Hvilke muligheter har jeg som pårørende til å hjelpe alkoholavhengig mor?

[AnonymDiskusjon]

Har en mor som drikker alt for mye. Det har vært et problem de siste 4 årene og jeg får aldri slått av en prat med henne om det. Hun drikker i skjul og sover mesteparen av dagene, snart mer våken om natta.

 

De gangene jeg har klart å snakket med henne så høres alt ut som alt skal ordne seg, blir bedre en ukes tid også tilbake til det vanlige.

 

Jeg sitter nå her i påskeferien og er den eneste i huset som gjør husarbeid da far (som heller ikke får stoppet dette) er på sjøen og bror er på langtur til østlandet.

 

Er det noe helsevesenet kan gjøre i denne situasjonen? Fortsetter utviklingen kommer jeg ikke til å besøke familien mer.

Anonymous poster hash: 19053...401

[Hugo_Hardnuts]

Hvor gamle er du og broren din? Eller spurt på en annen måte: Er noen av dere under 18?

[AnonymDiskusjon]

Vi er 20 og 25. Altså kan vi ikke blande inn noe barnevern.

 

Kan jo nevnes at vi snakket med familievernkontoret for ca et år siden uten at de fikk til noe.

Anonymous poster hash: 19053...401

[Hugo_Hardnuts]

Vel, den brutale sannheten er at det ikke er så mye verken dere pårørende eller helsevesenet kan gjøre så lenge moren din ikke vil. Dere kan forsøke å motivere henne til å oppsøke behandling, dette gjennom å være tydelige på at dere vet at hun har et problem, samtidig som dere er tydelige på at dere ønsker å hjelpe. Dere kommer dog til å bli møtt med mye benektelse, bagatellisering og andre forsøk på unngåelse. Erfaringen tilsier at det tar lang tid for personer med rusproblemer å innse at de har et problem, beslutte seg for at de ønsker en endring, og deretter å oppsøke/be om hjelp. Dette er en utrolig frustrerende prosess å være tilskuer til. Derfor tenker jeg at det er vel så viktig at man som pårørende tar vare på seg selv og hverandre i den øvrige familien, fremfor at man sliter seg ut på å forsøke å hjelpe noen som kanskje ikke vil hjelpes. Det finnes også et tilbud for pårørende innen helsevesenet ved at man kan få samtaler hos de som jobber med rusbehandling ved det lokale DPS'et (krever sannsynligvis henvisning fra fastlege), samt at det finnes en del pårørendegrupper rundt om i landet.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Det er trist å høre at moren din er alkoholiker. 

 

Det er en vanskelig situasjon, og jeg anbefaler at du leser deg igjennom dette:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1658682

 

Du skriver at hun har vært alkoholiker i 4 år, og at en av dere er 20 nå. Det er ikke usansynnlig at moren din har drukket lenger enn i 4 år, og at det har bygd seg opp over tid, der dere heller merket det for 4 år siden. (Kanskje dere har vært skjermet fra det?)

 

Det jeg tenker på, er at dersom for eksempel du har en yngre bror som har bodd hjemme med en alkoholiker (om han er 20 nå og 16 for 4 år siden), vil jeg anbefale at du snakker med broren din - det er ikke enkelt å bo hjemme med en alkoholiker, og det kan være traumatiserende og vanskelig... 

 

Jeg skjønner godt at du vurderer å kutte ut familien, likevel vil jeg si at moren din er avhengig, og måten hun oppfører seg på o.l. ikke nødvendigvis representerer henne slik hun er om hun ikke hadde vært alkoholiker. 

 

Jeg tipper også at faren din føler mye skam over situasjonen..

 

Alkoholisme er heller ikke noe du får bukt med "over en prat"... Les linken jeg postet over så still gjerne spørsmål der om det er noe du lurer på...

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: e2d6a...4ca

[AnonymDiskusjon]

Det er nok jeg som er 25 ja. Bor for meg selv, en times tid fra foreldre. Bror som er midt oppi alt dette har ofte snakket meg med om dette ettersom han fortsatt bor med foreldrene. Får veldig bra kontakt med han rundt dette og hjelper han så godt jeg kan når ting skjer mens jeg ikke er der. Han har nylig fått lappen og har egen bil så han står heldigvis friere til å reise bort fra de øyeblikkene som er vanskeligst.

 

Skal begynne å lese den tråden som det ble henvist til. Så ser jeg hva jeg kan gjøre videre.

Anonymous poster hash: 19053...401

[ChiaroScuro]

Den gode nyheten er at alkoholisme lar seg kontrollere. Glem aldri det! Selv ikke i de tyngste stunder. 

 

Det er en lang og vond vei for de pårørende og en vei det er håpløst å gå alene. Veien starter den dagen den alkoholiserte er villig til å banke på hos Blåkors og be om hjelp. Den dagen det ikke går an å synke dypere.

 

Husk at alkoholisme ikke lar seg helbrede, kun kontrollere. 

[AnonymDiskusjon]

Mye å tenke på ang. tråden nevnt over.

 

I dag lå det en handlelapp på kjøkkenet, blant helt vanlige hverdagsvarer så står det en bestilling på varer fra polet. Er nokså todelt ettersom jeg ikke har sagt stopp ennå. Kjøper jeg alkohol til henne nå blir hun "bortreist" resten av uka.

 

Ser heller ikke poenget i å drikke alene slik som hun har tenkt.

 

Hun har en pågående allergi nå, slik som hun har pleid å ha på denne tiden av året. Men tross denne allergien høres hun faktisk oppegående ut.

 

Det er vel nå jeg burde snakke med henne og si hva jeg synes om drikkingen, men jeg klarer ikke ta meg til mot nok til å gjøre det.

 

Tips?

Anonymous poster hash: 19053...401

[ChiaroScuro]

 

 

 

Det er vel nå jeg burde snakke med henne og si hva jeg synes om drikkingen, men jeg klarer ikke ta meg til mot nok til å gjøre det.

 

 

Anonymous poster hash: 19053...401

 

[Hugo_Hardnuts]

At det ikke er en lett samtale å ta, er lett å forstå. Du skriver at det er nå du burde ta den, men faktum er jo at det er en samtale du ikke burde ha behov for å ta i utgangspunktet. Det er derfor helt og holdent opp til deg selv om du orker å ta den samtalen nå eller ikke. Du skriver dessuten at du har forsøkt å ta den tidligere, men da ikke fått gjennomslag. En del av deg forventer nok å oppleve det samme på nytt, noe som er helt naturlig all den gang vi mennesker har evnen til å lære av erfaring. Sannsynligheten er også stor for at du kommer til å bli møtt på samme måten dersom du forsøker igjen.

 

Du sier at du og broren din snakker godt om dette, men hva med faren deres?

[AnonymDiskusjon]

 

Mye å tenke på ang. tråden nevnt over.

 

I dag lå det en handlelapp på kjøkkenet, blant helt vanlige hverdagsvarer så står det en bestilling på varer fra polet. Er nokså todelt ettersom jeg ikke har sagt stopp ennå. Kjøper jeg alkohol til henne nå blir hun "bortreist" resten av uka.

 

Ser heller ikke poenget i å drikke alene slik som hun har tenkt.

 

Hun har en pågående allergi nå, slik som hun har pleid å ha på denne tiden av året. Men tross denne allergien høres hun faktisk oppegående ut.

 

Det er vel nå jeg burde snakke med henne og si hva jeg synes om drikkingen, men jeg klarer ikke ta meg til mot nok til å gjøre det.

 

Tips?

 

Anonymous poster hash: 19053...401

 

 

Det du kan gjøre er å ta opp et alkometer en gang det er høyst uvanlig å være beruset, så får hun seg en reality check.

 

Etter det du skriver får jeg ikke inntrykk av at du forstår hvor alvorlig alkoholisme er, noe som for meg tyder på at du ikke har fått med deg det verste siden du ikke bor hjemme. Det kan også virke som at familien din ikke kommuniserer så bra om det heller...

 

Siden hun er avhengig, så vil alltid alkohol være nummer en. Om det er rart fra et sosialt perspektiv at hun drikker er ikke relevant...

 

Det vil også alltid være tider der hun høres oppegående ut, utover alkoholisme er hun jo sannsynligvis ikke psykysk syk.. (selv om det ikke er uvanlig at alkoholikere sliter psykisk)

 

Du skriver at du vil ta en prat med moren din, og jeg syns det er bra at du ønsker å gjøre noe med situasjonen... Men ikke lur deg til å tro at dette er noe som kan fikses over en prat, der hun slutter på dagen og alt ender med roser og sjokoladekjeks.

 

Dere som familie må stå sammen om dette, og jeg vil foreslå at du laget en plan:

 

Les deg opp om alkoholisme og lignende, og finn ut hvilke løsninger som passer for dere. Om dere vil betale for privat hjelp, som vangseter eller google hva enn som passer dere. Eller om dere går for offentlig hjelp. Jeg vil anbefale privat hjelp om dere har råd, det koster rundt 100 000.

 

Så snakker du med familien din, som faren din og viser frem de løsningene som finnes, og hvordan dere kan gå frem for å snakke med moren din.

 

Jeg leser at du ikke vet om du klarer å ta deg mot til å snakke med henne... Vel jeg har ikke annet å si enn at det er helt sykt.

 

Dere kan jo alltids vente til det skjer noe kritisk før dere gjør noe, som at hun prøver å ta selvmord, drikker så mye alkohol at kroppen ikke tåler mer (og ja, sånn at hun dør), at hele familien sitter igjen og er traumatisert, at hun fyllekjører og kjører på noen...

 

Det er ikke usannsynlig at hun vil miste venner, jobben sin, ryktet sitt, familien sin.

 

Dette er kanskje ikke relevant nå, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne si at en løsning vil dukke opp, men du spiller virkelig ikke på gode odds når det er snakk om en alkoholiker. De blir fysisk avhengige av alkohol, og når hun slutter vil hun få sterke abstinenser.. Folk drikker whitesprit for å få i seg alkohol når de ikke har noe annet!

 

Det er ikke akkurat som at dommedag kommer om du ikke gjør noe med en gang, men jo tidligere jo bedre - utviklingen kommer ikke til å bli bedre, og om dere velger å vente med å gjøre noe, så er jo det en risiko å ta. Det er lettere å få bukt med jo tidligere dere gjør noe med situasjonen.

 

Dessverre venter mange til det skjer noe kritisk før de får fingern ut av rompa.

 

Ta et steg av gangen, og gjør det riktig. Jobb som en familie og finn en løsning.

 

Hvis du har spørsmål om noe praktisk fremover, så er det bare å spør. Men gjør hjemmeleksa di.

 

Snakk med henne sammen med faren din og broren din etter dere har snakket sammen først. Jeg har positive erfaringer med å ta med en nær tante og nær onkel, men det må dere vurdere selv. Hvis noen som vanligvis ikke holder til i husholdningen møter opp og, så kan det hjelpe ved å understreke alvorligheten i situasjonen..

 

Lykke til..

 

Anonymous poster hash: e2d6a...4ca

[AnonymDiskusjon]

Far er på sjøen og satellitt telefon er ikke billig. Internett er ikke brukbart til Skype heller. Jeg tok opp problematikken med foreldrene hennes / mine besteforeldre. De tok dette alvorlig og er i det minste klar over det. Snakket også med mor men hun hører ikke på det jeg har å si og bagatelliserer temaet slik som tidligere.

 

Jeg har andre planer resten av uka så jeg blir bortreist nå. Mor har fått tilbud av besteforeldre om å overnatte så hun ikke sitter alene. Om hun takker ja til dette finner vi ut imorgen.

 

I alt har jeg gjort mer rundt dette i dag enn jeg har gjort siste året.

 

Så nå skal jeg slappe av og finne andre ting å tenke på resten av kvelden.

 

Kommer til å organisere noe innen en måneds tid, når far er tilbake.

 

Anonymous poster hash: 19053...401

[AnonymDiskusjon]

Dette hørdest veldig bra ut!

 

Det er helt greit å vente til faren din kommer hjem. Jeg syns også det er bra du snakker med besteforeldre, slik at du/dere ikke står alene om dette.

 

Slik moren din reagerer er forresten helt normalt, hun kommer nok ikke til å vedgå at hun har et problem med det første.

 

Det er derfor jeg tenkte det kan være lurt å armere seg med en alkomåler en gang..

 

Men jeg tipper det ikke vil hjelpe om du springer etter henne med en alkomåler eller tar opp avrusning i annenhver setning. Jeg tror det er bedre å gjøre det skikkelig med flere tilstede. Men jeg er ikke sikker på hva som er beste løsningen på dette (kanskje det ikke er en enkel løsning). Så det må dere prøve å finne ut av. 

Anonymous poster hash: e2d6a...4ca

[AnonymDiskusjon]

Jeg velger å ikke gjøre mye mer enn å "leve med det" inntil far, besteforeldre, bror og jeg er samlet og kan snakke om dette sammen. Så kan vi diskutere de mulighetene vi har. Far og besteforeldre vet sikkert bedre hvilke virkemidler som kan ha effekt enn jeg som ikke har så mye kontakt med henne.

 

Forresten så er ikke økonomi noe problem dersom en avrusningsklinikk blir løsningen.

 

Jeg var selv i en fornektelsesperiode i mange år før jeg innså at overvekt var et problem, og en av tingene som hadde stikk motsatt effekt var mas og påminnelser fra nære om at "nå må du ned i vekt".

Anonymous poster hash: 19053...401

[Budeia]

 

Mye å tenke på ang. tråden nevnt over.

 

I dag lå det en handlelapp på kjøkkenet, blant helt vanlige hverdagsvarer så står det en bestilling på varer fra polet. Er nokså todelt ettersom jeg ikke har sagt stopp ennå. Kjøper jeg alkohol til henne nå blir hun "bortreist" resten av uka.

 

En bestilling på at du skal handle til henne? Mange ville vel ikke handlet alkohol til en alkoholiker de er bekymret for. Bedre å ignorere bestillingen, hvis lappen er til deg.

Har lest om flere som har funnet flasker gjemt diverse steder, og da har helt innholdet ut i vasken. Å gå på polet og handle for henne, vil være det samme som å støtte litt opp om avhengigheten.

 

Om det da ikke er en bestilling som sendes til polet. Men hvis hun ikke klarer å skaffe alkohol selv, får hun heller sitte der og klage.