Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Homofili i Bibelen


Anbefalte innlegg

Det er da ikke umulig for enkeltmennesker å leve etter Bibelens ord? Det er selvsagt vanskelig, og krever en god del selvransaking med jevne mellomrom, og tilståelse av sin syndige natur.

Men jeg vil jo tro at det er flere personer i Norge som kommer nokså nær.

 

Spørsmålet er hva du mener med å leve etter Bibelens ord. Å leve etter alle lovene i GT og NT? Eller å leve etter alle levereglene, lovene og rådene i GT og NT? Bare NT? Eller noe annet? Hva er ditt Bibelsyn? Kan vi se bort ifra noe, hvis så hva?

 

Det er ikke sikkert vi er så uenige i praksis, men å leve etter Bibelen er noe som kan bety veldig mye forskjellig, avhengig av den kristne retningen man er tilhenger av.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvis man går ut i fra det vanlige, kristne bibelsynet som er å lese NT først, og deretter sette seg inn i bakgrunnen i GT... Og at det er personer som kjenner sannheten som også evangeliserer aktivt til andre mennesker. Og de gjør det med gode motiver, ikke egoistiske motiver.

Hvordan kan du antyde at det ikke er mulig å leve slik i Norge i dag?

Gud vet hvilket bibelsyn som er det korrekte, og hvem som har dette bibelsynet.

Lenke til kommentar

Hvis "å leve etter" betyr "å overholde alt" så er det selvsagt teoretisk mulig, men jeg vil hevde at det i praksis er umulig. Det er hele årsaken til at Jesus steg ned og gav sitt liv for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Også kalt den lille bibel - det i kursiv). Dette er hele grunnkjernen i kristen tro - som CS Lewis kalte "mere christianity". Gud er kjærlighet. Hellig og ren, og kan ikke synde. Hadde mennesket vært uten synd så hadde det ikke vært noe poeng å sende Jesus som frelser.

Man kan se for seg et hvitt ark som symbol på "hellig og ren". Om arket får en prikk er det ikke lenger "hellig og rent". Så dersom man ikke selv mener at man er et perfekt vesen (som Gud) så trenger man Jesu frelse, som er gitt av nåde.

 

Jeg mener at en for konservativ, eller en for liberal teologi forvitrer budskapet begge 2. En for konservativ holdning blir fort fariseersk (man opphøyer seg selv, og dømmer andre), mens en for liberal holdning smuldrer bort hele grunnlaget for troen. Liberal-teologien reduserer Gud til en slags Cola-automat hvor man får det som man vil bare man putter på en 20-kroning.

Jesus kom med en objektiv påstand om at han var sannheten, og sannheten kan man ikke vrenge til det man måtte ønske. Jesus gikk ikke bare rundt som en smørblomst, og velsignet alt samme hva. Mye av det han sa og gjorde ble oppfattet som opprørsk fordi det ikke stemte med datidas tankesett. Jesus var en person som gikk i strid med datidas kultur, f.eks. når det gjaldt kvinneundertrykkelse. Han var en moralsk autoritet. Mange så på ham som en befrier. Jesus ble henrettet fordi han utga seg for å være messias og jødenes konge. Han proklamerte at i ham hadde Guds rike kommet, og han proklamerte det som sannheten. Dette ble han korsfestet for.

Bibelen ber oss om å ta opp vårt kors og bære det. Den lover ingen silkemyk dans på roser på veg til målet - snarere tvert imot. Følgere av Jesus ble forfulgt og drept for sin tro, selv om det eneste de gjorde var å forkynne hans ord, og ellers bare være gode mot sin neste.

 

En for liberal teologi passer heller ikke med tanken om Gud som "det største tenkelige" vesen. Guds forutvitenhet nedjusteres f.eks. av de liberale, slik at Gud blir som en som sitter og observerer og vurderer, og endrer mening underveis. Den allmektige himmelens og jordens skaper smuldrer bort til en slags kontingent entitet som ikke ser ut til å kunne være det nødvendige største tenkelige vesen som alle gudsargumentene peker mot. Dersom Gud er forutvitende betyr selvsagt også det at Gud visste hva som kom til å stå i Bibelen. Det betyr derimot ikke at den er diktert av Gud, men at den reflekterer Guds vilje - om enn ikke nødvendigvis 100 % orderett.

 

Homofile er forøvrig blitt altfor dårlig behandlet av kirken igjennom historien, men vi må skille på homofili og ekteskap. Ekteskap mener jeg kirken må forholde seg til sin 2000 år lange lære som en stiftelse mellom en kvinne og en mann. Dette henger også sammen med familie og barn, og barns rett til sin egen mor og far. Dette må komme foran homofiles ønske om å gifte seg i kirken. Forøvrig stort sett helt enig med Andindsen her (første lenke nedenfor, lenker funker visst ikke helt på iPad), og mener også at den verdi-relative feminismen nå synes å ha som mål og viske ut alt som har med kjønn å gjøre, og det er ikke annet enn virkelighetsfornektelse. Noen interessante lenker vedr temaet:

 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11491703/?next=20#post_11492194

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11566743/

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11566176/#post_11566176

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11521856/

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat18/thread11491978/

Lenke til kommentar

Hva gudsargumentene peker mot er irrelevant. Bibelens gud er en kontingent gud som ikke har noen ting til felles med en "nødvendig største tenkelige vesen" som kanskje noen snakker om idag, men som ingen snakket om for 2000 år siden.

Lenke til kommentar

Hvis "å leve etter" betyr "å overholde alt" så er det selvsagt teoretisk mulig, men jeg vil hevde at det i praksis er umulig. Det er hele årsaken til at Jesus steg ned og gav sitt liv for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Også kalt den lille bibel - det i kursiv). Dette er hele grunnkjernen i kristen tro - som CS Lewis kalte "mere christianity". Gud er kjærlighet. Hellig og ren, og kan ikke synde. Hadde mennesket vært uten synd så hadde det ikke vært noe poeng å sende Jesus som frelser.

 

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, kan syndige mennesker oppnå rettferdighet ved å leve i en stadig tilståelse overfor Gud, eller "repentance". Så sant man ikke gjør noen alvorlige tabber i forhold til generell livsførsel.

 

Dette tilsier jo at det er en stor forskjell på Jesus og en synder, en forskjell som jeg fullt ut anerkjenner.

MEN at vi må gjøre vårt beste for å Bli i Ham.

Hvis en slik stadig erkjennelse av sannheten og helliggjørelse var umulig, ville Jesu frelsesverk vært fåfengt. Paulus skriver at ingen skal se himmelen uten helliggjørelse. Det må jo bety at helliggjørelse faktisk er en mulighet. Neppe for de mange, men for de få.

Lenke til kommentar

Bare for å komme med en generell observasjon: Jeg syns at det er fascinerende at det kan argumenteres for å ikke ha likekjønnet ekteskapet i kirken... samtidig som det er vesentlig vanskeligere å argumentere for det i en sekulær kontekst.

 

Jeg liker forslaget om å fjerne trossamfunn sin rett til å inngå juridisk bindende ekteskap.

 

Må prioritere tid på andre ting så det har blitt lite diskusjon i det siste. VD følger jeg litt med på, men for det meste sporadisk. Identiteten min holder jeg privat. Ellers god påske ;-)

Jeg er ganske så sikker på at jeg kjenner til identiteten din der, men har selvfølgelig ingen planer om å avsløre det. God påske til deg óg!

Lenke til kommentar

Bare for å komme med en generell observasjon: Jeg syns at det er fascinerende at det kan argumenteres for å ikke ha likekjønnet ekteskapet i kirken... samtidig som det er vesentlig vanskeligere å argumentere for det i en sekulær kontekst.

 

Jeg liker forslaget om å fjerne trossamfunn sin rett til å inngå juridisk bindende ekteskap.

 

 

Er enig i den tankerekken der. Skal ekteskapet ha noen juridisk effekt skal det pålegges å ha samme tilbud for alle, likekjønnede inkludert. Dersom det bare er en religiøs seremoni uten noen juridisk funksjon så synes jeg det er greit å utelukke likekjønnede. Men ekteskap, slik det prates om her, har ingen ting med religion å gjøre. Det er et juridisk bindende forhold mellom to mennesker, anerkjent av staten. Og da må det være likt for alle.

Lenke til kommentar

 

Bare for å komme med en generell observasjon: Jeg syns at det er fascinerende at det kan argumenteres for å ikke ha likekjønnet ekteskapet i kirken... samtidig som det er vesentlig vanskeligere å argumentere for det i en sekulær kontekst.

 

Jeg liker forslaget om å fjerne trossamfunn sin rett til å inngå juridisk bindende ekteskap.

 

 

Er enig i den tankerekken der. Skal ekteskapet ha noen juridisk effekt skal det pålegges å ha samme tilbud for alle, likekjønnede inkludert. Dersom det bare er en religiøs seremoni uten noen juridisk funksjon så synes jeg det er greit å utelukke likekjønnede. Men ekteskap, slik det prates om her, har ingen ting med religion å gjøre. Det er et juridisk bindende forhold mellom to mennesker, anerkjent av staten. Og da må det være likt for alle.

 

 

Jeg er også enig i det, at den kirkelige seremonien ikke skal ha noen juridisk funksjon. Hold det religiøse og det statlige hver for seg.

 

Samtidig forstår jeg ikke helt hva det er i den sekulære tankegangen som så tydelig definerer og avgrenser ekteskapet, og hva som menes med at "det må være likt for alle". Hvem er "alle"? Inkluderer det tre eller fire personer som sier at de elsker hverandre og ønsker å binde seg juridisk til hverandre (polygami/polyamori)? Skal de kunne gifte seg? Hvorfor / hvorfor ikke? Eller hva med såkalt incestuelle parforhold... Bror og søster, slik som i den nyligste filmen De nærmeste. Skal de kunne få gifte seg? 

 

Jeg lurer bare genuint på hva det er som avgrenser ekteskapet om man ser fullstendig bort ifra det rent "naturlige" aspektet ved mennesket, dvs. det som har å gjøre med de fysiologiske og genetiske forutsetningene til og følgene av slike seksuelle forhold. 

Lenke til kommentar

Ekteskap mellom nære familiemedlemmer er objektivt dårlig i sammenheng med avkom. Det blir plutselig mer komplisert om man lager en lov der for eksempel søsken kan gifte seg med betingelse at de ikke får barn. Hva skjer om de blir gift og allikevel får barn? For enkelhetsskyld kan man derfor ekskludere den biten. Argumenter mot polygamiekteskap er vanskeligere selv om det også kan bli mer komplisert. Hva hvis A vil skille seg fra B men ikke C? Også her kan man si ekskludere dette fra ekteskap. Det er ingen slik forenkling i ekteskap mellom to personer uavhengig av kjønn.

Lenke til kommentar

Er det enkelt for samfunnet å gi likekjønnede par retten til å skaffe seg barn via laboratorier? Eller surrogati?

 

Denne retten kunne også blitt gitt til søskenpar.

Dersom man overhodet ikke tenker på belastningen for barna.

 

Problemet med nær familie ville fortsatt ligget der, da dette er grunnet en mangel av mangfold i genmaterialet.

Lenke til kommentar

Jeg skal poste noen argumenter som er blitt brukt i min teologiklasse av teologistudenter som er for kjønnsnøytralt ekteskap.

 

Som kristen må jeg anerkjenne normale etiske argumenter for at sex og samliv mellom to samtykkende parter er en god ting og støtter derfor også kjønnsnøytrale ekteskap. Dette er fordi jeg mener det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag i kristen etikk til å si at homofili er galt, ergo er det ikke grunnlag for å fordømme det. Dersom det går som mange kristne vil, så vil dette også etterhvert bli en del av den norske kirkens liturgi.

 

Det vil være naturlig i denne sammenhengen å belyse Guds grenseløse og betingelsesløse kjærlighet. Vi kan lese om det nye testamentes kjærlighetssyn i 1. Kor 13

(..) 

 

Dersom man tror på Gud som kjærlighetsfyllt skaper, så er det vanskelig å kritisere homofili. Det ville være meningsløst av Gud å skape homofili som en form for kjærlighet som ikke skulle praktiseres. Ettersom jeg ser på betingelsesløs og gavmild kjærlighet som det beste som finnes, så vil jeg si at en slik form for kjærlighet mellom to menn faktisk er bedre enn kjærlighet mellom mann og kvinne med betingelser. For det er betingelsesløst at Gud elsker alle mennesker, den betingelsesløse og gavmilde kjærligheten er Guds egen. Han hadde ikke behøvd å skape verden i det hele tatt, men gjorde det allikevel av ren kjærlighet. Gud trenger ikke oss, men vi trenger ham. Han har gitt oss alt, uten at vi fortjener det, av ren kjærlighet.

 

 

Ut fra denne, ikke ukjente, argumentasjonen er det to spørsmål jeg alltid stusser over, men ikke ser blir besvart:

 

  1. Tenker du at alle sider ved oss mennesker er skapt av Gud?
  2. Tenker du at alt det vi kaller kjærlighet er det som Gud kaller kjærlighet?
Lenke til kommentar

Så vidt jeg har forstått er det at: "ekteskapet skal være mellom mann og kvinne". Sannsynligvis ble dette nevnt fordi en eller flere ville gifte seg med sin kamel eller geit, og dermed måtte dette settes en stopper for. At det står "mellom mann og kvinne" og ikke mellom to mennesker kan være en forglemmelse i det enkelte tilfellet, men sannsynligvis fordi det aller viktigste i kristendommen er synd. Skam, synd og forlatelse, gjerne så mye som mulig, spesielt skam. Det er det som holder hele religionen i gang, skamme seg!

Lenke til kommentar

Samtidig forstår jeg ikke helt hva det er i den sekulære tankegangen som så tydelig definerer og avgrenser ekteskapet, og hva som menes med at "det må være likt for alle". Hvem er "alle"? Inkluderer det tre eller fire personer som sier at de elsker hverandre og ønsker å binde seg juridisk til hverandre (polygami/polyamori)? Skal de kunne gifte seg? Hvorfor / hvorfor ikke? Eller hva med såkalt incestuelle parforhold... Bror og søster, slik som i den nyligste filmen De nærmeste. Skal de kunne få gifte seg? 

 

Jeg lurer bare genuint på hva det er som avgrenser ekteskapet om man ser fullstendig bort ifra det rent "naturlige" aspektet ved mennesket, dvs. det som har å gjøre med de fysiologiske og genetiske forutsetningene til og følgene av slike seksuelle forhold. 

 

 

Dette er noe jeg også har lurt på, men feminismen skyr tydeligvis bortimot ingen midler. Politisk korrekt hjernevask er det på veg til å bli utav hele greia. Nå står de aller minste barnehage-barna for tur til å tidlig krøkes av pedagogene som "må utøve litt mildt press" på barna som stritter imot. "Mildt press og støtte" er kamuflerende nyspråk for makt, og det kan "være nødvendig" å bruke makt mot gutter som nekter å opptre som Rødhette. I Sverige har såkalt "kjønnsløs oppdragelse" blitt mer og mer populært. Å bruke "hen" som betegnelse på barna sine er ikke lenger uvanlig i Sverige. Hvor langt skal det gå før man stikker fingen i jorda og får kontakt med virkeligheten igjen lurer jeg på.

 

Dersom målet er at "alle skal være like" så er likestillingen det kjempes for uoppnåelig. Harald Eia viste oss i program-serien "Hjernevask" ikke bare at biologi har betydning, men også hvordan kjønnsforskere innen sosialvitenskapene benektet og motarbeidet naturvitenskapene. Kvinner og menn er forskjellige. Sånn er det bare. Og naturen krever at det må mann og kvinne til for å lage barn. Hadde alle vært sammen med samme kjønn hadde man jo ikke lenger fått barn, og samfunnet hadde stanset opp. Mann og kvinne er det eneste nødvendige naturlige bindeleddet som finnes for å danne familie med barn. 

Ellers vil man få problemer med hvorfor man ikke kan "diskriminere" andre grupper - som de som vil gifte seg med flere personer, mindreårige (16-årsgrense i Norge, 18 med tillatelse fra foreldre), dyr, eller lik for den saks skyld. Så også et TV-program for litt siden hvor personen hadde et "kjærlighetsforhold" til diverse bygninger, men en plass må jo grensen gå, og det naturlige er der hvor naturen selv avgrenser det.

Jeg er for likestilling (riktig forstått), og for at alle mennesker (inkl homofile) må få leve livene sine som de selv velger etter eget ansvar, men det innebærer ikke å omdefinere ekteskapet, samt bytte ut en tidligere urett gjort mot homofile med en ny urett mot barna. 

Lenke til kommentar

Mye bra på VD i denne sammenhengen. Stålsett svarer bra for seg synes jeg.

 

Mye bra der ja. Jeg må si jeg sliter med å fange teologien som han forsvarer dette med, kanskje du kan forklare?

Ellers savner jeg også svar på dette: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11521856

 

Sturla Stålsett ble tidligere i år valgt til leder av den nystiftede organisasjonen Åpen folkekirke, som særlig vil kjempe for at vigselsliturgi for likekjønnede par i Den norske kirke (Dnk). Han har i den forbindelse publisert følgende artikler her på Verdidebatt:

Undertegnede er ikke medlem av Dnk. Jeg er likevel svært glad i Dnk, og rett som det er går jeg på gudstjenester der. Faktisk er jeg ekstra glad i Dnk fordi liturgien i gudstjenestene der hjalp meg til å bevare troen gjennom noen vanskelige ørkenvandringsår jeg etter hvert har fått lagt bak meg.

Den pågående utviklingen i Dnk bekymrer meg. Jeg har forståelse for at homofile har behov for ordnede forhold rundt sine samliv (jf Partnerskapsloven), og jeg innsér at en folkekirke ikke kan være upåvirket av den generelle samfunnsutviklingen. For meg ser det likevel ut til at man er i ferd med å foreta et ganske dramatisk brudd med to tusen års kristen tenkning og praksis når man ikke bare aksepterer homofilt samliv, men også insisterer på at dette skal være å betrakte som ekteskap.

Selv har jeg vært til stede på to bryllup i år, og det er alltid rørende og flott (særlig når det er noen av ens egne barn som gifter seg). Det er vanlig at presten leser litt fra Bibelen i løpet av vielsen, og i hvert fall deler av minst to av følgende bibelavsnitt ser ut til å være nærmest obligatorisk (muligens omtalt i en eller annen type retningslinjer for vielser i Dnk?):

  • «Som mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem og ga dem navnet menneske den dagen de ble skapt.» 1 Mos 5:2.
  • «[Jesus] svarte: "Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille."» Mat 19:4-6.
  • «Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være. På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. For vi er lemmer på hans kropp. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.» Ef 5:25-32 (kursivering i Bibelen 2011).

I denne forbindelse håper jeg Stålsett vil være villig til å si noe om hvordan Åpen folkekirke tenker seg at disse bibelavsnittene vil bli brukt i fremtiden. Følgende ser for meg ut til å dekke de hovedalternativene man står overfor:

  1. Det kan/bør leses høyt fra disse bibelavsnittene både under heterofile og homofile vielser i Dnk.
  2. Det kan/bør fortsatt leses høyt fra disse bibelavsnittene under heterofile vielser i Dnk, men de bør/må unngås under homofile vielser.
  3. Det utarbeides kjønnsnøytrale oversettelser av 1 Mos 5:2, Mat 19:4-6, Ef 5:25-32 (og litt til), slik at disse bibelavsnittene ikke lenger vil virke diskriminerende i forhold til homofile.
  4. Det blir frarådet (evt forbudt) å lese høyt fra de nevnte bibelavsnittene i Dnk.

Jeg håper Stålsett vil fortelle om det er alternativ 1, 2, 3 eller 4 han og Åpen folkekirke går inn for. Dersom han mener at det finnes andre hovedalternativer enn de 4 jeg har skissert, ber jeg ham om å redegjøre for dette.

 

 

La meg derfor komme med en foreløpig oppsummering av hvor saken står, slik jeg oppfatter det. I et forsøk på å dekke det jeg anser som hovedalternativene ÅF og deres meningsfeller står overfor (uten å ta med forslag som ville være helt absurde), listet jeg i hovedinnlegget opp følgende alternativer:

  1. Det kan/bør leses høyt fra disse bibelavsnittene både under heterofile og homofile vielser i Dnk.
  2. Det kan/bør fortsatt leses høyt fra disse bibelavsnittene under heterofile vielser i Dnk, men de bør/må unngås under homofile vielser.
  3. Det utarbeides kjønnsnøytrale oversettelser av 1 Mos 5:2, Mat 19:4-6, Ef 5:25-32 (og litt til), slik at disse bibelavsnittene ikke lenger vil virke diskriminerende i forhold til homofile.
  4. Det blir frarådet (evt forbudt) å lese høyt fra de nevnte bibelavsnittene i Dnk.

Opplysningene som er gitt av andre ovenfor om Svenska kyrkans ritualer styrker min opprinnelige antagelse om at alternativ 1 neppe er særlig aktuelt.

 

Alternativ 3 er såpass ekstremt at jeg tviler sterkt på om Stålsett et al vil gå inn for noe slikt. I hvert fall foreløpig.

 

Da står vi igjen med 2 og 4 som de mest plausible alternativene. Og siden de som evt måtte ha et ønske om å få slutt på all bruk av 1 Mos 5:2, Mat 19:4-6, Ef 5:25-32 i Dnk, neppe vil gå ut med et såpass radikalt forslag ennå, ser alternativ 2 ut til å være det mest sannsynlige på kort sikt. Denne hypotesen styrkes av at Svenska kyrkan har valgt å gjøre akkurat dette.

 

Men så spørs det da, vil forkjemperne for vigselsrituale for likekjønnede par i det lange løp være fornøyd med noe slikt (jf Solums merknad om dette)?

 

Et annet interessant spørsmål er i hvilken grad dette vil skape kognitiv dissonans hos de prestene som i en vielse leser 1 Mos 5:2 og Mat 19:4-6, samt kanskje (utdrag fra) Ef 5:25-32, og som så noen timer eller dager senere skal forrette i en vielse der de må passe nøye på å unngå de samme skriftstedene. Jeg vil tro at en del prester vil oppleve dette som vanskelig/belastende, og at deres troverdighet som hyrder/forkynnere vil bli skadelidende som en følge av en slik opptreden.

 

La meg formulere problemet enda krassere, for å tydeliggjøre hva som er problematisk her: Hvordan skal en prest den ene dagen kunne vie et homofilt par, for så den neste dagen, foran et heterofilt brudepar samt deres familier og venner, lese høyt fra 1 Mos 5:2, Mat 19:4-6, eller Ef 5:25-32 uten å føle seg som en hykler? Og hvordan kommer de tilstedeværende til å oppfatte prestens opplesning av disse skriftstedene når de vet at samme person kort tid i forveien har forrettet ved en seremoni i Dnk som i praksis underkjenner de samme skriftstedene?

 

Det hadde vært fint å få høre om Stålsett har gjennomtenkte svar på denne typen spørsmål, som helt uunngåelig melder seg når homofile vielser settes på dagsorden. Dersom det ikke bare er midlertidige problemer som forhindrer ham fra å svare (se mine innledende merknader), men derimot et bevisst valg fra hans side om ikke å svare, da betyr det formodentlig at han ønsker å ta én ting av gangen; først sørger vi for at Dnk gir rom for homofile vielser, deretter håndterer vi de praktiske og teologiske utfordringene det vil gi. Dette lover i så fall ikke spesielt godt for Dnks fremtid.

Endret av Fustasjeopphengsforkobling
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...