Utro kjæreste

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg og kjæresten hadde en liten dump i forholde vårt. Var en periode hvor vi kranglet en del og vi hadde det ikke så bra. Vi har 2 barn og vært sammen i 9år. Aldri kranglet noe særlig før dette og snakket ut om alt og hatt det kjempe bra. Under den tiden vi kranglet osv samboer kjæresten kjent med en fra jobben,de jogget en del sammen osv. Fant ut at de hadde flørtet en del på snapchat osv. Tok det da opp og hun skulle slutte men hun bare fortsatte og jeg fant mere og mer. De hadde begynt å sende litt intime meldinger osv og hun sa hun skulle slutte men endte opp med at jeg fant ut stede hadde kysset 3-4 ganger(sa hun) hun vil fortsatt være med meg og elsker meg og skulle bryte kontakten med ham osv. De jobber sammen men ikke på samme sted. De har pratet sammen og er innforstått at dette måtte slutte,han har også huns,dame og 1 barn. Føler jeg ikke kan stole på hun lengre og hun sier at hun savner ham pga de pratet om alt og det hadde utvikla seg i feil retning osv. Har ikke sakt noe til kjæresten hans pga familien hennes og barn. Er redd for at det går en stund så skjer det samme igjen og at hun faktisk har følelser for ham. Vi har pratet masse og hun vet det er galt men hode hennes er ikke på rett plass om dagen og hun skjønner ikke hvorfor hun gjorde men var at det var spennende og nytt og noen å prate med. hun har valgt og bli med meg og vil få det til å funke igjen men er ikke så lett og jeg stoler ikke på hun og tenker at de driver på igjen. Vi har det ganske bra nå og sexen har også blitt mye bedre men føler hun trenger den spenningen.Er jeg bare naiv og dum som fortsetter å være med hun? Noen råd? Noen i samme situasjon eller vært oppe i det samme? Blei litt rot dette men er så mye. Seriøse svar takk.

 

Anonymous poster hash: 1c3e5...63c

Endret 2. april 2015 av LiamH

[oscrue10]

Det er veldig slitsomt å lese så mange utropstegn.

 

Hun er ikke noe å samle på, selv ikke når dere har to barn sammen. Det at man har barn sammen betyr ikke at man skal ofre alt som heter selvrespekt for å redde forholdet.

[PhelpsTransposed]

Hei. Jeg og kjæresten hadde en liten dump i forholde vårt. Var en periode hvor vi kranglet en del og vi hadde det ikke så bra. Vi har 2 barn og vært sammen i 9år. Aldri kranglet noe særlig før dette og snakket ut om alt og hatt det kjempe bra. Under den tiden vi kranglet osv samboer kjæresten kjent med en fra jobben,de jogget en del sammen osv. Fant ut at de hadde flørtet en del på snapchat osv. Tok det da opp og hun skulle slutte men hun bare fortsatte og jeg fant mere og mer. De hadde begynt å sende litt intime meldinger osv og hun sa hun skulle slutte men endte opp med at jeg fant ut stede hadde kysset 3-4 ganger(sa hun) hun vil fortsatt være med meg og elsker meg og skulle bryte kontakten med ham osv. De jobber sammen men ikke på samme sted. De har pratet sammen og er innforstått at dette måtte slutte,han har også huns,dame og 1 barn. Føler jeg ikke kan stole på hun lengre og hun sier at hun savner ham pga de pratet om alt og det hadde utvikla seg i feil retning osv. Har ikke sakt noe til kjæresten hans pga familien hennes og barn. Er redd for at det går en stund så skjer det samme igjen og at hun faktisk har følelser for ham. Vi har pratet masse og hun vet det er galt men hode hennes er ikke på rett plass om dagen og hun skjønner ikke hvorfor hun gjorde men var at det var spennende og nytt og noen å prate med. hun har valgt og bli med meg og vil få det til å funke igjen men er ikke så lett og jeg stoler ikke på hun og tenker at de driver på igjen. Vi har det ganske bra nå og sexen har også blitt mye bedre men føler hun trenger den spenningen.Er jeg bare naiv og dum som fortsetter å være med hun? Noen råd? Noen i samme situasjon eller vært oppe i det samme? Blei litt rot dette men er så mye. Seriøse svar takk..

 

Anonymous poster hash: 1c3e5...63c

 

 

Det er veldig slitsomt å lese så mange utropstegn.

 

Hun er ikke noe å samle på, selv ikke når dere har to barn sammen. Det at man har barn sammen betyr ikke at man skal ofre alt som heter selvrespekt for å redde forholdet.

Ordnet, sjekk mitt sitat over her. OP: det skal være . istedenfor ! etter hver setning. Endret også hu til hun.

 

Til OP: sorry, men tviler på at alt magisk blir bedre nå, desverre. Det virker rett og slett som hun er ute å jakter på noe bedre da hun ikke er fornøyd med forholdet deres nå, og da spørs det om dere klarer å snu det rundt.

[Aiven]

Obs: Se opp for bitre menn. Dersom du er ute etter å få råd om å gå fra henne, er du kommet til rett sted for å si det slik...

 

Jeg skal ikke leke samlivsterapeut, men kanskje dere burde gå til en?

[oscrue10]

Obs: Se opp for bitre menn. Dersom du er ute etter å få råd om å gå fra henne, er du kommet til rett sted for å si det slik...

 

Jeg skal ikke leke samlivsterapeut, men kanskje dere burde gå til en?

 

Hvis du er uenig med meg og Phelps, og mener at vi er bitre, så må du gjerne begrunne det hvis det ikke bare var en generell kommentar.

[Gutt30]

Vurdert å gå til samlivsterapeut ja men tviler på at det hjelper! Er hun som må forandre seg og håper det går men redd for at det har gått for lang dessverre og jeg må tenke på å gi glipp på hun hvis det ikke skjer noe drastisk selv om det blir jævlig og vondt! Vet at barn ikke skal ha noe å si og det skjønner vi begge 2 men er hu som vil fortsette for hun vet at det ikke er grønnere på andre siden og at hun ikke får det noe bedre,er vel at jeg har et lite håp og jeg har jo valgt å "tilgi" det som har skjedd! Har også bestemt for at finner jeg ut noe mer sier jeg det til dama hans og pakker sakene mine og drar så blir bare 1 sjanse til og det vet hun! Får se hva som skjer fremover men skjønner jo at jeg ikke kan ha det sånn,at jeg ikke stoler på hun nå er jo normalt etter saker og ting! Tar 1d av gangen nå! Men hva er det med jenter og den spenningen? Tror vi menn er annerledes der,tror gutter er mere inn og ut og ferdig men jenter får følelser osv osv! Tar jeg feil?

[tom waits for alice]

Vurdert å gå til samlivsterapeut ja men tviler på at det hjelper! 

 

Da hjelper det garantert ikke. Begge parter må ha tro på det for at det skal virke.

 

Er hun som må forandre seg og håper det går men redd for at det har gått for lang dessverre og jeg må tenke på å gi glipp på hun hvis det ikke skjer noe drastisk selv om det blir jævlig og vondt! 

 

Nei. Det er alltid to parter i et forhold. Samlivsterapi dreier seg ikke om å fordele "skyld", men å finne ut hva som kan virke fremover. 

 

Skylden har de problemene som fikk dere til å krangle i utgangspunktet. Utroskapen er en konsekvens, som selvsagt fortsatt kan være dråpen som får det til å renne over for din del, men fortsatt ikke årsaken.

 

Vet at barn ikke skal ha noe å si og det skjønner vi begge 2 men er hu som vil fortsette for hun vet at det ikke er grønnere på andre siden og at hun ikke får det noe bedre,er vel at jeg har et lite håp og jeg har jo valgt å "tilgi" det som har skjedd! Har også bestemt for at finner jeg ut noe mer sier jeg det til dama hans og pakker sakene mine og drar så blir bare 1 sjanse til og det vet hun!

 

Med all respekt: Det høres ikke ut som du har tilgitt, men gitt henne et ultimatum. Å tilgi betyr å rive det stygge arket ut av boka og starte med blanke ark. Det synes antagelig ikke mulig i den situasjonen du er i, men da har du ikke tilgitt.

 

Får se hva som skjer fremover men skjønner jo at jeg ikke kan ha det sånn,at jeg ikke stoler på hun nå er jo normalt etter saker og ting! Tar 1d av gangen nå! 

 

Beklager, men det er en sikker oppskrift på fiasko. Når man først er i "tolke alt som skjer"-modus ender man ofte opp med å tolke ting i verste mening, partneren går på nåler, og det er et spørsmål om tid før det smeller...

 

Men hva er det med jenter og den spenningen? Tror vi menn er annerledes der,tror gutter er mere inn og ut og ferdig men jenter får følelser osv osv! 

 

Tror ikke det er noe fasitsvar på det. Men det må to til for å begå utroskap, og mannen er like mye å klandre som damen.

 

Tar jeg feil?

 

Det må du finne ut av selv. Det hjelper ikke hva andre mene så lenge din egen fornuft og samvittighet mener noe annet.

 

Geir

Endret 2. april 2015 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

Hvis du er uenig med meg og Phelps, og mener at vi er bitre, så må du gjerne begrunne det hvis det ikke bare var en generell kommentar.

 

Det er nok et alment kjent faktum at denne kategorien har en viss overrepresentasjon av to grupper:

1. De nevnte bitre menn, som projiserer sin ulykksalige endelikt på alle som er i samme situasjon som de var.

2. Unge, ukyssede og skråsikre menn som ikke har erfart dette selv, men som er desto sikrere på hvordan et ekte mannfolk oppfører seg i slike situasjoner.

 

Hvem som måtte tilhøre de ulike grupper får den enkelte vurdere ut fra det som postes.

 

Geir

[Gutt30]

Hode sier kast hu ut men hjerte sier noe annet og da blir det krøll. Vi skal hvertfall prøve videre og så får visse hva som skjer. Kan ta lang tid før jeg kan stole på hun igjen og forholdet må bygges opp igjen og vi begge er jo fult klar over dette så vi får se! Hun har bare en sjanse til og veit at skjer det noe igjen så er det slutt! Mulig dette ikke går og jeg går på en smell men tror det blir letter da på en måte for da er det ikke en gang til! Takk for svar osv?

[AnonymDiskusjon]

Lang historie kort:

 

Jeg opplevde nøyaktig det samme som trådstarter.

Jeg fant ut av utroskapen på sms på mobilen hennes. (Fantes ikke facebook og sånt da).

 

Konfronterte henne, men hun fortsatte.

 

Jeg dumpet henne tvert (det var åpenbart det hun ville), og hun flyttet til tettstedet typen bodde, en halvtime kjøring unna byen jeg og barna bor og går på skole.

 

Hun gikk ut i fra at det var bare å ta med seg barna til nye typens bosted.

 

Jeg gikk til retten og fikk rett. Ungene ble boende med meg, og fikk fortsette på skolen de var vant med.

 

Idag er der det slutt mellom eksen og 'flørten'. Hun har flyttet tilbake til byen her "for barnas skyld" (!)

 

Jeg har ny samboer (som er helt fantastisk), hovedomsorgen for barna, og eksen har helgesamvær og betaler bidrag til meg.

 

Hvis jeg hadde gjort som noen rådet meg til, altså å prøve i det lengste, hadde jeg nok bare forlenget pinen, mistet selvrespekten og kanskje tiltakslysten.

 

Ikke sikkert jeg hadde vært der jeg er idag for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 49b8c...987

[Gutt30]

Hvis det blir slutt vil jeg ikke ha noe med hu å gjøre utenant når vi leverer barna osv! Hva gjør man i mellomtiden,har hus og lån,2 biler! Kommer jo til å ta lang tid å ordne opp i alt dette og vi kommer jo til se hverandre masse! Hvirdan gjør folk dette?

[AnonymDiskusjon]

Slikt tar jo noen måneder, men det er 'time well spent'!

 

I min verden vil et forhold aldri bli ordentlig bra igjen etter utroskap, og sågar sånn 'flørting' du opplever.

Det vil alltid ligge der som en mørk skygge.

 

Når jeg var der du er nå, så jeg heller ikke lyset i tunnellen, men nå er jeg veldig glad for at jeg fulgte magefølelsen og skar gjennom.

 

Fremtiden kan være veldig lys, vi ser den bare ikke!

Anonymous poster hash: 49b8c...987

[LiamH]

Her kunne man sikkert skrevet en avhandling siden dette temaet er enormt og innbefatter utallige innfallsvinkler/problemstillinger. Du søker derimot konkrete råd om hvorvidt du skal forlate eller bli, så jeg skal prøve å primært fokusere på det i min respons.

 

Det er noe som heter at "når det blåser og stormer som verst, sitt stille i båten". Med andre ord, så handler det om å avvente med å ta større beslutninger til man har hodet såpass klart og følelsene nok bearbeidet til å ta et valg man kan stå inne for. Det er dessverre dette som er en del av utroskapen sylskarpe brutalitet og urettferdighet, nemlig at man som den bedratte ofte er "damned if you do and damned if you don't". Det er ingen vei utenom en smertefull periode hvis man er oppriktig glad i den utro personen. Det gjør vondt å bli og det gjør vondt å dra. Hva gjør man da?

 

Utroskap tar tid å komme seg over og det er en stor belastning å håndtere alle følelsene og spørsmålene som ofte raser i kroppen i ettertid. En ting er hva som har skjedd før, men man er ofte mer bekymret for hva som kan skje i fremtiden. Tillit brytes grusomt lett ned, men tar derimot lang tid å bygge opp.

 

Tilgivelse er et veldig stort ord og kan nok best forstås som at man ikke bærer nag. Man skal kunne forholde seg til det uten for mye bitterhet og sinne, altså at man ikke bebreider den utro. Dette må ikke misforståes med at den utro parten blir unnskyldt eller at det hele blir bagatellisert. I denne sammenhengen kan nettopp det bli en form for erklæring, for dere begge, om at dere faktisk er klare for å snakke om veien videre. 

 

Det kan være vanskelig følelsesmessig å tilgi noen man fortsatt er sint eller skuffet over. For å kunne tilgi må man ha noen lunde de samme følelser som rasjonelle tanker rundt saken. Selv om man ikke er 100% følelsemessig over hendelsen, så er det ofte slik at hvis man setter seg i en tilstand av tilgivelse, følger også følelsene med. Tilgivelse er ikke noe som skjer over natten nødvendigvis, men kan være en prosess. Man kan også få tilbakeslag hvor man kan angrer seg for å ha sagt seg villig til å tenke fremover. Dette er rimelig normalt.

 

Det kan ta år før man føler det er riktig å tilgi noen, for noen skjer det aldri. Vi er forskjellige personlighetsmessig, så for noen vil det kanskje oppleves naturlig før andre igjen. Hvordan den utro reagerer vil nok i stor grad ha innvirkning på om dere får i gang en dialog, og eventuelt om det føles naturlig å tilgi. Eksempelvis er det enklere å tilgi en angrende synder i motsetning til en som ikke angrer.

 

Her er likevel noen punkter som kan være lurt å ta med seg:

 

• Ikke ta avgjørelsen i affekt. Om du er veldig sint eller lei deg er det et dårlig tidspunkt å ta denne avgjørelsen. Vent til det følelselsmessige trykket har lagt seg.
• Ta din egen avgjørelse. Ikke vent på å bli valgt eller ikke valgt. Ta en avgjørelse som er din, så kan du gå i dialog og diskutere dette.
• Se forholdet som en helhet. Hvis du skal vurdere om forholdet er verdt å være i, ikke bare se på de siste hendelsene, men prøv å se hele forholdet som en helhet før du vurderer om det er bra eller dårlig.
• Den utros holdning. Har hun evne/vilje til å gjøre et oppgjør for det som har skjedd? Med det mener jeg hvorvidt hun ser at det er et behov for forandring, er det innrømming av skyld osv.
• Forstår partneren deg? Uavhengig av hvem som har vært utro, føler dere at dere til dels forstår hverandre? Er det noen innlevelse i følelsene og fortsåelsen? Hvis det i motsetning er mye anklager og fordømmelser er ikke dette bra.
• Avgjørelsen er ikke nødvendigvis evig. Man kan faktisk angre seg. Mange tenker at man nå tar en avgjørelse man ikke kan gå tilbake på. For en del er avgjørelsen man tar endelig, men dette trenger det ikke være. Spesielt om man har barn må man ha kontakt og hvem vet hva fremtiden vil bringe av muligheter og følelser. Om man velger å bli samboende, men i ettertid angrer seg er det ikke noe som tilsier man ikke kan flytte ut da. Flere flytter fra hverandre en periode for så å flytte sammen igjen.
• Hvordan var forholdet før utroskapen? Mange har ikke hatt et bra parforhold før utroskapsepisoden. Man bør ha i tankene at dette er noe som bør adresseres om man skal forstette å være sammen.

Ingen kan ta valget for deg. Du kjenner din partner bedre enn noen andre her inne, og bare du kan avgjøre om du kan stole på henne igjen og legge dette bak deg. Det eneste jeg anbefaler deg er at du først og fremst kommer til et punkt der du kan stole på deg selv og dine egne vurderinger. Gi deg selv litt tid og kommuniser med partneren din. Du vil, før eller siden, komme til et punkt der du vet hva som er rett å gjøre når du har fått sortert litt rundt situasjonen. 

 

Uansett, den utro parten må ha tatt et oppgjør med det som har skjedd. Det kan være forstyrrende hvis du blir sittende igjen med følelsen av at hun har ”kommet unna med det”. På den andre siden er flere som har vært utro dypt angrende, har lagt kortene på bordet og kan selvbebreide seg selv til det punkt at den bedratte parten faktisk må gå inn og trøste. Dette er ikke heldig for noen av partene og det kan oppleves veldig surt for den bedratte og ikke bare bli krenket, men også må trøste etterpå. Det er derfor positivt hvis hun er:

• Åpen og ærlig.
• Tar ansvar for handlingene.
• Har tålmodighet og forståelse.
• Ønsker å kjempe for forholdet.

Til slutt vil jeg understreke følgende, siden dette er noe jeg synes er svært viktig:

 

En del som er blitt bedratt tar skylden på egne skuldre. "Det er min egen skyld at partneren min var utro fordi jeg ikke var til stedet nok", "jeg var ikke nok tilgjengelig for sex", "jeg maset/kjeftet/sutret for mye" osv. Det er ikke den bedratte's skyld. Partneren din er et voksent menneske som er i stand til å ta egne valg og hvis hun har noe usagt, så er det hennes ansvar å ta dette opp fremfor å være utro. Blir du belastet for dette likevel er dette et forsvar for å veie opp for dårlig samvittighet og skam fra hennes side.

 

Håper dette kan være til hjelp.

Endret 2. april 2015 av LiamH

[Gutt30]

Har jo valgt å bli og begge ville satse fremover og få det til å funke men ja,det kommer til å ligge som en skygge over oss i lang tid men er jobbet valg jeg tatt og da får jeg bare gå igjennom det! Men tenker jo på at hu skal begynne igjen og hun savner den spenningen. Vi får se hva som skjer fremover,blir vanskelig med må jo ha trua og satse! Takk for fine innlegg av folk! Har jo bestekompisen som jeg har fortalt det til men greit å høre med folk som ikke kjenner meg og har opplevd det samme!

[LiamH]

Har jo valgt å bli og begge ville satse fremover og få det til å funke men ja,det kommer til å ligge som en skygge over oss i lang tid men er jobbet valg jeg tatt og da får jeg bare gå igjennom det! Men tenker jo på at hu skal begynne igjen og hun savner den spenningen. Vi får se hva som skjer fremover,blir vanskelig med må jo ha trua og satse! Takk for fine innlegg av folk! Har jo bestekompisen som jeg har fortalt det til men greit å høre med folk som ikke kjenner meg og har opplevd det samme!

 

Bismaken vil nok sitte i lenge, ja. 

 

Hvis hun ikke er klar på at dette ikke skal skje igjen, men heller gir inntrykk av at hun savner spenningen med å løpe etter andre, så bør den usikkerheten avklares rimelig fort. Du kan ikke gå å kjenne på at hun ikke har tatt et soleklart valg om å være trofast mot deg. Jeg tenker at en slik forpliktelse må bli en selvfølgelighet hvis man skal få bli hos noen etter at man har dolket dem i ryggen på en slik måte.

 

Vi kan ikke styre hva vi føler, men vi kan styre hvordan vi forholder oss til det og hvilke valg vi tar ut fra disse følelsene. Det er det som ofte skiller voksne mennesker fra umodne mennesker og barn, samt utro fra trofaste mennesker. Din samboer bør derfor se seg selv i speilet og bestemme seg for om det muligens er på tide å håndtere sitt følelsesliv på en mer omtenksom og reflektert måte heretter. Hverken du eller henne er tjent med å ha utroskap i livet deres.

 

Jeg ønsker deg uansett lykke til. Du har en tøff jobb foran deg. Bare pass på at den ikke faller kun på dine skuldre. Kommer du deg igjennom dette, enten med eller uten henne, så har du en vanvittig verdifull erfaring som vil komme til nytte i livet. Det kjennes nok ikke sånn ut nå, men de som har kommet seg igjennom en utroskap gir, paradoksalt nok, ofte uttrykk for at de ikke ville vært foruten erfaringen. Dessverre må man igjennom den før man klarer å se tilbake på det og erkjenne dette. Når man står i det er det til tider uutholdelig, men det går over gradvis og forholdet vil sannsynligvis bli styrket av dette hvis dere begge bruker denne fasen til å jobbe med deres relasjon.

Endret 2. april 2015 av LiamH

[Gutt30]

Men hvorfor velger de fleste å bli hos partnern sin selv om man er utro og over lang tid og har det bra? Skjønner ikke at sånne ting er mulig jeg! Hadde en kompis som dama hans var utro i 3 år! Møtte fyren,hadde seg og rett hjem til kjæreten og hadde seg der også som ingen ting har skjedd! Kvælm!

[Aiven]

Her kunne man sikkert skrevet en avhandling siden dette temaet er enormt og innbefatter utallige innfallsvinkler/problemstillinger. Du søker derimot konkrete råd om hvorvidt du skal forlate eller bli, så jeg skal prøve å primært fokusere på det i min respons.

 

Det er noe som heter at "når det blåser og stormer som verst, sitt stille i båten". Med andre ord, så handler det om å avvente med å ta større beslutninger til man har hodet såpass klart og følelsene nok bearbeidet til å ta et valg man kan stå inne for. Det er dessverre dette som er en del av utroskapen sylskarpe brutalitet og urettferdighet, nemlig at man som den bedratte ofte er "damned if you do and damned if you don't". Det er ingen vei utenom en smertefull periode hvis man er oppriktig glad i den utro personen. Det gjør vondt å bli og det gjør vondt å dra. Hva gjør man da?

 

Utroskap tar tid å komme seg over og det er en stor belastning å håndtere alle følelsene og spørsmålene som ofte raser i kroppen i ettertid. En ting er hva som har skjedd før, men man er ofte mer bekymret for hva som kan skje i fremtiden. Tillit brytes grusomt lett ned, men tar derimot lang tid å bygge opp.

 

Tilgivelse er et veldig stort ord og kan nok best forstås som at man ikke bærer nag. Man skal kunne forholde seg til det uten for mye bitterhet og sinne, altså at man ikke bebreider den utro. Dette må ikke misforståes med at den utro parten blir unnskyldt eller at det hele blir bagatellisert. I denne sammenhengen kan nettopp det bli en form for erklæring, for dere begge, om at dere faktisk er klare for å snakke om veien videre. 

 

Det kan være vanskelig følelsesmessig å tilgi noen man fortsatt er sint eller skuffet over. For å kunne tilgi må man ha noen lunde de samme følelser som rasjonelle tanker rundt saken. Selv om man ikke er 100% følelsemessig over hendelsen, så er det ofte slik at hvis man setter seg i en tilstand av tilgivelse, følger også følelsene med. Tilgivelse er ikke noe som skjer over natten nødvendigvis, men kan være en prosess. Man kan også få tilbakeslag hvor man kan angrer seg for å ha sagt seg villig til å tenke fremover. Dette er rimelig normalt.

 

Det kan ta år før man føler det er riktig å tilgi noen, for noen skjer det aldri. Vi er forskjellige personlighetsmessig, så for noen vil det kanskje oppleves naturlig før andre igjen. Hvordan den utro reagerer vil nok i stor grad ha innvirkning på om dere får i gang en dialog, og eventuelt om det føles naturlig å tilgi. Eksempelvis er det enklere å tilgi en angrende synder i motsetning til en som ikke angrer.

 

Her er likevel noen punkter som kan være lurt å ta med seg:

 

• Ikke ta avgjørelsen i affekt. Om du er veldig sint eller lei deg er det et dårlig tidspunkt å ta denne avgjørelsen. Vent til det følelselsmessige trykket har lagt seg.
• Ta din egen avgjørelse. Ikke vent på å bli valgt eller ikke valgt. Ta en avgjørelse som er din, så kan du gå i dialog og diskutere dette.
• Se forholdet som en helhet. Hvis du skal vurdere om forholdet er verdt å være i, ikke bare se på de siste hendelsene, men prøv å se hele forholdet som en helhet før du vurderer om det er bra eller dårlig.
• Den utros holdning. Har hun evne/vilje til å gjøre et oppgjør for det som har skjedd? Med det mener jeg hvorvidt hun ser at det er et behov for forandring, er det innrømming av skyld osv.
• Forstår partneren deg? Uavhengig av hvem som har vært utro, føler dere at dere til dels forstår hverandre? Er det noen innlevelse i følelsene og fortsåelsen? Hvis det i motsetning er mye anklager og fordømmelser er ikke dette bra.
• Avgjørelsen er ikke nødvendigvis evig. Man kan faktisk angre seg. Mange tenker at man nå tar en avgjørelse man ikke kan gå tilbake på. For en del er avgjørelsen man tar endelig, men dette trenger det ikke være. Spesielt om man har barn må man ha kontakt og hvem vet hva fremtiden vil bringe av muligheter og følelser. Om man velger å bli samboende, men i ettertid angrer seg er det ikke noe som tilsier man ikke kan flytte ut da. Flere flytter fra hverandre en periode for så å flytte sammen igjen.
• Hvordan var forholdet før utroskapen? Mange har ikke hatt et bra parforhold før utroskapsepisoden. Man bør ha i tankene at dette er noe som bør adresseres om man skal forstette å være sammen.

Ingen kan ta valget for deg. Du kjenner din partner bedre enn noen andre her inne, og bare du kan avgjøre om du kan stole på henne igjen og legge dette bak deg. Det eneste jeg anbefaler deg er at du først og fremst kommer til et punkt der du kan stole på deg selv og dine egne vurderinger. Gi deg selv litt tid og kommuniser med partneren din. Du vil, før eller siden, komme til et punkt der du vet hva som er rett å gjøre når du har fått sortert litt rundt situasjonen. 

 

Uansett, den utro parten må ha tatt et oppgjør med det som har skjedd. Det kan være forstyrrende hvis du blir sittende igjen med følelsen av at hun har ”kommet unna med det”. På den andre siden er flere som har vært utro dypt angrende, har lagt kortene på bordet og kan selvbebreide seg selv til det punkt at den bedratte parten faktisk må gå inn og trøste. Dette er ikke heldig for noen av partene og det kan oppleves veldig surt for den bedratte og ikke bare bli krenket, men også må trøste etterpå. Det er derfor positivt hvis hun er:

• Åpen og ærlig.
• Tar ansvar for handlingene.
• Har tålmodighet og forståelse.
• Ønsker å kjempe for forholdet.

Til slutt vil jeg understreke følgende, siden dette er noe jeg synes er svært viktig:

 

En del som er blitt bedratt tar skylden på egne skuldre. "Det er min egen skyld at partneren min var utro fordi jeg ikke var til stedet nok", "jeg var ikke nok tilgjengelig for sex", "jeg maset/kjeftet/sutret for mye" osv. Det er ikke den bedratte's skyld. Partneren din er et voksent menneske som er i stand til å ta egne valg og hvis hun har noe usagt, så er det hennes ansvar å ta dette opp fremfor å være utro. Blir du belastet for dette likevel er dette et forsvar for å veie opp for dårlig samvittighet og skam fra hennes side.

 

Håper dette kan være til hjelp.

 

Fantastisk LiamH. Det er deilig å se at noen vier så mye tid til å hjelpe andre. Denne burde egentlig bli en sticky i kategorien synes jeg 

[LiamH]

Takk for hyggelig tilbakemelding, Aiven. Jeg har selv tenkt tanken på en sticky om utroskap. Det er mange som sliter med dette i denne kategorien. 

 

Men hvorfor velger de fleste å bli hos partnern sin selv om man er utro og over lang tid og har det bra? Skjønner ikke at sånne ting er mulig jeg! Hadde en kompis som dama hans var utro i 3 år! Møtte fyren,hadde seg og rett hjem til kjæreten og hadde seg der også som ingen ting har skjedd! Kvælm!

 

Det er et veldig godt spørsmål. Man kan vel egentlig besvare det med et annet spørsmål; "Hvorfor er noen utro til å begynne med?".

 

Jeg kan dele mine innfallsvinkler og tanker rundt dette, men jeg understreker at min måte å se dette på overhodet ikke trenger å være representativ for andre, samt mine ytringer her på ingen måte er nøytrale. Jeg tar et soleklart standpunkt i forhold til utroskap som enkelte kan finne både provoserende og feil.

 

Man kan dele utroskap inn i tre kategorier:

 

1. Uaktsomt utroskap. Ikke planlagt, ”et uhell”, det kan ha skjedd i en situasjon man er mindre i stand til å motstå eller vurdere situasjonen, en engangshendelse. F.eks. julebordet hvor man har drukket for mye, man gikk ikke inn i noe med hensikt, men pga dårlig impulskontroll og for den del kanskje noe overtalelse endte opp med å ha en kontakt med en kollega eller venn som gikk over streken i forhold til hva paret ser som akseptabelt. Vær obs på at man ikke kan se det som uaktsomt om det skjer gjentatte ganger. 

 

2. Forsettelig utroskap. Man har kontroll og ønsker det, men det var ikke planlagt. Man blir revet med.

Forsettelig utroskap kan bli beskrevet som et rutsjebaneforhold. Det går fort nedover og man har ikke noen mulighet til å stoppe det før turen er over. Det klassiske eksemplet her er den nære og fortrolige vennen man kanskje kan ha noen uskyldige følelser for, men som man ikke har noen planer om å utforske. Så kan noen tøye strikken og plutselig finne seg selv igjen i denne rutsjebanen man ikke kommer av.

 

3. Overlagt utroskap. Man planlegger det og ønsker det. Ønsket kan ses i handlinger og tanker i hverdagen. Overlagt utroskap er villet og det er ikke den store tvilen rundt dette. Det kan eksempelvis være at han eller hun driver med nettdating, svarer på kontaktannonser eller på en eller annen måte jobber aktivt for å få en elsker eller noen de kan bedra partneren sin med. 

 

Innenfor disse tre finnes det ofte en rekke typiske forklaringer: 

• Lyst og spenning. De som forklarer seg på denne måten har ofte ingen ønske om å bryte ut av forholdet, men vil ha denne ekstra dimensjonen i sitt liv (og er ofte menn). Tankegangen kan være at det partneren ikke vet, har han eller hun ikke vondt av. Man er ute etter lidenskapen i det, og man kan være mer forelsket i forelskelsen enn i den faktiske personen.
• Forelskelse. Det kan bli forklart ved at man ble forelsket i den andre. Her ser jeg at man ofte tar en offerrolle. Forelskelsen kom snikende uten at man kunne gjøre noe med det, og sånn måtte det bare bli. Ønske om et seksuelt forhold på si er i større grad betinget av en forelskelse hos kvinner, så man finner oftest kvinner som forklarer seg slik.
• Jeg fortjener det. Denne gruppen virker heller ikke til å ha noe ønske om å avslutte sitt forhold, men forklarer de dekket sine behov andre steder siden de føler disse ikke blir dekket hjemme. Tradisjonellt sett er disse behovene seksuelle hos menn, mens kvinner søker seg ut siden de føler seg neglisjert i hjemmet.
• Jeg gir opp. Her har man ikke lenger noe tro på forholdet og har mentalt gått ut av det. Det kan være at man ser forholdet som dårlig før utroskapsepisoden, men man ikke tørr å bryte ut. Hos menn kan dette ofte handle om konfliktskyhet, hos kvinner kan det ofte handle om usikkerheten rundt å stå alene.
• Ønske om oppmerksomhet. Denne gruppen er de som ønsker å bli oppdaget. På den måten får de understreket hvor frustrerte man er over forholdet. De kan også lett finne på å avsløre seg selv. Når utroskapsforholdet blir avslørt ønsker de å jobbe med sin partner om å få det bedre. Med andre ord et rop om hjelp.

Jeg har slått med til ro med er at utroskapens natur er ren idioti uansett hvordan man ser på det, og derfor leter jeg ikke etter fornuftige forklaringer hos utro mennesker. Det finnes de som forlater forholdet ved å være utro med noen de ikke har tenkt å gå videre med. Man kan da spørre seg hvorfor det å bare forlate, uten å nedverdige seg selv og sin partner først, ikke var tilstrekkelig for dem. Likevel, så er tendensen at det heller ender i ett av to andre scenarioer:

 

1. De trygler om å få gå tilbake til sin partner når de blir oppdaget.

 

eller 

 

2. De går over i et nytt forhold med den de har vært utro med.
 

Som oftest er et forhold vanskelig i forkant av utroskap. At noen sliter i forholdet er likevel på ingen måte en forklaring/unnskyldning som holder mål. Det dreier seg i realiteten mer om mangel på kommunikasjon og evne til å løse problemene de står ovenfor med sin partner. Det er her scenario 1 viser idiotien jeg snakker om. 

 

Hvis man ikke klarte å løse problemene i forholdet før, så kan jeg love at den utro står i en slagmark når utroskapen avdekkes. Er man i et forhold som er vanskelig og man er utro, så har man påfølgende 100-doblet problemene. De ønsker da likevel å bli og jobbe med forholdet som de før ikke klarte å håndtere under bedre omstendigheter. Ren idioti, med andre ord.

 

Ser man på scenario 2, så er idioten primært plassert utenfor forholdet, altså den personen som den utro har affæren med. Vi søker alle etter noen å leve med som vi kan stole på og som er der for oss når vi trenger dem som mest. Man kan derfor spørre seg selv hva enkelte tenker på ved å innlede et forhold til noen som kommer inn i livet deres ved å være utro mot partneren sin?

 

Her har de på forhånd fått full innsikt over den manglende påliteligheten og integriteten til personen de skal legge følelsene sine i hendene på, og likevel tar de imot den utro personen med åpne armer. Ren idioti. De skjønner åpenbart ikke at de selv vil stå i samme sko som den bedratte den dagen utfordringene banker på døren i det forholdet de nå har innledet. De må da leve med den viten at deres nye partner faktisk var utro og forlot sist gang han/hun slet i et forhold. 

 

Realiteten er uansett at årsakene til utroskapen ligger hos den utro. Mange utro mennesker vil alltid skylde på omstendighetene eller situasjonen, men realiteten er at de som er trofaste ofte har vært i akkurat samme omstendigheter/situasjoner uten å være utro. Den unnskyldningen faller derfor helt på sin egen urimelighet. Hadde situasjonene eller omstendighetene vært utslagsgivende, så ville vi alle valgt samme måte å håndtere dem på. Slik er det åpenbart ikke.

 

Man skal uansett huske på at det er ikke lett å ha rollen som en utro person, og utro mennesker er åpenbart ikke personer som tenker særlig langsiktig i forhold til sin egen lykke. Jeg, personlig, hadde ikke kommet til å innlede et forhold til noen som var utro eller til noen som aksepterte utroskap hos meg. Ingen som tar lett på utroskap generelt har de standarder som man burde lete etter hos en trofast partner. Derfor har verken de som er utro eller de som vel viten tar imot dem, noe særlig godt grunnlag å bygge videre på. "What goes around, comes around"...

Endret 3. april 2015 av LiamH

[anon12234]

hun er ikke fornøyd med deg....there, i said it

[ragge_jz]

utrolig mye gode råd i denne tråden! Mange med mye innsikt.

Har selv vært igjennom prossessen med ett rivende "samlivsbrudd" hvor vi hadde en liten kid.

Det er et helvete, men man må bare ta den smellen ass.

All ære til mannen ovenfor her som fikk både barna og bidrag, det er sykt uvanlig! Alltid motsatt!

 

Det er klart, dere kan jo jobbe dere opp til å få det bra igjen. Hva veit jeg.

 

Men av hensyn til alle de som har brukt mye tid på å hjelpe deg her, synes jeg du skal informere oss om hvordan det tilslutt går/gikk.

 

Når det er sagt, er jeg enig med henrik2k til en ganske stor grad: ting kan gjøres jævli enkelt, og så enkelt som at ja, hun er lei/kjeder seg/ vil ha noe nytt/ ikke fornøyd. Det er ikke noe verre, når alt kommer til alt.

 

Ihvertfall tenker jeg sånn, etter det bruddet jeg hadde. Vi/jeg var dritt lei all klagingen, og all møkka. Bare klaging og dritt gjør at man blir så ubeskrivelig møkka lei.