Arbeidsgivers anledning til kontroll av garderobeskap?

[Carpe Dam]

På arbeidsplassen min ble det nylig gjennomført en kontroll (åpning) av de ansattes garderobeskap. Kontrollen var ikke meldt, og foregikk i arbeidstiden mens de ansatte var andre steder (produksjonsbedrift, ikke vanlig å stikke innom garderoben). I rutinene for garderobene som henger oppslått står det at varslede kontroller vil bli gjennomført. Man får inntrykk fra rutinedokumentet at det er generell orden som er målet med kontrollene.

Det falt ikke i god jord hos alle, særlig én mente dette var brudd på personvern.

 

Hva sier lover og regler om dette? Kan en arbeidsgiver gå inn i skap som arbeidstaker disponerer uten varsel?

 

For min egen del kan jeg si at jeg er lite begeistret selv, men jeg føler ikke jeg kan si noe høyt om dette all den tid jeg har et skjørt ansettelsesforhold (tilkallingshjelp gjennom bemanningsbyrå). Det må i tilfelle bli å henvise en fast ansatt til aktuelt regelverk.

[vidor]

Høres veldig ut som et søk etter narkotika, men enig i at det er en uheldig måte å håndtere ansatt-relasjonene på. Hvordan ble dere klar over i ettertid om at dette ble gjort. Kom det fra ledelsen eller ble det oppdaget av ansatte. Noe mer info om hvorfor ?

[Newton]

Arbeidstilsynets faktaside om kontrolltiltak og overvåking på arbeidsplassen: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=229591

 

Lovverk, se kapittel 9: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_9

[The Avatar]

Det fyrste eg ville gjort er å ta dette opp med den tillitsvalgte. Før slike tiltak blir iverksatt så er det krav om at det skal drøftast med dei tillitsvalgte, så det fyrste ein bør gjere er å sjekke om om dette har blitt drøfta tidligare og kva partane då eventuelt diskuterte.

Dersom det er lenge sidan tilltaket har vært drøfta så kan ein kreve ny drøfting då det er krav om at arbeidsgiver og tillitsvalgte skal jevnlig evaluere behovet for kontrolltiltaket.

 

Det er mulig at oppslaget om kontroller er godt nok for å oppfylle kravet om informasjon til arbeidstakarane, men det som er mest problematisk i forhold til arbeidsmiljølova er at formålet med kontrollen er uklart.

 

Arbeidsgiver må kunne vise til ein saklig grunn for kontrollane, og denne grunnen skal vegast opp mot den ulempen som dette medfører ovanfor arbeidstakarane.

Det å sjekke garderobeskapa til dei ansatte for å sjekke at det er ryddig inne i skapet vil fort være eit urimelig kontrolltiltak med liten saklig begrunnelse.

 

Å sjekke garderobeskapa på leiting av narkotika kan være eit saklig nok grunnlag, men då skal arbeidstakarane informerast om at det er dette som er formålet med kontrollen.

 

 

 

Denne saka bør gå via den tillitsvalgte i bedrifta, dersom dere ikkje har tillitsvalgt så kan det være aktuelt å organisere dere.

Det vil også være mulig å bruke verneombudet som ein ansattrepresentant sjølv om dette ikkje faller innanfor verneombudets formelle rolle.

Som eit minimum så bør dere få klarheit i kva arbeidsgiver ønsker å oppnå ved slike kontrollar, som hovedregel så skal ein prøve andre måtar å oppnå dei same resultata på før ein innfører kontrolltiltak.

Det vil heller ikkje være eit urimelig krav at ein ansattrepresentant får være tilstede under kontrollen. Dette for å ivareta arbeidstakaren sine interesser. 

[Carpe Dam]

Takker for svar. Linkene til Arbeidstilsynet og lovverket var nyttige.

 

Bare for å klargjøre litt: Jeg forstår at man tenker på narkotika som begrunnelse for kontrollen, men jeg har ingen grunn til å tro at det er noe man er bekymret for eller vurderer som et problem i bedriften. Jeg ser det som usannsynlig at man har narkosøk som en skjult grunn.

Det er en næringsmiddelbedrift (matfabrikk), så den uttalte begrunnelsen i orden og renslighet er etter mitt syn tilstrekkelig til å forklare hvorfor man har valgt å gjøre dette. Om det er en tilstrekkelig juridisk begrunnelse blir et annet spørsmål (håper jeg fikk frem hva jeg mente her).

 

Kontrollen ble "oppdaget" av en fra min avdeling som tilfeldigvis var innom garderoben akkurat da. Jeg har ikke hørt om noen i min avdeling som har sagt at de fikk vite om det på forhånd, men flere har sagt at de ikke har hørt noe om det. Jeg har også hørt at en annen avdeling (samme garderobe) har fått vite om dette. Jeg har ikke hørt noe om at en ansattrepresentant var tilstede, og rent personlig mistenker jeg at ingen fra "gølvet" var tilstede.

 

Jeg må bare få bruke noen bytes for å ventilere litt. Jeg blir litt irritert av måten dette blir gjort på, og hva det signaliserer. Man sier i praksis at man ikke stoler på de ansatte (herunder også meg) er i stand til å gjøre noe så elementært som å legge avfall i avfallsdunk og skitne klær i riktig tralle. Når de ikke stoler på meg, hvorfor skal jeg stole på de? Mobiltelefoner er verboten i produksjonen, og den ligger da i skapet som man antar er trygt. Hvorfor skal jeg stole på at man ikke snoker i personlig informasjon? Jeg har ingen grunn til å tro at dette har blitt gjort, men heller ingen grunn til å stole på at de "skyldige" ikke gjør det. Jeg kjenner jo ikke folkene.

[vidor]

Tro meg, det finnes mye rart av folk. Tok en kantinemedarbeider i å la være å vaske hendene etter han var ferdig "ploppa" på toalettet. Var akkurat ferdig vasket selv og vi forlot toalettet for å ta lunchen. Kunne derfor følge med videre hva som skjedde fra kantinekøen, og når han kom tilbake var det rett i å behandle kjøttdeig med bare hender(!). Hadde håpet det bare var jeg som var paranoid siden de hadde ordentlig hånd-vaskemiddel på kjøkkenet eller i det minste brukte hansker.

 

Det er kjipt å ha mistanker hengene over seg, men dette er nok mest for på en diskre måte luke ut folk som er en risiko for bedriftens renome. Blir det en sak og mattilsynet blir involvert og det viser seg f.eks at det er menneskelige tarmbakterier som har formert seg i maten så blir det rimelig skummelt for bedriftens ledelse, så disse kontrollene er et tveegget sverd. Jeg skjønner både bedriftens bekymringer og de ansattes frustrasjon. Det hjelper på å ikke ta det personlig, men samtidig føles det som et inngripen i det private og mangel på tillit.