Psykologi: "impulstanker"

[AnonymDiskusjon]

Med impulstanker mener jeg slike tanker som bare "spretter" frem, og godt kan forsvinne like fort, om man ikke retter oppmerksomheten mot dem, griper tak i dem.

 

F.eks. "så stygg han er i trynet".

 

Har innholdet i slike tanker noe å si for hvem man er som person?

Anonymous poster hash: b6ef3...90b

[dag1234]

På generelt grunnlag vil jeg svare nei. Det er ikke vesentlig i hvilken grad man har negative tanker, aggresjon, forakt osv, når det kommer til hvordan man er som person. Alle har slike tanker i større eller mindre grad, og alt ettersom hva som skjer ellers i livet. 

Det som er avgjørende er i hvor stor grad disse tankene omsettes i handling. Det kan si mye om en person.

[AnonymDiskusjon]

På generelt grunnlag vil jeg svare nei. Det er ikke vesentlig i hvilken grad man har negative tanker, aggresjon, forakt osv, når det kommer til hvordan man er som person. Alle har slike tanker i større eller mindre grad, og alt ettersom hva som skjer ellers i livet. 

Det som er avgjørende er i hvor stor grad disse tankene omsettes i handling. Det kan si mye om en person.

 

Ja, handling er jeg enig har mest å si. Bare blir litt skeptisk mot meg selv til tider... f.eks. hvis jeg ser på film og det er en voldtekt, så er det en liten flik av meg, kjenner jeg, som liker det... pga. det føler jeg meg som et "monster". Har lest litt om tvangstanker, men jeg tror ikke dette er det, fordi selve "impulsen" er at jeg liker det... men så kommer hele lasset av resten av personligheten min, som får meg til å føle meg råtten. Men har ingen tro på at jeg er en potensiell voldtektsmann heller, siden jeg aldri har hatt sex (ufrivillig). Var en gang jeg kunne hatt sex men jeg ble helt fjern... jeg tror man bør åpne for at et menneske kan ha veldig mange forskjellige slags tanker det er tabu å snakke om, uten at det nødvendigvis er noe sykt. Eller hva tror du om dette?

 

Anonymous poster hash: e8aaa...906

[dag1234]

Jeg tror det er sånn at vi alle har mange slags tanker og følelser, og slik skal det være. Det er verken sykt eller uvanlig. 

[AnonymDiskusjon]

Ja, handling er jeg enig har mest å si. Bare blir litt skeptisk mot meg selv til tider... f.eks. hvis jeg ser på film og det er en voldtekt, så er det en liten flik av meg, kjenner jeg, som liker det... pga. det føler jeg meg som et "monster". Har lest litt om tvangstanker, men jeg tror ikke dette er det, fordi selve "impulsen" er at jeg liker det... men så kommer hele lasset av resten av personligheten min, som får meg til å føle meg råtten. Men har ingen tro på at jeg er en potensiell voldtektsmann heller, siden jeg aldri har hatt sex (ufrivillig). Var en gang jeg kunne hatt sex men jeg ble helt fjern... jeg tror man bør åpne for at et menneske kan ha veldig mange forskjellige slags tanker det er tabu å snakke om, uten at det nødvendigvis er noe sykt. Eller hva tror du om dette?

 

 

Anonymous poster hash: e8aaa...906

 

Litt bare?

 

Liker det fordi det er voldtekt, eller på tross av? Det er mange som liker frivillig "tvang".

 

 

Anonymous poster hash: 1c0c7...0cf

[AnonymDiskusjon]

Litt bare?

 

Liker det fordi det er voldtekt, eller på tross av? Det er mange som liker frivillig "tvang".

 

Anonymous poster hash: 1c0c7...0cf

Det er ikke sånn at jeg liker det "litt", det blir på en måte feil å si det på den måten. Det er liksom "impulser" som farer gjennom kroppen, som liker tanken. Men det er bare brøkdeler av sekunder. Jeg ville aldri likt det (eller vært i stand til det...) på ordentlig, fordi jeg er mer enn disse impulsene... og tråden handler jo om "impulstanker" (men jeg mener også "impulsfølelser"). Jeg vet ikke jeg, har disse impulsene noe å si for hvem jeg er som person?

 

På en annen sine kan vel ethvert menneske bli et udyr under de "rette" forholdene... det er litt ekkelt å tenke på. Hvordan f.eks. sult kan skape antisosial (psykopatisk) adferd.

 

Anonymous poster hash: e8aaa...906