Skal det være "vanskelig" eller "vanskelige" i dette uttrykket?

[Imsvale]

Det heter også "Bananer er godt". Her er det ingen samsvarsbøyning. Det er vel ikke tvil om at "godt" her er et adjektiv?

 

Jeg har funnet noe om dette i en grammatikk-bok under overskriften "Nøytrum singularis ved ubestemt form med relasjonsreferanse". Her skilles det mellom:

 

1. Pannekaker er godt!

2. Pannekaker er gule. 

 

I 1 er det en relasjon som karakteriseres, og da skal en bruke intetkjønnsformen i entall. I 2 er pannekakenes gulhet ikke på samme måte relasjonsbetinget, og da blir det samsvarsbøyning på vanlig måte. 

 

Jeg tror den grammatikkboka mi sier omtrent det samme som Imsvale, men i et veldig vanskelig språk (generisk referanse, relasjonsimpliserende bruk av ubestemte substantivfraser, underforstått semantisk predikat med subjektreferenten som "logisk objekt" osv.). Men det sies ikke uttrykkelig at adjektivet ikke brukes adverbialt. Men det nevnes ikke noe om adverbial heller. Ser ut som det er adjektiv hele veien. 

 

Sorry for at jeg ikke forklarer grundig hva boka sier. Men jeg forstår det rett og slett ikke godt nok. 

 

Ja, jeg tror nok det som sies her langt på vei er det samme. Når vi sier at pannekaker er godt så er det snakk om det å spise pannekaker som er godt. Det mener jeg ligger ganske sterkt implisitt i slike uttrykk. Grammatisk sett er det ikke pannekakene som er umiddelbart gode, men det å spise dem (selv om dette i praksis er det samme).

 

Jeg mener det fortsatt er samsvarsbøying, men selvsagt ikke mellom pannekaker og godt. Det er mellom det implisitte formelle subjektet og adjektivet i såfall. Når vi sier at pannekaker er godt, så mener vi generelt, og da er det ingen karakteristikk av selve pannekakene (slik «gule» er), men det vi gjør med dem. Dermed er adjektivet knyttet til noe annet enn pannekakene, og blir samsvarsbøyd i henhold til dette (det formelle subjektet).

 

Det er nå mitt syn på saken iallfall.

Endret 24. mars 2015 av Imsvale

[ærligøs]

 

 

Jeg vet ikke om du har rett, men jeg forstår hva du mener. Jon Hagens Norsk grammatikk sliter jeg derimot med. 

[Vox_populi]

Hele tiden snakker vi om det generelle ved å spise bananer. 

Resten du skriv kan godt vere rett, men her må eg protestere. Skilnaden mellom bunden og ubunden form:

Bananane er gode å ete, bananen er god å ete kontra bananar er godt å ete, banan er godt å ete er nettopp det spesielle (desse eller denne bananen som me tala om) i motsetning til det generelle (bananar, som dei normalt framstår). 

Altså: Bananane er gode å ete tyder normalt at desse bananane her, dette partiet, smakar godt - betre enn ein kunne vente til bananar å vere. Vil ein få fram at bananar som regel smakar meg godt - betre enn eple, t.d. -  må eg bruke ubunden form: bananar er godt å ete.

Endret 24. mars 2015 av Vox_populi

[Imsvale]

Resten du skriv kan godt vere rett, men her må eg protestere. Skilnaden mellom bunden og ubunden form:

Bananane er gode å ete, bananen er god å ete kontra bananar er godt å ete, banan er godt å ete er nettopp det spesielle (desse eller denne bananen som me tala om) i motsetning til det generelle (bananar, som dei normalt framstår). 

Altså: Bananane er gode å ete tyder normalt at desse bananane her, dette partiet, smakar godt - betre enn ein kunne vente til bananar å vere. Vil ein få fram at bananar som regel smakar meg godt - betre enn eple, t.d. -  må eg bruke ubunden form: bananar er godt å ete.

 

Det er mulig du misforsto meg da jeg skrev at vi hele tiden snakker om det generelle ved å spise bananer. Det var ment å vise til bruken av ubestemt form, akkurat som du selv viser. Så jeg tror ikke det er noen uenighet ute og går.

[ærligøs]

Jeg sendte dette til Språkrådet:

 

 

"Det er mange teorier om hvorfor nettopp Norge har så strenge sosiale normer og virkningsmekanismene bak er kompleks og vanskelig å forske på med objektive metoder."   http://www.nrk.no/yt...rlig-1.11645784 

 

Skal det her være kompleks eller komplekse, og skal det være vanskelig eller vanskelige?

 

Jeg lurer også på om vanskelig her er et adjektiv som står til virkningsmekanismene, eller om det er et adjektiv/adverb som står til å forske på?

 

Til sist lurer jeg på hva uttrykket "vanskelig å forske på" kalles? Er det en adjektivfrase, adverbfrase, infinitivskonstruksjon eller noe annet? Hva er kjernen/overleddet i frasen?

 

 

 

Jeg fikk til svar:

 

 

Hei

Når setningen første er omformet med objektsløfting, står adjektivene helst til virkningsmekanismene, så det bør være flertalls-e.

Det kan regnes som en adjektivfrase. Infinitiven er adledd.

Du finner mer i Norsk referansegrammatikk. Si fra hvis jeg har tatt feil eller misforstått spørsmålet.

Det må være komma etter "normer og", hvis jeg har forstått setningen rett. En uinnvidd ser forresten ikke straks hva virkningsmekansimene er bak. Det bør kanskje presiseres.

Vennlig hilsen
X
rådgiver

 

 

"Objektsløfting" har jeg aldri lest om. Litt rart at han tror jeg er i stand til å avgjøre om han har tatt feil. Hadde jeg vært i stand til det, hadde jeg ikke hatt behov for å spørre. 

 

Men svaret er jo klart! Jeg hadde trodd at bare "kompleks" skulle hatt -e, mens det var valgfritt i "Vanskelige". Hodet mitt begynner å bli tungt nå. 

 

[tommyb]

Jeg skjønner at jeg kommer til å trenge en god redaktør før jeg får gitt ut min første bok. :B

[ærligøs]

Jeg skjønner at jeg kommer til å trenge en god redaktør før jeg får gitt ut min første bok. :B

Jeg tror ikke en trenger å kunne grammatikk for å skrive godt, og en kan skrive dårlig selv med gode kunnskaper i grammatikk. 

 

Har du et skriveprosjekt på gang?

[Vox_populi]

 

 

"Det er mange teorier om hvorfor nettopp Norge har så strenge sosiale normer og virkningsmekanismene bak er kompleks og vanskelig å forske på med objektive metoder."  

 

 

 

Det må være komma etter "normer og", hvis jeg har forstått setningen rett. En uinnvidd ser forresten ikke straks hva virkningsmekansimene er bak. Det bør kanskje presiseres.

 

Kan eg få litt hjelp her, eg skjønar ikkje kva rådgjevaren meiner (Ser ikkje straks kva virkningsmekanismane er bak? Nei, dei er jo komplekse?), Og ikkje fattar eg at at det skal vere komma etter "og", eg vil ha komma etter ordet før (normer). Kan eg ha misforstått sitatet? Etter mitt hovud står det, litt omforma:

Det er mange teorier om hvorfor nettopp Norge har så strenge sosiale normer. Virkningsmekanismene bak er komplekse og vanskelige å forske på med objektive metoder.

To heilsetningar samanbundne med og, ergo komma før og.

[tommyb]

Jeg tror ikke en trenger å kunne grammatikk for å skrive godt, og en kan skrive dårlig selv med gode kunnskaper i grammatikk. 

 

Har du et skriveprosjekt på gang?

 

 

Det er satt på pause for de neste 35 årene. 

Endret 26. mars 2015 av tommyb

[ærligøs]

Kan eg få litt hjelp her, eg skjønar ikkje kva rådgjevaren meiner (Ser ikkje straks kva virkningsmekanismane er bak? Nei, dei er jo komplekse?), Og ikkje fattar eg at at det skal vere komma etter "og", eg vil ha komma etter ordet før (normer). Kan eg ha misforstått sitatet? Etter mitt hovud står det, litt omforma:

Det er mange teorier om hvorfor nettopp Norge har så strenge sosiale normer. Virkningsmekanismene bak er komplekse og vanskelige å forske på med objektive metoder.

To heilsetningar samanbundne med og, ergo komma før og.

 

Nei, han må ha rotet litt i farta. Og det med "bak" skjønte jeg heller ikke noe av. Jeg bare ignorerte dette. 

 

Men jeg fikk bekreftet dette med adjektivfrase med infinitiv som adledd, og han ville ha -e hekta på begge adjektivene. Jeg ble litt satt ut av objektsløftingen. Jeg ser at det er forklart i grammatikkboka jeg leser, men så langt har jeg ikke kommet ennå. 

[Imsvale]

Han har nok rotet litt i farten, ja. Det skal jo være komma slik Vox sier. Videre mente han nok bare at det kunne være litt uklart hvilke virkningsmekanismer det er snakk om (mekanismene bak hva?). Jeg ser ikke helt det store problemet, for såpass med korttidsminne bør man jo ha. Men det finnes nok mer elegante og lettforståelige setninger i verden.

 

Jeg må også undersøke hva objektløfting (ingen s, forresten!) er for noe; det har jeg aldri hørt om. Jeg ser også subjektløfting i NRG.

 

Edit: Subjektløfting og objektløfting (neste sidepar) i NRG for den som måtte være interessert.

Endret 27. mars 2015 av Imsvale