Stadig færre religiøse i Norge.

[Visum]

Hei!

 

Hva er tanken bak at færre tror på Gud? 

 

En måling utført av IPSOS, MMI-undersøkelse viser for første gang at det er like mange teist som ateister med andre like mange troende som ikke troende. 

 

Kilde: NRK, Dagsrevyen 31.03.2015

Endret 31. mars 2015 av Sommerstund

[Simen1]

Tro på gud

Tro på den kristne guden

Tro på en annen gud

Tro på flere guder

Tro på Jesus

Tro på ånder

Tro på engler

Tro på djevelen

Tro på nisser og troll

Tro på intelligent design

.. osv

 

Tro kan være så mangt. Folk kan tolke spørsmålet ulikt. Undersøkelsen lager egentlig flere spørsmål enn den gir svar på. Jeg synes den mangelfulle undersøkelsen først og fremst belyser behovet for en dypere undersøkelse med mange spørsmål rundt tro, praksis og politikk rundt religion, undervisning, kirker, det offentliges rolle, medlemstall osv. Dette er en bra anledning til å lage en stor og skikkelig undersøkelse. Gjerne en som egner seg for gjentagelse med x års mellomrom så vi etter hvert kan se og tolke trender.

[Skurupu]

Jeg trur at hovedgrunnen er økende tilgang til informasjon. Vi trenger ikke i like stor grad å forklare noe uvisst med noe overnaturlig.

 

"We don't know X; therefore god."

God of the gaps

Endret 1. april 2015 av Skurupu

[sdfsdfjk]

Jeg vil tro at grunnen er at vi har det godt i Norge, og da tenker jeg på velstanden. Vi trenger ikke å tilbringe tiden til høyere makter (Gud) for å søke om gode tider. Jeg vil påpeke at religionen står sterkt i land, der velstanden er dårlig evt. svært dårlig.

Endret 1. april 2015 av DoitNow

[Cair Paravel]

Å tru er å kome til Jesus. Dette er noko det av naturen syndige menneske aldri vil finne på av seg sjølv, og vi treng difor at Guds Ånd kallar til omvending og viser oss vår fortapte tilstand innfor Gud. Jesus bankar på vår hjartedør, og vi får opne opp. Dette er opphavet til trua. Rom 10:17 - "Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord." Trua har såleis både si retning og sitt opphav i Kristus. Han er trua sin opphavsmann og fullendar står det skrive i Hebr 12:2.

 

At få finn vegen til frelsa er ikkje noko nytt fenomen, men noko Jesus sjølv sa i bergpreika. Matt 7:13-14 - "Gå inn gjennom den tronge porten! For vid er den porten og brei er den vegen som fører til fortaping, og mange er dei som går inn gjennom den. Men trong er den porten og smal er den vegen som fører til livet, og få er dei som finn han." Kristentrua er ikkje berre ein merkelapp, ei interesse eller ein hobby. Å gjere Kristus til Herre i livet er eit val som kostar og forpliktar. Det inneber å ta eit fullstendig oppgjer med all verdsleg lettsindighet på alle område av livet og å ta opp kampen mot det gamle menneske si evige attrå etter sjølvtilfredsstilling. Å følgje Jesus inneber også å bere hans vanære på dei stadane der Hans namn er upopulært og forakta, og å vitne om Han for ufrelste.

 

Like fullt er kristentrua den einaste vegen som fører fram til livet. Apg 4:12 - "Det er ikkje frelse i nokon annan; for det finst ikkje noko anna namn under himmelen, gjeve mellom menneske, som vi kan verta frelste ved.»

Endret 1. april 2015 av Cair Paravel

[Thoto79]

Å tru er å kome til Jesus. Dette er noko det av naturen syndige menneske aldri vil finne på av seg sjølv, og vi treng difor at Guds Ånd kallar til omvending og viser oss vår fortapte tilstand innfor Gud. Jesus bankar på vår hjartedør, og vi får opne opp. Dette er opphavet til trua. Rom 10:17 - "Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord." Trua har såleis både si retning og sitt opphav i Kristus. Han er trua sin opphavsmann og fullendar står det skrive i Hebr 12:2.

 

At få finn vegen til frelsa er ikkje noko nytt fenomen, men noko Jesus sjølv sa i bergpreika. Matt 7:13-14 - "Gå inn gjennom den tronge porten! For vid er den porten og brei er den vegen som fører til fortaping, og mange er dei som går inn gjennom den. Men trong er den porten og smal er den vegen som fører til livet, og få er dei som finn han." Kristentrua er ikkje berre ein merkelapp, ei interesse eller ein hobby. Å gjere Kristus til Herre i livet er eit val som kostar og forpliktar. Det inneber å ta eit fullstendig oppgjer med all verdsleg lettsindighet på alle område av livet og å ta opp kampen mot det gamle menneske si evige attrå etter sjølvtilfredsstilling. Å følgje Jesus inneber også å bere hans vanære på dei stadane der Hans namn er upopulært og forakta, og å vitne om Han for ufrelste.

 

Like fullt er kristentrua den einaste vegen som fører fram til livet. Apg 4:12 - "Det er ikkje frelse i nokon annan; for det finst ikkje noko anna namn under himmelen, gjeve mellom menneske, som vi kan verta frelste ved.»

 

Hvor mange ganger må man påpeke at bibelsitater ikke er gyldige argumenter og at man har umiddelbart meldt seg ut av en reflektert diskusjon ved å benytte seg av dem, også denne.

 

På en annen side så illustrerer du jo fint hvorfor folk flest finner på andre ting enn å lese (og faktisk leve etter) noen skriftlærdes sitater, mennesker som døde før vi visste at jorden går rundt solen.

 

Man må tørre å innse fakta selv om sannheten kanskje er ubehagelig, vitenskapen har brakt med seg hjelpemidler for å evnt døyve slikt ubehag.

[nebrewfoz]

Å tru er å kome til Jesus.  osv.

God bedring.

[Lukas Skyvandreren]

Å tru er å kome til Jesus. Dette er noko det av naturen syndige menneske aldri vil finne på av seg sjølv, og vi treng difor at Guds Ånd kallar til omvending og viser oss vår fortapte tilstand innfor Gud. Jesus bankar på vår hjartedør, og vi får opne opp. Dette er opphavet til trua. Rom 10:17 - "Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord." Trua har såleis både si retning og sitt opphav i Kristus. Han er trua sin opphavsmann og fullendar står det skrive i Hebr 12:2.

Det er riktig, det er også riktig at enhver av oss er Kristus.

(Det er i ham vi lever og er til).

 

 

At få finn vegen til frelsa er ikkje noko nytt fenomen, men noko Jesus sjølv sa i bergpreika. Matt 7:13-14 - "Gå inn gjennom den tronge porten! For vid er den porten og brei er den vegen som fører til fortaping, og mange er dei som går inn gjennom den.

Per dags dato ser det ut som halvparten av Norge går igjennom den vide porten.

Hehe. Så lenge man tror på døden, og tror man går fortapt, så gjør man det. Da lever man i dødsriket, og ser bare død rundt seg. Dersom man derimot ikke tror at døden er slutten på alt, men begynnelsen på et nytt liv, og at alle får et nytt liv ved å gjenoppstå samt født på ny, så lever man ikke lenger i dødsriket, og man går ikke fortapt. Man er bare fortapt så lenge man føler seg fortapt. =)

 

 

 

Men trong er den porten og smal er den vegen som fører til livet, og få er dei som finn han." Kristentrua er ikkje berre ein merkelapp, ei interesse eller ein hobby. Å gjere Kristus til Herre i livet er eit val som kostar og forpliktar. Det inneber å ta eit fullstendig oppgjer med all verdsleg lettsindighet på alle område av livet og å ta opp kampen mot det gamle menneske si evige attrå etter sjølvtilfredsstilling. Å følgje Jesus inneber også å bere hans vanære på dei stadane der Hans namn er upopulært og forakta, og å vitne om Han for ufrelste.

 

Like fullt er kristentrua den einaste vegen som fører fram til livet. Apg 4:12 - "Det er ikkje frelse i nokon annan; for det finst ikkje noko anna namn under himmelen, gjeve mellom menneske, som vi kan verta frelste ved.»

 

Hva mener du med selvtilfredsstilling i denne sammenheng? Hva mener du med å gjøre et opgjør med all verdslig lettsindighet?

 

 

Jeg vil tro at grunnen er at vi har det godt i Norge, og da tenker jeg på velstanden. Vi trenger ikke å tilbringe tiden til høyere makter (Gud) for å søke om gode tider. Jeg vil påpeke at religionen står sterkt i land, der velstanden er dårlig evt. svært dårlig.

Så når mennesket lider, og har det vanskelig, da tror de på Gud, mens dersom de har det bra, så tror de ikke. Det er jo interessant i seg selv. Jeg tror at når man har det vanskelig, så begynner man å tenke og reflektere over livet, og sin egen plass i det, og sin egen rolle, og mening. At man gjør dette i større grad når noe livet er vanskelig, enn når det er lett. Endret 1. april 2015 av Lukas Skyvandreren

[ChiaroScuro]

Tidligere var det lettere å tro. Det var omtrent dødsdom for å ha andre tanker og det man trengte å vite måtte godkjennes av kirken først. Det var ikke annet alternativ til eksistensen, og så fikk man evig liv og de siste skulle bli de første. Kirken var grusom herre.

 

Nå som kunnskap er mer utbredt, og man ikke behøver frykte henrettelse for å ha andre meninger, har kirken, i utviklede samfunn, kun en gulrot igjen. Evig liv.

 

Det er ikke lenger slik at eneste vei til evig liv er gjennom kristendom. Dersom evig liv finnes får alle være med, men jeg tror ikke de "siste" skal regne med å få det noe bedre.

[Thoto79]

 

Jeg vil tro at grunnen er at vi har det godt i Norge, og da tenker jeg på velstanden. Vi trenger ikke å tilbringe tiden til høyere makter (Gud) for å søke om gode tider. Jeg vil påpeke at religionen står sterkt i land, der velstanden er dårlig evt. svært dårlig.

Så når mennesket lider, og har det vanskelig, da tror de på Gud, mens dersom de har det bra, så tror de ikke. Det er jo interessant i seg selv. Jeg tror at når man har det vanskelig, så begynner man å tenke og reflektere over livet, og sin egen plass i det, og sin egen rolle, og mening. At man gjør dette i større grad når noe livet er vanskelig, enn når det er lett.

 

 

Er vel naturlig i en desperat situasjon å gripe etter forklaringer som gjør det hele lettere å svelge, om de aldri skulle være så far-fetched. Men tror det er mange ting som henger sammen her, jo bedre ett land/samfunn fungerer, mindre menneskelig desperasjon og også mer utdannelse og visdom i befolkningen (ref "God of the gaps" linket til av Skurupu over).

 

I Norge begynner det jo å bli komisk å være religiøs når vi har så lett tilgang på informasjon og samtidig har nær sagt full ytringsfrihet til å spre den.

[Dellers]

Jeg er først og fremst overraska over hvor mange som tror enda. Hadde ærlig talt forventa at tallet skulle være rundt halvparten om man ser bort fra innvandringstette Oslo, og blant folk jeg kjenner på min alder er det nesten ingen som tror. At tallet er på vei ned er ununngåelig, men at det ikke skjer raskere er pussig. Det er utrolig at noen kan få seg til å tro på noe så vanvittig som en gud i dagens opplyste samfunn, og det er ikke en relevant forklaring på noen verdens ting lenger heller.

Endret 1. april 2015 av Dellers

[Lukas Skyvandreren]

 

 

Jeg vil tro at grunnen er at vi har det godt i Norge, og da tenker jeg på velstanden. Vi trenger ikke å tilbringe tiden til høyere makter (Gud) for å søke om gode tider. Jeg vil påpeke at religionen står sterkt i land, der velstanden er dårlig evt. svært dårlig.

Så når mennesket lider, og har det vanskelig, da tror de på Gud, mens dersom de har det bra, så tror de ikke. Det er jo interessant i seg selv. Jeg tror at når man har det vanskelig, så begynner man å tenke og reflektere over livet, og sin egen plass i det, og sin egen rolle, og mening. At man gjør dette i større grad når noe livet er vanskelig, enn når det er lett.

 

Er vel naturlig i en desperat situasjon å gripe etter forklaringer som gjør det hele lettere å svelge, om de aldri skulle være så far-fetched.

 

Ja. Men dette har noe med hele virkelighetsforståelsen å gjøre.

Ikke bare forklaringer man griper i desperasjon?

 

Men tror det er mange ting som henger sammen her, jo bedre ett land/samfunn fungerer, mindre menneskelig desperasjon og også mer utdannelse og visdom i befolkningen (ref "God of the gaps" linket til av Skurupu over).

Eller at man har så mye å holde på med at man ikke får tid til å tenke over livets mysterier.

 

 

 

I Norge begynner det jo å bli komisk å være religiøs når vi har så lett tilgang på informasjon og samtidig har nær sagt full ytringsfrihet til å spre den.

Men mye av denne tilgjengelige informasjonen er jo religiøs;-P

Det er ikke sånn at informasjonen vi har tilgjengelig, motbeviser oppstandelsen.

Tvert om; Alt vi ser i naturen er en tilbakevendende sirkel, der noe oppstår, går til grunne, og gjenoppstår.

[Larzen_91]

 

Alt vi ser i naturen er en tilbakevendende sirkel, der noe oppstår, går til grunne, og gjenoppstår.

 

 

Så Jesus-historien er ikke unik da? Retorisk spørsmål, for svaret på det er "nei, det er den ikke".

[ChiaroScuro]

 

Det er ikke sånn at informasjonen vi har tilgjengelig, motbeviser oppstandelsen.

Tvert om; Alt vi ser i naturen er en tilbakevendende sirkel, der noe oppstår, går til grunne, og gjenoppstår.

 

Ingen verifiserbar informasjon, bekrefter en ønsket form for oppstandelsen. Den informasjon det henvises til er rykter basert på ubekreftede henvisninger til tredjeparts påstand. De eneste som tror på denne informasjon er de som hører til gruppen " Og hver den som tror på meg, skal tro på hva som helst!"

 

Den tilbakevennende sirkel er likevel virkelighet i form av reinkarnasjon. Mennesket dør. Blir til gjødsel og oppstår som en plante , om igjen og om igjen.

Endret 2. april 2015 av Thonord

[Visum]

I Norge begynner det jo å bli komisk å være religiøs når vi har så lett tilgang på informasjon og samtidig har nær sagt full ytringsfrihet til å spre den.

 

Dette var meget provoserende. Hvorfor er det komisk å være religiøs? Vil det si at de fleste på kloden er komiker? - Da de heldigvis er religiøse!

 

Endret 2. april 2015 av Sommerstund

[ChiaroScuro]

De fleste på jord er ikke komikere. De er komiske, sett med ateistens øyne.

Det skjer noe når Gud blir usannsynlig. Man forstår plutselig hva alt det rare i bibelen er. Bare Tull!

 

Da blir de som fortsatt tror "annerledes".

Ateisten, som har moral, og ikke ønsker å være uhøflig, kaller dem "komiske" i stedet for det han/hun egentlig mener.  

[Skatteflyktning]

 

Hei!

&nbsp

Hva er tanken bak at færre tror på Gud? 

 

En måling utført av IPSOS, MMI-undersøkelse viser for første gang at det er like mange teist som ateister med andre like mange troende som ikke troende. 

 

Kilde: NRK, Dagsrevyen 31.03.2015

Om tallene dine er riktig må da det ha blitt fryktelig mange flere som tror på Gud, medmindre tallene er fra en eller annen avkrok på vestlandet da?

[Thoto79]

 

Hei!

&nbsp

Hva er tanken bak at færre tror på Gud? 

 

En måling utført av IPSOS, MMI-undersøkelse viser for første gang at det er like mange teist som ateister med andre like mange troende som ikke troende. 

 

Kilde: NRK, Dagsrevyen 31.03.2015

Om tallene dine er riktig må da det ha blitt fryktelig mange flere som tror på Gud, medmindre tallene er fra en eller annen avkrok på vestlandet da?

 

 

Det gjaldt alle ymse religioner, ikke bare kristendom. Islam begynner vel å få grei oppslutning i Norge også men pila peker heldigvis riktig vei på tross av religiøs innvandring.

 

Det blir uansett ett stort problem når folk ikke engang gidder å ta skrittet å melde seg ut av noe de vet de burde ta avstand fra (ref 38% påstår de er religiøse og samtidig er 75% av nordmenn medlem av statskirken)..!?!

Kirken ler hele veien til banken og prestene hele veien til neste overgrep.

Endret 2. april 2015 av Thoto79

[Skatteflyktning]

38% påstår de er religiøse

Jeg har tydeligvis vokst opp på ett spesielt hedensk sted i Norge. Tipper på at de religiøse kunnne hatt omtrent 5%, og umulig over 10% oppsluttning.

Endret 2. april 2015 av Skatteflyktning

[Thoto79]

 

38% påstår de er religiøse

Jeg har tydeligvis vokst opp på ett spesielt hedensk sted i Norge. Tipper på at de religiøse kunnne hatt omtrent 5%, og umulig over 10% oppsluttning.

 

 

Ja litt rart, tror jeg vet om èn praktiserende kristen selv. 90% av de jeg har møtt og kjenner er vel noe i retning Agnostikere men tenker nok Ateismen er økende blant dem også.

 

Muslimer derimot er det jo en del av i Oslo, men få veldig praktiserende så er vel mest "kulturtvang" og familien som spiller inn der og som fører til at man "må" bære med seg den merkelappen..

 

Har til gode å møte en Scientolog da, det kunne jo vært fascinerende og ikke minst ett frisk pust i religionsdebatten