Kristendommen i skolen

[Quote]

Det jeg tror Skatteflyktning forsøker å forklare er at det er umulig å forklare 'sannheten' når vi ikke vet hele sannheten. Hva sannheten er, vil variere mellom hver enkelt og individets livssyn.

 

Religionsundervisning er en utfordring for læreren. Undervisningen skal ikke være forkynnende, samtidig som at elevene skal få gode og klare svar på spørsmål.

[Anatman]

Et par andre ting jeg har vanskelig for å svelge, når det gjelder RLE i skolen:

 

- Er det virkelig nødvendig med så mye undervisnigstid for å forstå vår kristne kulturarv? (kunne lett vært opsummert på et par sider med den vinklingen som vi har i dag etter min mening)

- Hvordan i huleste mener de at barna lærer om den krisntne kulturarv gjennom ting som å lære å slå opp i bibelen, gå i kirken, synge kristne sanger, skive bønner osv

- Hvorfor så mye vekt på kristendom? Viss poenget er å forstå vår egen kulturarv så er det et uten tvil mest effektivt å lære og forstå andre kulturer som er grunnleggende forskjellig fra vår egen i stedet for å sitte å glo på si egen navle slik det forgår i dag

 

 

For meg virker det virker det ute tvil som om de kristne har en agenda om å spre sin lære fremfor å tenke på barnas beste.

[Anatman]

 Religionsundervisning er en utfordring for læreren. Undervisningen skal ikke være forkynnende, samtidig som at elevene skal få gode og klare svar på spørsmål.

Og siden denne religionen stort sett handler å forkynne så skønner jeg godt at det blir en utfordring å fylle undervisningtiden. Kritiske spørsmål er det jo bare Satan som våger å stille. Jeg mener at viss vi skal unngå å kaste bort elvenes tid burde kutte ut hele kristendommen i skolen. En burde heller ha et fag som utfordrer elevene til å tenke sjæl. Ta opp spørsmål og tanker som fra ulike kulturer og tidsepoker fristilt fra en bestemt religion

[limahc]

Anatman,

 

hva i læreplanen er det du egentlig reagerer på?

[Gjest Bruker-95147]

Vi burde lære våre barn at de ikke skal tro på noen.

[Skatteflyktning]

Men hva mener du egentlig?

At hele sannheten er for stor til at du kan formidle den i din livstid.

 

 

Skal ikke barna feks få vite om den slående likheten mellom kristendommen og eldre religioner i området?

Det må du gjerne formidle, om du vil.

 

Hvordan og evt hvorfor noen skrifter er med i biblelen og andre ikke?

Gjerne

 

 

Kristendommen sett fra andre perspektiver?

Hvorfor ikke

 

Er det ikke viktig at de som er kristne forstår hvorfor noen ikke tror på Jesus og de?

Jeg syns ikke det er spesielt "viktig", men for all del ...

 

Det jeg tror Skatteflyktning forsøker å forklare er at det er umulig å forklare 'sannheten' når vi ikke vet hele sannheten.

Det er et annet problem som jeg også hentyder til.

 

 

Hva sannheten er, vil variere mellom hver enkelt og individets livssyn.

Her er jeg uenig, jeg anser ikke sannheten som relativistisk. SannhetEN er riktig i såvidt jeg forstår betydningen av ordet sannhet.

 

Dog der er ett ganske fundamentalt skille mellom utsagn som omhandler en eller flere personers sinne, og utsagn som omhandler virkeligheten utenfor sinnet. Sistnevnte kan man finne sannheten om, men om individuelle menneskers sinne er ikke noen objektiv sannhet mulig, derfor prøver jeg å unngå ordet "sannt" om beskrivelser av sinnstilstander og "pure beings of the mind" [e.g. Enhjørninger, tusser, troll, o.l.] .

 

Religionsundervisning er en utfordring for læreren. Undervisningen skal ikke være forkynnende, samtidig som at elevene skal få gode og klare svar på spørsmål.

Religionsundervisning er dårlig prioritering av tiden til lærerne. Det er viktigere at elevene lærer å tenke selv, enn at de blir foret med andres ubegrunnede tanker. Endret 7. april 2015 av Skatteflyktning

[Noxhaven]

Uavhengig av den personlige vinklingen læreren har til studie, så er det som flere har påpekt viktig at alle er ærlige når det kommer til vanskelige spørsmål. 

"Det vet vi ikke" må kunne brukes selv om det er i skole sammenheng. Å påstå saker, den ene eller den andre veien, basert på en personlig slutning kan ikke aksepteres.

 

Scenario:

Akkurat nå så går det totale antallet gresstrå i hagen min opp som partall.

Noen klarer jeg å overbevise om dette, noen andre mener at det aldri var gress på plenen min, og en siste gruppe benekter påstanden om partall siden det ikke er noe vi bør mene før noen finner ut en måte å telle opp stråene.

 

Så kommer en skole elev noen år etterpå som skal få opplæring om dette, og spør: Er det riktig at stråene gikk opp i partall på den plenen?

Det vi ikke vet, må vi være ærlige nok til å innrømme at vi ikke vet, og mulig legge til at vi ikke kan bevise noe som helst om påstandene. I alle fall når detaljer blir lagt til som at gresset i tillegg var usynlig, er allvitende og har drept frøene sine for deg, så du skylder han.    

 

Kom meg nesten igjennom uten å spore av 

 

Lær barna flest riktige ting og færrest feil ting. Det vi vet kan ikke bli feil, det vi synser eller tror derimot havner fort i feil boks.

[Quote]

 

Hva sannheten er, vil variere mellom hver enkelt og individets livssyn.

Her er jeg uenig, jeg anser ikke sannheten som relativistisk. SannhetEN er riktig i såvidt jeg forstår betydningen av ordet sannhet.

 

Dog der er ett ganske fundamentalt skille mellom utsagn som omhandler en eller flere personers sinne, og utsagn som omhandler virkeligheten utenfor sinnet. Sistnevnte kan man finne sannheten om, men om individuelle menneskers sinne er ikke noen objektiv sannhet mulig, derfor prøver jeg å unngå ordet "sannt" om beskrivelser av sinnstilstander og "pure beings of the mind" [e.g. Enhjørninger, tusser, troll, o.l.] .

 

Jeg er enig med deg i definisjonen om sannhet, men innledningsvis tenkte jeg mer konkret knyttet til religion. En prest har en annen definisjon av hva som er sannhet i kristendommen enn en darwinist. Det blir egentlig poenget du kommer med nå til slutt. Hvis man skal fortelle sannheten (slik vi definerer den) om religioner, hadde man egentlig ikke kunne sagt så rent mye.

 

 

Religionsundervisning er en utfordring for læreren. Undervisningen skal ikke være forkynnende, samtidig som at elevene skal få gode og klare svar på spørsmål.

Religionsundervisning er dårlig prioritering av tiden til lærerne. Det er viktigere at elevene lærer å tenke selv, enn at de blir foret med andres ubegrunnede tanker.

 

Jeg tror religionsundervisningen kan være med på å få elevene til å tenke selv. Gitt at elevene har en viss kunnskap om livssynene, kan man enklere ta et valg. Selv ble jeg bare enda mer sikker på at jeg ikke var kristen da jeg hadde KRL tilbake i min tid. Meningen med undervisningen er ikke at den skal være forkynnende. Den skal bidra til bedre forståelse mellom mennesker med ulikt livssyn. Det er greit nok, og det finnes selvsagt en grense for hvor mye en elev trenger å vite om Jesus...

[Skatteflyktning]

Jeg er enig med deg i definisjonen om sannhet, men innledningsvis tenkte jeg mer konkret knyttet til religion. En prest har en annen definisjon av hva som er sannhet i kristendommen enn en darwinist. Det blir egentlig poenget du kommer med nå til slutt. Hvis man skal fortelle sannheten (slik vi definerer den) om religioner, hadde man egentlig ikke kunne sagt så rent mye.

Sett fra ett ateistisk standpunkt, der man kun sier noe om sitt eget sinn (fravær av tro i ens sinn) så kan nok det stemme.

 

Derimot vil det neppe stemme for de religiøse som anser at der eksisterer en (eller flere) guder utenfor deres egne sinne. Disse vil utvilsom komme med utsagn som anses som (u-)sanne, men som oftest er bevisførselen noe svak.

 

Jeg tror religionsundervisningen kan være med på å få elevene til å tenke selv. Gitt at elevene har en viss kunnskap om livssynene, kan man enklere ta et valg. Selv ble jeg bare enda mer sikker på at jeg ikke var kristen da jeg hadde KRL tilbake i min tid. Meningen med undervisningen er ikke at den skal være forkynnende. Den skal bidra til bedre forståelse mellom mennesker med ulikt livssyn. Det er greit nok, og det finnes selvsagt en grense for hvor mye en elev trenger å vite om Jesus...

Jeg tror også at religionsundervisningen KAN være med på å få elevene til å tenke selv, men jeg har ikke inntrykket av at dette er tilfellet per idag.

[Quote]

Jeg tror også at religionsundervisningen KAN være med på å få elevene til å tenke selv, men jeg har ikke inntrykket av at dette er tilfellet per idag.

Hva konkret får deg til å tro det? Det er kjent at sekulariseringen i Norge har økt de siste tiårene. Om skolen har hatt en finger med i spillet, er egentlig umulig å kunne gi et klart svar på.

[Sibirkatten]

Et par andre ting jeg har vanskelig for å svelge, når det gjelder RLE i skolen:

 

- Er det virkelig nødvendig med så mye undervisnigstid for å forstå vår kristne kulturarv? (kunne lett vært opsummert på et par sider med den vinklingen som vi har i dag etter min mening)

- Hvordan i huleste mener de at barna lærer om den krisntne kulturarv gjennom ting som å lære å slå opp i bibelen, gå i kirken, synge kristne sanger, skive bønner osv

- Hvorfor så mye vekt på kristendom? Viss poenget er å forstå vår egen kulturarv så er det et uten tvil mest effektivt å lære og forstå andre kulturer som er grunnleggende forskjellig fra vår egen i stedet for å sitte å glo på si egen navle slik det forgår i dag

 

 

For meg virker det virker det ute tvil som om de kristne har en agenda om å spre sin lære fremfor å tenke på barnas beste.

Det er vel et av hovedpoengene med kristendommen? Kirken, Krf og de fleste kristne ønsker naturligvis at kristendomsfaget blir større og enda viktigere i skolen enn det er i dag. Deres ønske er jo å spre det kristne budskap og å "kristne" barn.

 

Jeg er enig med deg i at kristendom og andre religioner har en for stor plass i skolen i dag. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor min 7 åring skal lære så detaljert om de største religionene og hvorfor han skal lære seg mange av historiene i bibelen og koranen. Eller hvorfor 12 åringen må sitte å pugge bibelhistorie.

En innføring må man selvfølgelig få. Det er viktig å lære om religioner og livvsyn men det er enda viktigere å lære om etikk, mellommennesklighet, respekt for andre, etc etc. Dessuten er religion og livsyn bare en liten del av det å være menneske, jeg tenker at filosofi, å lære om forskjellige kulturer, kunnskap om samfunnet og historie er uendelig mye viktigere og bør få større plass.

 

Et eksempel fra lærerplanen RLE, januar for 2 klasse,

 

 

Januar

Elevene skal bli kjent med fortellinger om profeten Muhammed, åpenbaringen av Koranen og islam

 

 

 

Få høre om

• ID AL-FITR (Lille ID)
• Ramadan

• Muhammed får et kall
• Flukten til Medina
• Muslimene inntar Mekka
• De fem søylene
• Moskeen
• Å få navn
• Bønn
• Koranen

 

 

Eksempel fra lærerplanen i februar for 7 klasse

 

Elevene skal kunne samtale om kristendommen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler ( bønn, dåp, gudstjeneste og høytider )

 

Elevboken s. 80 – 93

Kristendommens syn på døden. Jesus, dobbelte kjærlighetsbud, kirkeåret

 

Lytte til forskjellige kjente, kristne sanger.

Tegne.

Svare på spørsmål.

Skrive faktasetninger.

[Skatteflyktning]

 

 

Jeg tror også at religionsundervisningen KAN være med på å få elevene til å tenke selv, men jeg har ikke inntrykket av at dette er tilfellet per idag.

Hva konkret får deg til å tro det? Det er kjent at sekulariseringen i Norge har økt de siste tiårene. Om skolen har hatt en finger med i spillet, er egentlig umulig å kunne gi et klart svar på.

Jeg har inntrykket av at alle religionene forsøkes presentert på en generelt positiv/nøytral måte (for ikke å støte noen) og at det ikke legges opp til kritikk/diskusjon omkring de argumentene som hver side fremmer.

 

Klart etter at man eliminerte logikk fra skolen har heller ikke elevene noe spesielt godt grunnlag for å vurdere de diverse argumentene heller, bortsett fra det sedvanlige "det føles rett/galt".

 

Selvfølgelig er det mulig jeg tar feil ettersom jeg ikke har inngående kjennskap til situasjonen per idag i den norske skolen.

[Quote]

Det kan være interessant å se på læreplan for undervisningen. Under Livssyn for læreplan for 8-10. klasse står det at eleven skal kunne "presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner". Dette er det eneste punktet jeg finner som nevner religionskritikk konkret. Du har også læremålet etter 5-7. trinn som sier at eleven skal kunne forklare hva et humanistisk livssyn er. Jeg er enig i at dette er alt for lite, og det er beklagelig at mye av undervisningen om religioner blir satt i et alt for positivt syn. 

 

Jeg opplever derimot at elever, spesielt de unge, er generelt genuint interesserte og faktisk overraskende skeptisk til mye av religionsundervisningen. 

[Anatman]

 

Religionsundervisning er en utfordring for læreren. Undervisningen skal ikke være forkynnende, samtidig som at elevene skal få gode og klare svar på spørsmål.

Og siden denne religionen stort sett handler å forkynne så skønner jeg godt at det blir en utfordring å fylle undervisningtiden. Kritiske spørsmål er det jo bare Satan som våger å stille. Jeg mener at viss vi skal unngå å kaste bort elvenes tid burde kutte ut hele kristendommen i skolen. En burde heller ha et fag som utfordrer elevene til å tenke sjæl. Ta opp spørsmål og tanker som fra ulike kulturer og tidsepoker fristilt fra en bestemt religion

Anatman,

 

hva i læreplanen er det du egentlig reagerer på?

Dette var faktisk verre enn jeg hadde trodd. Jeg kan ikke skjønne hvordan man skal kunne forsvare at eleven må gjennom alt dette innen Kristendom. Det henger ikke på greip!

 

I tillegg har vi skoler rundt om i landet fulle av ivrige kristne lærere med en manisk trang til å spre det kristne budskap. Disse har gjerne en temmelig rund oppfatning av hva som er forkynnende og ikke. Her er et eksempel på en tekst fra et påskespill:

 

http://www.minskole.no/minskole/trones/pilot.nsf/ntr/6A1AE2B6B66EAF02C1257BC0004F5A2A/$FILE/Har%20du%20hørt%20det.pdf

 

 

Er dette innafor?

Endret 7. april 2015 av Anatman

[Gjest Bruker-95147]

Det er innafor

[limahc]

Dette var faktisk verre enn jeg hadde trodd. Jeg kan ikke skjønne hvordan man skal kunne forsvare at eleven må gjennom alt dette innen Kristendom. Det henger ikke på greip!

 

Men nøyaktig hva er det du reagerer på der og hvorfor?

[Skatteflyktning]

Jeg opplever derimot at elever, spesielt de unge, er generelt genuint interesserte og faktisk overraskende skeptisk til mye av religionsundervisningen. 

Muligens resultat av hva foreldrene lærer barna hjemme?

 

Ellers er jeg overrasket over å se at man har blandet inn filosofi i religionsfaget. Filosofi er greit, men hvilken inkomptetent byråkrat som har funnet at det har noe med religion å gjøre lurer man jo litt på.

[Quote]

Muligens resultat av hva foreldrene lærer barna hjemme?

Ellers er jeg overrasket over å se at man har blandet inn filosofi i religionsfaget. Filosofi er greit, men hvilken inkomptetent byråkrat som har funnet at det har noe med religion å gjøre lurer man jo litt på.

 

Det er sikkert et resultat av det også, men skolen står i en god og viktig posisjon til å påvirke samfunnet. Religion er neppe et unntak. Det er ikke tvil om at skolen også har forandret seg de siste 30-40 årene. Slik jeg forstår var det veldig mye mer aktiv forkynning da enn nå.

 

Nå heter faget RLE, som står for Religion, Etikk og Livssyn. Filosofi hører sammen med etikk og livssyn, og det er nok det byråkraten du nevner har tenkt.

[Imlekk]

Jeg er helt enig i at innholdet i religionfagene i stor grad er unyttig. Dette innlegget på NRK Ytring syntes jeg at traff spikeren på hodet. Unge barn (og en del eldre barn, og litt for mange voksne) kan være veldig ukritiske til det de blir fortalt av voksne... spesielt voksne i en autoritetrolle. Når man kun får religiøse forklaringer gjennom skolen på menneskers opprinnelse er ikke det en optimal situasjon. Når bibelske og andre religiøse historier fremstilles så kan de fort bli tatt for god fisk... som er synd, når vi strengt tatt vet godt hvor mangelfull troverdigheten deres er.

 

Jeg opplever derimot at elever, spesielt de unge, er generelt genuint interesserte og faktisk overraskende skeptisk til mye av religionsundervisningen.

Heh, bare for å dele litt; når jeg hadde den noe tvilsomme gleden å undervise på ungdomsskolen så ble jeg spurt av et par (meget oppegående) elever om jeg trodde på Bibelen. Etter litt kverulering på hva de mente med å tro på Bibelen ("Jeg tror at det finnes en bok som heter Bibelen ja.") påpekte de at de mente den bare var full av tullball og fantasihistorier. Det var et stolt øyeblikk! (Burde kanskje påpeke at jeg ikke underviste RLE.)

[Quote]

Heh, bare for å dele litt; når jeg hadde den noe tvilsomme gleden å undervise på ungdomsskolen så ble jeg spurt av et par (meget oppegående) elever om jeg trodde på Bibelen. Etter litt kverulering på hva de mente med å tro på Bibelen ("Jeg tror at det finnes en bok som heter Bibelen ja.") påpekte de at de mente den bare var full av tullball og fantasihistorier. Det var et stolt øyeblikk! (Burde kanskje påpeke at jeg ikke underviste RLE.)

 

Jeg er glad jeg ikke er den eneste som har opplevd denne interessen og skepsisen! Selv skulle jeg undervise en 4. klasse om pesach, altså den jødiske påsken. Som vi "kjenner til", så drepte Gud alle de førstefødte i Egypt (unntatt israelittene) - som da er opphavet til at førstefødte må faste dagen før pesach. Du kan tro at elevene reagerte på dette.