[Løst] Parter i FvL. (Forvaltningsloven)

[Politiskviter]

Hei, jeg har en problemstilling som jeg er litt usikker på om jeg har besvar på en riking måte. Problemstillingen legger jeg som et vedlegg til denne tråden. 

 

Mitt svar på spørsmålet:

"Nei, kommunen har ikke begått en saksbehandlingsfeil i denne saken. Kari var ingen part i denne saken når Tore søkte etter sjenkebevilling. jf. §2, første ledd, punkt E. 
Kapittel IV i FvL basere seg veldig på at parter i en sak har rettigheter til diverse forhåndsvarsling. Det vil si at Kari ikke har partsrettigheter som beskrives i FvL kapittel IV.

Men Kari har all rett til å påklage vedtaket. jf. FvL. §28, første ledd.

 

Konklusjon: Nei, hun skulle ikke fått beskjed med hjemmel til lover i drøftingen ovenfor."

 

Dette er slik jeg kom frem til konklusjon. Jeg takker alle som kommer med rettelser, eller innspill på forhånd. 

 

Endret 12. april 2015 av Politiskviter

[KVTL]

Du har litt "tynn" vurdering da det er tydelig at oppgaven problematiserer parts- begrepet i forvaltningsloven (ingen part, ingen rett til forhåndsvarsel).

 

Forvaltningslovens definisjon av "part" er følgende:

part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.

 

 

 

Det er åpenbart at avgjørelsen ikke direkte retter seg mot Kari, men du har hoppet bukk over vilkåret "ellers direkte gjelder".

 

Du har rett i at et konkurranseforhold gjør ikke den andre til en part i saken slik uten videre, det må noe mer til. Slik oppgaven fremstiller saksforholdet, så er det som jeg nevnte kun at de er konkurrenter som skal ligge til grunn i vurderingen, derfor er jeg enig med deg at vilkåret om "ellers direkte gjelder" ikke gjør seg gjeldende. Hadde det vært snakk om disse to serveringsstedene i kommunen, eller at det forelå begrenset med bevillinger, kunne resultatet fort blitt det motsatte (eller i det minste blitt mer spissing av drøftelsen).

 

Når det gjelder hennes klagerett så fremkommer ikke det av oppgavens ordlyd. Dessuten ville jeg droppet setningen hvis du ikke har tenkt å skrive litt mer om den konkrete vurderingen du foretok deg når du kom frem til denne konklusjonen.

 

Rettslig klageinteresse er en rettslig standard som stod i tidligere tvistemålsloven §54, den er videreført i dagens tvistelov §1-3, det foreligger altså en rett til å klage hvis man fyller vilkårene i tvisteloven §1-3.

 

Etter omstendighetene rundt saken kan konkurranseforhold være grunnlag for å gi rettslig klageinteresse. Det at man bedriver en næringsvirksomhet og der en offentlig tillatelse vil endre konkurranseforholdene i samme næring, kan etter omstendighetene være nok til at man har rettslig klageinteresse.

 

Det som taler mot at Kari vil få en rettslig klageinteresse er det faktum at hun ikke bedriver servering, man er ikke i den situasjonen der f.eks. rutebilløyveinnehaver får en konkurrent hvis selskap nr. 2 også får løyve. Dårligere omsetning kan være et moment for at Kari skal ha rettslig klageinteresse.

 

"Trumf- kortet" til Kari i vurderingen av hvorvidt hun har rettslig klageinteresse i denne saken vil være alkohollovens bestemmelse i §1-7a første ledd første punktum:

"Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig."

 

Både næringspolitiske hensyn, hensynet til lokalmiljøet og antallet salgs- og skjenkesteder er en del av vurderingen. Dette tilsier etter min vurdering at hun har klagerett. Men legger man utelukkende vekt på antallet salgs- og skjenkesteder er det avgjørende (noe som ville være å spekulere i faktum), ville dette også talt for at man burde ha vurdert partsrettighetene på nytt.

[Politiskviter]

Takk for et utmerket svar