Foreldre som er urimelige

[AnonymDiskusjon]

Klokken er midt på natten og jeg har ligget og vridd meg uten og få sove, så jeg følte for å lufte litt frustrasjon og spørre om råd.

Først av alt vil jeg si at dette sikkert høres helt usannsynlig rart og tragisk ut, men jeg kan med hånden på hjertet si at det her ikke er tull og jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg vet heller ikke om jeg skal le eller grine.

Jeg vil si jeg kommer fra en ganske normal familie, men foreldrene mine som nå nærmer seg 60 år har alltid vært litt "sære". Og i kveld kom dette meget tydelig frem. Storebroren min som er 32 år gammel, gift og har to barn har i det siste villet bytte rekkefølgen på etternavnene til han og kona slik at "familienavnet" vårt kommer først, fordi han har en internasjonal jobb og vårt etternavn ikke klinger så veldig bra på engelsk mens hennes gjør det. En legitim grunn, i mine øyne. Nå har han gjort det og sagt det til foreldrene våre, og deres reaksjon er mildt sagt galskap.

Deres reaksjon er kort fortalt at dette er helt urimelig, og de vil ikke ha noe med han (eller deres to barnebarn) å gjøre før han skifter tilbake sånn at vårt etternavn kommer først. De har også sagt at han er arveløs om han ikke skifter tilbake(!). Han ringte meg i kveld og lurte på hva jeg synes om dette, og han fortalte at han hadde prøvd å fortelle dem at familien og forholdene våre til hverandre ikke er avhengige av hvilken rekkefølge etternavnene hans kommer i.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Vi har også en søster som har barn, der vårt familienavn kommer først siden hun er jente. Men siden broren min er mann så MÅ tydeligvis hans etternavn komme sist. At hans to unger (de har ikke planer om å få flere) er jenter, så vil jo vårt familie navn dø ut i neste ledd der uansett, så det er jo et veldig bra argument i mot.

Så nå er vel ansvaret for å føre familienavnet videre opp til meg (som er ugift mann på 27 år, med få eller ingen planer om å få barn i overskuelig fremtid).

Jeg ser jo at dette er en situasjon som dere som sitter der ikke nødvendigvis kan gjøre så veldig mye med, og den er tragisk og latterlig på samme tid. Men hvordan skal jeg forholdet meg til dette vissvasset?

Anonymous poster hash: 35036...9e1

Anonymous poster hash: 35036...9e1

[TheMartine]

Forstår jeg deg rett, så er foreldrene sinte fordi de er redde for at familienavnet skal dø ut, og ikke fordi han er en moderne mann som tar konas etternavn?

 

Jeg kan på mange måter skjønne at de synes det er trist om etternavnet deres skal dø ut etter evig mange generasjoner. Men de reagerer jo fullstendig urimelig. Er det sånn de håndterer alle konflikter, eller er det spesielt for denne?

Jeg har en familie hvor det er veldig mye krangling, dramatikk, løgner, backstabbing, alt mulig drit. Ofte blåser små saker opp til en orkan, men hvis jeg bare venter lenge nok går det over og alt er tilbake til det vanlige. 

 

Jeg er yngst av tre søsken, og har ofte tatt på meg meklerrollen når de andre krangler. Men helt ærlig, det er ikke noen vits. Jeg har per dags dato ennå ikke greid å løse en eneste floke for dem, og det har bare kostet meg stress og søvnløse netter. Jeg synes du heller skal prøve å være en støtte for broren din, og ellers styr utenom konflikten. Og dessuten har vi noe som heter pliktarv her i landet, så de kan ikke gjøre noen av barna sine arveløse.

 

Og forøvrig, søstra mi tok over gården og fikk seg mann og barn. Alle tre ungene har etternavnet hennes sist.

Endret 24. mars 2015 av TheMartine

[anon12234]

Jeg jobber med folk høyt oppe i selskaper fra hele verden, navn spiller ingen rolle, her er det din bror som tror navnet er et problem når det virkelig ikke er det. Og hvis navnet faktisk er et problem, så er han garantert i en midlertidig jobb han ikke er fornøyd med uansett så hvorfor skifte navn for en jobb som åpenbart ikke har langtidsutsikter uansett?

Endret 24. mars 2015 av Henrik2k

[toth]

Jeg jobber med folk høyt oppe i selskaper fra hele verden, navn spiller ingen rolle, her er det din bror som tror navnet er et problem når det virkelig ikke er det. Og hvis navnet faktisk er et problem, så er han garantert i en midlertidig jobb han ikke er fornøyd med uansett så hvorfor skifte navn for en jobb som åpenbart ikke har langtidsutsikter uansett?

Det virker som du har et OK navn for internasjonal uttale når du uttaler deg sånn. Jeg kjenner igjen TS' situasjon veldig godt. For all del, det er jo ikke snakk om å bytte for å _få_ en jobb, det er snakk om å gjøre hele hverdagen sin enklere ved at internasjonale kontakter kan uttale navnet ditt, og du slipper å stave i hytt og gevær.

"Hansen" funker greit både for engelskmenn og kinesere, mens Thorleifsen eller Vågværdal funker veldig dårlig.

[anon12234]

 

Jeg jobber med folk høyt oppe i selskaper fra hele verden, navn spiller ingen rolle, her er det din bror som tror navnet er et problem når det virkelig ikke er det. Og hvis navnet faktisk er et problem, så er han garantert i en midlertidig jobb han ikke er fornøyd med uansett så hvorfor skifte navn for en jobb som åpenbart ikke har langtidsutsikter uansett?

Det virker som du har et OK navn for internasjonal uttale når du uttaler deg sånn. Jeg kjenner igjen TS' situasjon veldig godt. For all del, det er jo ikke snakk om å bytte for å _få_ en jobb, det er snakk om å gjøre hele hverdagen sin enklere ved at internasjonale kontakter kan uttale navnet ditt, og du slipper å stave i hytt og gevær.

"Hansen" funker greit både for engelskmenn og kinesere, mens Thorleifsen eller Vågværdal funker veldig dårlig.

 

Dette er bare en illusjon, jeg jobber med folk fra brasil, saudiarabia, mexico, og andre plasser og det å ikke klare å uttale etternavnet til noen spiller INGEN rolle. Hvis det gjør det jobber du ikke med profesjonelle folk eller er veldig selvbevisst på det uten grunn. Jeg har et engelsk etternavn 5 nordmenn har klart å stave på første forsøk i hele mitt liv men det har aldri stoppet meg ifra å lykkes i norge. 

 

Spør du meg er det et klart tegn om usikkerhet å bytte navn på det grunnlaget. Det er ikke navnet ditt som avgjør hva du oppnår i karrièren din, det er hva du yter.

Endret 24. mars 2015 av Henrik2k

[ragge_jz]

Til TS: tror jeg nesten ville sett på dette som gratis underholdning jeg! Se det komiske i vissvasset, for det er det det er!

 

Det er faktisk flere og flere som fyller tiden sin med krangling for å ha noe å "engasjere" seg i virker det som. En syk verden!

[toth]

 

 

Jeg jobber med folk høyt oppe i selskaper fra hele verden, navn spiller ingen rolle, her er det din bror som tror navnet er et problem når det virkelig ikke er det. Og hvis navnet faktisk er et problem, så er han garantert i en midlertidig jobb han ikke er fornøyd med uansett så hvorfor skifte navn for en jobb som åpenbart ikke har langtidsutsikter uansett?

Det virker som du har et OK navn for internasjonal uttale når du uttaler deg sånn. Jeg kjenner igjen TS' situasjon veldig godt. For all del, det er jo ikke snakk om å bytte for å _få_ en jobb, det er snakk om å gjøre hele hverdagen sin enklere ved at internasjonale kontakter kan uttale navnet ditt, og du slipper å stave i hytt og gevær.

"Hansen" funker greit både for engelskmenn og kinesere, mens Thorleifsen eller Vågværdal funker veldig dårlig.

 

Dette er bare en illusjon, jeg jobber med folk fra brasil, saudiarabia, mexico, og andre plasser og det å ikke klare å uttale etternavnet til noen spiller INGEN rolle. Hvis det gjør det jobber du ikke med profesjonelle folk eller er veldig selvbevisst på det uten grunn. Jeg har et engelsk etternavn 5 nordmenn har klart å stave på første forsøk i hele mitt liv men det har aldri stoppet meg ifra å lykkes i norge. 

 

Spør du meg er det et klart tegn om usikkerhet å bytte navn på det grunnlaget. Det er ikke navnet ditt som avgjør hva du oppnår i karrièren din, det er hva du yter.

 

Du overdramatiserer og misforstår totalt - det er ikke snakk om å bytte navn for å oppnå suksess eller bli oppfattet profesjonelt, det er kun snakk om å gjøre hverdagen litt enklere for seg selv.

 

Hvis du selv har et ukurant navn - er du ikke møkklei av å stave det i hver bidige sammenheng? Telefon til legen, bestille telefonabo, registrere seg i kassa på elkjøp, oppgi adresse - ja, ALL interaksjon som foregår muntlig og krever navn.

Tilfeldigvis er jeg i en sånn situasjon BÅDE med etternavn og adresse, og at det er irriterende har ingenting med karriere/suksess/selvtillit å gjøre.

 

Hvorfor tror du egentlig ALLE asiatiske eksportører tar seg engelske alias, som Jack, Hunter og Amy? Det er ikke for selvtillitens del, det er for å gjøre det enklere å presentere seg, enklere å bli husket på navn, enklere å oppgi email-adresser med gebrokken aksent, osv osv.

I bransjer som stort sett består av kommunikasjon(eksport/import/salg/marketing etc) er dette et moderat viktig poeng.

 

Om du jobber i oljebransjen spiller det sikkert mindre rolle, da handler det om borekroner og "faktisk arbeid"/"faktiske" produkter. For meg, og mange andre bransjer, handler det mest om prat.

Endret 24. mars 2015 av toth

[anon12234]

Du overdramatiserer og misforstår totalt - det er ikke snakk om å bytte navn for å oppnå suksess eller bli oppfattet profesjonelt, det er kun snakk om å gjøre hverdagen litt enklere for seg selv.

 

 

Hvis du selv har et ukurant navn - er du ikke møkklei av å stave det i hver bidige sammenheng? Telefon til legen, bestille telefonabo, registrere seg i kassa på elkjøp, oppgi adresse - ja, ALL interaksjon som foregår muntlig og krever navn.

Tilfeldigvis er jeg i en sånn situasjon BÅDE med etternavn og adresse, og at det er irriterende har ingenting med karriere/suksess/selvtillit å gjøre.

 

Hvorfor tror du egentlig ALLE asiatiske eksportører tar seg engelske alias, som Jack, Hunter og Amy? Det er ikke for selvtillitens del, det er for å gjøre det enklere å presentere seg, enklere å bli husket på navn, enklere å oppgi email-adresser med gebrokken aksent, osv osv.

I bransjer som stort sett består av kommunikasjon(eksport/import/salg/marketing etc) er dette et moderat viktig poeng.

 

Om du jobber i oljebransjen spiller det sikkert mindre rolle, da handler det om borekroner og "faktisk arbeid"/"faktiske" produkter. For meg, og mange andre bransjer, handler det mest om prat.

 

Ok skjønner. Jeg ville aldri fratredt mitt etternavn for å gjøre hverdagen "litt enklere". Ja, jeg er lei av å stave etternavnet hele tiden men aldri i verden om jeg hadde byttet navnet mot "Hansen" eller "Larsen"..... bær ditt navn med stolthet. For meg er navnet alt for viktig til å skulle fjerne det av noen som helst grunn. 

Endret 15. april 2015 av Tvillingsjel
Quotepyramide

[toth]

Ok skjønner. Jeg ville aldri fratredt mitt etternavn for å gjøre hverdagen "litt enklere". Ja, jeg er lei av å stave etternavnet hele tiden men aldri i verden om jeg hadde byttet navnet mot "Hansen" eller "Larsen"..... bær ditt navn med stolthet. For meg er navnet alt for viktig til å skulle fjerne det av noen som helst grunn. 

 

 

Yes, da skjønner du (og jeg dropper heller ikke navnet av denne grunn) - og da er det litt enklere å forstå at man kan velge å bytte rekkefølge. 

Å bytte navnet 100% fra Rhosenkrandtz til Jensen ville ikke jeg heller gjort, og sikkert ikke TS' bror - men å bytte fra Hansen-Larsen til Larsen-Hansen er jo ikke så veldig drastisk i mine øyne.

Endret 15. april 2015 av Tvillingsjel
Quotepyramide

[Suspendert]

Er du i familie med disse folka: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1654312 ?

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Kan jussfolka svare på om det er mulig å gjøre noe arveløs?

[Gjest Bruker-95147]

Hvis navnevalget er viktigere for personen enn eventuell arv, er det vel bare å ta konsekvensene - eller man kan legge problemet til side, vente til foreldrene dør, og så endre slik man selv vil. 

[darkness|]

Dette er bare en illusjon, jeg jobber med folk fra brasil, saudiarabia, mexico, og andre plasser og det å ikke klare å uttale etternavnet til noen spiller INGEN rolle. Hvis det gjør det jobber du ikke med profesjonelle folk eller er veldig selvbevisst på det uten grunn. Jeg har et engelsk etternavn 5 nordmenn har klart å stave på første forsøk i hele mitt liv men det har aldri stoppet meg ifra å lykkes i norge. 

 

 

Spør du meg er det et klart tegn om usikkerhet å bytte navn på det grunnlaget. Det er ikke navnet ditt som avgjør hva du oppnår i karrièren din, det er hva du yter.

 

 

You are missing the point..

Endret 15. april 2015 av Tvillingsjel
Quotepyramide

[toth]

Kan jussfolka svare på om det er mulig å gjøre noe arveløs?

Nei, formelt kan du ikke ta fra noen pliktarv. Det de KAN gjøre er selvsagt innen de dør å gi bort alt, så det ikke er noen pliktarv igjen.

[Kalevala]

Jeg jobber med folk høyt oppe i selskaper fra hele verden, navn spiller ingen rolle, her er det din bror som tror navnet er et problem når det virkelig ikke er det. Og hvis navnet faktisk er et problem, så er han garantert i en midlertidig jobb han ikke er fornøyd med uansett så hvorfor skifte navn for en jobb som åpenbart ikke har langtidsutsikter uansett?

 

Dette var en avsporing.  Saken her er hvordan forholde seg til en totalt urimelig reaksjon fra foreldrene.  

[anon12234]

 

Jeg jobber med folk høyt oppe i selskaper fra hele verden, navn spiller ingen rolle, her er det din bror som tror navnet er et problem når det virkelig ikke er det. Og hvis navnet faktisk er et problem, så er han garantert i en midlertidig jobb han ikke er fornøyd med uansett så hvorfor skifte navn for en jobb som åpenbart ikke har langtidsutsikter uansett?

 

Dette var en avsporing.  Saken her er hvordan forholde seg til en totalt urimelig reaksjon fra foreldrene.  

 

reaksjonen er ikke urimelig, her har man to foreldre som får høre at sitt barn skal skifte navn for en helt ubetydelig grunn. "hei jeg vil skifte navn fordi jeg liker bokstaven S bedre enn T".... ville du reagert med full støtte? 

Endret 25. mars 2015 av Henrik2k

[Niqābninja]

Ikke urimelig?

Mener du virkelig at det å ville kutte alle bånd er en fullstendig forståelig reaksjon?

Det er ganske stor avstand mellom det å gi full støtte til det å ville kutte all forbindelse med sin egen sønn.

[Gjest Bruker-95147]

Det er faktisk noen foreldre som virkelig tror de kan eie sine barn helt til de selv dør, og jeg har sett vanlige folk som har pustet lettet ut, når diktatorene endelig har trukket det siste sukk

 

Hva sier egentlig en far som ikke vil gi arv til en av sine egne? Jo, han sier at; Jeg skal eie deg forbi graven!

 

Snakk om nevrotisk kontrollfrikeri, og absolutt å kunne kalle for psykopati

 

Men våre samfunn godtar den typen tortur, og det er nok fordi det hele handler om penger, og den verdien appellerer absolutt til de laveste instinkter, og blir forstått av "det brede lag" av befolkningen

[nomore]

Eg har ett fornavn med ø i, og det er det stort sett ingen fra utlandet som klarer. Og eg har ett etternavn selv nordmenn sliter med å uttale(senest i avvisen i går - tross tre kontroller på at journalisten fikk det rett).

 

Ja, det irriterte meg i starten men nå gir eg en f. Og eg prater med utenlandske brukere regelmessig. Så lenge vi klarer å bli forstått oss i mellom er eg happy.

 

Til selve problemstillingen så er det overreaksjoner fra alle kanter. Dersom dette er ett så stort problem for broren din så er det ikke værre enn at han begynner å presentere seg som "fornavn mellomnavn" og bare droppe etternavnet helt når han snakker med utenlanske kontakter. Det er helt uproblematisk og ingen vil reagere. Det er i dag ikke uvanlig at personer med flere fornavn eller etternavn selv velger hvilke man ønsker å bruke i praktisk daglig bruk mot venner, familie, bekjente, kontakter, relasjoner, arbeid osv. Helt ok, og langt fra uvanlig. Her hos oss har vi en som heter William, men som i alle praktiske sammenhenger bruker konsekvent Bill.

 

Skal eg kaste inn en brannfakkel i noe som virker å være en konfliktfamilie, eg tipper dette kun er ett vikarierende argument og at egentlig handler det om at kona til broren din(din svigersøster), ønsker å beholde sitt familienavn på ungene sine og at mannen sin skal bytte til det samme. Sånn, nå kan dere krangle i noen år på det også

[toth]

reaksjonen er ikke urimelig, her har man to foreldre som får høre at sitt barn skal skifte navn for en helt ubetydelig grunn. "hei jeg vil skifte navn fordi jeg liker bokstaven S bedre enn T".... ville du reagert med full støtte? 

 

 

Reaksjonen er ikke urimelig?

"Du vil ikke ha mitt etternavn, så jeg sletter deg fra hukommelsen og vil ikke ha mer med deg eller barnebarna å gjøre, og vil prøve å gjøre deg arveløs!"

 

Hvis ikke dét er en overreaksjon, hva er da en overreaksjon?!

 

En rimelig reaksjon ville vært "Jeg synes det er trist at du ikke vil føre navnet mitt videre, og er ikke enig i at du har en god grunn for å skifte. Men jeg innser at det er ditt valg, og skal nok komme over det uten videre problemer."

Endret 15. april 2015 av Tvillingsjel
Quotepyramide