Hvordan klare seg alene?

[unormal]

Hei. Jeg bare lurer på hvordan man kan klare seg alene som student. Jeg bor forsatt hjemme, men jeg tenkte mer på meg(seg) selv. Som en introvert, utbrent student.

[Liberalistiske Samebror]

Jobb? Eller lev på et veldig lite matbudsjett

[Bytex]

Utbrent er litt værre med, men å være introvert er bare en fordel som student. Da kaster du ikke bort 4 år på å fly rundt på drittfylla og stryke på eksamener fordi du ikke gadd å følge med på forelesninger. Jobb skal du ha resten av livet, det "sosiale" med uni er bare 3-4 år. Du sparer masse penger også på å ikke bruke 2000kr på å steke på byen hver lørdag.

Endret 7. april 2015 av Bytex

[edge]

Utbrent før du er utflytta? 

Damn.

[G]

Prøv å tvinge det til litt "sosiale settinger", der du ihvertfall kan sitte i nærheten av andre mennesker. Kanskje det gir deg noe. Meld deg på noen aktiviteter der du treffer andre mennesker. Det er vel som regel flust av studentaktiviteter. Selv de som liker å sitte på rompa, vil jo kunne finne f.eks. brettspillingsaktiviteter, eller liknende. Om det ikke finnes et tilbud du ville ha likt, så kan du sette opp denne aktiviteten selv, og se om noen melder seg på.

[Sampson]

Hei. Jeg bare lurer på hvordan man kan klare seg alene som student. Jeg bor forsatt hjemme, men jeg tenkte mer på meg(seg) selv. Som en introvert, utbrent student.

 

Finn en hobby og en jobb du kan like.

[unormal]

Det er liksom litt vanskelig å bli kjent med nye folk siden jeg er "lukket". Jeg prøver egentlig bare å finne på noe som jeg kan gjøre alene, eller "passe på meg selv". En jobb er ganske vanskelig å finne, og et "nettverk" har jeg heller ikke.

[Bytex]

Vær student, gå på skolen for å lære ikke for å henge med venner du ikke har uansett. Gjør det bra på eksamener. Dra på forelesninger istedet for å være hjemme med fyllesyke. 

Endret 8. april 2015 av Bytex

[€uropa]

Lurer du på hvordan du klarer deg økonomisk eller sosialt? Hvis sistnevnte, ønsker du å få venner eller være i fred?

[Xprez]

Altså å være introvert vil ikke si at man er usosial eller noe sånt, fant et bilde tidligere som beskriver det bra:

http://i.imgur.com/U2AxzUu.jpg

[unormal]

Lurer du på hvordan du klarer deg økonomisk eller sosialt? Hvis sistnevnte, ønsker du å få venner eller være i fred?

Jeg mener sosialt. Jeg liker helst å være i fred, men det hadde liksom vært ganske hyggelig om jeg hadde 1-2 gode venner.

[rockPaperScissors()]

Er nok lurt å tenke litt på hva man ønsker å gjøre på lengre sikt. Å bo hjemme hos foreldre i årevis høres ikke noe særlig gøy ut.

[ozone]

Som det har blitt sagt flere ganger over: 'Ulempen' din, at du er litt 'loner'-typen, kan snus til en kjempefordel i studietiden!

 

Men det forutsetter at du er den litt selvdisiplinerte typen også (som vi lonere ofte er, hehe)

 

La det gå sport i å bruke lite penger, leve rimelig, være strukturert, stå opp tidlig, gå på alle forelesninger, drite i det 'sosiale' (som egentlig er bare mye meningsløs crap uansett), gjøre lekser og forberede deg godt til neste dag, og fullfør studiet før alle andre med flying colors!

 

Selvdisiplin, og det å ikke kaste bort tid med 'venner' og fyll, har enormt mye å si for karakterene. Mye mer enn mange tror.

 

Klarer du å gjennomføre dette i de årene som trengs, kommer du til å takke deg selv resten av livet! 

 

Og bare slapp helt av når det gjelder 'nettverk'; Du er ung, det kommer fortere enn du tror! Og hvis du ikke oppsøker det, men lar det komme til deg uten stress, så er det ofte mye mer riktige folk for deg. 

 

Lykke til!

Endret 9. april 2015 av ozone

[anon12234]

du er ikke utbrent bare fordi du er lat og introvert.... går ikke an å bli utbrent av å være student og bo hjemme..... jobb 100 timer i uka i 20 år... først da er du utbrent.... 

 

hva har du studert? noe krevende?

[unormal]

Nå har kanskje dere misforstått litt eller noe sånt. Jeg mente som en introvert, utbrent student sånn generelt. Ikke meg selv. Det har vært mange turer til legen og og helsesøster og de sa det var en mulighet. Dessuten kan en bli ganske utbrent i tidlig alder.

[Gjest Bruker-182691]

Har du hatt noen problemer med sykdom som liten, eller har foreldrene dine hatt det? har du gått på sterke medisiner/antibiotika? Sover du nok? Er du deprimert? Har du godt selvbilde? 

 

Jeg er under den oppfatning at det alltid finnes en årsak til utbrenthet, men når man finner den er det ikke alltid det kan fikses, men ofte.

[unormal]

Medisiner og sykdommer har utrolug lite å si om man er utbrent eller ikke. Jeg tror faktisk på at alle er/blir deprimerte. Noen er mer deprimert enn andre, noen skjuler det og andre ikke. Det å si til en person som er sliten hele tiden at den personen er lat er bare galt. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste av dere har følt dere nedfor før og nå.

[€uropa]

 

Lurer du på hvordan du klarer deg økonomisk eller sosialt? Hvis sistnevnte, ønsker du å få venner eller være i fred?

Jeg mener sosialt. Jeg liker helst å være i fred, men det hadde liksom vært ganske hyggelig om jeg hadde 1-2 gode venner.

 

 

Å være i fred er lett. Men skal du ha venner, må du anstrenge deg litt og være forberedt på at du ikke alltid får være i fred, i hvert fall ikke i begynnelsen. Det er ofte vanskeligere å få venner som student enn i tidligere skolegang. Rundt 20 % av studentene er ensomme og det er verst i Oslo. Men samtidig trenger det ikke å være vanskelig å få venner så lenge du gjør en innsats og benytter deg av de mulighetene man har som student, som man ikke nødvendigvis har hatt tidligere.

[ragge_jz]

sånn psykisk helse vil alltid variere litt mellom folk.

Tror de som ser bra ut, har venner, får seg seksuell erfaringer, har det generellt mye "enklere" enn oss introverte, innslutta personligheter, som kanskje ikke nødvendigvis har drømmekroppen heller.

Det beste er at du tenker mindre på det ihvertfall!

Og begynne med hobbyer. Reparere ting, skru sammen en sykkel, ta med deg sykkelen i skogen og sykle terrengsykling feks. Det er fett.

Masse fete ting du kan gjøre selvom du er alene.

Begge foreldrene mine var litt sånn, og jeg er selv litt sånn. Hadde veldig få venner før, nå er jeg blitt 30 og har flere venner enn  noen gang. Så det kan forandre seg enormt med åra det der.

Drit i at du ikke er så god på det sosiale. Selv var jeg såpass dårlige på sosiale ting da jeg studerte at jeg ikke skjønte det selv engang - jeg var nok en skikkelig "nerd".

Fullførte seff på normert tid og alt sånt.

Oppfordrer deg til å "ta kontakt" med folk. Du må tørre og bli avvist også. Dette gjelder spesielt hvis du prøver deg på jenter. i mitt tilfelle er det alltid sånn at 49 av 50 forsøk der går i dass Men går ikke an å gi opp allikevel må aldri gi opp!

[Sitronsaft]

Jeg er nokså sosial av meg, men tidvis har jeg verken lyst til eller muligheten til å henge med venner. Da kan jeg likevel føle meg "sosial" og på en måte "aktiv student" ved å feks delta på arrangementer. Feks i Bergen arrangerer Bergen Studentersamfunn masse foredrag og slikt på ulike arenaer, hovedsaklig Kvarteret (studentutestedet). Det er mye man kan delta på uten at det er for intenst sosialt. Er ikke lett å få venner på slike steder kanskje, men det er alltid lov å prate med fremmede, og om du kjenner noen fra før som du ikke er kjempenære, kan slike situasjoner være bra "uformelle" steder å møte og snakke med disse. 

Det som slår meg mer og mer er at kjærester, venner og til dels familie er flyktige forbindelser som man ikke kan (eller i alle fall ikke bør) regne med alltid er der når man trenger dem. Her har de "introverte" en fordel ift oss ekstroverte tror jeg. Jeg som ekstrovert baserer meg veldig på eksterne ting, hvor godt jeg har det ift venner og slikt. Det er viktig å kunne sette seg selv litt i gang, ha egne hobbyer og sysler som er meningsfullt og som man kan bruke tiden på. Dagene (og livet) går jo enten man vil eller ikke, og da er det viktig å ha noe å bruke tiden på annet enn å stirre i veggen og tenke over at dagene går. Bare det å møte opp i undervisning, ha en jobb kan være nok til at man får brukt kropp og sinn, får nye impulser, blir litt "deilig" sliten på kvelden og kan legge seg med en god følelse.