Det evige maset om å leve i nuet

[Anatman]

Mange snakker om å leve i nuet. Hva mener de med det?

[blured]

Å leve i nuet går ut på å innse at livet er her og nå. 

 

Mange dveler ved fortiden, slik at den ødelegger nåtid. Og mange lever med tanken at om 5-10år så skal vi/jeg gjøre det eller det, i steden for å realisere seg selv her og nå.

 

Barn er typisk tilstedeværende, de klarer ofte å være i leken gjennom hele dagen uten å tenke noe særlig fremover eller bakover i tid. I mer intense aktiviteter som klatring, kjøre alpint/snowboard, fotball, råkjøring med bil, sex, tegning, gaming, under spilling av et instrument, osv, så klarer de fleste voksne å være "i øyeblikket". Men i mange hverdagssituasjoner så er man ikke alltid helt tilstede, eller man tenker tanker som ødelegger øyeblikkene. Noen typiske eksempler (uten at "jeg" nødvendigvis alltid gjelder meg):

 

Ofte når jeg ser på tv-serier, så tenker jeg over at jeg heller burde gjort ferdig prosjektet først...

Når jeg leser en bok, så begynner jeg ofte å fikle med telefonen.

Ser jeg film på laptopen, så begynner jeg gjerne å browse på reddit.

Er jeg ute på byen, så tenker jeg ofte på at jeg gjerne skulle vært hjemme og sett en film...

Er jeg inne en helg og chiller, så tenker jeg gjerne at jeg burde takket ja til den invitasjonen.

Noen ganger når jeg blir sugd så tenker jeg over hva jeg skal spise til middag.

Mens jeg jogger, så fokuserer jeg ofte på hvor lenge som er igjen av joggeturen.

Går jeg tur i fjellet, så lengter jeg gjerne tilbake til ølen på hytta.

Drikker jeg øl i solveggen ved hytta, så tenker jeg gjerne at jeg også burde gått den turen.

I timene før jeg skal på jobb så fokuserer jeg ofte bare på dette.

På arbeidsplassen så finner jeg gjerne på unnskyldninger for å prokrastinere.

Når jeg skal vaske leiligheten, så blir gjerne spøppel-TV ekstra spennende.

Under middagen så spiser jeg raskt for å mette, og glemmer å tenke over hva maten faktisk smaker.

Endret 9. april 2015 av blured

[Newton]

Mindfulness

[Anatman]

Å leve i nuet går ut på å innse at livet er her og nå.

 

Mange dveler ved fortiden, slik at den ødelegger nåtid. Og mange lever med tanken at om 5-10år så skal vi/jeg gjøre det eller det, i steden for å realisere seg selv her og nå.

 

Barn er typisk tilstedeværende, de klarer ofte å være i leken gjennom hele dagen uten å tenke noe særlig fremover eller bakover i tid. I mer intense aktiviteter som klatring, kjøre alpint/snowboard, fotball, råkjøring med bil, sex, tegning, gaming, under spilling av et instrument, osv, så klarer de fleste voksne å være "i øyeblikket". Men i mange hverdagssituasjoner så er man ikke alltid helt tilstede, eller man tenker tanker som ødelegger øyeblikkene. Noen typiske eksempler (uten at "jeg" nødvendigvis alltid gjelder meg):

 

Ofte når jeg ser på tv-serier, så tenker jeg over at jeg heller burde gjort ferdig prosjektet først...

Når jeg leser en bok, så begynner jeg ofte å fikle med telefonen.

Ser jeg film på laptopen, så begynner jeg gjerne å browse på reddit.

Er jeg ute på byen, så tenker jeg ofte på at jeg gjerne skulle vært hjemme og sett en film...

Er jeg inne en helg og chiller, så tenker jeg gjerne at jeg burde takket ja til den invitasjonen.

Noen ganger når jeg blir sugd så tenker jeg over hva jeg skal spise til middag.

Mens jeg jogger, så fokuserer jeg ofte på hvor lenge som er igjen av joggeturen.

Går jeg tur i fjellet, så lengter jeg gjerne tilbake til ølen på hytta.

Drikker jeg øl i solveggen ved hytta, så tenker jeg gjerne at jeg også burde gått den turen.

I timene før jeg skal på jobb så fokuserer jeg ofte bare på dette.

På arbeidsplassen så finner jeg gjerne på unnskyldninger for å prokrastinere.

Når jeg skal vaske leiligheten, så blir gjerne spøppel-TV ekstra spennende.

Under middagen så spiser jeg raskt for å mette, og glemmer å tenke over hva maten faktisk smaker.

Ok, men si at jeg ikke gjør noe som helst. Hvordan vet jeg da om jeg er i nuet eller ikke?

 

Kan en ikke bli så opptatt av å leve i nuet at man gjør alt annet en det? Hvordan merker man forskjellen på det?

Endret 10. april 2015 av Anatman

[ChiaroScuro]

Å leve i nuet er noe som høres fint ut. Litt sånn filosofisk, zen, som om man har kontroll på alt og er fylt med glede.

Å leve i nuet er tull, noe mange andre tjener masse på. kurs bøker etc.

 

Mennesket har en fortid, nåtid og fremtid. Lev med det!

[ærligøs]

Jeg tror manglende evne til ikke å leve i nuet har forårsaket mange unødvendige selvmord. Det er ikke tiden for å leve i nuet når kjæresten har slått opp, for eksempel. 

[Gjest Bruker-182691]

Jeg tror manglende evne til ikke å leve i nuet har forårsaket mange unødvendige selvmord. Det er ikke tiden for å leve i nuet når kjæresten har slått opp, for eksempel. 

 

Tar du selvmord etter at kjæresten har slått opp lever du vel per def ikke i nuet, fordi du ser tilbake på fortiden. 

 

Å leve i nuet innebærer å være klar over og fokusert på deg selv og omgivelsene dine akkurat i det gitte øyeblikket. 

Endret 10. april 2015 av Bruker-182691

[Noxhaven]

Ikke bruk tiden din i dag på å angre over ting du ikke gjorde i går, morgendagen kan alltid være din siste.

 

Vi har så mye vi skulle ha gjort og må gjøre som fort kan føre til at vi bare sitter å tenker på dette i stede for å gjøre det du burde få unnagjort her og nå. Eller noe i den duren..

[Kalevala]

• Plages av fortiden
• Leve i nuet - dvs. fokusere på det du sanser og opplever akkurat nå. 
• Bekymre seg over fremtiden

Det store flertallet balanserer disse tre perspektivene greit, og trenger ikke fokusere spesielt på å leve i nuet.   

 

Imidlertid er det noen som plages så mye av fortiden eller bekymrer seg så mye over fremtiden at det går utover fungering i nåtid. 

Da finnes det teknikker for å flytte uhensiktsmessig fokus fra fortid og fremtid til her og nå, slik at man kan fungere igjen.  

Endret 10. april 2015 av Kalevala

[ærligøs]

 

Jeg tror manglende evne til ikke å leve i nuet har forårsaket mange unødvendige selvmord. Det er ikke tiden for å leve i nuet når kjæresten har slått opp, for eksempel. 

 

Tar du selvmord etter at kjæresten har slått opp lever du vel per def ikke i nuet, fordi du ser tilbake på fortiden. 

 

Å leve i nuet innebærer å være klar over og fokusert på deg selv og omgivelsene dine akkurat i det gitte øyeblikket. 

 

 

Jeg er ikke helt enig. En depresjon er noe som sitter i kroppen uavhengig av om du tenker på det som gjør deg deprimert, eller om du tenker på noe i nåtiden eller framtiden. Jeg tror smerten er der uansett. 

 

1. Jeg har det vondt nå og det skal jeg virkelig være "mindful" overfor slik at denne smerten fyller hele min bevissthet. 

 

2. Jeg har det vondt nå, men jeg skal trøste meg med å tenke på at framtiden blir bedre, og at jeg skal reise til Syden om noen måneder. 

 

Men jeg er litt enig med deg også. 

[Thoto79]

 

Ofte når jeg ser på tv-serier, så tenker jeg over at jeg heller burde gjort ferdig prosjektet først...

Når jeg leser en bok, så begynner jeg ofte å fikle med telefonen.

Ser jeg film på laptopen, så begynner jeg gjerne å browse på reddit.

Er jeg ute på byen, så tenker jeg ofte på at jeg gjerne skulle vært hjemme og sett en film...

Er jeg inne en helg og chiller, så tenker jeg gjerne at jeg burde takket ja til den invitasjonen.

Noen ganger når jeg blir sugd så tenker jeg over hva jeg skal spise til middag.

Mens jeg jogger, så fokuserer jeg ofte på hvor lenge som er igjen av joggeturen.

Går jeg tur i fjellet, så lengter jeg gjerne tilbake til ølen på hytta.

Drikker jeg øl i solveggen ved hytta, så tenker jeg gjerne at jeg også burde gått den turen.

I timene før jeg skal på jobb så fokuserer jeg ofte bare på dette.

På arbeidsplassen så finner jeg gjerne på unnskyldninger for å prokrastinere.

Når jeg skal vaske leiligheten, så blir gjerne spøppel-TV ekstra spennende.

Under middagen så spiser jeg raskt for å mette, og glemmer å tenke over hva maten faktisk smaker.

 

 

Måtte slå opp det ordet der og sjelden følt jeg har forstått meg på ett fremmedord bedre.. *Hvorfor gjøre idag det man kan gjøre imorgen...

[Mindwheeel]

Å leve i nuet er noe som høres fint ut. Litt sånn filosofisk, zen, som om man har kontroll på alt og er fylt med glede.

Å leve i nuet er tull, noe mange andre tjener masse på. kurs bøker etc.

 

Mennesket har en fortid, nåtid og fremtid. Lev med det!

 

Men er ikke både fortiden og fremtiden en del av nåtiden?

 

Det jeg mener er : Når fortiden skjedde , så skjedde det i nåtid. Og den eneste meningen fortiden har i praktisk forstand , er som minner , og de minnene er tilgjengelige NÅ. Og fremtiden har ikke skjedd ennå , men den er i ferd med å skapes , og alt dette er igjen totalt avhengig av hva som skjer nå. Og når fremtiden faktisk utspiller seg vil det også være i nåtid. I tillegg til at den fremtiden vi nå tenker på er en forestilling som også skjer i nåtid. Derfor virker det på meg som at ideen om at fortiden er "bak oss" og fremtiden er "foran oss" er en misforståelse. Både fortid og fremtid er en del av vår opplevelse av nåtiden. Hverken ideen om "fortid" eller ideen om "fremtid" har noen relevans utenfor nåtiden , og det er kun i nåtiden de finner sin relevans. Derfor virker det mye mer virkelighetsnært å se nåtiden som den grunnleggende målestokken for all tid og all bevegelse innenfor romme. Og at "fortid" og "fremtid" kun er mer eller mindre nyttige forestillinger innenfor nåtiden. Sagt på en annen måte : Det er kun i nåtiden at forestillingene om "fortid" og "fremtid" har noen som helst mening.

[Gjest Bruker-182691]

 

Å leve i nuet er noe som høres fint ut. Litt sånn filosofisk, zen, som om man har kontroll på alt og er fylt med glede.

Å leve i nuet er tull, noe mange andre tjener masse på. kurs bøker etc.

 

Mennesket har en fortid, nåtid og fremtid. Lev med det!

 

Men er ikke både fortiden og fremtiden en del av nåtiden?

 

Det jeg mener er : Når fortiden skjedde , så skjedde det i nåtid. Og den eneste meningen fortiden har i praktisk forstand , er som minner , og de minnene er tilgjengelige NÅ. Og fremtiden har ikke skjedd ennå , men den er i ferd med å skapes , og alt dette er igjen totalt avhengig av hva som skjer nå. Og når fremtiden faktisk utspiller seg vil det også være i nåtid. I tillegg til at den fremtiden vi nå tenker på er en forestilling som også skjer i nåtid. Derfor virker det på meg som at ideen om at fortiden er "bak oss" og fremtiden er "foran oss" er en misforståelse. Både fortid og fremtid er en del av vår opplevelse av nåtiden. Hverken ideen om "fortid" eller ideen om "fremtid" har noen relevans utenfor nåtiden , og det er kun i nåtiden de finner sin relevans. Derfor virker det mye mer virkelighetsnært å se nåtiden som den grunnleggende målestokken for all tid og all bevegelse innenfor romme. Og at "fortid" og "fremtid" kun er mer eller mindre nyttige forestillinger innenfor nåtiden. Sagt på en annen måte : Det er kun i nåtiden at forestillingene om "fortid" og "fremtid" har noen som helst mening.

 

 

Trenger ikke å være det, selve begrepet går ut på at du er mindful til øyeblikket akkurat nå.

[Quix70]

Mange snakker om å leve i nuet. Hva mener de med det?

 

Å ikke bruke tiden på å bekymre deg om hva som skjer i morgen. Bruk tiden på å glede deg over det du har i dag!

[Larzen_91]

 

• Plages av fortiden
• Leve i nuet - dvs. fokusere på det du sanser og opplever akkurat nå. 
• Bekymre seg over fremtiden

Det store flertallet balanserer disse tre perspektivene greit, og trenger ikke fokusere spesielt på å leve i nuet.   

 

Imidlertid er det noen som plages så mye av fortiden eller bekymrer seg så mye over fremtiden at det går utover fungering i nåtid. 

Da finnes det teknikker for å flytte uhensiktsmessig fokus fra fortid og fremtid til her og nå, slik at man kan fungere igjen.  

 

 

Jeg vil påstå at å fungere i en nåtid er avhengig av refleksjonering av fortid og fokus på fremtid. Jeg vet, av erfaring, at jeg er sulten når jeg kommer hjem fra jobb. Dette er en del av min fortid. Grunnet dette, så stopper jeg innom butikken på vei hjem for å handle mat, med fokus på dette som kommer til å skje i fremtiden. Finnes sikkert mange bedre eksempler enn det jeg kommer med her, da jeg er elendig til å lage egne analogier. Men jeg håper poenget kom frem.

 

Edit: se på dette mer som et supplement til ditt innlegg, da jeg er enig i det du skriver at folk kan bli såpass plaget av fortid/fremtid at de rett og slett ikke klarer å "fungere normalt" (hva nå enn det innebærer..)

Endret 10. april 2015 av El-Ateisten

[ChiaroScuro]

 

Å leve i nuet er noe som høres fint ut. Litt sånn filosofisk, zen, som om man har kontroll på alt og er fylt med glede.

Å leve i nuet er tull, noe mange andre tjener masse på. kurs bøker etc.

 

Mennesket har en fortid, nåtid og fremtid. Lev med det!

 

Men er ikke både fortiden og fremtiden en del av nåtiden?

 

 

 

Du kan bruke så mange ord du vil, men fortiden var DA. Fremtiden er NÅR, og jeg skriver dette Nå!

[Mindwheeel]

 

 

Å leve i nuet er noe som høres fint ut. Litt sånn filosofisk, zen, som om man har kontroll på alt og er fylt med glede.

Å leve i nuet er tull, noe mange andre tjener masse på. kurs bøker etc.

 

Mennesket har en fortid, nåtid og fremtid. Lev med det!

 

Men er ikke både fortiden og fremtiden en del av nåtiden?

 

 

 

Du kan bruke så mange ord du vil, men fortiden var DA. Fremtiden er NÅR, og jeg skriver dette Nå!

 

 

Men når DA skjedde så var det jo NÅ! Og akkurat på samme måte blir det imorgen : når det faktisk skjer så skjer det NÅ. Jeg skriver dette nå og du leser dette nå og alle gangene dette leses senere vil det også være nå. Så skjer ikke alt sammen uten unntak i nåtid? "Fortid" og "fremtid" virker mere som noen abstrakte begreper som vi bruker NÅ for å orientere oss i tilværelsen , altså mer eller mindre nyttige illusjoner. Nåtiden er den eneste tiden som har substans og eksistens. 

[Horten Market]

Jeg tenker aldri på fremtiden. Den kommer tidsnok. - Albert Einstein

[Mindwheeel]

Trenger ikke å være det, selve begrepet går ut på at du er mindful til øyeblikket akkurat nå.

 

 

Jeg har tenkt mye på hva tid kan bety og her den beste forståelsen jeg har kommet frem til så langt :

 

"Tid" ser ut til å være en teoretisk målestokk vi bruker for å tolke bevegelsen av entiteter i rommet i forhold til hverandre. Altså en måte å skape oversikt over det totale bevegelsesmønsteret av entiteter i rommet.

 

Det ser også ut til å være et typisk kjennetegn ved tid at vi alltid tar utgangspunkt i EN ting , og så fra perspektivet til denne ( egentlig ganske tilfeldige ) tingen , så sammenligner vi dette bevegelsesmønsteret med bevegelsesmønsteret til alle de andre tingene rundt omkring i rommet. 

 

For eksempel tar vi bevegelsen der jordkloden dreier rundt sin egen akse en gang og dette kaller vi "1 døgn". Og så deler vi dette "døgnet" opp i 24 deler ( igjen ganske tilfeldig ) og hver av de delene kaller vi "timer". Og så deler vi disse "timene" opp i ytterligere 60 deler som vi kaller "minutter". Og så deler vi disse 60 "minuttene" opp i ytterligere 60 deler som vi kaller "sekunder". Og så lager vi maskiner som vi kaller "klokker" der disse maskinene er konstruert sånn at det er akkurat disse oppdelingene som legges til grunn.

 

Alle disse oppdelingene og navnene er ganske random. Det er bare noen vilkårlige oppdelinger vi har funnet på. Vi kan lett tenke oss en verden der man delte opp på helt andre måter og ga bitene helt andre navn og andre tallverdier. Slik sett er tid i bunn og grunn et fullstendig subjektivt fenomen. Det er også en kjent erfaring for mange personer at opplevelsen av tid preges av ens egen subjektive sinnstilstand.

 

Hovedpoenget med tid ser ut til å være at det kun er når vi sammenligner bevegelsesmønsteret til ulike "greier" som foregår i rommet at "tid" blir relevant. Og da med utgangspunkt i ett bestemt og egentlig helt tilfeldig bevegelsesmønster. Dette ene bevegelsesmønsteret blir på en måte er "ankerpunktet" som all tiden måles utfra. Når dette tilfeldige ankerpunktet for tid er valgt , sammenlignes bevegelsesmønsteret til dette ankerpunktet med bevegelsesmønsteret til andre fenomener som kan observeres i horisonten. Og det er nettopp her i denne sammenligningen , mellom disse forskjellige bevegelsesmønstrene som vi kan observere i rommet , at "tid" blir et meningsfullt begrep. 

 

Vi kan ikke se eller høre eller ta på tiden. Tiden er en tankekonstruksjon av det menneskelige intellektet , der intellektet prøver å finne en måte å kvantifisere bevegelse og prosesser og livsforløp , i et rom som er alt for stort og komplekst til at intellektet kan ha noen oversikt. Tid er med andre ord et 100% abstrakt fenomen : et teoretisk redskap vi mennesker bruker for å skape en slags tilfeldig orden i det reelle kaoset vi gjennomlever.

[Budeia]

Det skal være bra å arbeide mye, men har lest flere bekjennelser fra mennesker som var i arbeidslivet, og som ikke hadde tid til å tenke grundig over ting. Etter at de forlot arbeidslivet, begynte de å tenke over hva de egentlig hadde drevet på med som offentlig ansatte.

Skremmende...

De som drev konsentrasjonleirene under krigen kunne heldigvis ikke unnskylde seg med at de ikke hadde tid til å tenke, eller at de bare mottok ordrer.

 

Det er fremdeles bra å drukne bekymringene i arbeid, men da må det være et nyttig arbeid. Kroppsarbeid, for eksempel.