Mine erfaringer som Sjel

[sjelesøker]

Jeg er kommet til det ståsted at jeg ser på meg selv som Sjel. Dette er en forståelse som har vokst fram over flere år gjennom åndelige erfaringer av ulike slag. Drømmer, både nattens men også dagliglivets symbolikk har spilt en viktig rolle. Jeg tror at det alltid er en åndelig kraft til stede som forsøker å veilede og lede oss i livet. Jeg har i tiden framover lyst til å dele noen av mine erfaringer med dette.

 

For en del år siden skulle jeg reise på ferie med en person jeg ikke kjente alt for godt. Da jeg nevnte dette for en kollega, begynte hun å legge ut om en ferietur hun selv hadde hatt med en venn, som endte med at de kranglet hele ferien. Dette var det eneste hun fortalte fra hele turen. Jeg syntes det var merkelig, men tenkte ikke mer over det. Så gjett hva som skjedde på min egen ferietur: Vi kranglet hele turen fra dag en, noe som var helt unormalt for oss begge. Hadde jeg vært litt mer oppmerksom, kunne dette vært unngått.

 

Nattlige drømmer kan ha en fantastisk enkelhet og klarhet som peker ut over tankens vanlige logikk. Kort tid etter at min åndelige interesse virkelig hadde våknet, hadde jeg ganske høye tanker om meg selv ut fra at jeg hadde lest en del og hadde en del kunnskaper. Ikke så uvanlig. Konkret ga dette seg utslag i at jeg så på en person jeg kjente som mindre åndelig enn meg selv, til tross for at han helt tydelig hadde mange kvaliteter. Et eneste drømmebilde var alt som skulle til for å sette situasjonen på plass: "Vi står ved siden av hverandre. Det som skiller oss fra hverandre er håret. Jeg har en del hår, men han har mye mere hår enn meg". Tanken min gikk umiddelbart til historien om Samson i det gamle testamentet, som hadde sin enorme styrke fra håret. Det var klart at mitt perspektiv måtte endres, åndelighet var tydeligvis noe annet enn det jeg hittil hadde tenkt.

 

 

[ChiaroScuro]

Lykke til, men ubekreftede, egne gjenfortellinger har liten troverdighet.

 

Jeg tror det vil være nyttigere for deg å spre kunnskap om hva du legger i at du ser på deg selv som Sjel.

 

Jeg har også en sjel, en blanding av min evne til å tenke, min underbevissthet og mine instinkt. De to siste har jeg ikke full kontroll på men likevel stor glede av.

Min sjel dør med meg. Dør din sjel med deg?

[sjelesøker]

Lykke til, men ubekreftede, egne gjenfortellinger har liten troverdighet.

 

Jeg tror det vil være nyttigere for deg å spre kunnskap om hva du legger i at du ser på deg selv som Sjel.

 

Jeg har også en sjel, en blanding av min evne til å tenke, min underbevissthet og mine instinkt. De to siste har jeg ikke full kontroll på men likevel stor glede av.

Min sjel dør med meg. Dør din sjel med deg?

Jeg kommer til dette spørsmålet senere.

[sjelesøker]

Når jeg så nærmere på denne personen som jeg hadde sammenlignet meg med åndelig, var det to egenskaper som stod frem: en kjærlighet til livet og styrke. Jeg hadde allerede en god stund innsett at kjærlighet er viktig for åndelig utvikling, men først var det en annen utfordring som stod foran døren, nemlig styrke. Helt fra jeg var liten hadde jeg hatt mye frykt. Drømmebildet som assosierte til Samson (forrige innlegg) og situasjonen jeg var i satte dette i fokus på en ny måte. Ville jeg ha styrke til å gå den åndelige veien?

 

En venn billedlig gjorde det på denne måten: Bjørketre representerer svakhet og gran og furu styrke. Nå er det slik at et bjørketre har egenskaper som gran og furu ikke har, men bildet festet seg hos meg. Dermed begynte jeg å drømme - om bjørketrær. Bjørketrær i alle former og størrelser, men alltid bjørketrær. Det var ikke til å unngå, jeg ble tvunget til å konfrontere min frykt for å være svak. Dette pågikk i flere måneder. Gradvis gikk drømmene over til furutrær. Men ikke rette, høye og sterke trær slik jeg kunne ønske. Enten var de tynne eller krokete eller misformet på andre måter. Mot slutten, før trær forsvant som et drømmesymbol hadde furutrærne endelig rettet seg opp og var faktisk også relativt høye, men fortsatt tynne og spinkle. Men det var lagt et grunnlag, nå kunne jobbingen med frykten fortsette gjennom erfaringer i det fysiske livet.

 

Fra å være usammenhengende og kaotiske hadde drømmene mine begynt å ta form og ha en hensikt. Det var muliggjort ved at jeg hadde fått en indre guide i livet mitt, som kunne tilrettelegge drømmene mine slik at de ble en støtte for åndelig utvikling. Drømmene om trær er et eksempel, men det var også drømmer som åpnet for en helt ny forståelse av den virkelighet som drømmene representerer.

 

[Larzen_91]

Ja, det er vel påvist at drømmer henger sammen med dagliglivet og hvordan vi føler oss ellers. Det kan lett oppsummeres i en enkelt setning slik jeg nettopp gjorde, 6 avsnitt med personlig anekdote ser jeg bare som tilslørende kontra oppklarende. Og jeg er egentlig usikker på hva du legger i ordet "sjel". Uten å vite det så er utsagnet "jeg ser på meg selv som sjel" intetsigende.

[ChiaroScuro]

 

Lykke til, men ubekreftede, egne gjenfortellinger har liten troverdighet.

 

Jeg tror det vil være nyttigere for deg å spre kunnskap om hva du legger i at du ser på deg selv som Sjel.

 

Jeg har også en sjel, en blanding av min evne til å tenke, min underbevissthet og mine instinkt. De to siste har jeg ikke full kontroll på men likevel stor glede av.

Min sjel dør med meg. Dør din sjel med deg?

Jeg kommer til dette spørsmålet senere.

 

Det er min erfaring at det svaret, i denne kontekst, betyr det motsatte. Jeg håper du gjør min tvil til skamme.

Endret 6. april 2015 av Thonord

[Gjest Bruker-95147]

Vi rømmer fra tomheten via noe vi kaller sjel, helt forvirret og motsatt kurs fra der behovet for å være en sjel kom fra

 

Deilig å slippe å ha noe som helst å drasse på ..

 

Og til ts; Kan du si noe mer utfyllende om det du forstår med "sjel"?

Endret 3. april 2015 av Bruker-95147

[ChiaroScuro]

Vi rømmer fra tomheten via noe vi kaller sjel, helt forvirret og motsatt kurs fra der behovet for å være en sjel kom fra

Deilig å slippe å ha noe som helst å drasse på ..

Og til ts; Kan du si noe mer utfyllende om det du forstår med "sjel"?

OT, det var et herlig bilde, du ensomme Eminens

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Vi rømmer fra tomheten via noe vi kaller sjel, helt forvirret og motsatt kurs fra der behovet for å være en sjel kom fra

Deilig å slippe å ha noe som helst å drasse på ..

Og til ts; Kan du si noe mer utfyllende om det du forstår med "sjel"?

OT, det var et herlig bilde, du ensomme Eminens

takk så meget! ☺ månen har en spesiell betydning for meg, og i de siste dagene har vi hatt en flott nymåne, her hvor man for tiden holder til. Ha en fortsatt fredelig påske, og husk at vi bestandig har Vært alene ... alt det andre, og de andre, er egentlig bare "masker", og ertynnere enn luft, fordi når du sjekker disse godt nok opp, ja så finner man ingen hjemme der heller ...

 

Emptiness inside emptiness

[sjelesøker]

En del av drømmene var av en spesiell karakter: de var så levende som jeg var der i virkeligheten. Det kunne være steder jeg assosierte med forskjellige land og steder som føltes kjente uten at jeg helt kunne sette fingeren på hva det var. Men det kanskje mest vanlige var å vandre rundt i ukjente byer med mennesker og fremmedartede hus og bygninger. Det virket ikke som om disse drømmene hadde noen bestemt hensikt ut over seg selv. Jeg var der bare på besøk og så meg rundt. Det var som å reise til nye og ukjente steder i den fysiske verden, men omgivelsene var annerledes. Det var ganske moro å gå der og kikke. Jeg har hørt om andre med liknende opplevelser som har vært mye sterkere eller av mer dramatisk karakter. Men kanskje nettopp fordi jeg ikke er av de modigste har drømmeerfaringene ofte en rolig karakter. Dette er en av fordelene ved å ha en sann indre veileder; du får erfaringer som er riktige for deg og som du tåler. Sanne åndelige opplevelser er etter min erfaring kjennetetegnet ved at de gir en god opplevelse og er utviklende. Du lærer noe.

 

Men en ting står klart for meg. Stedene jeg besøkte var virkelige steder, ikke et produkt av fantasien. De tilhørte bare en annen virkelighet enn den fysiske. Forklaringen som jeg finner mest naturlig er at vi om natten åpner vår bevissthet, slik at vi kan reise bevissthetsmessig. Da begynner vi å nærme oss et begrep om "Sjel". En teori er at vi om natten slapper av i vår menneskelige bevissthet. Dermed kan Sjelen slippe fri og besøke eksistensplan som vi til vanlig stenger av for. Egentlig er dette ikke bare et nattlig fenomen. Det samme kan skje når vi dagdrømmer eller fordyper oss kontemplativt. Erfaringer av tidligere liv er en annen type spennende opplevelser som vi kan ha i drømmer eller kontemplasjon, som sier noe om oss selv som Sjel.

[Lukas Skyvandreren]

En del av drømmene var av en spesiell karakter: de var så levende som jeg var der i virkeligheten. Det kunne være steder jeg assosierte med forskjellige land og steder som føltes kjente uten at jeg helt kunne sette fingeren på hva det var. Men det kanskje mest vanlige var å vandre rundt i ukjente byer med mennesker og fremmedartede hus og bygninger. Det virket ikke som om disse drømmene hadde noen bestemt hensikt ut over seg selv. Jeg var der bare på besøk og så meg rundt. Det var som å reise til nye og ukjente steder i den fysiske verden, men omgivelsene var annerledes. Det var ganske moro å gå der og kikke. Jeg har hørt om andre med liknende opplevelser som har vært mye sterkere eller av mer dramatisk karakter. Men kanskje nettopp fordi jeg ikke er av de modigste har drømmeerfaringene ofte en rolig karakter. Dette er en av fordelene ved å ha en sann indre veileder; du får erfaringer som er riktige for deg og som du tåler. Sanne åndelige opplevelser er etter min erfaring kjennetetegnet ved at de gir en god opplevelse og er utviklende. Du lærer noe.

 

Men en ting står klart for meg. Stedene jeg besøkte var virkelige steder, ikke et produkt av fantasien. De tilhørte bare en annen virkelighet enn den fysiske. Forklaringen som jeg finner mest naturlig er at vi om natten åpner vår bevissthet, slik at vi kan reise bevissthetsmessig. Da begynner vi å nærme oss et begrep om "Sjel". En teori er at vi om natten slapper av i vår menneskelige bevissthet. Dermed kan Sjelen slippe fri og besøke eksistensplan som vi til vanlig stenger av for. Egentlig er dette ikke bare et nattlig fenomen. Det samme kan skje når vi dagdrømmer eller fordyper oss kontemplativt. Erfaringer av tidligere liv er en annen type spennende opplevelser som vi kan ha i drømmer eller kontemplasjon, som sier noe om oss selv som Sjel.

Når du sier sjel, så mener du vel egentlig ånd. Sjel er rett og slett det samme som begreper som: Individ, person. Ser man i gamle utgivelser av bibelen, så stod det for eksempel Sara fødte X antall sjeler. Mens i nyere norske, eller andre språk, oversatt til person, og individer. Ånd er det innvendige; som ikke er av fysisk karakter. Det er energi i form av tanker, følelser, og det beskriver selvet, av det som ikke er materielt; immaterielt. Altså "det indre". "Han var urolig i sitt indre", er blitt skrevet: "han var urolig i sin ånd". ... =)

[sjelesøker]

 

En del av drømmene var av en spesiell karakter: de var så levende som jeg var der i virkeligheten. Det kunne være steder jeg assosierte med forskjellige land og steder som føltes kjente uten at jeg helt kunne sette fingeren på hva det var. Men det kanskje mest vanlige var å vandre rundt i ukjente byer med mennesker og fremmedartede hus og bygninger. Det virket ikke som om disse drømmene hadde noen bestemt hensikt ut over seg selv. Jeg var der bare på besøk og så meg rundt. Det var som å reise til nye og ukjente steder i den fysiske verden, men omgivelsene var annerledes. Det var ganske moro å gå der og kikke. Jeg har hørt om andre med liknende opplevelser som har vært mye sterkere eller av mer dramatisk karakter. Men kanskje nettopp fordi jeg ikke er av de modigste har drømmeerfaringene ofte en rolig karakter. Dette er en av fordelene ved å ha en sann indre veileder; du får erfaringer som er riktige for deg og som du tåler. Sanne åndelige opplevelser er etter min erfaring kjennetetegnet ved at de gir en god opplevelse og er utviklende. Du lærer noe.

 

Men en ting står klart for meg. Stedene jeg besøkte var virkelige steder, ikke et produkt av fantasien. De tilhørte bare en annen virkelighet enn den fysiske. Forklaringen som jeg finner mest naturlig er at vi om natten åpner vår bevissthet, slik at vi kan reise bevissthetsmessig. Da begynner vi å nærme oss et begrep om "Sjel". En teori er at vi om natten slapper av i vår menneskelige bevissthet. Dermed kan Sjelen slippe fri og besøke eksistensplan som vi til vanlig stenger av for. Egentlig er dette ikke bare et nattlig fenomen. Det samme kan skje når vi dagdrømmer eller fordyper oss kontemplativt. Erfaringer av tidligere liv er en annen type spennende opplevelser som vi kan ha i drømmer eller kontemplasjon, som sier noe om oss selv som Sjel.

Når du sier sjel, så mener du vel egentlig ånd. Sjel er rett og slett det samme som begreper som: Individ, person. Ser man i gamle utgivelser av bibelen, så stod det for eksempel Sara fødte X antall sjeler. Mens i nyere norske, eller andre språk, oversatt til person, og individer. Ånd er det innvendige; som ikke er av fysisk karakter. Det er energi i form av tanker, følelser, og det beskriver selvet, av det som ikke er materielt; immaterielt. Altså "det indre". "Han var urolig i sitt indre", er blitt skrevet: "han var urolig i sin ånd". ... =)

 

Det som slår meg med eksempelet du gir om Sara fra Bibelen er at kanskje ble ordet Sjel brukt bevisst, nettopp fordi man var seg bevisst at mennesket er åndelig av natur. Forstått slik er det ikke noen motsetning i å bruke ordet Sjel som en betegnelse for selvet.

[sjelesøker]

Jeg hadde i mange år en sterk følelse av håpløshet. Når jeg møtte motgang, dukket denne følelsen opp med en gang. Det var svært ubehagelig. Til slutt spurte jeg på det indre om jeg kunne få hjelp til å bli kvitt dette ubehaget. Kort tid etterpå, etter at jeg hadde lagt meg og holder på å sovne inn, hører jeg en stemme. Så løftes jeg opp og flyr gjennom luften over noen jorder og enger. Like plutselig som drømmen startet senkes jeg ned - og havner på et torg i en middelalder landsby! (eller kanskje 1500-1600-tallet). En person står og venter på meg og sammen går vi raskt til et gatehjørne hvor det ligger en kro på gateplan. En trapp fører ned til underetasjen og min kjentmann peker dit. Jeg går ned trappa og svinger inn i en korridor med flere dører etter hverandre på høyre side. Instinktivt går jeg rett bort til en dør et stykke inn i gangen, åpner og kommer inn i et lite rom. I rommet står det ei seng, og i senga ligger det en liten menneskeskikkelse sammenkrøpet. To personer står ved senga, men det ser ikke ut som om den som ligger der ønsker kontakt. Jeg går rett bort til senga, løfter personen opp som en bylt i armene mine og sier med varm stemme: "Så heldig du er som har så gode venner". Så våkner jeg.

 

Alt gikk veldig raskt, så jeg vet ikke sikkert hva slags sted det var. Men det satt flere nonner med oransje drakter like i nærheten. Inntrykket mitt var at personen som lå i senga hadde gitt helt opp og ikke så noen fremtid i livet. Jeg tror dette var en erfaring fra et tidligere liv for meg selv. Opplevelsen ga en formening om hva som i hvert fall var en del av årsaken til min følelse av håpløshet i dette livet. Resultatet av erfaringen var at følelsen letnet, men så sterk som den var tok det enda flere år med bearbeidelse før den var helt borte.

 

Det finnes mange andre måter å erfare tidligere liv på i tillegg til drømmer: gjennom opplevelser når du besøker nye steder på reiser, via film, bøker, musikk, intuisjoner eller tanker du kan få når du møter nye personer, for å nevne noe. Jeg kunne gi flere eksempler fra mitt eget liv. Et viktig poeng med slike opplevelser er at de styrker overbevisningen om at en del av oss ikke blir borte når vi dør, men fortsetter å eksistere liv etter liv. Uforløste opplevelser, slik som i historien over skaper karma. Karma hindrer oss i å leve i nået og stenger dermed for kontakt med oss selv på et dypere plan.

[Gjest Bruker-95147]

Hvis du finner noe i deg selv som du med stor sikkerhet kan si:; Dette har ingen lært meg, eller fortalt meg, ikke en gang meg selv.

 

Tror jeg det er en brukbar start. Å få frem tidlige minner, inkludert fra tidligere liv, er også mulig, men krever at en selv er totalt "borte". Hvis man har så god kontroll på bevisstheten, er det ikke nødvendig å drømme, tvert i mot, man må være våken, ellers blir man heller lurt

 

Min ringe erfaring ..

 

Har ts eksperimentert med lucid dreaming?

[sjelesøker]

Hvis du finner noe i deg selv som du med stor sikkerhet kan si:; Dette har ingen lært meg, eller fortalt meg, ikke en gang meg selv.

 

Tror jeg det er en brukbar start. Å få frem tidlige minner, inkludert fra tidligere liv, er også mulig, men krever at en selv er totalt "borte". Hvis man har så god kontroll på bevisstheten, er det ikke nødvendig å drømme, tvert i mot, man må være våken, ellers blir man heller lurt

 

Min ringe erfaring ..

 

Har ts eksperimentert med lucid dreaming?

Det finnes drømmer og det finnes drømmer. Drømmer kan være forvirrende og kaotiske, men de kan også være en kanal det guddommelige bruker for å gi hjelp og formidle viten og innsikt. Tenk bare på Josef i Det gamle testamentet. Dette er en kunnskap som er gått tapt, som jeg føler det er viktig å hjelpe til med å trekke frem igjen. Det er absolutt lurt å være på vakt. Derfor er det også trygt å ha en indre guide (mer om dette i neste innlegg). Jeg har så vidt forsøkt lucid dreaming, men ikke eksperimentert mye med det.  

[sjelesøker]

Ordet karma blir ofte forbundet med noe negativt, slik som følelsen av håpløshet i den nevnte tidligere liv erfaringen. Men hvis du har et talent for noe eller for den saks skyld vinner i lotto, så er også dette karma. Karma er enten noe du har gjort deg fortjent til gjennom gode handlinger eller hardt arbeid, eller en utlignelse for negative handlinger. I bunn og grunn er alt energi, så tanker og følelser teller også i denne sammenhengen. Kjenner man ikke de åndelige lovene (gjennom kunnskap eller ut fra erfaring) slik at man er blitt flinkere til ikke å skape karma, er livet som et spindelvev. Man er dømt til å gå seg fast.

 

Men det er hjelp å få. Det finnes i dag en egen bok som beskriver de åndelige lovene (boken ECKs åndelige lover). Det har også kommet mye bra åndelig litteratur i det siste (jeg kan si det fordi jeg har en venn som følger aktivt med og leser mye). For min egen del holder jeg meg til en indre guide som kalles Den Indre Mester eller Mahanta. Dette er en del av en åndelig lære som heter Eckankar. Jeg skal gi noen eksempler på hva slags hjelp jeg har fått fra min indre guide til å utarbeide karma.

 

Noen ganger når jeg er kommet til et visst punkt med å bevisstgjøre meg på et negativt reaksjonsmønster og tenker på det lett fordypet (kontemplasjon), så kan mønsteret rett og slett løse seg opp og forsvinne for godt. Men dette er de små tingene. Det som er viktig er at jeg i de større utfordringene jeg må igjennom i dagliglivet for å balansere ut noe i meg selv opplever å bli ledet gjennom hele erfaringen. Jeg har også opplevd at mange ting blir bearbeidet og løst i drømmene, i stedet for her i det fysiske. Den Indre Mester hjelper dessuten ikke bare til med de store tingene, men også med de små ting som gjør hverdagslivet lettere. Det understrekes at det som er skrevet her er min egen opplevelse av hvilken hjelp Den Indre Mester kan gi, og ikke en redegjørelse for Eckankars lære.

 

Ubalanser på det indre vil også, slik jeg har opplevd det, før eller senere manifestere seg på det ytre, enten det er på kroppen min, bilen eller andre ting. Jeg har en forholdsvis ny bil, en miljøbil. Den er så miljøvennlig at avgassene etter første rensing sendes tilbake gjennom en ventil for en ny runde med rensing før de slippes ut. Dobbeltrensing! For meg sier det noe om viktigheten av renhet i og renselse av mitt eget tanke- og følelsesliv. Denne ventilen har gått i stykker to ganger! Jeg har altså fortsatt en jobb å gjøre. Det positive er at jeg har fått dekket begge reparasjonene på garantien. Det er ingen selvfølge at verkstedet ville gjøre dette, mitt kjøremønster er også en del av det hele.

 

For de som ikke ønsker en indre guide har Eckankar også et ord som alle kan bruke, uansett tro eller tilhørighet, som bringer hjelp og beskyttelse.

[Gjest Bruker-95147]

Tittet på "Eckankar", og umiddelbart fikk jeg en dårlig følelse, fordi det er noe man må tro på, og det harmonerer ikke med hva jeg erfarer som praktiserende

 

Men det var første inntrykket ..

[Lukas Skyvandreren]

Det som slår meg med eksempelet du gir om Sara fra Bibelen er at kanskje ble ordet Sjel brukt bevisst, nettopp fordi man var seg bevisst at mennesket er åndelig av natur. Forstått slik er det ikke noen motsetning i å bruke ordet Sjel som en betegnelse for selvet.

En hver sjel har en ånd. Det er bare oversettelsen som har skrevet sjel.

På hebraisk er det naturlig nok annerledes. Det er jo betydningen av ordet som er viktig.

Med sjel mente man individ. Og med ånd, så mente man det indre. "Han var urolig i sin ånd", og "han var urolig i sitt indre". Ser man i bibelen bruker man uttrykket ganske konsekvent slik, og da gir det mening. Det kan også være en tanke, eller en følelse, eller mentalitet osv.

 

Dersom man blander kortene, så vil jo hele teksten få en helt annen mening. F.eks. hvis man oppfatter "ånder" som det samme som det som beskrives på det nyreligiøse alternative programmet "åndenes makt" osv.

Endret 6. april 2015 av Lukas Skyvandreren

[sjelesøker]

Tittet på "Eckankar", og umiddelbart fikk jeg en dårlig følelse, fordi det er noe man må tro på, og det harmonerer ikke med hva jeg erfarer som praktiserende

 

Men det var første inntrykket ..

Eckankar baserer seg på personlige erfaringer og ikke på tro. Det er derfor jeg kan bruke egne opplevelser som eksempler.

[Larzen_91]

 

Tittet på "Eckankar", og umiddelbart fikk jeg en dårlig følelse, fordi det er noe man må tro på, og det harmonerer ikke med hva jeg erfarer som praktiserende

 

Men det var første inntrykket ..

Eckankar baserer seg på personlige erfaringer og ikke på tro. Det er derfor jeg kan bruke egne opplevelser som eksempler.

 

 

Personlig erfaring betyr ikke mangel av tro. Man tror på det man erfarer. Og det som man er dønn sikker på av ting man erfarer, sier man at man vet. Kunnskap er bare en underkategori av tro. Med mindre du bruker tro som en norsk variant av det engelske "faith".