Det evige maset om å leve i nuet

[Gjest Bruker-95147]

Mange snakker om å leve i nuet. Hva mener de med det?

aner ikke hva de andre mener med det, men selv ser jeg intet annet "sted" å være, hvis jeg vil se og erfare virkeligheten som den er.

 

Men de fleste later til å foretrekke å drømme i våken tilstand, så man slipper å bli særlig plaget her ...

[Gjest Bruker-95147]

Å leve i nuet er noe som høres fint ut. Litt sånn filosofisk, zen, som om man har kontroll på alt og er fylt med glede.

Å leve i nuet er tull, noe mange andre tjener masse på. kurs bøker etc.

 

Mennesket har en fortid, nåtid og fremtid. Lev med det!

Hvor finner du fortid og fremtid i nutid? Tipper du bare finner det i dine egne tanker, og det kalles fantasi

[Noxhaven]

Tja, men vi burde vel beskrive denne tanken om en "fortid" og en "fremtid" som noe mer en bare det?

Når vi vet hvor mye som går under begrepet fantasi, så synes jeg det er litt for uspesifikt å bare kalle vår fortid og fremtid "fantasi".

 

Vi kan vel beskrive fortid og fremtid som to vitenskapelige teorier der det er ingen som har blitt motbevist og som gjelder like mye for alle uavhengig av når de ble født og hvem de er.

Ingen i noen som helst nåtid vil unnslippe vår fortid eller vår fremtid, så lenge ikke en fremtidig nåtid vil det annerledes?

[Gjest Bruker-95147]

Så lenge du ikke kan vise meg fortiden, er den ikke her, og det du kaller fortid, er bare hukommelse om tidligere nuet, som igjen er hukommelse modifisert i nutid, og altså en kondisjonert personlig verden

Endret 14. april 2015 av Bruker-95147

[Noxhaven]

 

 

Så lenge du ikke kan vise meg fortiden, er den ikke her, og det du kaller fortid, er bare hukommelse om tidligere nuet, som igjen er hukommelse modifisert i nutid, og altså en kondisjonert personlig verden 

Jeg kan sende deg et video opptak i fremtiden som omhandlet nåtiden om et tema fra fortiden.

Det kommer an på perspektiv, når du levde i fortiden så virket nåtiden som en fremtid, når du lever i fremtiden så vil nåtiden virke som en fortid. Jeg kan være enig i at fremtiden og fortiden er personlig tinget ut fra det vi vet og det som andre kan vise oss i nåtid.

[Gjest Bruker-95147]

Du kan sende meg så mange tolkninger du vil av fortid og nutid, men så lenge det handler om tanker, er det tolkninger basert på hukommelse formet av ett fragmentert sinn, som er kondisjonert til å velge det som passer best, ikke det som faktisk er

 

Det kalles "film", ikke sant

[Shi]

Å leve i nuet er noe som høres fint ut. Litt sånn filosofisk, zen, som om man har kontroll på alt og er fylt med glede.

Å leve i nuet er tull, noe mange andre tjener masse på. kurs bøker etc.

 

Mennesket har en fortid, nåtid og fremtid. Lev med det!

Liker denne veldig godt: So you desire to be free of desire?

[Anatman]

Så lenge du ikke kan vise meg fortiden, er den ikke her, og det du kaller fortid, er bare hukommelse om tidligere nuet, som igjen er hukommelse modifisert i nutid, og altså en kondisjonert personlig verden

Men hvordan vet du at dette er sant? Det er ikke mulig at det faktisk er her sinnet spiller oss et puss? At fortid og fremtid finnes, men det er utenfor vår fatteevne...

[Gjest Bruker-95147]

 

Så lenge du ikke kan vise meg fortiden, er den ikke her, og det du kaller fortid, er bare hukommelse om tidligere nuet, som igjen er hukommelse modifisert i nutid, og altså en kondisjonert personlig verden

Men hvordan vet du at dette er sant? Det er ikke mulig at det faktisk er her sinnet spiller oss et puss? At fortid og fremtid finnes, men det er utenfor vår fatteevne...

jeg vet dette på ett privat plan, og viten har kommet ved å observere egen bevissthet hele tiden, og sett at utallige tester viser samme resultat.

[Anatman]

 

 

Så lenge du ikke kan vise meg fortiden, er den ikke her, og det du kaller fortid, er bare hukommelse om tidligere nuet, som igjen er hukommelse modifisert i nutid, og altså en kondisjonert personlig verden

Men hvordan vet du at dette er sant? Det er ikke mulig at det faktisk er her sinnet spiller oss et puss? At fortid og fremtid finnes, men det er utenfor vår fatteevne...

jeg vet dette på ett privat plan, og viten har kommet ved å observere egen bevissthet hele tiden, og sett at utallige tester viser samme resultat.

Hvor lenge varer nuet?

[Gjest Bruker-95147]

It has no beginning and no ending

[Espp]

Mennesket har en fortid, nåtid og fremtid. Lev med det!

Problemet oppstår jo når folk ikke klarer å leve med det. De blir sittende fast i en dagdrøm om hvorfor fortiden ble som den ble. "Hvorfor gikk hun fra meg, alt hadde vært bedre hvis.. osv". Eventuelt så kan de sitte fast i en grusom form for prokrastinering som hindrer dem fra å selvrealisere planene de har for seg selv (framtiden). 

[Gjest Bruker-95147]

Nettopp, "han voldtok meg, og så er jeg helt ødelagt nå, og intet kan reparere meg" ...

 

Trist at vi blir så forløyet

[Dracoknight]

Personlig trur jeg at "leve i nuet" er litt manglende. 

 

Ville heller sagt noe som: "Lært av fortid, Plan for fremtid, Lev i nuet" eller noe fancy.

 

Poenget er at en burde egentlig ta det hele i sin helhet enn å bare bruke det som et slags "yolo" uttrykk. 

Endret 20. april 2015 av Dracoknight

[Gjest Bruker-95147]

Hvis du skal ha fortiden i minne i nutid, og i tilegg planlegge fremtid, lurer jeg på hvor du skal hente nok bevissthet til å holde hele 3 baller i luften samtidig fra?

 

Jeg for min del klarer bare 1 tanke å tenke på, og så kommer den neste ...

 

Det er rett og slett banalt å tro at man lærer noe av fortid, men vi har blitt utsatt for lang nok propaganda til at vi sier at det er "sant". "Sannhetene" er løgn, og selvet er den største løgneren

[Thoto79]

Hvis du skal ha fortiden i minne i nutid, og i tilegg planlegge fremtid, lurer jeg på hvor du skal hente nok bevissthet til å holde hele 3 baller i luften samtidig fra?

 

Jeg for min del klarer bare 1 tanke å tenke på, og så kommer den neste ...

 

Det er rett og slett banalt å tro at man lærer noe av fortid, men vi har blitt utsatt for lang nok propaganda til at vi sier at det er "sant". "Sannhetene" er løgn, og selvet er den største løgneren

 

Er med på det første du skriver der men så skjærer du ut i lyngen igjen.

 

Erfaring er verdiløst? Man lærer ingenting av det man har gjort (fortid?) Sannhet er løgn? Finnes det ikke objektive fakta?

 

Makes no sense...

[Gjest Bruker-95147]

Jeg lærer av det jeg erfarer nu, og det er dermed ikke mer å lære av denne erfaringen, fordi alle forutsetninger for lærdommen lar seg ikke gjenskape på en riktig og dermed troverdig måte for ettertiden

 

Og intelligens er ikke en personlig ting, men ett vakkert fenomen som oppstår når forutsetningene er der

 

Jeg er nokså dum, og takk for det

[Gjest Bruker-95147]

Oppskrift på læring i nuet:

 

1 tanke, som tappes for all info (så den neste tanken osv.)

 

Mellom hver tanke:

 

aksepter alt,

lær,

tilgi (hvis det trengs),

slipp alt sammen og gå videre

[Thoto79]

Jeg lærer av det jeg erfarer nu, og det er dermed ikke mer å lære av denne erfaringen, fordi alle forutsetninger for lærdommen lar seg ikke gjenskape på en riktig og dermed troverdig måte for ettertiden

 

Og intelligens er ikke en personlig ting, men ett vakkert fenomen som oppstår når forutsetningene er der

 

Jeg er nokså dum, og takk for det

 

Tror ikke du er dum i det hele tatt, bare tenker på en helt annen måte enn meg som det ikke alltid er så lett å skjønne seg på for en enkel realist

[Gjest Bruker-95147]

Når jeg sier dum, er det ment å bety "enkel", som I praksis betyr at jeg vet intet om hva som skjer annet enn at jeg erfarer at alt som skjer, skjer når flere ting er tilstede, men at alle disse tingene har samme karakteristika, ved at de er ustadige, ufullstendige og mangler noen form for "selv". De er med andre ord helt "tomme", og får liv eller virkning når jeg får lyst til å følge mine lyster.

 

Hvorfor griper vi etter disse tomme fenomenene, jo fordi vi er skapt med en krevende kropp, og har blitt fortalt at det er mest fornuftig, og har latt det gå vane i den uskikket.

 

Hvis vi griper en brennende kullbit, slipper vi den med en gang, og det sier meg at kroppen min er smart nok. Men når jeg griper en besværlig tanke/følelse, så slipper jeg den ikke, fordi jeg har lært at det skal man ikke gjøre, og dermed må lidelsene også bli langt verre enn de behøvde å bli. Så jeg mener ikke at fornuft er en uting, men at den et overvurdert som rettesnor for å bli fornøyd med livet som det bare er