Ny video viser hele SpaceX-krasjlandingen i slow motion

[Pytagoras]

Førstetrinnet til SpaceX har ikke noe med Mars å gjøre. Jeg har mer tro på vektargumenter og risikoargumenter.

Det er kun vekt som er grunnen til at hverken vinger eller fallskjermer blir brukt på det første steget for å få det helskinnet ned.

[G]

Minst like morsomt å se på som nyttårsfyrverkeri, men jeg grøsser av å tenke på prislappen. Her ødelegges verdier for titalls millioner dollar på få sekunder.

 

 

Hadde det ikke gått an å lage en Eject-fuel innretning? F.eks. åpnet et sidelokk, og så skyte ut drivstofftanken som i prinsipp "katapultsete i jagerfly".. Noen sekunder før landing. Om man formet drivstofftanken av ørten småflasker, og hadde en katapultladning på hver flaske, så kunne disse skytes ut som små fragmenter i alle retninger.

Endret 19. april 2015 av G

[nebrewfoz]

 

Hadde det ikke gått an å lage en Eject-fuel innretning? F.eks. åpnet et sidelokk, og så ...

 

Og hva ville du oppnå med det?

Bortsett fra at alt regner ned i en skur av deler. (?)

 

Hensikten med et katapultsete er jo å bringe piloten levende ut av en "anstrengt flytur", men hvis man skyter ut drivstofftankene, så lar man jo de dyreste delene (=rakettmotorene) kræsjlande...

[G]

Med timing så kan det gå å ha så mye "trust" at kollossen ikke krasjlander, selv om man har skutt ut 99 % av det brannfarlige like før touch-down.

 

Ser ikke noe problem med at det regner ned deler, for hverken raketten, eller i område som raketten lander. Det er ikke så mye bedre med en engangsrakett og dens forsøpling.

[Simen1]

Problemet er ikke at gjenværende drivstoff utgjør en fare for raketten. Drivstoffet avpasses veldig nøyaktig så det ikke skal være mange kiloene igjen uansett. Siden oppbremsingen og landingen krever litt drivstoff så passer de bare på å ta høyde for det, slik at det er nært skrape tomt ved landing.

 

Problemet er at førstetrinnet er utrolig kostbart å bygge og at det ikke er lett å redde det.

[major_stuen]

Ørten småflasker med ørten katapultladninger veier ørten kilo

[nebrewfoz]

Problemet er ikke at gjenværende drivstoff utgjør en fare for raketten. Drivstoffet avpasses veldig nøyaktig så det ikke skal være mange kiloene igjen uansett. Siden oppbremsingen og landingen krever litt drivstoff så passer de bare på å ta høyde for det, slik at det er nært skrape tomt ved landing.

De klarer ikke å beregne det så nøyaktig at det er "nært skrape tomt" ved landing. Det avhenger bl.a. av vindforholdene, både på vei opp med nyttelasten og de andre rakettrinnene, og på vei ned til landingsområdet, og vinden kan endre seg mellom launch og landing.

 

Konsekvensene av å falle 5+ meter ned på landingsplattformen er så ødeleggende at man alltid vil legge inn en sikkerhetsmargin på toppen av "worst case" drivstoff-forbruk. Med 385 tonn on-board fuel ved launch, så kan det kanskje hende at de har regnet med å bruke 99% av det, men da vil de likevel ha snaut 4 tonn igjen.

[G]

Det er jo litt latterlig å se at tyngdekraften får overtaket, og at de ikke har planlagt og tenkt ut flere scenario enn det dumme man i dag observerer. Hastverk er lastverk?

 

Hva med å lage noen plugger som skytes ut, også kan det sitte forbrenning oppe i "kukhode" på raketten", slik at små mikroskudd kan styre hode og holde den rak og stabil under nedstigningen?

 

Pluggene skal ellers være med på å holde hode av raketten glatt. Men når forbrenningen starter i mikromotoren så må jo tetningene vekk. Det må jo gå tykkveggede rør opp til hode som leder drivstoff opp dit.

 

 

Retningene er permanent skråstillet, slik at styringen ikke blir så overveldende hard. Bare man har mange nok steder å sende små "pifft" så må det jo la seg gjøre å håndtere landingene. Dysene må vel også plasseres rundt om hodet i et litt større antall, og ikke kun en 2 til 4 steder omkring røret.

 

 

 

 

EDIT:

Nå har jeg sett videoen om igjen, og det ser ut til at de har styring i hode av raketten. Noe jeg ikke har studert inngående før nå etter jeg laget strektegningen. Det ser jo ut til å virke sånn noenlunde men de har likevel ikke kontroll med det.

 

Kanskje noe mer fuzzy-logic i samarbeid med et "indre øret balanseorgan"-liknende innretning, her ville ha gjort seg for finjusteringene. Og at hovedmotoren under raketten strupes ned noen få prosent. Det ser jo ut til at kreftene fra under raketten får overhånd over de små kreftene som kan hjelpe til fra raketthode.

 

Kunne vel ha laget en småskala-modell, og masseprodusert kroppen til den i et billig materiale, slik at de har noen hundre testeksemplarer å justere antall dyser og kalibrere og omprogrammere styresystemet med. Så de kan få ned kostnaden ved å ikke ofre de ferdige fullskalarakettene.

Endret 21. april 2015 av G

[Andrull]

1. Som du nevner så har de allerede dyser som jobber for å holde seg stabil. Det er dog ikke umulig det er her problemet ligger, selv om jeg ikke tror det.

 

2. For meg ser det ut som om overskjøt motoren et knappe halv-sekund eller noe. Slik at den rett før nedslaget fikk litt fart oppover før den traff bakken og ga den noe fart i sideveis retning også. Å overdimensjonere (ekstra vekt) dysene for å gjøre mer enn finjusteringer er not ikke nødvendigvis et alternativ.

 

Klarer du ikke å legge til kai med en stor båt de første to gangene vetyr ikke at løsningen er en mye kraftigere baupropel/motor. Da lærer du å bli flinkere til å bruke hovedmotoren.

 

3. SpaceX har jo allerede vellykede landinger vertikalt. Men å komme seg så raskt ned (lite drivstoff) og et fall ned fra atmosfæren er nok mye vanskeligere.

 

Husk på at de ikke gjør dette nytteløst. Dette er første steget i raketten som allerede har levert sin nyttelast til ISS, og som normalt sett i mindre grad hadde blitt ødelagt i et normalt scenario.

 

4. Og av de to andre forsøkene (hvor bare en tidligere har vært på platform i sjøen) så har de gjort store skritt forrover. Sjansen for at de klarer det neste gang er nok ganske så stor.

 

Men Hastverk? Klart, de har tidspress som alle andre, men det her var ikke annet enn en test, hvor hovedoppdraget den gjorde var suksess. Å spare første trinnet av raketten er kanskje det mest spennende for oss, siden det er nytt, men risikoen var forventet å være ca. 50/50.

 

Småskala tester hjelper nada på dette nivået når de er så nærme som de er. (Tipper jeg de har gjort for mange år aiden). Siden den gang har de hatt vellykede fullskala-tester av styresystemet.

 

5. Akkurat hva det var for noe som skapte det. Måtte det være sensorer, en av motorene som fikk for mye/for lite drivstoff, programvare eller annet blirbinteressant å høre. (Om vi får vite det)

Endret 21. april 2015 av Andrull

[Simen1]

I serien av kreativ og velment sofaproblemløsing for SpaceX så vil jeg lansere et annet løsningsforslag:

 

Mye av problemet ligger i at de siste sekundene krever veldig lav hastighet og mye tid til finposisjonering for å unngå at raketten støter for hardt ned. Det krever selvsagt mye drivstoff og kraft på styrerakettene (vekt). Hva med å avlaste raketten for den vanskeligste og mest vektkrevende delen av manøveren og heller ta i mot den med en gigantisk robotarm? En diger stålkonstruksjon som kan posisjoneres raskt og har en hånd som kan manøvreres raskt og ta over for siste del av finposisjoneringen og oppbremsingen fra ca 20 km/t til 0. Jeg ser for meg en konstruksjon som ligner på de skinnegående containerkranene som finnes i noen havner og modulkraner i store skipsverft, bare med en spesiell gripemekanisme som er flyttbar langs bommen og kraftige motorer for rask posisjonering. Hastigheten på raketten i fangøyeblikket dimmensjoneres etter kranens hastighet og kapasitet. Kranen dimensjoneres etter hva SpaceX flåten tåler.

 

 

Endret 21. april 2015 av Simen1

[rosetta stoned]

Jeg foreslår en jævlig stor trampoline i danmark. Såvidt jeg kan se brukes ikke dette arealet til noe fornuftig uansett.

 

Men fra revolver osv. Dette er pr så lenge den eneste reelle måten vi har å lande et fartøy på en annen planet(eller legeme feks asteroide o.l. pr nå. Den erfaring vi gjør med falcon i dag pluss metoder for å fylle brennstoff i raketter utfra stoffer man finner på evt type europa/titan/enceladus legemer er høyaktuelt i en 50årsperiode fremover.

Ser noen liker godt å tenke nåtid.

Jeg liker å loke litt fremover!

[G]

Men Simen1, riggen flyter. En så hurtig bevegelse som du er ute etter vil kunne skape så mye gynging i sjøen, at riggen din må kompensere for det også. Det blir en heftig mekanisme i såfall.

 

Hva med å bare la den ploppe i sjøen. Så gripe den.

 

La oss lage riggen til Simen1 som en smultring, og la raketten ploppe ned i sjøen midt i smultringen. Det må jo være en stor torus da, og ikke så liten som en smultring. Så kan fangstmekanismen sitte langs torusinnsiden. Raketten kan jo utstyres med air-bag-aktig redningsvest.

 

En forutsetning er å bruke rakettens bremsemotor betydelig før "impact".

 

Endret 21. april 2015 av G

[Andrull]

Ploppe ned i sjøen er vel halve greia de ønsker å unngå. Dette er jo noe de har gjort tidligere, på tester før de prøvde å lande på platform, hvor de bare landet rett i sjøen, og de greiene flyter som bare søren, så det å flyte er vel et lite problem. Sjøvannet derimot, vil skade mye. 

 

Men til syvende og sist så er ikke hensikten å lande på sjøen overhode, men på land, så det blir i bunn og grunn ikke noe problem. 

 

Perosnlig hadde jeg nok heller bare tweaket systemet de har fra før, som virker begynner å ta form. Å ha slike typer feil, som godt kan være småting, er helt vanlig i de fleste bransjer hvor de bygger nye systemer. Effekten av den lille feilen, og de manglende mulighetene til relaistiske tester som ikke skader, gjør det hele så mye mer dramatisk. 

Endret 21. april 2015 av Andrull