Parlamentarisme i Norge. Ja eller nei?

[Skatteflyktning]

Hvem er Seip?

[Shruggie]

Vil du diskutere parlamentarisme, men vet ikke hvem Jens Arup Seip er? 
 

Tro meg, du vil elske ham! Hans mest kjente verk, den TV-overførte forelesningen "Fra Embetsmannsstaten til Ettpartistaten" er AP-kritikk av første klasse. (Og han hadde mange gode poeng). 

Forelesningen i bokform er sett på som et av de viktigste historiske verkene i moderne tid, og er så vidt jeg vet fremdeles pensum på alle nyere norsk historie-kurs 50 år etterpå.

 

Mer her: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/01/542369.html

 

Edit: Men jeg burde kanskje ha fokusert mer på "Et regime foran undergangen" i dette innlegget, siden det vel er det som omhandler det politiske miljøet før og under statsrådssaken... Problemet er at jeg ikke husker så mye fra den boka, siden den både er lengre og (ærlig talt) litt dårligere skrevet.

Endret 24. mars 2015 av Shruggie

[Libertyan]

Har parlamentarismen styrket eller svekket demokratiet i Norge?

Svekket, tidligere hadde vi maktfordelingsprinsippet som sørget for at lovgivende, utøvende og dømmende makt var skilt og passet på hverandre slik at ingen gikk over streken. Nå er det flertallsdiktatur hvor all makt er samlet i Stortinget, en kraftig svekkelse av demokratiet

[тurbonєℓℓo]

 

Har parlamentarismen styrket eller svekket demokratiet i Norge?

Svekket, tidligere hadde vi maktfordelingsprinsippet som sørget for at lovgivende, utøvende og dømmende makt var skilt og passet på hverandre slik at ingen gikk over streken. Nå er det flertallsdiktatur hvor all makt er samlet i Stortinget, en kraftig svekkelse av demokratiet

 

Akkurat som jeg skulle sagt det selv!!

[Skatteflyktning]

 

Vil du diskutere parlamentarisme, men vet ikke hvem Jens Arup Seip er? 

 

Tro meg, du vil elske ham!

Aner ikke hvem han er, men får vel ta en titt.

 

Har desverre ikke lest så mye norske forfattere. Quentin Skinner er vel den som innen politisk idehistorie fremstår for meg som klarest innen det som var overgangen fra monarki til demokrati, men klart det er antagelig ikke mange i Norge som har hørt om ham tror jeg.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Quentin_Skinner

[Shruggie]

Interessant tema. Dvs, all overgang til demokrati er jo interessant, men jeg syntes jo Norges overgang er utrolig spesiell, 25 år etter Bastillen, og som et direkte resultat av at revolusjonskrigene var tapt så står salget mellom Sverige/England eller Danmark, og gjennom en serie uforklarlige hendelser så får vi den mest progressive grunnloven i verden... Grev Jarlsberg er også noen vi burde hørt mer om. Han ledet det første som kan defineres som parti i Norge, Unionspartiet, men det varte jo bare to måneder, og har begrenset historisk interesse etter 1814. Kan sees på som et høyreparti, men bare hvis vi leker bingo med definisjonene.

[Shruggie]

 

Har parlamentarismen styrket eller svekket demokratiet i Norge?

Svekket, tidligere hadde vi maktfordelingsprinsippet som sørget for at lovgivende, utøvende og dømmende makt var skilt og passet på hverandre slik at ingen gikk over streken. Nå er det flertallsdiktatur hvor all makt er samlet i Stortinget, en kraftig svekkelse av demokratiet

 

Jeg skjønner hva du vil, men du stanger litt i veggen fordi parlamentarismen ER mer demokratisk enn maktfordelingsprinsippet. Det du er ute etter er et uttrykk som dekker problemene med parlamentarismen, som nettopp at demokratiet har all makt - som kan være negativt. Forslag: "Mindre trygt", "altfor følsomt for svingende opinioner", "setter pressen i en enorm maktstilling", eller tilogmed "all makt bør ikke være i samme sal".

[Papegøye]

 

 

Har parlamentarismen styrket eller svekket demokratiet i Norge?

Svekket, tidligere hadde vi maktfordelingsprinsippet som sørget for at lovgivende, utøvende og dømmende makt var skilt og passet på hverandre slik at ingen gikk over streken. Nå er det flertallsdiktatur hvor all makt er samlet i Stortinget, en kraftig svekkelse av demokratiet

 

Akkurat som jeg skulle sagt det selv!!

 

Så hvorfor sa du det ikke selv, på forrige side?

[тurbonєℓℓo]

Så hvorfor sa du det ikke selv, på forrige side?

 

Godt spørsmål. Tenkte ikke på det.

Kan imidlertid vise til dette som jeg står for selv:

http://liberalismen.no/den-liberale-rettsstaten/

 

I Norge i dag har vi parlamentarisme, et politisk system der den utøvende grenen av staten blir valgt med basis i antall seter de politiske partiene har i den lovgivende forsamling. Dette strider med maktfordelingsprinsippet, der statens tre maktorganer; den dømmende, den utøvende og den lovgivende makt, er separert.

 

Hensikten med å skille de tre fra hverandre, er å sikre at verken den ene eller den andre institusjonen blir for mektig i forhold til de to andre. På den måten vil systemet alltid bli balansert, ettersom organene vil holde hverandre i sjakk. Den dømmende makten kan blokkere en lov fra den lovgivende, og så videre.

 

En liberal rettsstat vil være en republikk, med en treenighet av makt som beskrevet ovenfor. Når det er en republikk, vil det si at staten blir ledet av en folkevalgt president gjennom den utøvende makten, framfor for eksempel en konge som har fått posisjonen via arv.

Statens rolle

Utgangspunktet for de tre maktorganene og statens rolle er å beskytte fredelige individer mot voldelige individer eller grupper. Dermed blir statens rolle også tredelt: politiet skal sørge for å opprettholde lov og orden, rettsvesenet skal gi forbrytere en rettsak etter prinsipper om objektivitet og observasjoner, og militæret skal beskytte staten fra fiender som ønsker å velte den på en eller annen måte.

Staten skal altså ikke blande seg inn i hvilken religion man har, hvilket kjønn man foretrekker, om man vil bruke narkotiske stoffer, når man kan handle på butikken eller hvor man vil sende ungene på skole. Såfremt alt dette foregår på fredelig vis, det vil si at man ikke bruker makt mot andre for å få det slik man ønsker (det vil si å stjele, svindle eller liknende).

En liberalistisk stat vil altså ikke være noe anarki eller et tilfluktssted for svindlere, mordere og andre forbrytere. All reell kriminalitet vil bli slått hardt ned på, mens oppførsel som i dag blir ansett som kriminell og sløst bort ressurser på, som for eksempel privat pokerspilling, vil få være i fred.

Fordelingen av makt mellom lovgivende, dømmende og utøvende forsamling sikrer at staten som organisasjon aldri kan bli overstyrt av den ene eller den andre fraksjonen, mens statens legitime roller skal sørge for det samme i sine respektive områder.

I praksis

I praksis kunne denne staten blitt som følgende: grunnloven beskytter individet mot bevisste krenkelser. Den dømmende forsamling, som blir utnevnt av presidenten, skal sørge for at grunnloven alltid blir fulgt og at grunnlovsstridige lovendringsforslag fra den lovgivende forsamling blir forkastet. I tillegg er det den dømmende forsamling som står med ansvaret for rettsvesenet i staten.

Den lovgivende forsamlingen, eller Stortinget i vårt tilfelle, blir valgt i nasjonale valg hvert fjerde år eller liknende. Stortingets største ansvar er å kontrollere og kritisere handlingene til den utøvende forsamling, og å kontinuerlig vurdere lovverket. Den utøvende forsamling, eller presidenten og regjeringen, har som ansvar å representere staten utad og kontrollere politi og militærvesen. Presidentvalg forekommer uavhengig av stortingsvalg.

Domstoler, politi og militærstyrkene (samt statens organer) er avhengig av frivillig betaling for å kunne fungere. Partiet DLF bruker 5% av enhver borgers inntekt som en vanlig sum for å dekke statens kostnadsbehov. I en rasjonell rettsstat vil det ikke mangle på givere til statlige funksjoner, ettersom det ikke er vanskelig å se at det er staten som beskytter individet.

Forskjellen mellom frivillig betaling og skatt er at sistnevnte foregår under tvang. Staten må altså krenke individet for å beskytte individets selvbestemmelsesrett. Frivillige donasjoner til staten kan ved første øyekast virke naivt, men i en mer liberal og rasjonell kultur er dette fullstendig mulig.

Andre alternativer?

Forslaget i denne artikkelen har vært overfladisk og temmelig tradisjonelt, og det finnes også andre løsninger til statlig organisering som baserer seg på liberalistisk ideologi. Et viktig eksempel er Free State Initiative, og især essayene om Open Source Republicanism ogP2P Governance.

 

Oppsummering

• Parlamentarismen bryter med maktfordelingsprinsippet
• Maktfordelingsprinsippet deler mellom lovgivende, dømmende og utførende makt
• Maktfordelingen sørger for å holde statens maktapparater i balanse overfor hverandre
• En liberalistisk rettsstat kan organiseres som en republikk etter disse prinsippene
• Statens eneste legitime oppgaver er å beskytte individer mot ufrihet
• Finansiering av staten bør skje på frivillig basis

Les også:

• Liberalismens grunnpilarer: Rettsstaten
• To grunnleggende ideologier
• Liberalisme og demokrati
• Liberalismens grunnpilarer: Eiendomsrett

## feil bruk av sittering og formatering av tekst rettet opp av ilpostino ## Endret 24. mars 2015 av ilpostino

[Shruggie]

Ja, parlamentarismen bryter med maktfordelingsprinsippet, men det ingen sier er at parlamentarismen byttet ut maktfordelingsprinsippet med en republikk, og jeg tror alle her er enige i at det var et jævlig godt bytte!

[Gjest Slettet+2534]

Ja, parlamentarismen bryter med maktfordelingsprinsippet, men det ingen sier er at parlamentarismen byttet ut maktfordelingsprinsippet med en republikk, og jeg tror alle her er enige i at det var et jævlig godt bytte!

Atdetvar? Tror du skal lese det du skrev en gang til. Dagens parlamentarisme != maktfordelingsprinsippet. Har du ikke lest noe av det dine meddebattanter har skrevet og lenket opp til av informasjon? Sier du at dagens system der makten er skjevfordelt i favør Stortinget er å foretrekke fremfor et system der makten er likt fordelt? Jeg må bare høre: er det hva du mener? Parlamentarisme som system har ingenting med et ekte folkestyre å gjøre, det er et flertallsstyre; intet mer intet mindre.

Endret 25. mars 2015 av Slettet+2534

[Shruggie]

 

Ja, parlamentarismen bryter med maktfordelingsprinsippet, men det ingen sier er at parlamentarismen byttet ut maktfordelingsprinsippet med en republikk, og jeg tror alle her er enige i at det var et jævlig godt bytte!

Atdetvar? Tror du skal lese det du skrev en gang til. Dagens parlamentarisme != maktfordelingsprinsippet. Har du ikke lest noe av det dine meddebattanter har skrevet og lenket opp til av informasjon? Sier du at dagens system der makten er skjevfordelt i favør Stortinget er å foretrekke fremfor et system der makten er likt fordelt? Jeg må bare høre: er det hva du mener? Parlamentarisme som system har ingenting med et ekte folkestyre å gjøre, det er et flertallsstyre; intet mer intet mindre.

 

Du motsier meg ikke, og hvis du tror at det er det du gjør, så bør du finne en ordbok.

[Gjest Slettet+2534]

Neivel da.