Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

dating og forventninger


Anbefalte innlegg

Folkens, takk for alle svar! Setter utrolig pris på det!

 

I disse tre ukene har jeg verken sendt han sms/ringt. Det er jeg veldig stolt av! Har vært på nippet mange ganger, men alltid klart å beherske meg. Jeg har vært innstilt på å gå videre, og at min lykke ikke er avhengig av han.

 

Men i dag fikk jeg en sms fra han, en uskyldig en! Ville ønske med en fin påske. På slutten føyde han til: og hvis du fortsatt har lyst å treffes så si ifra.

 

Alt jeg har vært igjennom i det siste har endret meg på godt og vondt. Jeg ble veldig såret av hans måte å takle det på. Det er noe med det at har man brent seg en gang, så vil man ikke brenne seg en gang til. Han har jo sagt at han ikke er klar for å gå videre. Og jeg har såpass selvrespekt og verdighet til å si at jeg ikke er noen levende lekedukke for menn. På mange måter har han brutt min tillit. Jeg har tenkt mye i løpet av de ukene vi ikke snakket med hverandre. Det gikk opp for meg at jeg slettes ikke var klar til å gå inn i ett forhold, i hvertfall ikke med en som han! Ja, kanskje det kom som et lite sjokk på han og at han trengte en "tenkepause", men jeg følte at han var avvisende og kald. Jeg har siden hatt en stor vilje i meg til å legge bak alt det vonde og gå videre. Men jeg er absolutt ikke bitter og sur. Føler dere at jeg er blitt en kald person og har gitt opp håpet? Det føler jeg...akkurat nå vil jeg bare fokusere på meg selv og tenke positivt. Jeg ble så såret av han og har fortsatt ikke kommet over det faktum. Det hjelper ingenting at han nå sender meg en sms. Hvordan kan jeg uttrykke meg best mulig om alt dette uten å virke som at jeg er bitter og sur?

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Folkens, takk for alle svar! Setter utrolig pris på det![/size]

 

I disse tre ukene har jeg verken sendt han sms/ringt. Det er jeg veldig stolt av! Har vært på nippet mange ganger, men alltid klart å beherske meg. Jeg har vært innstilt på å gå videre, og at min lykke ikke er avhengig av han. [/size]

 

Men i dag fikk jeg en sms fra han, en uskyldig en! Ville ønske med en fin påske. På slutten føyde han til: og hvis du fortsatt har lyst å treffes så si ifra. [/size]

 

Alt jeg har vært igjennom i det siste har endret meg på godt og vondt. Jeg ble veldig såret av hans måte å takle det på. Det er noe med det at har man brent seg en gang, så vil man ikke brenne seg en gang til. Han har jo sagt at han ikke er klar for å gå videre. Og jeg har såpass selvrespekt og verdighet til å si at jeg ikke er noen levende lekedukke for menn. På mange måter har han brutt min tillit. Jeg har tenkt mye i løpet av de ukene vi ikke snakket med hverandre. Det gikk opp for meg at jeg slettes ikke var klar til å gå inn i ett forhold, i hvertfall ikke med en som han! Ja, kanskje det kom som et lite sjokk på han og at han trengte en "tenkepause", men jeg følte at han var avvisende og kald. Jeg har siden hatt en stor vilje i meg til å legge bak alt det vonde og gå videre. Men jeg er absolutt ikke bitter og sur. Føler dere at jeg er blitt en kald person og har gitt opp håpet? Det føler jeg...akkurat nå vil jeg bare fokusere på meg selv og tenke positivt. Jeg ble så såret av han og har fortsatt ikke kommet over det faktum. Det hjelper ingenting at han nå sender meg en sms. Hvordan kan jeg uttrykke meg best mulig om alt dette uten å virke som at jeg er bitter og sur? [/size]

Kanskje send ham denne tråden? Personlig ville jeg i alle fall likt det. Det verste jeg vet er når noen underkommuniserer. Nøyaktig hva hans interesser er, er ikke så godt å si på bakgrunn av det du har skrevet. Kanskje er det det du i bunn og grunn er usikker på? Jeg synes i alle fall ikke det er vanskelig å forstå at du synes denne relasjonen var gått i stå. Men igjen, så aner jeg ikke hvor han står. Uansett er det kanskje litt i overkant å bli så såret av at han ikke er enig med deg. Det er viktig å akseptere både seg selv og andre.

 

Til slutt, jeg synes ikke du skulle male så absolutte negative bilder av deg selv. Vi er alle mangefasetterte vesener, som fortjener å slippe å bli satt i bås – enten det er fra andre eller fra oss selv.

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...