Eksamen i historie VG3 påbygg

[idachristin7]

Hei! 

I Juni skal jeg opp til muntlig historie eksamen som privatist og er i god gang med pugging. Jeg har bestemt meg for å ta for meg fem store emner og gå i dybden på valgt tema (demokrati, imperialisme, revolusjoner, nasjonalisme og industrialisering). 

Nå jobber jeg med demokrati. Jeg skriver om dets opphav, tanker og står mellom problemstillingene "kan demokrati eksistere uten parlamentarisme" og "hva er demokrati uten parlamentarisme". Skriver derfor om parlamentarismens og demokratiets opphav og prøver å forholde meg til demokratiet og parlamentarismens utvikling i Norge.

Det jeg har til nå er som nevnt demokratiet og parlamentarismens opphav, tanker, Marx' og marxisters kritikk til demokratiet, hvordan Sverige førte demokratiet og hva som skjedde i 1884 og 1905 - og til slutt en veldig uferdig konklusjon om at demokrati og parlamentarisme er ikke avhengig av hverandre for at hver enkelt kan fungere. 

Jeg sliter litt med å finne en sammenheng i det hele. Tenker litt på den konstitusjonelle sedvaneretten, hvorvidt en behøver den og hvorvidt den faktisk er gjeldene. Har lyst til å få frem Norges utvikling mot USAs utvikling og hvordan de forskjellige styringsformene fungerer i praksis etter tankene fra antikkens Hellas (håper noen der ute skjønner tanken).

HJELP?  

[member-378285]

Jeg hadde dette i eksamen ifjor, og jeg strøk, veldig vanskelig tema. Jeg hadde 5 i historie i karakter, men jeg hadde vel bare uflaks til denne eksamensoppgaven, good luck

[Star Fox]

Parlamentarisme er vel kodifisert i Grunnloven nå og er ikke "bare" en konstitusjonell sedvane (med Grunnlovs rang).

 

Fått med forskjellen mellom positiv og negativ parlamentarisme?

 

En stat kan være demokratisk både med og uten parlamentarisme. Samtidig kan en stat være udemokratisk selv om det er parlamentarisme.

 

I Norge velges representantene til Stortinget gjennom indirekte valg. Regjeringen utgår deretter fra det folkevalgte Stortinget og er ansvarlig ovenfor parlamentet. Om regjeringen får et mistillitsvotum mot seg som får flertall må den gå av.

 

I USA er det ikke parlamentarisme. Utøvende og lovgivende makt er per definisjon likestilte. Regjeringen utgår ikke av kongressen. Presidenten kan ikke bli avsatt av kongressen annet enn ved riksrett. I Norge kan regjeringen bli avsatt ved riksrett (for brudd på konstitusjonelle plikter) eller ved mistillitsvotum (så lenge votumet har en begrunnelse). Presidenten og kongressen i Usa er for øvrig valgt - styreformen er derfor demokratisk.

 

Så har vi tilfellet hvor en stat ikke avholder demokratiske valg. En regjering kan likevel utgå fra det udemokratiske parlamentet og kan også felles av det. At det her er parlamentarisme betyr ikke at der er demokratisk.

 

Mine tanker.