Skal møte eksen for første gang og eg er bitter. Hva gjør du ?

[AnonymDiskusjon]

Har samme utfordring som trådstarter etter samboer gjennom flere år brøt med meg for noen mnd siden. Rasjonell som jeg er, ønsker jeg å oppføre meg real og ordentlig, men jo mer jeg tenker over hvor urettferdig situasjonen oppfattes synes jeg det vil bli overflatisk å prøve å skjule det.

 

I tiden alene har mange av mine følelser gått over i hat, men som jeg (enda) ikke har gitt noe uttrykk for. Utfordringen er at vi har mange felles venner som vi (dessverre) fortsatt må finne oss i å omgås med sammen. Vi har også en del som vi er nødt til å ordne når det kommer til fordeling av felleseie..

 

Mange viktige og nyttige tips i denne tråden, men jeg kjenner fortsatt på lysten til å skjelle ut personen og bryte absolutt all kontakt.

 

Anonymous poster hash: 35729...4bd

[LiamH]

Skriv et brev og få ut all gørra. Kjeft og smell alt du klarer i skriftlig form. Få alt du vil si ned på papiret uten å holde tilbake. Gå over brevet flere ganger og fyll på med frustrasjoner etterhvert som du kommer på det. Rediger og finskriv det akkurat slik du vil ha det. Etterhvert vil dine negative tanker bli mer og mer overflødige/oppbrukte siden allerede har satt ord på det i skriftlig form. Når du til slutt er kommet til et punkt at du ikke har mer å skrive, så har du fått samlet all din frustrasjon en plass utenfor ditt eget hode. Du har med andre ord "fått det ut".

 

Så kommer den viktigste biten... IKKE send brevet. Ha det for deg selv. Du vil sannsynligvis merke mer og mer at du får mindre og mindre behov for å sende det. Du sliter ikke med din eks. Du sliter med deg selv og dine sårede/krenkede følelser. Du kan derfor holde eksen din utenfor denne prosessen og bearbeide den på egenhånd, men du må få sortert tankene dine og få utløp for dem hvis du skal få lettet på trykket.

Endret 7. april 2015 av LiamH

[anon12234]

 

Har samme utfordring som trådstarter etter samboer gjennom flere år brøt med meg for noen mnd siden. Rasjonell som jeg er, ønsker jeg å oppføre meg real og ordentlig, men jo mer jeg tenker over hvor urettferdig situasjonen oppfattes synes jeg det vil bli overflatisk å prøve å skjule det.

 

I tiden alene har mange av mine følelser gått over i hat, men som jeg (enda) ikke har gitt noe uttrykk for. Utfordringen er at vi har mange felles venner som vi (dessverre) fortsatt må finne oss i å omgås med sammen. Vi har også en del som vi er nødt til å ordne når det kommer til fordeling av felleseie..

 

Mange viktige og nyttige tips i denne tråden, men jeg kjenner fortsatt på lysten til å skjelle ut personen og bryte absolutt all kontakt.

 

 

Anonymous poster hash: 35729...4bd

 

Behold din rolige oppførsel, du kommer ikke til å angre på den når du har fått saken på avstand. Ved å reagere kraftig viser du bare at du er så "såret".... dette gir motparten selvsikkerhet.... vis så lite som mulig. 

[AnonymDiskusjon]

...IKKE send brevet. Ha det for deg selv. Du vil sannsynligvis merke mer og mer at du får mindre og mindre behov for å sende det. Du sliter ikke med din eks. Du sliter med deg selv og dine sårede/krenkede følelser. Du kan derfor holde eksen din utenfor denne prosessen og bearbeide den på egenhånd...

 

Dette er et meget godt forslag! Jeg har opplevd akkurat det samme, og brukt framgangsmåten din (jeg er ikke trådstarter)

 

Jeg skrev et 'brev' som jeg faktisk hadde tenkt å sende, men ventet av ulike grunner litt.

Ettersom tiden gikk ble det mindre viktig å sende det (dette er noen år siden) og nå idag er jeg VELDIG glad det ikke ble sendt!

 

Det hadde faktisk vært ødeleggende for meg og mitt forhold til eksen og mitt barn hvis et slikt brev eksisterte idag.

 

Så behold roen TS! Du vil aldri angre på det i fremtiden!

Nå koker det litt, men ved å koke over vil du bare kunne falle i anseelse hos alle involverte.

 

Ved å beholde roen irriterer du nok eksen mer, enn ved å skjelle henne ut; for da kan hun si til alle "hva sa jeg! Han var no good!"

 

Anonymous poster hash: 84ef5...fbb