Særeie/ektepakt og offentlig skifte

[soCo]

Min eksmann og jeg har fullstendig særeie/ektepakt.

Han mener denne er "urimelig" og har krevd offentlig skifte.

 

Han hadde null i verdier når han giftet seg med meg, mens jeg hadde enebolig (kjøpesum 1.490.000 og lån på 1.100.000) og bil (verdi 370.000,- gjeldfri)

 

I tillegg tjente han kun 8.000,- det første året, slik at han fikk låne mine sparepenger (ca 80.000,- oppspart før giftemål)

Han tjente også lite det neste året, og jeg betalte alle felles utgifter (som strøm, forsikringer, bensin, telefonregninger m.m.)

 

Nesten 2 år etter giftemål kjøpte vi en leilighet i utlandet (der han er ifra, og som hans familie flyttet inn i). Jeg byttet inn min bil fra før ekteskap, og satt igjen med 130.000,- i egenkapital som ble benyttet til kjøp og ferdigstillelse av leiligheten. Resten av beløpet forhøyet jeg på mitt eksisterende huslån.

 

Ca 5 mnd etter dette kjøpet opprettet vi en felles konto, som vi avtalte at vi skulle betale inn likt beløp og at hele lånet skulle trekkes fra denne kontoen. Dette fordi jeg fikk en ekstrem høy rente på lånet, da jeg sprengte alt av "grenser" for å få god rente, og fordi hans familie ville benytte leiligheten.

 

Så gikk det ca 3,5 år og vi splittet lånet, slik at han fikk en gjeld på halvparten av leilighetens verdi, mens jeg satt med resten.

Fra da av ble hans lån trukket fra hans lønnskonto, og mitt lån trukket fra min lønnskonto.

Andre felles utgifter som strøm, mat, forsikringer, tv-lisens m.m. ble fortsatt trukket fra felleskontoen som vi fortsatt betalte likt beløp inn på.

Samtidig opprettet vi en ektepakt med fullstendig særeie. Huset mitt her i Norge er mitt særeie (og bil) Leiligheten i utlandet eies med en halvpart hver, og hans bil er hans særeie.

Dersom bilkjøp i begges navn, så skulle det være felleseie (noe vi aldri gjorde)

 

Pga høy gjeld, og barn (utvidet permisjon pga manglende barnehageplass) fikk jeg låne en del store beløp av min mor og far (etter at særeieavtalen var signert) og benyttet de pengene på å nedbetale på mitt lån, slik at jeg slapp så høy rente. Fortsatt betalte vi inn likt beløp på felleskonto, selv om min eksmann sin inntekt nå var nesten 3 ganger så høy som min. Han nektet å være med å bidra noe mer.

 

Så, nesten 4 år etter fikk jeg innvilget skilsmisse (etter samlivsbrudd på over 2 år)

Min eksmann reiste til sitt land og ble der i nesten ett helt år (mens skilsmissesaken pågikk), mens alle hans lån og kreditter gikk til inkasso med høye inkassosalærer.

 

Ca 1 år etter vår skilsmisse gifter han seg på nytt i sitt hjemland.

Etter mye frem og tilbake ang skifte, hvor han mener han har krav på hele den utenlanske leiligheten, samt halvparten av min bil og vederlag for mitt hus (totalt ca 1.500.000,-) Begjærer han offentlig skifte.

 

Det går ut på at når han kom tilbake til Norge (få måneder etter at fylkesmannen hadde godkjent skilsmissen) så hadde han masse ekstra gjeld pga ingen inntekt og masse utgifter som ikke var blitt betalt på nesten 1 år.

 

Jeg derimot hadde inntekt og betalte på mine egne utgifter. Da mener han at han er urimelig stilt, siden han sitter igjen med masse gjeld og "ingen" verdier (bortsett ifra halvparten av boligen i utlandet som hans familie bor i) mens jeg sitter med lite gjeld til banken og verdi i både utenlandsbolig og boligen min her i Norge. Grunnen til liten gjeld til banken, er fordi jeg har fått låne store beløp av min familie (når far og mor arvet av sine foreldre, fikk jeg låne mesteparten av disse pengene) Så legger man på den gjelden jeg har til mine foreldre, så sitter jeg med lite i verdier.

 

Vil man allikevel kunne benytte "urimelig ektepakt/ene ektefelle blir urimelig dårlig stilt ved skilsmisse"

Jeg vil jo si at det er meget urimelig å "sette ektepakt tilside helt eller delvis". Spesielt siden det var først etter at ektepakten ble signert at jeg fikk låne så mye penger av mine foreldre, som gjorde at jeg satt bedre i det ut i fra bankens lånepapirer. Mine foreldre sa den gangen at de måtte vite at de pengene de lånte til meg, ikke ville kunne bli "stjålet" ved ett evnt brudd. Men de var helt beroliget når det forelå en ektepakt/særeieavtale. Dersom ektepakten blir satt til side, vil det jo være urimelig for meg, som har lånt av mor og fars arv, for nedbetaling på mitt hus.

 

Og hva med at han giftet seg før han startet alt dette med det økonomiske (skiftet) Jeg vet jo at det ikke er lov til å gifte seg på nytt før man har påbegynt eller er ferdig med skiftet. Vil det få negativ betydning i det offentlig skiftet for hans del, siden han ikke fulgte loven ang å vente med å gifte seg?

Det foreligger bryllupsbilder, bilder fra bryllupsreise (som de la offentlig ut på nettet og beskrev at det var både bryllup og bryllupsreise) samt at hun har skiftet sitt etternavn til hans etternavn. Så det er liten tvil der. Selv om de har benektet at de er gift via sin advokat. Kun at de har hatt en seremoni i sitt hjemland, men ikke at de er gift.

Ifølge loven til hjemlandet dems, så har de ikke lov til å ha en slik religiøs seremoni uten først å være borgelig gift. Og i dems land er dette faktisk straffbart, både for brudeparet og Imamen som viet dem, dersom det ikke foreligger ekte-ekteskap før den religiøse seremonien.

Endret 14. april 2015 av soCo

[TheGaame]

 

er ingen ekspert på juss, men har hatt juss i mine studier, utifra det du beskriver her, så ser eg ikke noe grunn til at du skal komme dårlig ut på dette, du har ditt på "svart og kvit". det var HANS valg å flytte ut fra landet og gi fullstendig blaffen i alt. ta kontakt med en advokat

Endret 14. april 2015 av TheGaame

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Særeie/ektepakt er normalt god nok sikerhet for egne verdier.

 

§73 (ekteskapsloven) kan imidlertid gi rett til vederlag, f.eks dersom kona for egne midler pusser opp huset som er mannens særeie. Dette er etter skjønn så du må nesten få noen med erfaring på området til å sette seg inn i din sak og se/regne litt på detaljene. Den er litt kompleks mht. lang tidslinje så det er litt utfordrende å få oversikt over denne på et forum.

 

Forøvrig, det er ikke enkelt å få satt en ektepakt helt eller delvis til side (eller få utmålt et vederlag), men det er jo grenser for hvilken urimelighet som kan finne sted (muligheten er der primært for å sikre den "svake part", ved maktbruk eller lign.). Jeg tror ikke du har allverden å frykte.

Endret 14. april 2015 av Slettet-Pqy3rC

[krikkert]

Vil man allikevel kunne benytte "urimelig ektepakt/ene ektefelle blir urimelig dårlig stilt ved skilsmisse"

Jeg vil jo si at det er meget urimelig å "sette ektepakt tilside helt eller delvis". Spesielt siden det var først etter at ektepakten ble signert at jeg fikk låne så mye penger av mine foreldre, som gjorde at jeg satt bedre i det ut i fra bankens lånepapirer. Mine foreldre sa den gangen at de måtte vite at de pengene de lånte til meg, ikke ville kunne bli "stjålet" ved ett evnt brudd. Men de var helt beroliget når det forelå en ektepakt/særeieavtale. Dersom ektepakten blir satt til side, vil det jo være urimelig for meg, som har lånt av mor og fars arv, for nedbetaling på mitt hus.

 

Og hva med at han giftet seg før han startet alt dette med det økonomiske (skiftet) Jeg vet jo at det ikke er lov til å gifte seg på nytt før man har påbegynt eller er ferdig med skiftet. Vil det få negativ betydning i det offentlig skiftet for hans del, siden han ikke fulgte loven ang å vente med å gifte seg?

Det foreligger bryllupsbilder, bilder fra bryllupsreise (som de la offentlig ut på nettet og beskrev at det var både bryllup og bryllupsreise) samt at hun har skiftet sitt etternavn til hans etternavn. Så det er liten tvil der. Selv om de har benektet at de er gift via sin advokat. Kun at de har hatt en seremoni i sitt hjemland, men ikke at de er gift.

Ifølge loven til hjemlandet dems, så har de ikke lov til å ha en slik religiøs seremoni uten først å være borgelig gift. Og i dems land er dette faktisk straffbart, både for brudeparet og Imamen som viet dem, dersom det ikke foreligger ekte-ekteskap før den religiøse seremonien.

 

For å ta det siste først: Det får ingen betydning for skilsmisseoppgjøret at han nå er gift på nytt. 

 

Når det gjelder spørsmålet om å sette til side en særeieavtale må man sammenligne to situasjoner, begge på skjæringstidspunktet (det vil si utflytting, jfr. ekteskapsloven § 60). Situasjonene som skal sammenlignes er deling med særeie, og deling med felleseie. Alt som har skjedd etter skjæringstidspunktet er særeieavtalen uvedkommende, herunder hans mislighold av gjeld. 

 

Det jeg ser som problematisk i en slik urimelighetsvurdering er at du har huset som ditt særeie, til tross for at dere har betalt huslånet sammen. Dette kompenseres nok noe ved at han får en høyere eierandel av den utenlandske boligen enn han har krav på (den bør du for øvrig kreve at han overtar fullt ut mot utløsning på skiftet), men uten noen harde tall å gå på er det vanskelig å si om differansen er høy nok til å konstatere urimelighet. 

 

At avtalen er så "ferskgammel", to år før fraflytting, taler i din fordel. Det er ikke en avtale inngått i "dårlig vær", og det er heller ikke så langt tilbake i tid at det kan sies at den må fravikes fordi omstendighetene er helt forskjellige fra det man da hadde i tankene. 

[soCo]

Jeg giftet meg i 2003 og betalte for alle utgifter alene i godt over ett år, samtidig som jeg forsørget min daværende mann. I september 2004 forhøyet jeg mitt huslån til kjøp av utenlands leilighet som min eksmann sin familie skulle bo i (fikk knallhøy rente, pga "max" utnyttelse av sikkerhet i min eiendom i Norge). Utenlands leiligheten eier vi en halvpart av hver, og det er hans familie som benytter denne. I midten av 2005 var min eksmann med på å betale på lånet frem til ca januar 2008. (da hadde jeg betalt ca 10 mnd alene på det forhøyede lånet) Så splittet vi lånet (etter at vi i ca 3 år hadde betalt isammen), slik at min eksmann fikk eget lån på sin halvpart av leiligheten i utlandet (med sikkerhet i min norske bolig) Og jeg satt da med ett stort lån som både var for mitt hus og min halvpart av utenlands leilighet. Samtidig opprettet vi en ektepakt. Og i etterkant av denne fikk jeg låne store summer av mine foreldre (arv fra bestemor/far og farmor/farfar) som jeg nedbetalte på mitt eget lån.

 

I årsskiftet 2008/2009 flyttet jeg ut av mitt eget hus og til mine foreldre, mens min eksmann fortsatt benyttet min bolig (noe han gjorde til han kom tilbake fra utlandet og noen måneder etter at fylkesmannen hadde innvilget skilsmissen). Han nektet å betale alene på strøm, telefon, kommunale avgifter og andre utgifter som gikk på huset, og siden alle regningene stod i mitt navn, ble det til at jeg betalte det som manglet (altså halvparten av alle utgiftene som hører til en enebolig, selv om jeg nå ikke bodde der lengere) Hans familie har bodd og disponert utenlands leiligheten hele tiden og disponerer den enda. Selv om det nå er 3,5 år siden skilsmissen og enda lenger siden samlivsbruddet.

 

Og som sagt så oppholdt han seg i nesten ett år i utlandet, uten inntekt og alle regninger/lån/kreditter forfalt og gikk til inkasso (dette var mens skilsmissesaken pågikk), slik at når han kom tilbake noen måneder etter skilsmissen, så var hans gjeld meget høy.

Jeg er kausjonist med sikkerhet i min bolig på han sitt huslån, og når han ikke har betalt, så har lånet hans blitt betraktelig forhøyet pga dette. Og siden jeg har benyttet lånte arvepenger til å nedbetale på mitt lån, så sitter jeg med liten gjeld. Derfor mener han det er "urimelig" og at han er uheldig stilt etter skilsmissen.

 

Han har prøvd å si at han ikke viste hva ektepakt var og at jeg hadde lurt han. Så når jeg kunne vise til sms ang ektepakt og innhold i denne, når vi holdt på å opprette den, så prøvde han å si at vitnene ikke var til stede, at de var på jobb osv. Men arbeidsgiver til vitnene har levert vaktliste, som viser at de ikke var på jobb på det tidspunktet de har vitnet på ektepakten. Han har også sagt at lånet som ble tatt opp i 2008 var for å kjøpe seg inn i mitt hus i Norge (men heldigvis kunne banken bekrefte at det var for utenlands leilighet og splitting av lån. Han fikk ikke lån i 2004 pga at han hadde begrenset oppholdstillatelse og pga inntekt. Det var grunnen til at det ble gjort på den måten med forhøyelse av mitt lån i stedet og at splittingen ble gjort når han hadde fått permanent oppholdstillatelse og høy nok inntekt) Nå sier han at vi ikke hadde noe samlivsbrudd før skilsmissedatoen. Så i hans "hode" hadde vi samlivsbrudd og ble skilt på samme dato. (Enda han traff sin nåværende kone lenge før skilsmissen var formelt i orden).

 

Vi har vært i retten ang barnefordeling, og der også benektet han tidspunktet for samlivsbruddet samt at han sa mye annet som ikke er riktig. Under avhør, så kom han med forskjellige versoner av løgnene sine, så dommeren så nok tegninga, og hun pressa han litt med "du sa i stad at.... hvorfor sier du dette nå... Stemmer det ikke at det er slik....". Og det var en sakkyndig i saken som hadde snakket med barnet, og når han "snakket" på hennes vegne, og også fortalte hva hun hadde sagt, så bekreftet min eksmann, blant annet, at samlivsbruddet var i årsskiftet 2008/2009. Men jeg har ikke noe papir på det, for det var sagt til dommeren i retten.

Endret 16. april 2015 av soCo