Hvor i verden er det mest elendighet og behov for menneskelig bistand?

[gittopp]

Jeg gir opp. Jeg klarer ikke lenger å leve med meg selv. 

Problemet/bakgrunn
I mange måneder har jeg prøvd å fungere og se lyst på ting, men jeg klarer det ikke. Livet mitt er bare elendighet. Det handler om mange ting. Jeg er lidenskapsløs og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg er ferdig utdannet ingeniør fra HiOA men jeg valgte feil. Situasjonen hjemme hos familien har aldri vært verre, min mor er sammenbrudd nær og vil skilles fra min far, som er passiv til det hele. Min søster er fortsatt hjerneskadet og omsorgstrengende, noe hun alltid vil være. Økonomien er jævlig. Mitt livs kjærlighet har forlatt meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg har gitt henne skylden for alt som har vært feil i livet mitt og slitt henne ut. Jeg forstår henne fullt ut, og må leve i vissheten om at all skyld ligger hos meg, og at det ikke lenger er noe jeg kan gjøre for å fikse det. 

Tankene mine plager meg hvert våkne øyeblikk og minner meg på alt dette. Det er aldri fred å få. Ensomheten og verdiløsheten er som et åpent sår som aldri leger. Eneste gangen jeg har fred er når jeg sover eller når jeg er kraftig beruset, og av og til selv ikke da. Jeg fantaserer hver dag om å havne i en ulykke som vil plassere meg i langvarig koma, så jeg kan få en pause. 

Løsningen
Jeg er såpass reflektert at jeg skjønner at at alle mine problemer er "subjektive" og i et visst lys er de luksusproblemer. Jeg er en ung mann ikke en gang passert 25 med god fysisk helse. Jeg vet at andre har det verre enn meg. Jeg vil ikke ta mitt eget liv. Jeg vil ikke begynne med heroin. Jeg har oppsøkt psykolog og lege men jeg ser ikke hvordan de skal kunne hjelpe meg ut av denne eksistensielle krisen. Jeg mistenker at en overdose perspektiv vil være det eneste reelle alternativet for meg nå. 

Derfor ønsker jeg å reise ut i verden og bidra en plass som er oversvømt av elendighet og smerte. Jeg ønsker å være omringet av mennesker som lider, som setter mine egne nåværende problemer i skyggen. Jeg ønsker å bidra med kroppen min til andre som kan ha mer bruk for den enn jeg har. Mine dager går med til å ligge i sengen, beruselse, gråt og meningsløshet. Det trenger ikke være slik. Jeg vil dra en plass hvor jeg er nødt til å jobbe hvert våkne minutt, hvor jeg aldri får pause, hvor tankene mine kan jages vekk fra denne miserable hverdagen jeg har laget for meg selv. 

Dette trenger jeg deres hjelp til
Hvor i verden bør jeg dra? Hvor er det jeg kan søke om jobb? Hvor er krisene nå til dags? Hvor kan jeg gjøre en forskjell? Hvem kan ha behov for meg? Takk for alle seriøse svar. 

Jeg er selvsagt i stand til å google, jeg skriver denne posten i tilfelle folk vet om mindre kjente organisasjoner, eller steder hvor det er mulig å bare møte opp og bidra innenfor et eller annet som er organisert. I tillegg er jeg totalt uoppdatert på nyheter, og jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan verdensbildet ser ut, til det er jeg alt for fokusert på meg selv. Et hovedproblem er jo også at jeg ikke har noe særlig kompetanse å bidra med, men jeg regner med det fins nok av steder som vil ta den hjelpen de kan få. Alle stillinger jeg har funnet, f.eks. via Røde Kors søker folk med erfaring. PS: Det trenger ikke nødvendigvis være betalt jobb, men det kan heller ikke være slikt frivillig arbeid hvor jeg må betale for å dra, det har jeg ikke råd til. 

Om det ikke kom tydelig nok frem bryr jeg meg ikke om risiko ved å oppholde seg eller arbeide på disse plassene. Snarere tvert imot. Om jeg mister livet vil jeg i det minste ha prøvd å bruke livet til noe fornuftig, noe jeg ikke kan si så langt. 

Endret 13. april 2015 av gittopp

[aklla]

Ukvalifisert arbeidskraft er det veldig skjeldent behov for i kriserammede områder, det er kanskje det eneste de gjerne har overflod av. Er mange som har prøvd å komme seg til kriserammede områder for å hjelpe på forumet her, men hva kan du som en lokal 25-åring ikke kan gjøre?

Vet enkelte har turer du kan betale for å bli med, men antar dette ikke er noe for deg.

 

Mange steder tar den hjelpen de kan få ja, men det forutsetter jo at du faktisk kan hjelpe de, desverre for din del.

Det er ikke sånn at hvem som helst i Norge kan dra til kriserammede områder og være en hjelpende ressursj for de der...

 

Men, hva med å heller hjelpe til her hjemme? Er nok av folk som trenger hjelp her, du kan f.eks ta kontakt med Røde Kors eller frivillighetssentralen

[Liberalistiske Samebror]

Bistand er bare en måte å kjøpe seg god samvittighet på, det eneste som hjelper er konstant handel mellom to nasjoner.

[Pinng]

Først av alt vil jeg si at det er beundringsverdig at du vil gi av din egen arbeidskraft for å hjelpe andre uten å få penger for det. Det er en mangelvare i dagens samfunn.

Så vil jeg anbefale deg å omgås mennesker som gjør deg glad. Sett deg ned og skriv ned navnet til 2-3 personer som du trives sammen med. Det kan være hvem som helst. Så kan du gjerne prøve å ta kontakt med dem å avtale og møtes for å finne på ett eller annet.
Siden du sier at du sliter veldig med destruktive tanker vil jeg også anbefale deg å prøve mental trening. Det kan være ved hjelp av en bok, lesing på nettet eller å oppsøke en mentaltrener hvis du har råd til det.

Som aklla sier er det veldig mange som setter pris på hjelp her i Norge også, og det kan jo være en fin start for å skaffe seg litt erfaring, til en jobb i eksempelvis Røde Kors senere.
Én organisasjon du kan prøve å kontakte er 'Hjelp Oss å Hjelpe'.
http://hjelpossaahjelpe.no/om.html
https://www.facebook.com/hjelpe?fref=ts

[Gjest Bruker-95147]

Problemet løses der det oppstår, og da behøver ikke ts reise noe sted som helst

 

Begynn med å hjelpe den nærmeste, men gjør det uten at du vil hjelpe!

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Det å skjule egen depresjon i arbeid er neppe gunstig. Selv når det er hjelpearbeid. Skaff deg selv hjelp først ellers kan det fort gå ut over langt flere enn hva det det hadde behøvd å gjøre.

[frohmage]

Ukvalifisert arbeidskraft er det veldig skjeldent behov for i kriserammede områder, det er kanskje det eneste de gjerne har overflod av. Er mange som har prøvd å komme seg til kriserammede områder for å hjelpe på forumet her, men hva kan du som en lokal 25-åring ikke kan gjøre?

Han er jo ferdigutdannet ingeniør, og det vil vel kanskje kunne gjøre han kvalifisert til nødvendige arbeidsoppgaver i felten. Uansett tror jeg det også finnes andre behov for "ukvalifisert" arbeidskraft fra noen utenfra lokalbefolkningen. Kanskje transport av utstyr o.l ut i felt?

 

Jeg ville møtt opp hos f.eks Røde Kors og forklart situasjonen (kanskje utelatt detaljene rundt depresjon), og tilbudt meg å arbeide mot gratis kost og losji.

 

Lykke til!

[sdfsdfjk]

Du forteller at du er ferdig utdannet ingeniør, og da vil jeg gjerne vite hva slags utdanning tok du (hva salgs ingeniør er du?). Jeg vet om et par organisasjoner som er utetter ingeniør i bistandsområder. 

[egen9]

Nå vet jeg ikke hva slags ingeniør du er, men vet Leger Uten Grenser

trenger ingeniører. Du sier du valgte feil, men dessverre er det det du har. Som sagt

over her, trenger man oftest ikke ukvalifisert arbeid. Fantastisk at du ønsker å jobbe, 

og tror det er en god mulighet for deg!

[sdfsdfjk]

Ingeniør uten grenser trenger flere ingeniører.

[ChiaroScuro]

Jeg synes du skal slutte å synes synd på deg selv og gjøre noe selv.

Ikke let etter "andre" som gjør det for deg.

Du skriver at du vil bistå andre. Problemet er at du vil gjøre det for å hjelpe deg selv.

[Pinng]

Du skriver at du vil bistå andre. Problemet er at du vil gjøre det for å hjelpe deg selv.

Hvordan er det et problem? Hvis det å hjelpe andre gjør ham glad så ser iallefall ikke jeg noen problemer med det.

[frohmage]

Jeg synes du skal slutte å synes synd på deg selv og gjøre noe selv.

Enig med Pinng. Han GJØR jo noe selv. Er vel en udelt bra ting å hjelpe andre, om det så er for å finne mening i egen tilværelse. Tipper det er flere som kunne hadt godt av det.

[ChiaroScuro]

Det er bra å hjelpe andre, men det innebærer også å gå i motbakke. Det kommer ofte som en overraskelse, og dersom drivkraften er å styrke ens eget ego - vel?

"Mitt liv suger, valgt feil utdannelse. Kjæresten min har forlatt meg. Familien er i oppbrudd".

Feil grunnlag til å tåle motbakkene, tror jeg.

[The Avatar]

Dersom du er deprimert så er det ikkje ei god løysning å "jobbe hvert våkne minutt", då blir du berre utbrent i tillegg til deprimert.

 

Det enklaste og nok mest fornuftige er å ta kontakt med hjelpeorganisasjonar som jobber mot svake grupper i Norge, då serlig dei som jobber mot rusmisbrukera og uteliggera. I disse organisasjonane vil dei ofte ha behov for personar som kan gjere heilt enkle ting som å lage og servere mat, samt å være til stades for å prate med folk.

 

For at ein hjelpeorganisasjon skal sende deg til den andre sida av verden for å jobbe så må du som nemnt ha ein kompetanse som ein ikkje kan finne lokalt i dei katastroferamma områda.