Hvordan takle dominerende personligheter?

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil karakterisere meg selv som veldig rolig, ydmyk, høflig og empatisk. Når jeg møter andre som også er slik så er det veldig lett å komme bra overens og ha god kommunikasjon. Føler at ca 70% av folk jeg møter har en slik personlighet i større eller mindre grad, men det kommer sikkert av at jeg har vært i miljøer med de mennesketypene.

 

Problemet oppstår når jeg møter den motsatte typen. Den dominerende typen som liker å være sjef. Personen som ikke tar seg tid til å lytte, er arrogant, kort og ikke ser ut til å bry seg om andre.

Disse personene får meg ofte til å føle meg usikker og utilpass, og jeg oppfatter dem som uhøflige og konfronterende.

 

Jeg skjønner at folk er forskjellige og at den dominerende typen ikke bevisst ønsker å få andre til å føle seg utillpass. Men det bare føles slik ut for meg.

 

Har dere noen tips om hvordan man best kan takle slike personer?

Anonymous poster hash: e83aa...376

Anonymous poster hash: e83aa...376

[Aiven]

Det er vanskelig å si noen fasit her. Generelt, gjør det du føler for og gi uttrykk for misnøye. Dersom det ikke blir respektert, trekk deg unna. Still krav. Ofte har de vært borti de samme innvendingene før. Noen bryr seg, noen gjør ikke. Det første du må legge på hylla er angsten for at de ikke skal like deg om du sier noe. Min erfaring er ofte stikk motsatt. Husk, du har med en person å gjøre som sier ifra selv. Det er naturlig å like folk som gjør som en selv. Bare husk på at å være genuin. Om du spiller en rolle med slike folk, så kan det fort bli et mønster det er vanskelig å komme ut av.

 

Dette var primært ment mot venne- og bekjentskapsrelasjoner, er det sjefen din blir det flere faktorer å vurdere.

Endret 16. april 2015 av Aiven

[AnonymDiskusjon]

Det er vanskelig å si noen fasit her. Generelt, gjør det du føler for og gi uttrykk for misnøye. Dersom det ikke blir respektert, trekk deg unna. Still krav. Ofte har de vært borti de samme innvendingene før. Noen bryr seg, noen gjør ikke. Det første du må legge på hylla er angsten for at de ikke skal like deg om du sier noe. Min erfaring er ofte stikk motsatt. Husk, du har med en person å gjøre som sier ifra selv. Det er naturlig å like folk som gjør som en selv. Bare husk på at å være genuin. Om du spiller en rolle med slike folk, så kan det fort bli et mønster det er vanskelig å komme ut av.

 

Dette var primært ment mot venne- og bekjentskapsrelasjoner, er det sjefen din blir det flere faktorer å vurdere.

Takk for tips. Problemet er at i slike situasjoner blir jeg helt lammet på en måte. Jeg vet at jeg bør si ifra, men det kommer rett og slett ikke noe ut av munnen min. Kan vel beskrives som en fryktfølelse. Noen tips for å komme ove kneika?

 

Og hvordan skal jeg forholde meg til en sjef? Det er ofte her problemene har vært.

De som ikke er sjefen min kan jeg mye enklere bare trekke meg unna og ikke kaste bort tid på. Verre med sjefen.

Anonymous poster hash: e83aa...376

 

Anonymous poster hash: e83aa...376

[Aiven]

 

Det er vanskelig å si noen fasit her. Generelt, gjør det du føler for og gi uttrykk for misnøye. Dersom det ikke blir respektert, trekk deg unna. Still krav. Ofte har de vært borti de samme innvendingene før. Noen bryr seg, noen gjør ikke. Det første du må legge på hylla er angsten for at de ikke skal like deg om du sier noe. Min erfaring er ofte stikk motsatt. Husk, du har med en person å gjøre som sier ifra selv. Det er naturlig å like folk som gjør som en selv. Bare husk på at å være genuin. Om du spiller en rolle med slike folk, så kan det fort bli et mønster det er vanskelig å komme ut av.

 

Dette var primært ment mot venne- og bekjentskapsrelasjoner, er det sjefen din blir det flere faktorer å vurdere.

Takk for tips. Problemet er at i slike situasjoner blir jeg helt lammet på en måte. Jeg vet at jeg bør si ifra, men det kommer rett og slett ikke noe ut av munnen min. Kan vel beskrives som en fryktfølelse. Noen tips for å komme ove kneika?

 

Tja. Gjør det. Det blir lettere etterhvert. Om dette er et stort problem for deg, så anbefaler jeg psykolog. Jeg går til en selv (av andre årsaker), er ganske mange som gjør det. I dagens verden er det nesten et under at så mange holder seg psykisk friske

 

 

Og hvordan skal jeg forholde meg til en sjef? Det er ofte her problemene har vært.

De som ikke er sjefen min kan jeg mye enklere bare trekke meg unna og ikke kaste bort tid på. Verre med sjefen.

 

Anonymous poster hash: e83aa...376

 

 

Anonymous poster hash: e83aa...376

Tja. Min personlige stil er nok å gjøre det samme som over. Eventuelt ta en tomannsprat og forklare hvordan du føler det. Jeg tror de fleste sjefer er interessert i at de ansatte skal ha det bra på jobben. Forvent og krev å bli hørt.

 

Mange velger å bøye nakken og det kan sikkert være «enkleste utvei» ofte også. Men det er jo ikke bra for selvfølelsen på sikt

 

Understreker igjen at det ikke finnes noen fasit, man må se på hver enkeltsituasjon. Og jeg er ikke psykolog, ta mitt og alle andres råd med en klype salt. Ofte kan du selv kjenne på deg hva som er best.

Endret 16. april 2015 av Aiven

[Skatteflyktning]

Problemet oppstår når jeg møter den motsatte typen. Den dominerende typen som liker å være sjef. Personen som ikke tar seg tid til å lytte, er arrogant, kort og ikke ser ut til å bry seg om andre.

Om det er noen trøst tror jeg det er vanskelig å finne personer som er mindre egnet til å være sjefer enn de du her beskriver.

[AnonymDiskusjon]

 

Problemet oppstår når jeg møter den motsatte typen. Den dominerende typen som liker å være sjef. Personen som ikke tar seg tid til å lytte, er arrogant, kort og ikke ser ut til å bry seg om andre.

Om det er noen trøst tror jeg det er vanskelig å finne personer som er mindre egnet til å være sjefer enn de du her beskriver.

 

 

Det irriterende er jo at disse folkene som regel er sjefer. Fordi de har pågangsmot og lar seg ikke stoppe av noen. Problemet er som du sier at de IKKE nødvendigvis er noen gode sjefer. Sannsynligvis er de dårligere sjefer fordi de ikke tar seg tid til å vurdere konsekvenser av valg de gjør.

Min erfaring er at sjefer i yrker der man ikke trenger høy utdanning for å være sjef er den verste typen.

Da har man en kombinasjon av dominerende personlighet og lavere intelligens

Anonymous poster hash: e83aa...376

 

Anonymous poster hash: e83aa...376