Norge tar imot 10.000 flyktninger fra Syria.

[Sheasy]

Grandiosa er definitivt norsk kultur, og den er fra 1980. Taco har vel vært vanlig i rundt 20, og både fredagstaco og tacotirsdag er godt innarbeidet matkultur.

 

7 000 flyktninger i 2014, 10 000 i 2015. Det er ikke dramatisk, helt innenfor.

Endret 3. september 2015 av Sheasy

[knopflerbruce]

Grandiosa er definitivt norsk kultur, og den er fra 1980. Taco har vel vært vanlig i rundt 20, og både fredagstaco og tacotirsdag er godt innarbeidet matkultur.

 

7 000 flyktninger i 2014, 10 000 i 2015. Det er ikke dramatisk, helt innenfor.

 

Hvis det blir 10.000 i tre år på rappen er det et klart avvik.

 

Er fredagsbønn norsk kultur? Den dukket vel opp for alvor på 70-tallet, med de pakistanske innvandrerne. Jeg vil si nei, det er fortsatt ikke norsk kultur - på samme måte som å snakke f.eks. arabisk eller polsk ikke er det, selv om det er relativt vanlig i dag. Er det norsk kultur å ta imot et lite (par tusen) antall flyktninger årlig? Det tror jeg det går an å si i langt større grad enn det er riktig å mene at å ta inn opp mot 10.000 flyktninger årlig er det. Grandiosa og taco? Høres ut som norsk kultur, hvertfall for den yngre generasjon.

 

Jeg tror vi kan enes om at det er vanskelig å definere noe som "norsk kultur" uten videre, men jeg vil si at det omhandler mer enn å passivt akseptere noe (slik vi gjør med f.eks. flyktninger). For eksempel bruker vi jo muligheten til tacokvelder og grandiosamiddager aktivt, fremfor å bare akseptere at konseptet finnes - et tilsvarende opplegg for flyktninger ville vært å ta dem inn i varmen fysisk, og ellers oppsøke dem - og at en betydelig andel av befolkningen (størrelsesorden lik de som benytter seg av tacokveld/grandiosa) aktivt oppsøker disse miljøene for en positiv opplevelse.

[Sheasy]

Det virker som veldig merkelige kriterier.

 

Ting som folkeeventyr og nasjonalromantiske gårdsbruk med budeier vil ikke gå under norsk kultur. Det er neppe nok folk som spiser rømmegrøt, lutefisk eller fårikål til at det kan være kultur. Hardingfele er det i alle fall ikke. Hvis Grandiosa-konsumet øker (eller synker, formodentlig) med rundt en tredjedel så vil det være kulturelt problematisk. Kongehuset står i fare for å ikke være en del av norsk kultur, men kanskje de blir reddet av 17. mai-toget.

[hekomo]

 

MDG/Hansson mener tilsynelatende at den menneskeskapte globale oppvarmingen ikke lenger er et problem. Det er visst helt greit å øke utslippene ved å forflytte tusenvis av mennesker fra områder med lave utslipp (krigsområdene) til områder med mye høyere utslipp (vestlige land).

 

Andre menneskers nød blir et problem for søkkrike Norge når veldig mye av pengene våre går med til noen forholdsvis få individer her i landet. Man kunne hjulpet ganske mange flere i nærområdene for lavere summer, og i tillegg hadde man holdt klimagassutslippene nede.

 

Men hvis man er mest opptatt av symbolpolitikk så er det visst greit å legge vekk en fanesak (miljø) for å få god samvittighet (ved å bruke veldig mye penger på å hjelpe noen få i stedet for mindre penger på å hjelpe langt flere).

[Sandy Koufax]

 

Grandiosa er definitivt norsk kultur, og den er fra 1980. Taco har vel vært vanlig i rundt 20, og både fredagstaco og tacotirsdag er godt innarbeidet matkultur.

 

7 000 flyktninger i 2014, 10 000 i 2015. Det er ikke dramatisk, helt innenfor.

 

Hvis det blir 10.000 i tre år på rappen er det et klart avvik.

 

Er fredagsbønn norsk kultur? Den dukket vel opp for alvor på 70-tallet, med de pakistanske innvandrerne. Jeg vil si nei, det er fortsatt ikke norsk kultur - på samme måte som å snakke f.eks. arabisk eller polsk ikke er det, selv om det er relativt vanlig i dag. Er det norsk kultur å ta imot et lite (par tusen) antall flyktninger årlig? Det tror jeg det går an å si i langt større grad enn det er riktig å mene at å ta inn opp mot 10.000 flyktninger årlig er det. Grandiosa og taco? Høres ut som norsk kultur, hvertfall for den yngre generasjon.

 

Jeg tror vi kan enes om at det er vanskelig å definere noe som "norsk kultur" uten videre, men jeg vil si at det omhandler mer enn å passivt akseptere noe (slik vi gjør med f.eks. flyktninger). For eksempel bruker vi jo muligheten til tacokvelder og grandiosamiddager aktivt, fremfor å bare akseptere at konseptet finnes - et tilsvarende opplegg for flyktninger ville vært å ta dem inn i varmen fysisk, og ellers oppsøke dem - og at en betydelig andel av befolkningen (størrelsesorden lik de som benytter seg av tacokveld/grandiosa) aktivt oppsøker disse miljøene for en positiv opplevelse.

 

Men fredagsbønnen, polsk og arabisk kunne like gjerne ha vært en del av det du omtaler som den norske kulturen. Jeg har tidligere forklart, med belegg ut fra Øystein Sørensens arbeid, hvordan Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Knudsen, Ivar Aasen og andre fra eliten forsøkte desperat å skape en norsk kultur på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hele prosessen var ganske arbitrær.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1681227&p=22725484

 

Man definerte for eksempel forskjellige dialekter og samisk til å være en del av norsk kultur. Men problemet er at denne definisjonen kom for 100 år siden. Og det kom som en reaksjon til fenomenene med nasjonsdannelse og nasjonalstater. Det geografiske området Norge skapte en "kunstig" nasjon for å være en del av tidens tankestrømninger. Hvis Gøteborg, Jæmtland eller Herjedalen hadde vært en del av Norge, hadde man inkludert dem også i den norske kulturen. Noe som kanskje høres svært usannsynlig ut for nasjonalister i dag.

 

Nå er det nye tankestrømninger som dominerer, nemlig multikulturalisme og transnasjonale organisasjoner. Ikke la regressive tanker fra 100 år siden bestemme over oss i dag. Vi må ha en ny definisjon av nasjonsprinsippet, hvis vi i det hele tatt skal ha en slik definisjon. Den kunstige nasjonen trenger kanskje en oppdatering....

[hekomo]

 

 

 

Logisk, vi skal altså ikke diskutere landets fremtid siden det er flyktninger involvert.

 

 

Jo men vi må få en annen tilnærming til debatten. Altså skifte fokus ifra hvordan dette rammer oss og over til hvordan dette hjelper dem. Å grave oss ned i en debatt som omhandler det som må kunne kalles luksusproblemer i denne sammenheng er det mange som finner usmakelig, spesielt når vi er i krig mot denne terrororganisasjonen de flykter ifra. Dette gjør dem til våre allierte som vi må vise den respekt de fortjener. Mange av de som kommer har mistet sine nærmeste i kampen mot Islamistene som vi her hjemme bare leser om i avisene over morgenkaffen.

 

Dette rammer oss ved at det blir svært dyrt, og den økonomiske situasjonen i verden betyr at vi slett ikke har så god råd som vi kanskje liker å tro.

 

Det rammer oss også ved at det blir mange fremmedkulturelle, noe som er problematisk for integrering, og ikke minst i forhold til verdier.

 

Vi rammes altså både økonomisk og kulturelt.

 

Den beste hjelper er den som står stødig selv. Hvis vi bruker for mye tid og ressurser på å utsette oss selv for problemer blir det mindre igjen til å hjelpe andre. En hjelper som sliter er en dårlig hjelper.

 

Det er særdeles kortsiktig å hente inn noen få (i forhold til det totale antallet) til Norge.

[geita_]

Det som er så flott med så mange nye landsmenn er at problemene som følger i ettertid ikke vil skje i min/vår livstid og dette funker helt utmerket for populistiske politikere i et demokrati som har dolket sitt eget folk i ryggen.

Endret 4. september 2015 av geita_

[knopflerbruce]

Det virker som veldig merkelige kriterier.

 

Ting som folkeeventyr og nasjonalromantiske gårdsbruk med budeier vil ikke gå under norsk kultur. Det er neppe nok folk som spiser rømmegrøt, lutefisk eller fårikål til at det kan være kultur. Hardingfele er det i alle fall ikke. Hvis Grandiosa-konsumet øker (eller synker, formodentlig) med rundt en tredjedel så vil det være kulturelt problematisk. Kongehuset står i fare for å ikke være en del av norsk kultur, men kanskje de blir reddet av 17. mai-toget.

Nei, jeg har ikke sagt jeg har noen definisjonsmakt her - tvert imot. Den ballen kan vi egentlig legge død, for jeg tror vi er skjønt enige om at det er vanskelig å lage objektivt gode kriterier her. Det denne diskusjonen begynte med var vel om å akseptere skikk og bruk i et nytt land (ikke kulturen som sådan), og det er kanskje litt mer konkret? Skikk og bruk er også mer praktisk orientert, og å ta inn flyktninger eller ikke har lite med det begrepet å gjøre. Skikk og bruk vil heller være hvordan disse er ment å oppføre seg, og hvordan vi, som norske borgere, oppfører oss. Kall det gjerne å flytte målstolpen, men fra min side er innholdet i det jeg prøver å si det samme som før, nemlig det som handler om å tilpasse seg lokale forhold og jenke seg der det gamle skaper konflikt. Siterer meg selv, med innlegget som opprinnelig startet kultursidespranget, med endringer i store bokstaver (stort sett kun byttet ut kultur med skikk og bruk):

 

 

Da hadde man vel akseptert dette, eventuelt valgt et annet land enn Iran som destinasjon. Dog, om Iran hadde langt bedre støtteordninger for bl.a. flyktninger er det jo et spørsmål om hva som teller mest - SKIKK OG BRUK vidt forskjellig fra ens EGNE VANER og en aksept for å gi opp endel av sine gamle verdier, eller dårligere utsikter økonomisk sett? Jeg kan hvertfall si en ting: jeg ville ikke valgt å ri begge hestene på en gang, noe det synes som enkelte ønsker å gjøre ved å ikke integrere seg selv.

 

Jeg var innom Handelsgym i Oslo for noen år siden (blant de ansatte, for å ha det klart), og den vanlige seansen med å reise seg opp i starten av timen før man satte seg mente jeg var håpløs tidtrøyte. Jeg drev dog ikke med kampanjer mot dette, jeg aksepterte det som en del av SKIKK OG BRUK på denne skolen, og handlet deretter. Tilsvarende får muslimer tåle det om maten ikke er halal eller whatever, halal er ikke endel av SKIKK OG BRUK i dette landet. Aksepter det, eller flytt - akkurat som jeg kunne byttet skole til en plass man slapp den meningsløse seansen i starten av hver time.

[knopflerbruce]

 

 

Grandiosa er definitivt norsk kultur, og den er fra 1980. Taco har vel vært vanlig i rundt 20, og både fredagstaco og tacotirsdag er godt innarbeidet matkultur.

 

7 000 flyktninger i 2014, 10 000 i 2015. Det er ikke dramatisk, helt innenfor.

 

Hvis det blir 10.000 i tre år på rappen er det et klart avvik.

 

Er fredagsbønn norsk kultur? Den dukket vel opp for alvor på 70-tallet, med de pakistanske innvandrerne. Jeg vil si nei, det er fortsatt ikke norsk kultur - på samme måte som å snakke f.eks. arabisk eller polsk ikke er det, selv om det er relativt vanlig i dag. Er det norsk kultur å ta imot et lite (par tusen) antall flyktninger årlig? Det tror jeg det går an å si i langt større grad enn det er riktig å mene at å ta inn opp mot 10.000 flyktninger årlig er det. Grandiosa og taco? Høres ut som norsk kultur, hvertfall for den yngre generasjon.

 

Jeg tror vi kan enes om at det er vanskelig å definere noe som "norsk kultur" uten videre, men jeg vil si at det omhandler mer enn å passivt akseptere noe (slik vi gjør med f.eks. flyktninger). For eksempel bruker vi jo muligheten til tacokvelder og grandiosamiddager aktivt, fremfor å bare akseptere at konseptet finnes - et tilsvarende opplegg for flyktninger ville vært å ta dem inn i varmen fysisk, og ellers oppsøke dem - og at en betydelig andel av befolkningen (størrelsesorden lik de som benytter seg av tacokveld/grandiosa) aktivt oppsøker disse miljøene for en positiv opplevelse.

 

Men fredagsbønnen, polsk og arabisk kunne like gjerne ha vært en del av det du omtaler som den norske kulturen. Jeg har tidligere forklart, med belegg ut fra Øystein Sørensens arbeid, hvordan Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Knudsen, Ivar Aasen og andre fra eliten forsøkte desperat å skape en norsk kultur på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hele prosessen var ganske arbitrær.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1681227&p=22725484

 

Man definerte for eksempel forskjellige dialekter og samisk til å være en del av norsk kultur. Men problemet er at denne definisjonen kom for 100 år siden. Og det kom som en reaksjon til fenomenene med nasjonsdannelse og nasjonalstater. Det geografiske området Norge skapte en "kunstig" nasjon for å være en del av tidens tankestrømninger. Hvis Gøteborg, Jæmtland eller Herjedalen hadde vært en del av Norge, hadde man inkludert dem også i den norske kulturen. Noe som kanskje høres svært usannsynlig ut for nasjonalister i dag.

 

Nå er det nye tankestrømninger som dominerer, nemlig multikulturalisme og transnasjonale organisasjoner. Ikke la regressive tanker fra 100 år siden bestemme over oss i dag. Vi må ha en ny definisjon av nasjonsprinsippet, hvis vi i det hele tatt skal ha en slik definisjon. Den kunstige nasjonen trenger kanskje en oppdatering....

 

 

Det føles i større grad som noe "de andre" driver med. Jeg er norsk og snakker norsk i Norge, til norske mennesker. Hvorfor snakke polsk her, når det først og fremst er i Polen man er ment å bruke det språket? Det brukes jo kun for å snakke med folk med røtter fra egen region, ikke lokalbefolkningen. Ditto med arabisk. Når har jeg EGENTLIG gitt opp kulturdiskusjonen siden jeg ikke greier gi en presis definisjon på det, men screw it - prøver litt til.

 

Kulturen i de landene du sikter til den gangen de var norske var nok rimelig lik den på den andre siden av grensen. At kulturen nå er svensk er så, men svensk kultur er langt mer lik norsk kultur enn det enhver ikke-kristen kultur vil være. Kanskje en måte å definere kultur er hva de innfødte tar til seg? Taco, pizza, kebab og hamburger er matretter som er importert relativt nylig, og som må sies å være en del av kulturen vi har i dag. Köttbullar likeså. Derimot kan du fint finne matretter som har eksistert i landet like lenge, men som neppe kan tilskrives merkelappen "norsk kultur" (surstrømming er kanskje et greit eksempel?), fordi det nærmest utelukkende er "de andre" som har noe med den å gjøre, den står fortsatt på utsiden av det som var der før de kom. Endel indisk og kinesisk mat er kanskje typiske eksempler på noe som vil bli norsk kultur i en nær fremtid (eventuelt har blitt det nylig), fordi de innfødte tar dette til seg litt etter litt.

 

Jeg føler ikke at man trenger å definere dialekter til å være norsk kultur før det faktisk er det. Hvilke motargumenter finnes? Noen argumenter for er at dialektene har blitt benyttet av innfødte i århundrer, og at de går over i hverandre (språkforskere elsker jo å høre på folk som sier en setning, hvor en endelse betyr at vedkommende kommer i en bygd på sørsiden av et fjell, mens noe annet betyr at vedkommende bor nord for en fjord osv).

 

Hvis arabisk like gjerne kunne vært en del av norsk kultur antar jeg at smalahove og lutefisk like gjerne kunne vært en del av kulturen i Saudi-Arabia, på samme vis? For meg virker noe sært, for å si det mildt.

[Sandy Koufax]

 

 

 

Grandiosa er definitivt norsk kultur, og den er fra 1980. Taco har vel vært vanlig i rundt 20, og både fredagstaco og tacotirsdag er godt innarbeidet matkultur.

 

7 000 flyktninger i 2014, 10 000 i 2015. Det er ikke dramatisk, helt innenfor.

 

Hvis det blir 10.000 i tre år på rappen er det et klart avvik.

 

Er fredagsbønn norsk kultur? Den dukket vel opp for alvor på 70-tallet, med de pakistanske innvandrerne. Jeg vil si nei, det er fortsatt ikke norsk kultur - på samme måte som å snakke f.eks. arabisk eller polsk ikke er det, selv om det er relativt vanlig i dag. Er det norsk kultur å ta imot et lite (par tusen) antall flyktninger årlig? Det tror jeg det går an å si i langt større grad enn det er riktig å mene at å ta inn opp mot 10.000 flyktninger årlig er det. Grandiosa og taco? Høres ut som norsk kultur, hvertfall for den yngre generasjon.

 

Jeg tror vi kan enes om at det er vanskelig å definere noe som "norsk kultur" uten videre, men jeg vil si at det omhandler mer enn å passivt akseptere noe (slik vi gjør med f.eks. flyktninger). For eksempel bruker vi jo muligheten til tacokvelder og grandiosamiddager aktivt, fremfor å bare akseptere at konseptet finnes - et tilsvarende opplegg for flyktninger ville vært å ta dem inn i varmen fysisk, og ellers oppsøke dem - og at en betydelig andel av befolkningen (størrelsesorden lik de som benytter seg av tacokveld/grandiosa) aktivt oppsøker disse miljøene for en positiv opplevelse.

 

Men fredagsbønnen, polsk og arabisk kunne like gjerne ha vært en del av det du omtaler som den norske kulturen. Jeg har tidligere forklart, med belegg ut fra Øystein Sørensens arbeid, hvordan Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Knudsen, Ivar Aasen og andre fra eliten forsøkte desperat å skape en norsk kultur på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hele prosessen var ganske arbitrær.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1681227&p=22725484

 

Man definerte for eksempel forskjellige dialekter og samisk til å være en del av norsk kultur. Men problemet er at denne definisjonen kom for 100 år siden. Og det kom som en reaksjon til fenomenene med nasjonsdannelse og nasjonalstater. Det geografiske området Norge skapte en "kunstig" nasjon for å være en del av tidens tankestrømninger. Hvis Gøteborg, Jæmtland eller Herjedalen hadde vært en del av Norge, hadde man inkludert dem også i den norske kulturen. Noe som kanskje høres svært usannsynlig ut for nasjonalister i dag.

 

Nå er det nye tankestrømninger som dominerer, nemlig multikulturalisme og transnasjonale organisasjoner. Ikke la regressive tanker fra 100 år siden bestemme over oss i dag. Vi må ha en ny definisjon av nasjonsprinsippet, hvis vi i det hele tatt skal ha en slik definisjon. Den kunstige nasjonen trenger kanskje en oppdatering....

 

 

Det føles i større grad som noe "de andre" driver med. Jeg er norsk og snakker norsk i Norge, til norske mennesker. Hvorfor snakke polsk her, når det først og fremst er i Polen man er ment å bruke det språket? Det brukes jo kun for å snakke med folk med røtter fra egen region, ikke lokalbefolkningen. Ditto med arabisk. Når har jeg EGENTLIG gitt opp kulturdiskusjonen siden jeg ikke greier gi en presis definisjon på det, men screw it - prøver litt til.

 

Kulturen i de landene du sikter til den gangen de var norske var nok rimelig lik den på den andre siden av grensen. At kulturen nå er svensk er så, men svensk kultur er langt mer lik norsk kultur enn det enhver ikke-kristen kultur vil være. Kanskje en måte å definere kultur er hva de innfødte tar til seg? Taco, pizza, kebab og hamburger er matretter som er importert relativt nylig, og som må sies å være en del av kulturen vi har i dag. Köttbullar likeså. Derimot kan du fint finne matretter som har eksistert i landet like lenge, men som neppe kan tilskrives merkelappen "norsk kultur" (surstrømming er kanskje et greit eksempel?), fordi det nærmest utelukkende er "de andre" som har noe med den å gjøre, den står fortsatt på utsiden av det som var der før de kom. Endel indisk og kinesisk mat er kanskje typiske eksempler på noe som vil bli norsk kultur i en nær fremtid (eventuelt har blitt det nylig), fordi de innfødte tar dette til seg litt etter litt.

 

Jeg føler ikke at man trenger å definere dialekter til å være norsk kultur før det faktisk er det. Hvilke motargumenter finnes? Noen argumenter for er at dialektene har blitt benyttet av innfødte i århundrer, og at de går over i hverandre (språkforskere elsker jo å høre på folk som sier en setning, hvor en endelse betyr at vedkommende kommer i en bygd på sørsiden av et fjell, mens noe annet betyr at vedkommende bor nord for en fjord osv).

 

Hvis arabisk like gjerne kunne vært en del av norsk kultur antar jeg at smalahove og lutefisk like gjerne kunne vært en del av kulturen i Saudi-Arabia, på samme vis? For meg virker noe sært, for å si det mildt.

 

Dømt ut i fra svarene dine er du en intelligent person, men ser ut til å ha misforstått noe (eller ikke ha lest nok om emnet).

 

Poenget er nettopp at det ikke er du som definerer kulturen. Det har blitt definert for deg av noen i eliten 100 år siden. Tilpasset en annen periode med andre verdier og nødvendigheter som samfunnet da krevde. 

 

Nasjonenes genesis har blitt studert opp og ned. Vi kan se på den amerikanske eller jugoslaviske identiteten som gode eksempler. Amerikanerne har tatt alle de matrettene du nevnte som sine nasjonalretter og deres kultur er definert til å inkludere alle folkegruppene som bodde i landet ved århundreskiftet. Det engelske språket ble tatt opp fordi de var en britisk koloni, i senere tid har man lagt til språk som innfødte snakket og spansk som et sekundært språk (riktignok ikke offisielt i alle stater ennå, men dette kommer). Man skapte altså et nasjonalt prinsipp. Så la man til andre aspekter etterhvert som nasjonen utviklet seg. Man utviklet nasjons-prinsippet fra hvordan det var for hundre år siden. Dette klarer man tydeligvis ikke i Norge. 

 

Videre ser du ikke tilfeldighetene ved den norske kulturen. Ivar Aasens språk var ikke en dialekt, men derimot en amalgam av mange forskjellige dialekter. Det er altså den perfekte definisjonen på et kunstig språk. Noe omtrent som esperanto eller et av Tolkiens språk. En annen tilfeldighet er at folk som bodde i Norge før 1945 er omtalte som norske, mens folk som har kommet etter er definerte som immigranter. Ingen vil i dag kalle Jo Benkow for utenlandsk, men du vil gjøre det glatt for Chaudry (begge var stortingspresidenter og innvandrere). 

 

I Sovjet forsøkte man også å definere et nasjons-prinsipp, homo sovjeticus. Her fulgte de samme oppskrift som i Norge, man samlet sammen de forskjellige språkene, skikkene og matrettene i de forskjellige delene av det gamle russiske imperiet og gjorde det til en enhet, den sovjetiske mannen. Men det hadde en forskjell, folk med eiendom var ikke inkluderte. Disse ble drept. Dette er kanskje det beste eksempelet på en skapelse av en etnisitet. Alle skjønner dette og tilnærmet alle skjønner at den amerikanske identiteten er også skapt (kanskje med unntak for amerikanerne selv). Dette skyldes at disse er overnasjonale nasjonsdefinisjoner, altså fransk nasjonalisme.

 

For nordmenn selv ser man på sin nasjons-definisjon som tysk, det var allerede en etablert kultur som eksisterte og man mente at nordmenn hadde blitt litt assimiliert i den danske kulturen. Man forsøker å fremstille det som man fant tilbake til en svunnen kultur. Dette stemmer dessverre ikke med virkelighetens hendelser. Tilnærmet alle aspekter ved "den norske kultur og nasjon" er skapte. Det beste eksempelet er Ivar Aasens språk. Bunad, langrenn er andre veldig eksempler på dette. Matrettene du nevnte går ofte igjen i alle land, men selv om de var særegent norske, er det dessverre ikke nok til å skape en hel nasjon rundt. 

 

Mitt poeng er da, siden de forskjellige delene av den norske kulturen er så åpenbart kunstig skapte, kan man legge til nye aspekter. Altså at man tar et mer overnasjonalt perspektiv (den franske nasjons-definisjon) fremfor den tyske. 

 

PS! Kort fortalt, jeg er imot nasjons-prinsippet og derav en spesifikk kultur for nasjonen og derav igjen ekskluderingen av andre folkegrupper som en følge av det. Da spesielt syriske flyktninger som har ingen steder å gå. 

Endret 4. september 2015 av Bjørn-Ove

[geita_]

Innvandring og integrering har ikkje feila i Svergie, Tyskland eller Frankrike. Tvert om så har den vært ein suksess, men det kunne vore gjort betre. Om du ser på økonomien i dei landa, så er dei framleis blant dei beste og største i Europa.

 

Vet nå ikke helt med det utsagnet.

[IntelAmdAti]

De politiske partiene i landet kan vi kalle A, B og C.

Hvis du vil stemme D eller E så kan du ikke det.

Det er helt feil å si at det er folket som bestemmer da, i noen saker ja men i viktige saker så sier partiene det samme.

[Sheasy]

Nei, jeg har ikke sagt jeg har noen definisjonsmakt her - tvert imot. Den ballen kan vi egentlig legge død, for jeg tror vi er skjønt enige om at det er vanskelig å lage objektivt gode kriterier her. Det denne diskusjonen begynte med var vel om å akseptere skikk og bruk i et nytt land (ikke kulturen som sådan), og det er kanskje litt mer konkret? Skikk og bruk er også mer praktisk orientert, og å ta inn flyktninger eller ikke har lite med det begrepet å gjøre. Skikk og bruk vil heller være hvordan disse er ment å oppføre seg, og hvordan vi, som norske borgere, oppfører oss. Kall det gjerne å flytte målstolpen, men fra min side er innholdet i det jeg prøver å si det samme som før, nemlig det som handler om å tilpasse seg lokale forhold og jenke seg der det gamle skaper konflikt. Siterer meg selv, med innlegget som opprinnelig startet kultursidespranget, med endringer i store bokstaver (stort sett kun byttet ut kultur med skikk og bruk):

 

 

Da hadde man vel akseptert dette, eventuelt valgt et annet land enn Iran som destinasjon. Dog, om Iran hadde langt bedre støtteordninger for bl.a. flyktninger er det jo et spørsmål om hva som teller mest - SKIKK OG BRUK vidt forskjellig fra ens EGNE VANER og en aksept for å gi opp endel av sine gamle verdier, eller dårligere utsikter økonomisk sett? Jeg kan hvertfall si en ting: jeg ville ikke valgt å ri begge hestene på en gang, noe det synes som enkelte ønsker å gjøre ved å ikke integrere seg selv.

 

Jeg var innom Handelsgym i Oslo for noen år siden (blant de ansatte, for å ha det klart), og den vanlige seansen med å reise seg opp i starten av timen før man satte seg mente jeg var håpløs tidtrøyte. Jeg drev dog ikke med kampanjer mot dette, jeg aksepterte det som en del av SKIKK OG BRUK på denne skolen, og handlet deretter. Tilsvarende får muslimer tåle det om maten ikke er halal eller whatever, halal er ikke endel av SKIKK OG BRUK i dette landet. Aksepter det, eller flytt - akkurat som jeg kunne byttet skole til en plass man slapp den meningsløse seansen i starten av hver time.

 

Greit nok, men dette virker ekstremt lite liberalistisk av deg. Legger du ikke mer i liberalisme enn at du ikke vil betale for ting?

 

De politiske partiene i landet kan vi kalle A, B og C.

Hvis du vil stemme D eller E så kan du ikke det.

Det er helt feil å si at det er folket som bestemmer da, i noen saker ja men i viktige saker så sier partiene det samme.

Mulig det, men i dette tilfellet sier altså folket det samme som partiene.

[tom waits for alice]

For meg inkluderer liberalismen fri flyt av varer, tjenester, mennesker og kultur. Det betyr ikke at jeg synes all kultur er like bra, akkurat som jeg definitivt ikke synes alle varer og tjenester er det. Men jeg satser vel på at dersom en kultur eller vare er bedre enn andre, så vil den over tid vinne, så lenge prisen ikke er for høy.

 

Og bare så det er klart: Jeg synes ikke alle mennesker er like bra heller, men det er på individnivå. Det finnes råtne epler i en hver kurv når den har stått en stund.

 

Geir

[Sheasy]

Nei, man trenger selvsagt ikke å like hverken innvandreres kultur eller innvandrere i seg selv for å være liberalistisk.

 

Jeg sikter til "aksepter det, eller flytt". Et utsagn liberalister vanligvis blir møtt med, ikke noe de pleier å si selv.

[Gjest medlem-1432]

- Ikke vær redde for oss syrere, vi er ganske like dere nordmenn

De neste tre årene kommer minst 8000 syrere til Norge. Mange er høyt utdannet og kan flere språk.

 

http://m.db.no/2015/09/01/nyheter/utenriks/flyktningepolitikk/syria/40782654/?www=1

 

 

 

 

 

 

Danmark: Syriske flyktninger er «drømmeflyktninger»

 

Høy arbeidsmoral

– Vår opplevelse er at folk fra Syria har en annen arbeidsmoral enn den man ellers ser. De ønsker ikke å leve av offentlig støtte, men vil forsørge seg selv, sier Morten Weiss-Pedersen som er leder for arbeidsmarkedsutvalget i Middelfart.

Samtidig er syrerne meget velutdannet.

– De er ingeniører, lærere, leger, smeder og andre yrker som vi etterspør her i Danmark, sier han.

 

http://www.nrk.no/verden/danmark_-syriske-flyktninger-er-drommeflyktninger-1.12405962

Endret 4. september 2015 av medlem-1432

[Tåkefyrste]

Flyktningeleir i ungarn er tydeligvis ikke godt nok for folk som flykter for livet, neida, de vil til land med litt bedre velferdsgoder.

Og får de ikke viljen sin så slår de seg vrang som små barn.

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/flyktningkrisen-i-europa/flyktningtoget-i-ungarn-vi-er-over-1000-mennesker-i-toget-noen-er-syke-en-kvinne-er-hoeygravid/a/23518099/

[Salvesen.]

Når skal FRP slutte å drite seg ut? Nå skal Sandberg ned å se hva som skjer i midtøsten, dette skjer etter at Christian Tybring-Gjedde latterlig gjorde Lysbakkens Hellas besøk. 

 

Forstå meg rett, jeg er glad Sandberg reiser, kanskje han kan få litt virkelighetsforståelse...

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/midtoesten/frp-sandberg-planlegger-flyktningbesoek-i-midtoesten/a/23518371/

[Salvesen.]

Flyktningeleir i ungarn er tydeligvis ikke godt nok for folk som flykter for livet, neida, de vil til land med litt bedre velferdsgoder.

Og får de ikke viljen sin så slår de seg vrang som små barn.

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/flyktningkrisen-i-europa/flyktningtoget-i-ungarn-vi-er-over-1000-mennesker-i-toget-noen-er-syke-en-kvinne-er-hoeygravid/a/23518099/

 

Ja det er helt uforståelig at de ønsker seg til Tyskland... "registrering i Ungarn, vil gjøre det umulig å få asyl i Tyskland. Det er målet for de fleste flyktningene etter at forbundskansler i forrige uke uttalte at Tyskland vil gi syrere asyl og ikke sende dem tilbake tilbake til første ankomstland i EU slik Dublin-konvensjonen tillater."

 

Er det rart de er redde for å bli registrert i Ungarn? Flyktningene er tydligvis mer opplyste enn andre som er svært aktive i saken... 

[Tåkefyrste]

Og så? Er det krig i ungarn også nå siden det ikke er bra nok å være der?