Homofili i Bibelen

[Imlekk]

Det var da voldsomt så interessert du var i identiteten min. Hvilken betydning har den for deg?

 

Det er vel å tolke det overdrevent fra din side, mister. Jeg kommenterte bare at jeg har kjent igjen deg på VD - vanskelig å ikke gjøre det, igrunn. Når du svarte på det så fikk jeg inntrykk av at du misforsto meg, og trodde jeg spurte hvem du var der, og sa at du holdt identiteten din privat. Så i min neste kommentar ønsket jeg bare å forsikre deg om at jeg ikke har noen planer om å "avsløre" deg (det var med andre bare en hensynsfull gest fra min side).

 

Anser du dette som "voldsom interesse" så tror jeg nok at du har fått litt lite oppmerksomhet her i livet

[Fustasjeopphengsforkobling]

Det er vel å tolke det overdrevent fra din side, mister. Jeg kommenterte bare at jeg har kjent igjen deg på VD - vanskelig å ikke gjøre det, igrunn. Når du svarte på det så fikk jeg inntrykk av at du misforsto meg, og trodde jeg spurte hvem du var der, og sa at du holdt identiteten din privat. Så i min neste kommentar ønsket jeg bare å forsikre deg om at jeg ikke har noen planer om å "avsløre" deg (det var med andre bare en hensynsfull gest fra min side).

Anser du dette som "voldsom interesse" så tror jeg nok at du har fått litt lite oppmerksomhet her i livet

 

 

Da misforsto du litt. Jeg forsto at du ikke spurte hvem jeg var. Siden du kommenterte det flere ganger så lurte jeg bare på hvorfor du fant det interessant da jeg finner det litt rart at slikt skulle være interessant. Det lurer jeg forsåvidt fortsatt på uten at det skulle bry meg særlig om du så skulle kjenne den. Jeg kjenner identiteten til folk her inne jeg også, men jeg har forsåvidt liten interesse av den, og ihvertfall ingen interesse av å påpeke at jeg kjenner den. Hvorfor skulle jeg det? Jeg misforsto nok ikke, men svarte på en slik måte at jeg hverken ville bekreftet eller avkreftet om jeg en gang har bruker på VD, da jeg som jeg sa, beholder indentiteten privat. 

 

Ellers takk for gesten 

[Aiven]

 

Jeg skal poste noen argumenter som er blitt brukt i min teologiklasse av teologistudenter som er for kjønnsnøytralt ekteskap.

 

Som kristen må jeg anerkjenne normale etiske argumenter for at sex og samliv mellom to samtykkende parter er en god ting og støtter derfor også kjønnsnøytrale ekteskap. Dette er fordi jeg mener det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag i kristen etikk til å si at homofili er galt, ergo er det ikke grunnlag for å fordømme det. Dersom det går som mange kristne vil, så vil dette også etterhvert bli en del av den norske kirkens liturgi.

 

Det vil være naturlig i denne sammenhengen å belyse Guds grenseløse og betingelsesløse kjærlighet. Vi kan lese om det nye testamentes kjærlighetssyn i 1. Kor 13

(..) 

 

Dersom man tror på Gud som kjærlighetsfyllt skaper, så er det vanskelig å kritisere homofili. Det ville være meningsløst av Gud å skape homofili som en form for kjærlighet som ikke skulle praktiseres. Ettersom jeg ser på betingelsesløs og gavmild kjærlighet som det beste som finnes, så vil jeg si at en slik form for kjærlighet mellom to menn faktisk er bedre enn kjærlighet mellom mann og kvinne med betingelser. For det er betingelsesløst at Gud elsker alle mennesker, den betingelsesløse og gavmilde kjærligheten er Guds egen. Han hadde ikke behøvd å skape verden i det hele tatt, men gjorde det allikevel av ren kjærlighet. Gud trenger ikke oss, men vi trenger ham. Han har gitt oss alt, uten at vi fortjener det, av ren kjærlighet.

 

 

Ut fra denne, ikke ukjente, argumentasjonen er det to spørsmål jeg alltid stusser over, men ikke ser blir besvart:

 

1. Tenker du at alle sider ved oss mennesker er skapt av Gud?
2. Tenker du at alt det vi kaller kjærlighet er det som Gud kaller kjærlighet?

 

 

Merk at jeg presenterer argumentene som andres, noe de er. Selv er jeg ikke helt sikker på noe, annet enn at jeg ikke finner fordømmelsen av homofili å være i tråd med slik jeg ellers tolker Jesus' ord. Forøvrig må alle mine svar her inne sees i lyset av at jeg kun har et år med teologi bak meg foreløpig, det er begrenset hvor mye man kan lære på ett år. Allikevel, here goes:

 

 

1. Gud har gitt oss fri vilje til å velge mellom godt og ondt. Så nei, Gud har ikke skapt alle sider av oss. Han har skapt oss som frie skapninger som kan velge selv hvordan vi vil leve og forme livene våre selv.

 

2. Kjærlighet er vanskelig å definere, ikke minst fordi ulike mennesker har ulik oppfatning om hva kjærlighet er. Når det gjelder Guds kjærlighet til mennesket liker jeg C.S. Lewis beskrivelse godt -  den kan oppsummeres som betingelsesløs og gavmild - altså krever den ikke noe tilbake, den er der bare fordi han ønsker å gi av ren godhet. Lewis inndeler kjærlighet i fire ulike former i boka The Four Loves. 1. Familie/tilfeldig omgangskrets - man blir glad i de man omgås med til daglig, som man tilfeldigvis tilbringer mye tid med. 2. «Bestevennskjærlighet», sine nærmeste venner som man deler alt med, 3. Parkjærlighet, kjærligheten med den man vil tilbringe hele livet sammen med og 4. Betingelsesløs kjærlighet (måten Gud elsker oss på). Noe av Lewis' poeng er at vi bør bringe mest mulig betingelsesløs kjærlighet inn i de andre formene for kjærlighet. Dette er veldig vanskelig å oppsummere på noen få linjer og kan virke rart. Det gir imidlertid mye mening, om man leser boken hans.

 

Det hele er også ganske analogt med det Erich Fromm skriver i sin bok Om kjærlighet. Fromm er opptatt av at «for å bli stand til virkelig kunne elske noen», må man først ha kjærlighet til alle mennesker. Den største forskjellen på Lewis' og Fromms normer for kjærlighet er kanskje at Fromm, i motsetning til Lewis, ikke legger vekt på at å elske Gud er viktig, ikke så rart med tanke på at Fromm er uttalt ateist.

Endret 1. april 2015 av Aiven

[Aiven]

Mye bra der ja. Jeg må si jeg sliter med å fange teologien som han forsvarer dette med, kanskje du kan forklare?

Det virker litt unaturlig at jeg skal forsvare Stålsett. Da ville det være bedre om du først kritiserte noen av argumentene for kjønnsnøytralt ekteskap som jeg allerede har presentert, eventuelt kan du jo selv poste din mening om hvorfor det ikke bør være lov, så skal jeg gjerne kommentere det.

 

Ellers savner jeg også svar på dette: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11521856

Jeg har allerede lest de innleggene, men kan ikke si at jeg ser noe stort problem der. At 2 eller 4 er svaret virker åpenbart, begge deler burde være greie nok fra mitt begrensede perspektiv, men kirken vil nok ta en god avgjørelse på spørsmålet uten min hjelp.

Endret 1. april 2015 av Aiven

[Imlekk]

Da misforsto du litt. Jeg forsto at du ikke spurte hvem jeg var. Siden du kommenterte det flere ganger så lurte jeg bare på hvorfor du fant det interessant da jeg finner det litt rart at slikt skulle være interessant. Det lurer jeg forsåvidt fortsatt på uten at det skulle bry meg særlig om du så skulle kjenne den. Jeg kjenner identiteten til folk her inne jeg også, men jeg har forsåvidt liten interesse av den, og ihvertfall ingen interesse av å påpeke at jeg kjenner den. Hvorfor skulle jeg det? Jeg misforsto nok ikke, men svarte på en slik måte at jeg hverken ville bekreftet eller avkreftet om jeg en gang har bruker på VD, da jeg som jeg sa, beholder indentiteten privat. 

 

Ellers takk for gesten 

Vi er nå ihvertfall enige i at du svarte på en tvetydig måte, det kan vi nok slå fast.

 

Og, forbløffende nok, at vi kanskje ikke har så store uenigheter akkurat på trådens tema. Som må være en slags rekord.

[Romeren]

 

 

Ut fra denne, ikke ukjente, argumentasjonen er det to spørsmål jeg alltid stusser over, men ikke ser blir besvart:

 

1. Tenker du at alle sider ved oss mennesker er skapt av Gud?
2. Tenker du at alt det vi kaller kjærlighet er det som Gud kaller kjærlighet?

 

Merk at jeg presenterer argumentene som andres, noe de er. Selv er jeg ikke helt sikker på noe, annet enn at jeg ikke finner fordømmelsen av homofili å være i tråd med slik jeg ellers tolker Jesus' ord. Forøvrig må alle mine svar her inne sees i lyset av at jeg kun har et år med teologi bak meg foreløpig, det er begrenset hvor mye man kan lære på ett år. Allikevel, here goes:

 

 

1. Gud har gitt oss fri vilje til å velge mellom godt og ondt. Så nei, Gud har ikke skapt alle sider av oss. Han har skapt oss som frie skapninger som kan velge selv hvordan vi vil leve og forme livene våre selv.

 

2. Kjærlighet er vanskelig å definere, ikke minst fordi ulike mennesker har ulik oppfatning om hva kjærlighet er.

(..)

Den største forskjellen på Lewis' og Fromms normer for kjærlighet er kanskje at Fromm, i motsetning til Lewis, ikke legger vekt på at å elske Gud er viktig, ikke så rart med tanke på at Fromm er uttalt ateist.

 

 

Takk for svar. Jeg oppfattet at du sluttet deg til argumentene, men det er ikke så viktig, sånn sett.

 

Jeg tror ikke Gud bare har gitt oss fri vilje til å velge mellom godt og ondt. Da hadde det vært mulig å velge bare det gode og holde seg unna det onde. Men "det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg", som Paulus sier. Derfor tenker jeg det blir for enkelt bare å vise til at "slik er jeg, Gud har skapt meg slik". Det kan bli et argument i mange sammenhenger.

 

Begrepet kjærlighet er noe alle slutter seg til, med de mest forskjellige utgangspunkt og teologisk ståsted. Derfor tenker jeg det er nødvendig å gå dypere inn og se hva den enkelte legger i det. Hvis ikke kan man lett snakke om helt forskjellige størrelser.

 

Er for eksempel den kjærligheten to mennesker - av samme eller motsatt kjønn - har til hverandre den samme som Gud har til oss? Og hva betyr det at den er betingelsesløs?

 

Gresk har tre ord for kjærlighet - eros, phileos og agape. Eros handler om (seksuell) kjærlighet mellom mann og kvinne, phileos om menneskelig kjærlighet og tiltrekning (også til ting - som i Autofil), mens agape er den guddommelig kjærligheten. Alt her kan vi gå oss vill når vi på norsk bare bruker ett ord.

 

Derfor tenker jeg at bare de to mantra "slik er jeg" og "kjærlighet" som uimotsigelige argumenter ikke er tilstrekkelig. Jeg tenker Guds kjærlighet - agape - er betingelsesløs i betydningen at Gud ikke setter krav til hvordan vi skal være oss for at han skal elske oss. "Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere". Han elsker oss fordi han vil det selv.

Like typisk er at den ikke først og fremst er en følelse - av godhet, eller tilsvarende - men en praktisk handlende vilje. Derfor døde Jesus for våre synder og derfor setter og Gud rammer for våre liv. Det er ikke alt som er godt for oss, selv om vi gjerne skulle sett at vi kunne hatt eller gjort ting vi har lyst til.

 

Om det skal skapes nye teologi som i dette spørsmålet er det derfor særlig viktig at vi begrunner det ut fra skriftene. Har vi gjort det?

[Fustasjeopphengsforkobling]

Det virker litt unaturlig at jeg skal forsvare Stålsett. Da ville det være bedre om du først kritiserte noen av argumentene for kjønnsnøytralt ekteskap som jeg allerede har presentert, eventuelt kan du jo selv poste din mening om hvorfor det ikke bør være lov, så skal jeg gjerne kommentere det.

...

Jeg har allerede lest de innleggene, men kan ikke si at jeg ser noe stort problem der...

 

Ok, jeg forstår at du ikke skal forsvare Stålsett. Det er helt i orden. Flott at du engasjerer deg, og det er viktig å lytte til begge sider i debatten. Dette (og enkelte andre tema) er så altfor preget av politisk korrekthet. Så snart man ymter frempå noe som ikke går i homofilt (eller annet seksuelt frigjørende) favør så er man stemplet som homo-hater eller lignende. Det er trist, for politisk korrekthet legger lokk på folks meninger, slik at debatten ødelegges før den er igang. Det bør ikke skje med vanskelige tema som dette. Da bør det både være åpenhet og lyttervilje slik at sakens tema kan belyses fra alle mulige vinkler før man bestemmer seg for en avgjørelse. 

 

Jeg har kort nevnt grunnene til at jeg ikke kan akseptere samkjønnet ekteskap, men kan legge til litt mer..

 

Jeg er enig med deg at kjærligheten er størst (Guds kjærlighet - Agape), men så er også sannhet og rettferdighet en sentral del av kjærlighet. Likebehandling er en fint, men hva innebærer egentlig likebehandling? Er rettferdighet tuftet på sannhet det samme som likebehandling? Ettersom Gud er standarden for "det gode" vil Gud være maksimalt rettferdig, men rettferdighet innebærer ikke at alle alltid skal behandles helt likt? Misforstå meg rett. Jeg tenker på at mennesker er forskjellige, og må behandles utifra hva de selv er ansvarlige for - i tråd med hva man kan forvente av dem. Dersom alle skulle behandles likt hadde det jo ikke utgjort noen forskjell om man levde som en Stalin eller en Hitler, kontra en Martin Luther King eller en Mor Teresa. Det er nettopp slike rettferdighetsprinsipper retts-staten også benytter når den utmåler en straff sett i relasjon til forbrytelsen, tatt i betraktning diverse ting. Slikt er ikke diskriminering, men rettferdighet. Domstolen kan gjøre feil når den utnevner en dom (da den ikke er allmektig og kjenner alle faktiske forhold med 100 % sikkerhet), men Gud kjenner sannheten. "For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for." Heb. 4.12-13

Kjærlighet innebærer ikke bare å tillate alt mulig. Tvert imot innebærer også kjærlighet å sette grenser, og å "tukte den man elsker" slik at man kan vokse i det å skille rett fra galt. For det kommer en tid når en forelder ikke lenger kan beskytte sitt barn fra hver eneste ting, og andre tider når disiplin må benyttes for å lære barnet å bli modent, ansvarlig, voksen. Andre ganger forstår man også at selv-disiplin er en dyd.

Et eller annet sted mener alle at grensen må gå for hvem som skal få lov til å gifte seg. Det er jo ikke slik at vi kan åpne alle sluser, og betingelsesløst slippe alle til? Da kan man jo bare spørre seg hvor man selv mener grensen bør gå. Men straks man har definert den, så har man også samtidig utestengt (eller "forskjellsbehandlet", eller "diskriminert") de som havner utenfor grensen. Så hvis man klarer å flytte fokuset bort fra den politisk korrekte boksen, så er det kanskje best å spørre seg hvor det er helt naturlig å definere en slik grense? Hva er til det beste for mennesket, for barna, for samfunnet generelt? 

 

Ekteskapet gir samkjønnede retten til å få barn i Norge. Prinsippet om barnets beste, og barnets behov for en fars- og en mors- rolle (fortrinnsvis sine egne da biologi åpenbart er en viktig faktor mtp identitet og tilhørighet f.eks) bør komme foran homofiles ønsker om vielse i kirken. Jeg finner det svært problematisk at kirken skal tilsidesette den aller svakeste parten, som uten å bli hørt skal planlegges inn i et liv uten tilstedeværelse av enten en mor eller en far.

 

Jeg har enda tilgode å se en bedre teologisk forståelse, forankret i bibelen, enn den 2000 år lange tradisjonelle ekteskapsforståelsen som finnes. I 2007 sto 9 av 12 biskoper for det tradisjonelle ekteskap mellom mann og kvinne på bispemøtet. 83% av kirkerådet 2007 stemte for ekteskap mellom mann og kvinne. I 2009 omdefinerte staten ekteskapet. i 2013 vil 8 av 12 biskoper vie homofile.

 

Det virker åpenbart at teologien og bibelen ikke lenger er særlig betydningsfullt for flere mtp dette. Isteden vendes kappen etter den feministiske selvrealiserings-vinden og seksuelle frigjøringen som gjerne har som mål å oppløse tradisjoner. Verden må gå fremover, men man trenger ikke stupe kråke med hodet først inn i den - og knekke nakken på vegen. Det har aldri kirken gjort tidligere i historien såvidt jeg vet. Hverken mtp slaveri eller ved avvisning av ymse vitenskapelige resultater. Noen ganger står kirken for hardt på bakbena og må ta selvkritikk til slutt, andre ganger er det kirken som har stått i bresjen og til slutt hevet hodet. Men den har alltid gjort nøye vurderinger uten å hoppe til nye konklusjoner før den har vært sikker i sin sak, og man har forankret ny forståelse i bibelen. 

 

Og dette er ikke bare Paulus. Ekteskapet går som en rød tråd igjennom hele Bibelen fra skapelsen av. Helt fra "Som mann og kvinne skapte han dem", til "Du skal hedre din far og din mor", til Jesus selv peker på og bekrefter GT her;

 

"Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille" Matt 19:4-6

 

Paulus skriver; 

"Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være. På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. For vi er lemmer på hans kropp. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken." Ef 5:25-32 

 

Så bør man heller ikke glemme at "Har Gud virkelig sagt?" også nevnes av en spesifikk røst i bibelen.

 

Jeg forstår ikke helt at du ikke ser problemet med at skriften er såpass tydelig. Hadde det vært slik at vitenskapelige studier pekte klart og tydelig i en retning må man selvsagt ta høyde for det, men vitenskapelige studier av homofili synes å sprike i de fleste retninger. Noen beskyldes også for inhabilitet iform av homofile som selv finner det de leter etter. Studier av barns oppvekst med samkjønnede finnes det vel heller ikke så mye av, mens programmer som "Tore på sporet" viser hvor viktig nære blods- og famlie- bånd er for folk. 

 

Det ligger en helt naturlig grense for ekteskap ved kvinne og mann, noe som er påkrevd fra naturens side for å danne familie med barn. Hvorfor skal vi se bort ifra dette, samt undergrave barns behov for en far og en mor, når også bibelen er såpass klar? Det tolker jeg ikke som annet enn å vende kappen etter den politisk korrekte vinden.

 

Vel.. god påske ! 

Endret 2. april 2015 av Fustasjeopphengsforkobling

[Gjest Bruker-95147]

Jeg får ikke det til å passe, at man planter inn i barnet at det er en forutsetning at du har en spesiell "mor", for å bli akseptert som ett passelig nok menneske

[WeirdFace]

[Horten Market]

Bibelen er skrevet av jernalderjøder. Hva tror du jernalderjødiske menn eller jernaldermenn uansett etnisitet mente om homofili? Menneskerettigheter (ytringsfrihet, religionsfrihet, seksuell frihet, likestilling) er en ny oppfinnelse, det eksisterte ikke for 100 år siden, enda mindre for 2000 år siden.

 

Ideen om menneskerettighetene strekker seg tilbake til den greske antikken. Filosofer som Platon og Aristoteles var opptatt av likhet for loven, politiske rettigheter, lik respekt for alle borgere og lik stemmerett.

 

Stoikerne, en filosofisk retning fra rundt 300 f.Kr., innførte begrepet naturrett. Med det mente de normer som var felles for alle mennesker – uavhengig av tid, sted og status, og som sto over de menneskeskapte normene.

 

Kilde: FN - Ideen om menneskerettighetene

 

Om 1000 år håper jeg menneskerettighetene har fått enda bedre fotfeste i verden, og at de vil se på oss som ganske primitive i så måte. Samtidig vil de se at den vestlige verden var kommet mye lenger enn mennesker i andre verdensdeler. Akkurat som den jødiske/israelittiske befolkning for 2500-3000 år siden var en oase sammenlignet med samtidige folkeslag som fremdeles drev med menneskeofring.

Endret 5. april 2015 av Horten Market

[Abigor]

Den jødisk-israelske befolkningen for 2500-3000 år siden var en oase av blod, de bedrev menneskeofring, slaveri og folkemord. Hvertfall ifølge bibelen.

Endret 7. april 2015 av Abigor

[ChiaroScuro]

 

 

Akkurat som den jødiske/israelittiske befolkning for 2500-3000 år siden var en oase sammenlignet med samtidige folkeslag som fremdeles drev med menneskeofring.

 

Jeg vet ikke om det er ønsketenkning, innbilling eller desinformasjon, men det burde presenteres som et håp og ikke som et faktum.

Endret 7. april 2015 av Thonord

[Horten Market]

Den jødisk-israelske befolkningen for 2500-3000 år siden var en oase av blod, de bedrev menneskeofring, slaveri og folkemord. Hvertfall ifølge bibelen.

 

Når du presenterer en helt ny forståelse av både bibel og historien, må du nok dokumentere påstandene.

 

 

 

 

 

 

Akkurat som den jødiske/israelittiske befolkning for 2500-3000 år siden var en oase sammenlignet med samtidige folkeslag som fremdeles drev med menneskeofring.

 

Jeg vet ikke om det er ønsketenkning, innbilling eller desinformasjon, men det burde presenteres som et håp og ikke som et faktum.

 

Det jeg skrev er et veletablert historisk faktum. Om du har en annen oppfatning, så hviler bevisbyrden på deg.

[Abigor]

 

Den jødisk-israelske befolkningen for 2500-3000 år siden var en oase av blod, de bedrev menneskeofring, slaveri og folkemord. Hvertfall ifølge bibelen.

 

Når du presenterer en helt ny forståelse av både bibel og historien, må du nok dokumentere påstandene.

 

Har du ikke lest bibelen? Trenger du dokumentasjon på menneskeofring, slaveri og folkemord som beskrives i detalj i bibelen?

 

Dette er ingen ny forståelse, dette har vært kritisert i ganske mange år.

Endret 8. april 2015 av Abigor

[ChiaroScuro]

 

Den jødisk-israelske befolkningen for 2500-3000 år siden var en oase av blod, de bedrev menneskeofring, slaveri og folkemord. Hvertfall ifølge bibelen.

 

Når du presenterer en helt ny forståelse av både bibel og historien, må du nok dokumentere påstandene.

 

 

 

 

 

 

Akkurat som den jødiske/israelittiske befolkning for 2500-3000 år siden var en oase sammenlignet med samtidige folkeslag som fremdeles drev med menneskeofring.

 

Jeg vet ikke om det er ønsketenkning, innbilling eller desinformasjon, men det burde presenteres som et håp og ikke som et faktum.

 

Det jeg skrev er et veletablert historisk faktum. Om du har en annen oppfatning, så hviler bevisbyrden på deg.

 

Greit at bevisbyrden hviler på meg, men først må du fortelle meg hvor det er et veletablert som et historisk faktum? Dersom Biblene er svaret ditt - vel så ligger bevisbyrden fortsatt hos deg.  Bibelen er ikke en troverdig kilde. 

[Budeia]

Dersom man regner krigføring/okkupering som menneskeofring, så.. Men det er ikke normalt å se det slik.

 

Det er omfattende dokumentasjon på at hedenske kulturer drev med menneskeofring, spesielt om det var sult og katastrofer ville de gjøre alt for å blidgjøre gudene.

Leste at noe slikt foregikk under Svartedauden i Norge. Folk ble så desperate over den altomfattende katastrofen, at noen vendte tilbake igjen til de gamle gudene og ofret barn/mennesker til dem, i et siste forsøk på å helbrede befolkningen fra pesten.

Det er skremmende hvis det er sant.

[Shruggie]

Det er vel kjent at jødene bedre menneskeofre før Deuteronomy ble skrevet og gjorde det ulovlig? Hvis ikke bør dere lese mer om religionen dere tror at dere tror på.

 

Edit: Og ja, de ofret til YHWH. Som for øvrig ikke var den eneste guden. Mer info om Asherah, som senere ble gjort om til Eva: http://en.wikipedia.org/wiki/Asherah#In_Israel_and_Judah

Endret 8. april 2015 av Shruggie

[Kino1]

Altså utifra kristen tolkning så er homofili fordømt som seksuell immoralsk. Noen vil tro at kristne er bundet til moseloven der loven er å steine folk for slike synder, men ifølge apostelen paulus gjelder det ikke kristen praktisk, så homofili er generelt bare fordømt som synd, på samme måte som andre seksuell immoralske synder i som

 

- Anal sex

- Oral sex

- Bestialitet.

 

osv osv.

 

Edit: Altså nå er ikke jeg imot homofili, jeg bare sier dette utifra hvordan religionen i praksis er tolket.

Personlig vil jeg si at homofili bør være tillatt som ikke religiøs ekteskap kalt borgerlig vigsel og bør ha like rettigheter som alle andre mennesker. Om man mener man skal vie homofili i kirken så må de ta det opp med en prest.

 

Jeg har hatt forslag, men det høres så fjernt ut at det ikke har kommet til å funket i teologisk tankegang om å tillate homofili i ekteskapsform i kirke. Sånn sett så har religion en teologi å følge.

Endret 8. april 2015 av Kino1

[Abigor]

Homofili bør da så vitterlig være tillatt som religiøst ekteskap. Hvordan kan du mene noe annet? Vil du forby religion?

[Kino1]

Altså homofili er jo sett på som en synd. Jeg vet ikke hvor lite betydning dette har for folk som ikke gir en døyt om teologi og religion, men det er såpass et trossamfunn som folk faktisk tror er sant. Det blir som å si at vi skal tillatte drap bare fordi flere synes det er kult.

 

Altså nå er jeg klar over at man kan bruke logikk for at enhver person vet at drap er noe som ikke er bra. Men jeg tenker at det folk tror på i teologisk sammenheng må henge sammen.

 

For eksempel så har vi den konflikten at kvinner skal være underdannnig til mannen i bibelen, men det har blitt tolket for eksempel i et bibelvers at kvinner ikke kan være lærere til at det kun er prester det er snakk om.

 

Du må generelt se om du kan tolke det annerledes om at vigsel skal være tillatt i religiøs sammenheng. Det er sånn det funker der.

 

Edit: Men for å komme med forslaget. Si at grunnen at seksuell immoralsk eksisterte var for å forhindre aids og hiv... Ja jeg tviler på at kirken vil gå god for den. Men bare et typisk forslag til at den seksuell immoralsk regelen ikke trengs lenger. Omtrent det eneste jeg kan tenke om jeg skulle ha hatt en form for tolkning for homofilt ekteskap i en kirke.

Endret 8. april 2015 av Kino1