Rigmor Ortiz Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 (endret) Litt overvekt må man vel bare regne med i dagens samfunn, men når du ser ut som hun dama dere snakket om tidligere i tråden bør du skjemmes. Når du veier nesten det dobbelte av hva en sunn vekt for deg er, gjør det meg rett og slett litt kvalm. At noen er overvektige er helt greit for meg. Problemet er når de begynner å skrike ut om at "det er dette som er ekte, det er dette som er fint" og alt det der. Forkastelig. Når de gjør det, tror jeg nok det er mye som en reaksjon på en konfronterende omverden, som hele tiden krever en forklaring de uansett ikke har tenkt å godta. Enig, det er en god hypotese syns jeg. Endret 22. april 2015 av Snorkeling Platypus Lenke til kommentar
Emils. Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Det jeg finner irriterende med de som er overvektig/late er det de ikke tåler at andre har lyst til å trene og være sunne. Det respekteres ikke av de at det finnes andre ting å spise enn potetgull og kaker ved hver anledning. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal respektere at folk vil være overvektige, når de ikke respekterer at folk IKKE vil være det. Det er ikke noen skam at folk er overvektige, men det er en skam at samfunnet normaliserer det mer og mer. Foreldre lar ungene sine spise mer og mer dritt hver eneste dag, og folk blir overvektig allerede i veldig ung alder. I tillegg så er de mindre aktive, som gjør at de orker mindre og blir late. Det å være overvektig sitter uansett mentalt. Om man virkelig vil, så kan man få en normalt vekt og et sunt kosthold. Det er ingen andre enn deg selv som er årsaken til at man sliter med overvekt. Den dagen man begynner å skylde på samfunnet, er den dagen man har gitt opp. 3 Lenke til kommentar
Rigmor Ortiz Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 I "jeg er ikke x, men"-utsagn kan man stort sett stryke det som står før "men". Så også her. 1: Du fratar overvektige definisjonsmakt over egen situasjon. Man gjør ikke noe slikt uten en god klype forakt. Selv fratar jeg Anders Behring Breivik definisjonsmakt. 2: Du antyder at dette er noe som forekommer ofte nok til at det er verdt å nevne, noe som ikke ser bra ut for overvektige. Selv har jeg aldri vært vitne til noe sånt. 3: Samme som forrige 4: Så hvis noen er så store at de er mer eller mindre invalide, burde de få velge mellom vektnedgang eller ingenting. Ellers har vi et prinsipp når det kommer til medisinsk behandling her i landet at det ikke er så nøye hvem sin skyld det er at du er syk eller skadet, men det har altså overvektige gjort seg fortjent til å falle utenfor. Du bør nok også ta en runde med deg selv om du mener alvor med det understrekede. 1: Jeg forstår hva du mener, men du bommer. Jeg prater ikke om gruppen - overvektige, men gruppen - overvektige som oppfører seg slik jeg listet opp. Du antar at jeg forakter..(overvektige?), og det virker litt som du prøver å stemple meg som en "hater" av gruppen - overvektige. Det er ikke sant. Selv om jeg skrev at jeg ikke syns det er en skam å være overvektig, vrir du på det med grunnlag på din policy over hvilke utsagn som bør strykes eller ikke. Er ikke helt med på den. 2: "Må slutte å trene så fælt, ekke sunt det derre" - "Hey, hvorfor vil du ikke spise med oss?? Slutt å vær sånn a.." *Jeg sitter med min hjemmefra-brakte kylling/ris/grønnsaker, og vil nyte den istedetfor å bestille take-away* Catch my drift? 3: "Hun er alltfor tynn!" - "Beinrangel!" 4: Eh....nei. Om noen er så store at de er mer eller mindre invalide, så bør de få den medisinske behandlingen de har krav på. Ingen som kan nekte på det. Men en overvektig person(som ikke er invalid) bør da vel ikke kunne ha krav på handicap-plass fks? 1 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 (endret) "De"? Gjør alle overvektige dette? Jeg er overvektig, og jeg synes det er helt greit at andre liker å trene bedre enn det jeg gjør. Jeg spiser heller ingenting med tilsatt sukker, og lite potetgull. I det hele tatt tror jeg overvektige bedriver veldig lite misjonering. De fleste overvektige har nok lyst til å være normalvektige. Fedme er et samfunnsproblem vi har et solidarisk ansvar for å løse, og hvis vi i stedet for å hyle opp om at de feite prøver å unnskylde vekten sin i stedet hører på hva de har å si, tror jeg vi vil kunne komme et skritt nærmere. Men det viktigste er jo at vi har noen å hate, så det er kanskje for mye å håpe på. Det jeg finner irriterende med de som er overvektig/late er det de ikke tåler at andre har lyst til å trene og være sunne. Det respekteres ikke av de at det finnes andre ting å spise enn potetgull og kaker ved hver anledning. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal respektere at folk vil være overvektige, når de ikke respekterer at folk IKKE vil være det. Det er ikke noen skam at folk er overvektige, men det er en skam at samfunnet normaliserer det mer og mer. Foreldre lar ungene sine spise mer og mer dritt hver eneste dag, og folk blir overvektig allerede i veldig ung alder. I tillegg så er de mindre aktive, som gjør at de orker mindre og blir late. Det å være overvektig sitter uansett mentalt. Om man virkelig vil, så kan man få en normalt vekt og et sunt kosthold. Det er ingen andre enn deg selv som er årsaken til at man sliter med overvekt. Den dagen man begynner å skylde på samfunnet, er den dagen man har gitt opp. . Endret 22. april 2015 av Isbilen 1 Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Hva er det de har å si da? Hvordan skal vi som et samfunn hjelpe personer som er overvektige grunnet personlige livsvalg? Skal vi begynne å innskrenke en persons rettigheter? Skal vi forbi snop og fastfood? 1 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 I "jeg er ikke x, men"-utsagn kan man stort sett stryke det som står før "men". Så også her. 1: Du fratar overvektige definisjonsmakt over egen situasjon. Man gjør ikke noe slikt uten en god klype forakt. Selv fratar jeg Anders Behring Breivik definisjonsmakt. 2: Du antyder at dette er noe som forekommer ofte nok til at det er verdt å nevne, noe som ikke ser bra ut for overvektige. Selv har jeg aldri vært vitne til noe sånt. 3: Samme som forrige 4: Så hvis noen er så store at de er mer eller mindre invalide, burde de få velge mellom vektnedgang eller ingenting. Ellers har vi et prinsipp når det kommer til medisinsk behandling her i landet at det ikke er så nøye hvem sin skyld det er at du er syk eller skadet, men det har altså overvektige gjort seg fortjent til å falle utenfor. Du bør nok også ta en runde med deg selv om du mener alvor med det understrekede. 1: Jeg forstår hva du mener, men du bommer. Jeg prater ikke om gruppen - overvektige, men gruppen - overvektige som oppfører seg slik jeg listet opp. Du antar at jeg forakter..(overvektige?), og det virker litt som du prøver å stemple meg som en "hater" av gruppen - overvektige. Det er ikke sant. Selv om jeg skrev at jeg ikke syns det er en skam å være overvektig, vrir du på det med grunnlag på din policy over hvilke utsagn som bør strykes eller ikke. Er ikke helt med på den. 2: "Må slutte å trene så fælt, ekke sunt det derre" - "Hey, hvorfor vil du ikke spise med oss?? Slutt å vær sånn a.." *Jeg sitter med min hjemmefra-brakte kylling/ris/grønnsaker, og vil nyte den istedetfor å bestille take-away* Catch my drift? 3: "Hun er alltfor tynn!" - "Beinrangel!" 4: Eh....nei. Om noen er så store at de er mer eller mindre invalide, så bør de få den medisinske behandlingen de har krav på. Ingen som kan nekte på det. Men en overvektig person(som ikke er invalid) bør da vel ikke kunne ha krav på handicap-plass fks? På punkt en sier du jo at alle som mener de ikke er skyld i egen overvekt burde skamme seg. Med andre ord: du vet bedre enn alle overvektige. Enten godtar de servilt din mening, eller så burde de skamme seg. Punkt to, tre og fire er litt mer at du fremstiller disse tingene som vanlige nok til at de er verdt å nevne. Som om overvektige liksom var onde misjonærer som vil ha alle over på den mørke siden. Det er helt fremmed for meg. At folk som ikke er sykelig overvektige forlanger handikap-parkering har jeg aldri hørt om. Lenke til kommentar
Emils. Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Man velger å være overvektig. Det er ingen som er født overvektige. Det at man ikke trener gjør deg heller ikke overvektig. Maten man stapper i seg er hva som avgjør om man har en normal vekt eller ikke, så enkelt er det. 1 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 (endret) Ja, men det er ikke så enkelt å stappe i seg den riktige maten bestandig, og i riktige mengder. Å redusere fedme til kalori inn/kalori ut er bare enda en hat-teknikk. "Dette er jo barnemat, så man må jo være helt skada for å ikke få det til?" Hvor langt under den største steinen skal man være begravet for ikke å ha fått med seg senere tids viten om hvor vanskelig det faktisk er å gå ned i vekt? Det er ikke nødvendigvis så sunt heller; er man lett til moderat overvektig er det sannsynligvis best å bare fortsette med det ut livet. Og hvis man blir overvektig i barndommen, nei, da har man ikke valgt det. Det blir bare for dumt å si. Endret 22. april 2015 av Isbilen Lenke til kommentar
Rigmor Ortiz Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 (endret) På punkt en sier du jo at alle som mener de ikke er skyld i egen overvekt burde skamme seg. Med andre ord: du vet bedre enn alle overvektige. Enten godtar de servilt din mening, eller så burde de skamme seg. Man velger å være overvektig. Det er ingen som er født overvektige. Det at man ikke trener gjør deg heller ikke overvektig. Maten man stapper i seg er hva som avgjør om man har en normal vekt eller ikke, så enkelt er det. Dette. Og jeg beklager at jeg skaper et intrykk av at jeg "vet mer en overvektige". Men samtidig - som Emils skriver - det er da ikke samfunnet sin feil at en person har ligget i et kalorisk overskudd såpass lenge og vedkommende har kommet i et stadie av overvekt? Edit: Overvekt i barndommen er det selvfølgelig ikke barnet som velger. Der har foreldrene et ansvar, men ikke samfunnet vel? Ikke i noe større grad en at det blir passet på at ungene ikke blir overfóret i barnehagen for å si det slik. Endret 22. april 2015 av Snorkeling Platypus 1 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 (endret) Hva er det de har å si da? Hvordan skal vi som et samfunn hjelpe personer som er overvektige grunnet personlige livsvalg? Skal vi begynne å innskrenke en persons rettigheter? Skal vi forbi snop og fastfood? Det er vanskelig å hjelpe de som allerede er overvektige. Den viktigste kampen er å hindre at folk blir overvektige i første omgang. Jeg har for eksempel en teori om hvorfor jeg ble overvektig: Jeg har vokst opp i en familie med voldsomt fokus på "riktig" kosthold og måltider. Frokost hver morgen, lunsj og middag til fastlagte tider. Det viktigste er at man spiser, og spiser ordentlig. Det var ikke tale om å hoppe over måltider - etter skolen hadde vi å møte ved middagsbordet. Og spise opp det vi forsynte oss med. Dessert til slutt, når vi allerede var mette. Mange normalvektige jeg kjenner hopper over frokost, starter måltidet med godteri, ting som aldri kom på tale i mitt hus, og som forståsegpåerne i staten fraråder. Disse liker gjerne å studere idrettsutøvere og den slags når de skal komme frem til hva som "fungerer best for alle", og det er klart at skal man prestere maks hele tiden, da er det nok best med faste, rause måltider. Men for oss andre er det nok egentlig best selv å få kjenne på og lære hvor mye mat vi egentlig trenger. Jeg fikk egentlig aldri noe øvelse i det, men var nesten aldri sulten; som et resultat synes jeg sulten er så ubehagelig at jeg gjør hva som helst for å dempe den. Du kan ikke blankt avvise dette som et sleipt forsøk på å fraskrive meg skyld. Jeg blåser egentlig en lang marsj i hvem sin skyld det er at jeg er feit. Men vær så snill å la meg diskutere det. Endret 22. april 2015 av Isbilen Lenke til kommentar
Emils. Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Men det er hva du stapper i deg når du er sulten som gjør at du er overvektig. Du kan fint spise mye, men sunn og kalorifattig mat. Du må ikke stappe i deg f.eks. (aner ikke hva du spiser) 10 brødskiver om dagen. Det finnes mat som man "nesten" kan spise ubegrenset av. Grønnsaker til middagen er en veldig fin ting, som jeg VET mange dropper og isteden for å spise 200 gram grønnsaker som inneholder rundt 60-70 kcal, så velger de å spise 200 gram ekstra kjøtt som inneholder nærmere 300-400 kcal. 2 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Igjen, du kan ikke redusere fedme til et regnestykke. Ja, energiopptak minus energiforbruk er det som til syvende og sist avgjør, men det er så mye som skjer før det kommer til stykket. Lenke til kommentar
Emils. Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Man vil heller aldri klare det ved å bruke unnskyldninger. Så til syvende og sist så er det det mentale som avgjør om man er overvektig eller ikke. 1 Lenke til kommentar
Rigmor Ortiz Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 (endret) Mange normalvektige jeg kjenner hopper over frokost, starter måltidet med godteri, ting som aldri kom på tale i mitt hus, og som forståsegpåerne i staten fraråder. Folk er forskjellige. Folk har forkjellig forbrenning. Noen slipper unna med sånt. (men det unnskylder ikke å spise godteri til frokost, mener nå jeg da! ) Endret 22. april 2015 av Snorkeling Platypus Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Man vil heller aldri klare det ved å bruke unnskyldninger. Så til syvende og sist så er det det mentale som avgjør om man er overvektig eller ikke. Hvorfor dette voldsomme fokuset på unnskyldninger? Det handler om ansvar: kun en selv kan ta ansvar og få en sunnere livsstil (og kanskje gå ned noen kilo), men det går fint an å mene noe om overvekt i tillegg. 1 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Mange normalvektige jeg kjenner hopper over frokost, starter måltidet med godteri, ting som aldri kom på tale i mitt hus, og som forståsegpåerne i staten fraråder. Folk er forskjellige. Folk har forkjellig forbrenning. Noen slipper unna med sånt. (men det unnskylder ikke å spise godteri til frokost, mener nå jeg da! ) Poenget er at disse menneskene gjerne ender opp med å få i seg mindre kalorier. 2 Lenke til kommentar
Rigmor Ortiz Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Man vil heller aldri klare det ved å bruke unnskyldninger. Så til syvende og sist så er det det mentale som avgjør om man er overvektig eller ikke. Hvorfor dette voldsomme fokuset på unnskyldninger? Fordi man (jeg for eksempel) - hører det daglig! 1 Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Det er svært sjelden jeg hører noen unnskylde sin egen overvekt. Hvis dette er noe du opplever ofte, burde du kanskje spørre deg hvorfor folk føler behov for å komme med disse unnskyldningene. Det er jo et slags forsvar. Lenke til kommentar
Ragnar115 Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Er selv overvektig, (174 cm - var 92kg), nede i ca 86kg og går nedoverKan egentlig ikkje fordra å være i den vektklassen eg er i. Det eg misliker mest er vel gjerne det at eg har kjempe lett for å falle for fristelser når eg er i butikker og slikt (derfor går eg skjeldent i butikk selv, men får noen med mer vett enn meg selv til å gjøre det).Har trent ein god periode nå, holdt meg på 86 kg (stabilt i ca 2 uker++) og fant ut at det var snopet i helga som ødelagte for treninga og det "fine" kostholde ellers.Hender eg skammer meg over min egen vekt, eller "eg gjør det". Argumentet "du tar ikkje vare på kroppen din" og det gjør det til ein skam å være overvekt synes eg blir feil. Har kompiser som er close til undervektig som aldri trener og propper i seg 2000 kcal over det eg spiser i løpet av dagen. Legg ikkje på seg 1 gram. De burde vært like mye skamfult for de som for meg som er litt små lubben. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501 Skrevet 22. april 2015 Del Skrevet 22. april 2015 Er selv overvektig, (174 cm - var 92kg), nede i ca 86kg og går nedover Kan egentlig ikkje fordra å være i den vektklassen eg er i. Det eg misliker mest er vel gjerne det at eg har kjempe lett for å falle for fristelser når eg er i butikker og slikt (derfor går eg skjeldent i butikk selv, men får noen med mer vett enn meg selv til å gjøre det). Har trent ein god periode nå, holdt meg på 86 kg (stabilt i ca 2 uker++) og fant ut at det var snopet i helga som ødelagte for treninga og det "fine" kostholde ellers. Hender eg skammer meg over min egen vekt, eller "eg gjør det". Argumentet "du tar ikkje vare på kroppen din" og det gjør det til ein skam å være overvekt synes eg blir feil. Har kompiser som er close til undervektig som aldri trener og propper i seg 2000 kcal over det eg spiser i løpet av dagen. Legg ikkje på seg 1 gram. De burde vært like mye skamfult for de som for meg som er litt små lubben. Du er ikke overvektig om du veier 92 så du trenger ikke å anse deg som feit Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå