Utro kjæreste

[LiamH]

Jeg vil tro at alle som er i et lengre forhold vil komme til et punkt der de er lei, kjeder seg, vil ha noe nytt eller ikke er fornøyd. Dette er ikke "utfordringer" som er eksklusive for utro mennesker. Hvis den type motgang rettferdiggjør å springe på gårdene, så vil det kunne forklare hvorfor 50% av norske ekteskap ikke varer.

 

En slik mentalitet kan sammenlignes med barn som tar seg retten til å slå og skrike fordi de ikke får det som de vil og som forventer at deres omgivelser skal stå på pinne for dem. Er man misfornøyd eller lei, så har man to valg. Bli i forholdet, jobbe med det og være en del av løsningen. Hvis ikke, forlat. Er dette for krevende for utro mennesker? Er det enklere å drive dobbelt-spill, lyve, snike seg rundt og skape et helvete for seg selv og partneren sin?

 

Det hele koker ned til det faktumet at utro mennesker (spesielt de som driver overlagt utroskap) faktisk bevisst kaster bort tiden til andre, mens de duller med seg selv og sin egen eksistens. Har man ikke tenkt å investere mer i et forhold, så pakk sakene og forlat på en verdig måte slik at den andre parten også kan begynne å gå videre med sitt liv på lik linje med en selv. Enkelt og greit. Dette er spesielt viktig der det er unger involvert. Det å demolere relasjonen til faren/moren til ungen din før du forlater vil kun gå ut over barnet. Man skulle tro at voksne mennesker forsto det.

 

Nei, jeg sier det igjen. Det er ikke den bedratte's skyld at noen er utro. Vi er alle voksne mennesker som er i stand til å ta egne valg og hvis noen har noe usagt, så er det deres ansvar å ta dette opp fremfor å være utro. Kunne man skylde på omstendighetene, så hadde alle mennesker vært utro når de var lei, kjedet seg, ville ha noe nytt, fikk muligheten til et sidesprang eller ikke var fornøyd. Slik er det åpenbart ikke.   

Endret 6. april 2015 av LiamH

[Gutt30]

 

 

utrolig mye gode råd i denne tråden! Mange med mye innsikt.
Har selv vært igjennom prossessen med ett rivende "samlivsbrudd" hvor vi hadde en liten kid.
Det er et helvete, men man må bare ta den smellen ass.
All ære til mannen ovenfor her som fikk både barna og bidrag, det er sykt uvanlig! Alltid motsatt!

Det er klart, dere kan jo jobbe dere opp til å få det bra igjen. Hva veit jeg.

Men av hensyn til alle de som har brukt mye tid på å hjelpe deg her, synes jeg du skal informere oss om hvordan det tilslutt går/gikk.

Når det er sagt, er jeg enig med henrik2k til en ganske stor grad: ting kan gjøres jævli enkelt, og så enkelt som at ja, hun er lei/kjeder seg/ vil ha noe nytt/ ikke fornøyd. Det er ikke noe verre, når alt kommer til alt.

Ihvertfall tenker jeg sånn, etter det bruddet jeg hadde. Vi/jeg var dritt lei all klagingen, og all møkka. Bare klaging og dritt gjør at man blir så ubeskrivelig møkka lei.

Var jo det som var meningen å bare gjøre det slutt men var ikke så lett og var villig å prøve utover nå og virker som hu også prøver nå også vi får se. Skal skrive her om hva som skjer videre og hva som skjer! Endret 6. april 2015 av LiamH
Sitat-boks og respons sto i to forskjellige innlegg.

[LiamH]

Håper det ordner seg. 9 år er ikke bare å kaste på båten.

Endret 6. april 2015 av LiamH

[Gutt30]

Hei! Har postet litt her osv om meg og kjæresten og ting! Har det seg sånn at vi skal skille lag etter 9år! Hu prøvde men ting hadde gått for langt desverre så blir en lei sommer! Noen har som ville vite hvordan dette endte! Ikke lett å fiske sånne ting. Vi har 2 barn og de man må tenke på og seg selv! Er vanskelig når den ene vil gå fra den andre og den andre ikke vil? men sånn er livet,vært en lang prosess og nå begynner en annen med flytting,salg av hus og finne seg et nytt sted å bo! Vi er venner oppi alt dette og skal nok gå bra,Jeje! Lykke til til alle aom må oppleve sånne ting??

[PhelpsTransposed]

Trist å høre. Selv om det sikkert ikke hjelper nå, og er lett å si, så er det nok en fordel for deg, for da kan du fortsette på ditt eget liv. Det er faktisk utrolig greit å ikke være i et forhold hvor den ene egentlig vil noe annet.  Det høres veldig ut som du har riktig innsitlling mtp barnene deres. De trenger ikke å bli dratt inn i konflikten eller få høre at mamma ikke var snill. En dag så ser du sikkert tilbake på dette og tenker at det var til det beste. Lykke til!