Gå til innhold

Kom i en desperat helse- situasjon, mannen i kassen på Narvesen krevde betaling for vannet.


Mangelfull

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Saken her er jo at du opplever brystsmerter og konkluderer uten videre at det har med hjertet å gjøre, noe det sannsynligvis ikke har.

Deretter fortsetter du å dramatisere en situasjon ingen andre enn deg fant dramatisk.

 

Hadde det hatt med hjertet å gjøre hadde du ikke hatt mulighet til å be om vann engang.

Du hadde muskelrelaterte plager i området, som sågar kan være vondt, men som på ingen måte er livstruende.

 

Edit: Høres mer ut som at er overnervøs, noe som igjen kan trigge hyperventilering og dermed panikk-angst. Det beste du kan gjøre er å puste rolig og behersket i en slik situasjon og si til deg selv at ingenting er galt med deg. 

Endret av Kenny Bones
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Saken her er jo at du opplever brystsmerter og konkluderer uten videre at det har med hjertet å gjøre, noe det sannsynligvis ikke har.

Deretter fortsetter du å dramatisere en situasjon ingen andre enn deg fant dramatisk.

 

Hadde det hatt med hjertet å gjøre hadde du ikke hatt mulighet til å be om vann engang.

Du hadde muskelrelaterte plager i området, som sågar kan være vondt, men som på ingen måte er livstruende.

 

Edit: Høres mer ut som at er overnervøs, noe som igjen kan trigge hyperventilering og dermed panikk-angst. Det beste du kan gjøre er å puste rolig og behersket i en slik situasjon og si til deg selv at ingenting er galt med deg. 

Det hadde noe med hjertet å gjøre. Legen brukte sånn ENT, eller hva man kaller det. Jeg hadde høy puls, og var dehydrert, muligens lavt blodsukker også. Derfor prøvde jeg å spise brødsmulene. Jeg fikk panikk når munnen var tørr. Jeg har aldri opplevd det på den måten. Det var absolutt helt tørt, ingen væske der. Jeg visste jeg måtte spise noe og få  i meg vann. Klarte bare å spise den ene brødsmulen, som da satt fast i halsen. Det føltes ut som om halsen ikke fungerte lenger, fordi den var helt tørr, i likhet med munnen.

 

Også følte jeg blodsirkulasjonen ble dårligere. Blodet gikk ikke hele veien, på en måte. Heldigvis var det ikke så alvorlig at jeg skulle besvime, men risikoen var absolutt der.

Endret av Pi314
Lenke til kommentar

Det var bare idag. Første gang jeg selv har opplevd noe så alvorlig. Følelsen av at man er desperat.

 

Jeg har bare beskrevet hendelsesforløpet for i dag.

For å være ærlig hørtes det mest ut som et panikkanfall. Ikke farlig, men ganske så ubehagelig. Spesielt om man ikke veit at det er det det er.
  • Liker 7
Lenke til kommentar

 

Det var bare idag. Første gang jeg selv har opplevd noe så alvorlig. Følelsen av at man er desperat.

 

Jeg har bare beskrevet hendelsesforløpet for i dag.

For å være ærlig hørtes det mest ut som et panikkanfall. Ikke farlig, men ganske så ubehagelig. Spesielt om man ikke veit at det er det det er.

 

Selvfølgelig, jeg visste ikke hva det var. Når man for første gang opplever hjerteproblemer, er det ikke unaturlig at man reagerer med panikk. Det er tross alt det organet som holder deg i live. Det forsterket sikkert situasjonen enda mer, men poenget er at det burde jo gitt en høyere sannsynlighet for at denne damen reagerte på en annen måte? Jeg lurer på hvorfor hun bare dro. Før denne situasjonen ville jeg helt klart ihvertfall fått personen til legevakten, oppmuntre. 

Lenke til kommentar

Det betyr ikke det faktisk var noe galt med hjertet ditt vel.

Det at legen tar en test betyr ikke at du kan konkludere med noe. Med mindre legen spesifikt gir deg en hjertediagnose? Gjorde han det?

 

Alle symptomene høres ut som panikkangst. Og det hender alltid pga hyperventilering.

 

I know, har slitt med det selv. Og det er særdeles ubehagelig, frykten for å dø er stor, og reell. Blodet pumper og man blir ør i hodet og får gjerne smerter også. Men det er ikke farlig.

 

Du var sannsynligvis dehydrert og fikk et panikkanfall. Case closed. 

 

Jeg hadde panikkanfall i frykt om å få hjerneslag, etter en kompis hadde fått det rett før. Jeg hadde en situasjon hvor jeg hadde lest altfor mye om emnet og begynte å innbille meg symptomene selv.

 

Jeg begynte å få vondt i den ene armen, hodet kjentes ut som var pakket inn i bomull, og både syn og hørsel ble markant værre. Fullstendig panikk fulgte etter. 

 

Men saken var at jeg hadde bare kjent vondt i armen, konkludert umiddelbart med at det hadde med hjerneslag å gjøre, hyperventilert som resultat og psyket meg selv opp til at det var noe alvorlig galt. Noe det ikke var, jeg sitter her enda :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det betyr ikke det faktisk var noe galt med hjertet ditt vel.

Det at legen tar en test betyr ikke at du kan konkludere med noe. Med mindre legen spesifikt gir deg en hjertediagnose? Gjorde han det?

 

Alle symptomene høres ut som panikkangst. Og det hender alltid pga hyperventilering.

 

I know, har slitt med det selv. Og det er særdeles ubehagelig, frykten for å dø er stor, og reell. Blodet pumper og man blir ør i hodet og får gjerne smerter også. Men det er ikke farlig.

 

Du var sannsynligvis dehydrert og fikk et panikkanfall. Case closed. 

 

Jeg hadde panikkanfall i frykt om å få hjerneslag, etter en kompis hadde fått det rett før. Jeg hadde en situasjon hvor jeg hadde lest altfor mye om emnet og begynte å innbille meg symptomene selv.

 

Jeg begynte å få vondt i den ene armen, hodet kjentes ut som var pakket inn i bomull, og både syn og hørsel ble markant værre. Fullstendig panikk fulgte etter. 

 

Men saken var at jeg hadde bare kjent vondt i armen, konkludert umiddelbart med at det hadde med hjerneslag å gjøre, hyperventilert som resultat og psyket meg selv opp til at det var noe alvorlig galt. Noe det ikke var, jeg sitter her enda :)

Det var ikke det eneste.

 

Jeg hadde drukket en hel kaffe-kopp, kjøpt fra narvesen, med svart kaffe. Jeg drikker ikke kaffe til vanlig, men denne dagen skulle jeg lese, og da tenkte jeg det var like greit. Tror ikke kroppen tålte det. Hadde drukket sånn 90% dagen før, og de 10% på morningen, var forsinket. Hadde ikke spist eller drukket noen ting. Når kroppen min ikke er vann til så mye koffein ,så ja. Hjerte begynte å pumpe en ekstra gang liksom, samtidig var blodsukkeret lavt, og jeg led av vannmangel.

 

Men dette har egentlig ikke noe å si, poenget var at hun ikke tok intitativet. Det kunne gått alvorlig galt.

Lenke til kommentar

Skal ikke si noe sikkert, men for meg høres det ut som du er ekstremt hypokonder og lider av panikkangst. Folk ser gjerne forskjell på en som virkelig er i nød og en som har psykiske lidelser. Virker som at du overdramatiserer dette noe voldsomt og det synes også for dem som er rundt deg. Ikke det at folk er flinke til å hjelpe noen som trenger hjelp altså, bare tror at din situasjon er litt spesiell.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, da fikk du koffeinsjokk, i tillegg til panikkangst :) Koffeinet hjalp garantert ikke, og kan lett å ha en utløsende faktor. 

Men du må likevel slappe av, høres ut som at du er en nervøs type. De andre reagerte kanskje ikke som du hadde ønsket, men sett fra deres ståsted så kan det hende at de ikke så noe særlig alvor i det? Bortsett fra en ung gutt som hadde et panikkanfall.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva med å gå inn i butikken, ta vann fra hylla, drikke det, gå til kassen å betale.. og vips.. problem løst.

Vann/drikke koster 25 kr, hvis det er det du tenker på når dette skjer er du så utrolig langt unna å være

i nød/ha et seriøst problem at det nesten er komisk.

 

Hvis jeg hadde vært i en nødsituasjon hvor jeg oppriktig talt hadde ment/trodd selv at jeg MÅTTE få i meg

noe drikke for at det skulle ordne seg er det SISTE jeg ville gjort å stille meg i kø for å få tak i det for så å

begynne å krangle/kverulere med personen bak disken.

 

Bra det løste seg, men dette her var tydeligvis langt ifra en nødsituasjon.

 

 

edit: TIDENES post..

 

Tusen takk for svar.

 

Denne erfaringen har vært en utløsende faktor for mitt syn på samfunnet. Det er tydelig at alle er for seg selv, og det ligger i menneskenes natur at vi er egostiske. Det er ikke noe galt i det. Selvfølgelig kan vi hjelpe til, men vi må vente til personen eventuelt kollapser eller virkelig er i nød. Det vil si at personen skal være i ustand til å kommunisere eller bevege seg. Det er viktig at vi sette våre verdier før andres, for det er ikke sikkert den du hjelper, noen gang ville hjulpet deg. Tenk deg godt om før du har tenkt til å hjelpe noen. Er det verdt det? Setter jeg mine interesser i fare? Forstyrrer det min daglig-rutine/tid? 

 

Jeg skal studere medisin og bli forsker. Dermed skal jeg ta vare på meg selv, og mine nærmeste, dere andre får ta vare på dere selv. Det ligger desverre i samfunnet, naturen, i menneskeheten, i egoismen. Men det absolutt greit! Vi trenger ikke å bry oss, så lenge vi kan ta vare på oss selv. Ligger du med en brukt arm eller ben, vil jeg vurdere deg som ikke akutt, siden du klarer og kommunisere og muligens bevege deg. Da er du for deg selv, ellers vil sikkert noen andre ta hånd om deg, hvis de tørr.

 

Jeg var før den personen som pleide å bare ta sjansen, bare hjelpe, uten å tenke. Mens de fleste enten gjemte seg og var redde. Denne situasjonen har endret mitt syn. Mennesker er flokkdyr, vi er ment til å bare hjelpe våre nærmeste. Men nå innser jeg at, det er ikke noen poeng, for det er ikke sikkert den personen noen gang ville tatt intitativ til å hjelpe deg.

 

Takk for meg.

Du skriver her at ditt syn på samfunnet (HELE samfunnet) kommer til å bli basert på denne ene hendelsen med en person. Gud bedre det må da være måte på å lage mye oppstyr for en liten hendelse.

 

Bare for å komme med et siste innspill, du trenger ikke studere medisin eller bli forsker for å klare å ta vare på deg selv. Det er ~5mill mennesker i Norge (de færreste er utdannet leger) og alle klarer å ta vare på seg selv helt greit.

Lykke til med medisinstudiene dog.

Endret av wampster
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Hva med å gå inn i butikken, ta vann fra hylla, drikke det, gå til kassen å betale.. og vips.. problem løst.

Vann/drikke koster 25 kr, hvis det er det du tenker på når dette skjer er du så utrolig langt unna å være

i nød/ha et seriøst problem at det nesten er komisk.

 

Hvis jeg hadde vært i en nødsituasjon hvor jeg oppriktig talt hadde ment/trodd selv at jeg MÅTTE få i meg

noe drikke for at det skulle ordne seg er det SISTE jeg ville gjort å stille meg i kø for å få tak i det for så å

begynne å krangle/kverulere med personen bak disken.

 

Bra det løste seg, men dette her var tydeligvis langt ifra en nødsituasjon.

Skal vel snart høste penger på å hjelpe mennesker selv. Hørt legeyrket tjener masse på det. Hvis det var det han ønsket, er han i feil bransje.

Endret av Pi314
Lenke til kommentar

 

Hva med å gå inn i butikken, ta vann fra hylla, drikke det, gå til kassen å betale.. og vips.. problem løst.

Vann/drikke koster 25 kr, hvis det er det du tenker på når dette skjer er du så utrolig langt unna å være

i nød/ha et seriøst problem at det nesten er komisk.

 

Hvis jeg hadde vært i en nødsituasjon hvor jeg oppriktig talt hadde ment/trodd selv at jeg MÅTTE få i meg

noe drikke for at det skulle ordne seg er det SISTE jeg ville gjort å stille meg i kø for å få tak i det for så å

begynne å krangle/kverulere med personen bak disken.

 

Bra det løste seg, men dette her var tydeligvis langt ifra en nødsituasjon.

Skal vel snart høste penger på å hjelpe mennesker selv. Hørt legeyrket tjener masse på det. Hvis det var det han ønsket, er han i feil bransje.

 

Ja... Å utdanne seg til/som lege er gjort i en håndvending. Du er ferdig til jul vil jeg tro...

edit: Og hvis 25 kr er det såre punktet i historien så slapp av, når man blir eldre så får man bedre råd.

Da vil ikke de 25 kronene føles som en like avskrekkende sum.

Endret av wampster
Lenke til kommentar

Hva med å gå inn i butikken, ta vann fra hylla, drikke det, gå til kassen å betale.. og vips.. problem løst.

Vann/drikke koster 25 kr, hvis det er det du tenker på når dette skjer er du så utrolig langt unna å være

i nød/ha et seriøst problem at det nesten er komisk.

 

Hvis jeg hadde vært i en nødsituasjon hvor jeg oppriktig talt hadde ment/trodd selv at jeg MÅTTE få i meg

noe drikke for at det skulle ordne seg er det SISTE jeg ville gjort å stille meg i kø for å få tak i det for så å

begynne å krangle/kverulere med personen bak disken.

 

Bra det løste seg, men dette her var tydeligvis langt ifra en nødsituasjon.

 

 

edit: TIDENES post..

 

Tusen takk for svar.

 

Denne erfaringen har vært en utløsende faktor for mitt syn på samfunnet. Det er tydelig at alle er for seg selv, og det ligger i menneskenes natur at vi er egostiske. Det er ikke noe galt i det. Selvfølgelig kan vi hjelpe til, men vi må vente til personen eventuelt kollapser eller virkelig er i nød. Det vil si at personen skal være i ustand til å kommunisere eller bevege seg. Det er viktig at vi sette våre verdier før andres, for det er ikke sikkert den du hjelper, noen gang ville hjulpet deg. Tenk deg godt om før du har tenkt til å hjelpe noen. Er det verdt det? Setter jeg mine interesser i fare? Forstyrrer det min daglig-rutine/tid? 

 

Jeg skal studere medisin og bli forsker. Dermed skal jeg ta vare på meg selv, og mine nærmeste, dere andre får ta vare på dere selv. Det ligger desverre i samfunnet, naturen, i menneskeheten, i egoismen. Men det absolutt greit! Vi trenger ikke å bry oss, så lenge vi kan ta vare på oss selv. Ligger du med en brukt arm eller ben, vil jeg vurdere deg som ikke akutt, siden du klarer og kommunisere og muligens bevege deg. Da er du for deg selv, ellers vil sikkert noen andre ta hånd om deg, hvis de tørr.

 

Jeg var før den personen som pleide å bare ta sjansen, bare hjelpe, uten å tenke. Mens de fleste enten gjemte seg og var redde. Denne situasjonen har endret mitt syn. Mennesker er flokkdyr, vi er ment til å bare hjelpe våre nærmeste. Men nå innser jeg at, det er ikke noen poeng, for det er ikke sikkert den personen noen gang ville tatt intitativ til å hjelpe deg.

 

Takk for meg.

Du skriver her at ditt syn på samfunnet (HELE samfunnet) kommer til å bli basert på denne ene hendelsen med en person. Gud bedre det må da være måte på å lage mye oppstyr for en liten hendelse.

 

Bare for å komme med et siste innspill, du trenger ikke studere medisin eller bli forsker for å klare å ta vare på deg selv. Det er ~5mill mennesker i Norge (de færreste er utdannet leger) og alle klarer å ta vare på seg selv helt greit.

Lykke til med medisinstudiene dog.

 

 

 

 

Hva med å gå inn i butikken, ta vann fra hylla, drikke det, gå til kassen å betale.. og vips.. problem løst.

Vann/drikke koster 25 kr, hvis det er det du tenker på når dette skjer er du så utrolig langt unna å være

i nød/ha et seriøst problem at det nesten er komisk.

 

Hvis jeg hadde vært i en nødsituasjon hvor jeg oppriktig talt hadde ment/trodd selv at jeg MÅTTE få i meg

noe drikke for at det skulle ordne seg er det SISTE jeg ville gjort å stille meg i kø for å få tak i det for så å

begynne å krangle/kverulere med personen bak disken.

 

Bra det løste seg, men dette her var tydeligvis langt ifra en nødsituasjon.

Skal vel snart høste penger på å hjelpe mennesker selv. Hørt legeyrket tjener masse på det. Hvis det var det han ønsket, er han i feil bransje.

 

Ja... Å utdanne seg til/som lege er gjort i en håndvending. Du er ferdig til jul vil jeg tro...

edit: Og hvis 25 kr er det såre punktet i historien så slapp av, når man blir eldre så får man bedre råd.

Da vil ikke de 25 kronene føles som en like avskrekkende sum.

 

Hehe, nei, kommer nok  mye lenger.

 

Jeg har hatt  interesse i medisin helt fra siden jeg var en guttunge. Jeg var som ethvert barn, ønsket å hjelpe andre mennesker. Forstå kroppen, utvikle nye medisiner slik at folk skal bli bedre, få samfunnet til å gå framover mot noe positivt. 

 

Det er det eneste jeg ville blitt idag. Jeg leser mye new scientist, om sykdommer i hjernen, kroppen, insulin, genetikk. Interessen er der. Men ikke like mye interessse for menneskene rundt. Jeg har utviklet et negativt forhold til mennesker generelt, spessielt egoistiske folk. Nå skal jeg tjene på slike mennesker. 

 

Det var derfor jeg skrev utløsende faktor og ikke kun underliggende faktor. Tenkte at noen skulle kommentere dette. Utløsende faktor betyr at man får nok, etter en rekke hendelser, og derfor er den ikke basert på en enkelthendelse. Slik som da Hitler og Tyskland invaderte Polen. Det var den utløsende faktoren til at de allierte valgte å ruste opp til krig. Tsjekkoslovakia, Kindland, brudd på versaillestraktaten var underliggende årsaker.

Endret av Pi314
Lenke til kommentar

Vet godt forskjellen på underliggende og utløsende, er ikke noe vits i å leke norsklærer.

Hadde vært liten vits for meg å påpeke dine (eller andres) skrivefeil også. Det fremmer ingenting.

For en person som kun leser det første/noen av innleggene dine er det umulig å vite om du har noen

(i ditt tilfelle tydeligvis mange) erfaring av denne sorten. Du snakker om en hendelse.

 

Underliggende/utløsende. Sært er det uansett.

 

 

Det er det eneste jeg ville blitt idag. Jeg leser mye new scientist, om sykdommer i hjernen, kroppen, insulin, genetikk. Interessen er der. Men ikke like mye interessse for menneskene rundt. Jeg har utviklet et negativt forhold til mennesker generelt, spessielt egoistiske folk. Nå skal jeg tjene på slike mennesker. 

 

 

Du kommer til å ha det moro på jobb som lege hvis du har et negativt forhold til mennesker.

Vil anbefale deg lagerarbeid isteden. Der kan du være fritatt fra å ha noe med "negative og egoistiske" folk å gjøre.

Og hvis du mener at du "nå" skal tjene på slike folk ved å bli lege snakker du laaaangt frem i tid før du har gått i null.

Det er en lang utdannelse hvor de som ikke blir sponset hjemmefra får stor studiegjeld.

 

Om du har kommet hit for å skrive om historie kan du ikke ta et par avsnitt om Stalin også, kanskje en liten anekdote om Lenin for å sluttføre neste innlegg?

Endret av wampster
Lenke til kommentar

Vet godt forskjellen på underliggende og utløsende, er ikke noe vits i å leke norsklærer.

Hadde vært liten vits for meg å påpeke dine (eller andres) skrivefeil også. Det fremmer ingenting.

For en person som kun leser det første/noen av innleggene dine er det umulig å vite om du har noen

(i ditt tilfelle tydeligvis mange) erfaring av denne sorten. Du snakker om en hendelse.

 

Underliggende/utløsende. Sært er det uansett.

 

 

Det er det eneste jeg ville blitt idag. Jeg leser mye new scientist, om sykdommer i hjernen, kroppen, insulin, genetikk. Interessen er der. Men ikke like mye interessse for menneskene rundt. Jeg har utviklet et negativt forhold til mennesker generelt, spessielt egoistiske folk. Nå skal jeg tjene på slike mennesker. 

 

 

Du kommer til å ha det moro på jobb som lege hvis du har et negativt forhold til mennesker.

Vil anbefale deg lagerarbeid isteden. Der kan du være fritatt fra å ha noe med "negative og egoistiske" folk å gjøre.

 

Om du har kommet hit for å skrive om historie kan du ikke ta et par avsnitt om Stalin også, kanskje en liten anekdote om Lenin for å sluttføre neste innlegg?

Skulle gjerne gitt en leksjon ja. Tydeligvis noen som mangler historie-kunnskaper. Hørt om mussolini og fascismen? Nei, tror ikke du tenker så langt.

 

Arbeidstiden vil være deilig den. Penger strømmer inn. Jeg kan drive med forskning. Utvikle en ny medisin, som gjør at det strømmer inn enda mer penger. Slik lever jeg på dumme, naive, egoistiske mennesker. Slik som et lite stendersamfunn, med de naive helt nederst. Hvis du forstår hva jeg mener da ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...