Hvordan gå fram når jeg skal konfrontere om noe?

[AnonymDiskusjon]

Disse tingene skal jeg ta opp med min kjæreste (som jeg har nå vært sammen med i fire måneder, vi møttes i August via sukker.no)

 

- Vi er kun hjemme hos meg eller han, finner aldri på noe annet enn kino en sjelden gang. Han har aldri invitert meg med ut på middag o.l

- Han har aldri introdusert meg for venner eller familie

- Jeg kan aldri legge planer med han, fordi han har en ganske krevende jobb med mye turnus, så hver gang jeg foreslår noe, så får jeg svar om at han må se hvordan ting er fremover (ja, vi er i et lite avstandsforhold 1 time)

- Det virker som at han vil ha meg som kjæreste, men han "gjemmer" meg vekk har jeg fått inntrykk av. Han vil liksom ha alle godene ved å ha kjæreste, men vil ikke ta det som er ansett som ganske normalt (dra ut og finne på ting, møte venner og familie, offentliggjøre forholdet på Facebook, legge ut bilder av oss osv)

- Hver gang jeg spør om å offentliggjøre, så får jeg bare svar om "Snart", eller "trenger ikke haste noe". De samme svarene får jeg når jeg vil legge ut bilde av oss.

 

Jeg vil nevne at jeg er håpløst forelsket i han, og dermed tror jeg at den objektiviteten har forsvunnet helt. Men disse punktene vil jeg ta opp med han! Men hvordan? Vi møtes en gang i uka eller annenhver uke. Ta det over telefonen, sende en melding eller hva? 

Anonymous poster hash: e89ee...0b1

[Liberalistiske Samebror]

1. Start med et høyt og tydelig "HEI!"

2. Retoriske spørsmål som trekker subjektes hjernekapasitet i tvil

3. Presentasjon av selve caset i form av en ikke-diskuterbar stadfesting

4. Nok et retorisk spørsmål som trekker subjektet mot fellesskapet

5. En direkte kommando

[ChiaroScuro]

Enig med Liberalistisk Samebror, men du må ha guts nok til å ta din hatt og frakk og gå, dersom du ikke får gjennom din vilje.

 

Det vanskeliggjøres ved din håpløse forelskelse.

[Kalevala]

Et par tips:

 

Forklar hvordan disse tingene får deg til å føle deg.  Det er ikke sikkert han er enig i at han gjemmer deg vekk, og en slik diskusjon kan fort ende i en uendelig 'Du gjør - nei det gjør jeg ikke' scene.

Men at du føler at du blir gjemt bort og at det gjør deg usikker, kan han ikke være uenig i, og det kan det tenkes at han ønsker å løse.

 

Ikke bruk ordet 'aldri'. Det får den andre lett til å gå i forsvar, og en som er i forsvarsposisjon slutter å lytte til hva du egentlig sier.

 

Ikke ta det på telefon eller SMS, men vent til dere er sammen. 

[anon12234]

veldig enkelt: Dette er situasjonen nå(presenter punktene i første post), den er ikke holdbar for meg. Dette er hva jeg ønsker(hvilke av punktene er "need to have" og hvilke er "nice to have", dette bør du finne ut på forhånd) (presenter dine ønsker), disse må jeg ha for at situasjonen skal bli holdbar. En ting til, jeg føler du vil ha meg og alle godene med å ha kjæreste men ikke gjøre noe av tingene en kjæreste medbringer.... hva har du å si til det?

 

det er bare å være dønn ærlig, å gå rundt grøten er noe folk gjør hele livet og blir aldri fornøyd. Ta med deg dette rådet inn i alle aspekter i livet ditt og du skal se folk setter utrolig pris på ærligheten din.

 

Denne "jeg tør ikke si ifra fordi jeg er redd for å miste h*n" - holdningen som 99% av trådstartere på dette forumet lider av skal du bare skyve vekk. "noe er bedre enn ingenting"- skal du også skyve vekk. Ikke gi deg før du er fornøyd, så blir han fornøyd og får en lykkelig kjæreste på kjøpet, hva kan vel være bedre? 

 

Vær forberedt på alle mulige svar, altså, svaret kan faktisk være "jeg har for mye nå med andre ting til å orke følge opp dette, da er det bedre vi får hver til vårt".... og det er helt greit! folk er så redde for å snakke om ting nå til dags. 

 

Har du noen gang hørt en type historie fra noen som har vært lykkelig i alle år at "hun sa aldri ifra om noe og var aldri helt happy?"... nei det har du ikke, derimot, har du noen gang hørt "hun satte ned foten og krevde sitt og jeg holdt på å bli gal men så var det værd det i lengden"-type historie? hele tiden.... 

Endret 31. mars 2015 av Henrik2k

[Kalevala]

 

Denne "jeg tør ikke si ifra fordi jeg er redd for å miste h*n" - holdningen som 99% av trådstartere på dette forumet lider av skal du bare skyve vekk. "noe er bedre enn ingenting"- skal du også skyve vekk. Ikke gi deg før du er fornøyd, så blir han fornøyd og får en lykkelig kjæreste på kjøpet, hva kan vel være bedre?

 

Vær forberedt på alle mulige svar, altså, svaret kan faktisk være "jeg har for mye nå med andre ting til å orke følge opp dette, da er det bedre vi får hver til vårt".... og det er helt greit!

 

Enig. Det å ha en kjæreste skal tilføre noe positivt i livet. Ellers kan man like gjerne være alene.

 

 

folk er så redde for å snakke om ting nå til dags.

 

Med forbehold om at dette bare er en talemåte og ikke noe du faktisk mener:

 

'Folk' er neppe mer redd for å snakke om ting nå til dags enn de har vært når som helst tidligere i historien.

 

Noen folk er alltid redde for å snakke om ting. Andre er det ikke. Dette handler aller mest om personlighetstype.

edit: dobbelpost

Endret 15. april 2015 av Tvillingsjel

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar, dere.

 

Jeg har alltid vært veldig konfliktsky av meg, så jeg føler egentlig at Kalevala ga meg et svar som passer min personlighet best. Jeg er håpløs når det gjelder konfrontasjoner, derav opprettelse av denne tråden. Når jeg skal prøve og poengtere noe, så går jeg ofte i surr og snubler i mine egne ord. Derfor syns det er greit å være forberedt.

 

Jeg får litt vondt inni meg av tanken på at forholdet til kjæresten kanskje kan ta slutt pga dette, men jeg føler at om jeg ikke sier noe nå så kommer dette til å ligge og ulme i lang tid fremover. Det er noe jeg ikke kan leve med, dessverre. Så jeg skal prøve mitt beste å ta opp dette på en forsiktig måte. Jeg klarer aldri å være så brutalt ærlig som noen mener jeg skal være, men det er bare meg.

 

- TS

 

 

Anonymous poster hash: e89ee...0b1

 

 

Jeg vil også nevne at jeg har prøvd å ta opp disse tingene før. Ikke akkurat disse tingene, men det at vi aldri gjør noe. Da har han svart at siden vi har et avstandsforhold, så vil han ikke bruke tiden med andre enn meg (det var hans begrunnelse for at vi aldri gjør noe eller at jeg ikke har møtt familie og venner). Vet nå ikke hvor relevant den begrunnelsen var, men det kan jo være så uskyldig som det også.

 

Allikevel har jeg en magefølelse på at jeg er nødt til å ta det opp for og bedre ting. Eventuelt finne ut hvor han står. Jeg tror ikke han forlater meg om jeg tar opp de tingene jeg nevnte i startinnlegget, men kjenner på den følelsen at jeg haaaater konfrontasjoner.

 

- TS

 

 

Anonymous poster hash: e89ee...0b1

 

Edit: flettet dobbelpost

Endret 15. april 2015 av Tvillingsjel