Arbeidsledig, hvordan få dagene til å gå?

[Nstin]

 

Hvis man går arbeidsledig uten helsemessige årsaker så er det utelukkende på grunn av sin egen elendige innsats. Det er så utrolig lett å få seg jobb i dette landet uavhengig av utdanning.

 

Det er bare late mennesker som går hjemme uten noen form for sykdom.

jeg vil si i dagens arbeidsmarked er dette ikke helt sant , når så mange mister jobben på så kort tid så og nesten ingen ansetter så er det ikke den letteste saken og få seg jobb .

 

Jo, det er helt sant. det kommer bare an på hva og hvem man er villig til å jobbe for/som. 

[Mr D]

 

 

Hvis man går arbeidsledig uten helsemessige årsaker så er det utelukkende på grunn av sin egen elendige innsats. Det er så utrolig lett å få seg jobb i dette landet uavhengig av utdanning.

 

Det er bare late mennesker som går hjemme uten noen form for sykdom.

jeg vil si i dagens arbeidsmarked er dette ikke helt sant , når så mange mister jobben på så kort tid så og nesten ingen ansetter så er det ikke den letteste saken og få seg jobb .

Jo, det er helt sant. det kommer bare an på hva og hvem man er villig til å jobbe for/som. 

Sterkt uenig! Vet ikke hvilken bakgrunn du har for denne påstanden, men jeg har dessverre personlig erfaring med at det ikke er så lett å få jobb.

[Nstin]

 

 

 

Hvis man går arbeidsledig uten helsemessige årsaker så er det utelukkende på grunn av sin egen elendige innsats. Det er så utrolig lett å få seg jobb i dette landet uavhengig av utdanning.

 

Det er bare late mennesker som går hjemme uten noen form for sykdom.

jeg vil si i dagens arbeidsmarked er dette ikke helt sant , når så mange mister jobben på så kort tid så og nesten ingen ansetter så er det ikke den letteste saken og få seg jobb .

Jo, det er helt sant. det kommer bare an på hva og hvem man er villig til å jobbe for/som. 

Sterkt uenig! Vet ikke hvilken bakgrunn du har for denne påstanden, men jeg har dessverre personlig erfaring med at det ikke er så lett å få jobb.

 

Litt usikker på om det ble litt vel mange sitater i dette svaret.

 

Påstanden er basert på egen erfaring. Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe meg jobb. Mange av jobbene har vært shitty. men betalt ok.

 

I sommer så testet jeg dette fordi en venn av meg sa at det var så vanskelig å få seg jobb. Jeg er i fast jobb. men fikk svar på 3 av 12 søknader og ble tilbudt den ene jobben.

 

Det er ikke vanskelig å få seg jobb.

[Mr D]

Hvis man går arbeidsledig uten helsemessige årsaker så er det utelukkende på grunn av sin egen elendige innsats. Det er så utrolig lett å få seg jobb i dette landet uavhengig av utdanning.

 

Det er bare late mennesker som går hjemme uten noen form for sykdom.

jeg vil si i dagens arbeidsmarked er dette ikke helt sant , når så mange mister jobben på så kort tid så og nesten ingen ansetter så er det ikke den letteste saken og få seg jobb .

Jo, det er helt sant. det kommer bare an på hva og hvem man er villig til å jobbe for/som. 

Sterkt uenig! Vet ikke hvilken bakgrunn du har for denne påstanden, men jeg har dessverre personlig erfaring med at det ikke er så lett å få jobb.

Litt usikker på om det ble litt vel mange sitater i dette svaret.

 

Påstanden er basert på egen erfaring. Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe meg jobb. Mange av jobbene har vært shitty. men betalt ok.

 

I sommer så testet jeg dette fordi en venn av meg sa at det var så vanskelig å få seg jobb. Jeg er i fast jobb. men fikk svar på 3 av 12 søknader og ble tilbudt den ene jobben.

 

Det er ikke vanskelig å få seg jobb.

Da er du heldig som har den erfaringen. Jeg ha nå vært ganske nøyaktig 1 år i fast jobb etter 2,5 år som jobbsøker etter at jeg mistet jobben pga avvikling av firma etter mange år i arbeidslivet. I perioden hadde jeg et par vikariater på tilsammen 1/2 år. Jeg søkte på de få stillingen som var relevante, andre ting jeg mente jeg kunne gjøre og stillinger som hvem som helst kunne gjøre. Bortsett fra 2 vikariater fikk jeg ingen jobbtilbud før jeg fikk jobben jeg nå har. Og bare ca 10% av søknadene fikk jeg noe som helst svar på, og det var avslag. Gjennom tiden som jobbsøker var jeg i forskjellige sammenheng i kontakt med litt forskjellige mennesker i liknende situasjon, og mange av dem er enige med meg i at det er vanskelig å få seg jobb. Både utdannelse, bakgrunn, erfaring og alder spiller inn. Har du passert 40 uten god eller etterspurt utdannelse, vil du slite...

[Cipher Panda]

 

 

Du får ingenting ut av kurset. Det bare NAV sin måte å få deg til å kaste bort tiden på .

 

Kan det henge sammen med din egen innsats og innstilling til kurset?

 

 

Man får ingenting ut av kurset! Det har ingenting med min instilling å gjøre. Jeg har tatt mange NAV kurs i mitt liv.

De eneste som tjener penger på NAV er private kurs selskaper. Kurset til NAV får ingen ut i jobb. Det er bare en grei måte å sløse bort tiden på. Hadde kursene til NAV fått mennesker ut i jobb. Ville det ikke hvert 80000 arbeidsledige mennesker hvert år. Hadde kursene fungert ville NAV ha gått arbeidsledig for lenge siden.

Wait, what?

 

Nå vet jeg lite om dine erfaringer, men i mitt forhold til NAV virket det veldig hensiktsmessig med tiltaket jeg var dyttet inn på.

Du blir tilpasset til normale arbeidstider og å masseprodusere CV/søknad til ulike bedrifter samtidig som du får innføring i do's and dont's & mandatory intervjutreninger med mye oppfølging.

 

Hver uke var det noen som fikk seg kontrakt og jobb som jeg la merke til.

 

- Tidligere jobbsøker ved NAV/Reaktorskolen i Telemark

[Tmz]

Gaming, hobby og trening, er ikke arbeidsledig men har 1 uke fri i måneden pga skiftarbeid så kan relatere litt til det med mye fritid. Hadde et par måneder etter militæret og høyskole hvor jeg var arbeidsledig, men dette var på sommeren så da hadde mange av vennene mine også fri.

 

Men det beste er vel bare å ordne seg en jobb. Bedre med en jobb som ufaglært enn ingen jobb. Og hvis man ikke er kresen på hva man skal jobbe som så er det veldig lett å få seg jobb.

[Krozmar]

Bruke tid på noe man burde ha fikset, rydde og vaske, kanskje male det rekkverket man aldri hadde tid til.. Trodde det var strengt talt umulig å kunne ha lite å gjøre på.. Jeg kjøpte meg en Metalldetektor og tjente den inn igjen på 2 timer

 

Det er bare fantasien som setter grenser på hva man skal finne på som arbeidsledig... Man gjør det man ønsker, samt har råd til å gjøre.. Det er som regel ingen hindring.. Foruten NAV da..

[Mato]

 

 

 

 

Hvis man går arbeidsledig uten helsemessige årsaker så er det utelukkende på grunn av sin egen elendige innsats. Det er så utrolig lett å få seg jobb i dette landet uavhengig av utdanning.

 

Det er bare late mennesker som går hjemme uten noen form for sykdom.

jeg vil si i dagens arbeidsmarked er dette ikke helt sant , når så mange mister jobben på så kort tid så og nesten ingen ansetter så er det ikke den letteste saken og få seg jobb .

Jo, det er helt sant. det kommer bare an på hva og hvem man er villig til å jobbe for/som. 

Sterkt uenig! Vet ikke hvilken bakgrunn du har for denne påstanden, men jeg har dessverre personlig erfaring med at det ikke er så lett å få jobb.

 

Litt usikker på om det ble litt vel mange sitater i dette svaret.

 

Påstanden er basert på egen erfaring. Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe meg jobb. Mange av jobbene har vært shitty. men betalt ok.

 

I sommer så testet jeg dette fordi en venn av meg sa at det var så vanskelig å få seg jobb. Jeg er i fast jobb. men fikk svar på 3 av 12 søknader og ble tilbudt den ene jobben.

 

Det er ikke vanskelig å få seg jobb.

 

hvilken bransje og hvor i norge ? 

 

 

 

jeg er ikke så veldig kresen på jobb , men den må betale mere enn hva jeg får i dagpenger , for min del utelukker den ca alt av butikkjobber og mye av jobbene som ufaglert i bygg og anleg rent lønnsmessig og rent praktisk kan jeg ikke ha mindre i måneden jeg har nå 

[Nstin]

Da er du heldig som har den erfaringen. Jeg ha nå vært ganske nøyaktig 1 år i fast jobb etter 2,5 år som jobbsøker etter at jeg mistet jobben pga avvikling av firma etter mange år i arbeidslivet. I perioden hadde jeg et par vikariater på tilsammen 1/2 år. Jeg søkte på de få stillingen som var relevante, andre ting jeg mente jeg kunne gjøre og stillinger som hvem som helst kunne gjøre. Bortsett fra 2 vikariater fikk jeg ingen jobbtilbud før jeg fikk jobben jeg nå har. Og bare ca 10% av søknadene fikk jeg noe som helst svar på, og det var avslag. Gjennom tiden som jobbsøker var jeg i forskjellige sammenheng i kontakt med litt forskjellige mennesker i liknende situasjon, og mange av dem er enige med meg i at det er vanskelig å få seg jobb. Både utdannelse, bakgrunn, erfaring og alder spiller inn. Har du passert 40 uten god eller etterspurt utdannelse, vil du slite...

 

Da kan du bare skylde deg selv. Det er din egen mangel på innsats som gjorde at du gikk så lenge uten jobb. Man får seg så utrolig lett jobb her i landet. Jeg har ingen utdannelse og bare bakgrunn som lastebilsjåfør og lagerarbeid. Og jeg har aldri hatt noen problemer med å få meg jobb. mange av disse jobbene har vært elendige. Men det er likevel lett å få seg jobb.

 

Det at du gikk 2.5 år arbeidsledig vitner bare om at du ikke hadde ork til å gjøre den innsatsen som trengtes eller at du var for "stolt" til å ta en dårlig jobb.

 

 

hvilken bransje og hvor i norge ? 

 

 

jeg er ikke så veldig kresen på jobb , men den må betale mere enn hva jeg får i dagpenger , for min del utelukker den ca alt av butikkjobber og mye av jobbene som ufaglert i bygg og anleg rent lønnsmessig og rent praktisk kan jeg ikke ha mindre i måneden jeg har nå 

 

 

Nåværende eller den jeg nevnte jeg fikk?

 

Nåværende: Selger (ikke i butikk eller noe sånt, ordentlig selger)

Den jeg fikk: Kjøre terminaltraktor på havna.

 

Begge på Østlandet.

 

Med den holdningen der så burde du ikke få utbetalt dagpenger.

[Mr D]

Da er du heldig som har den erfaringen. Jeg ha nå vært ganske nøyaktig 1 år i fast jobb etter 2,5 år som jobbsøker etter at jeg mistet jobben pga avvikling av firma etter mange år i arbeidslivet. I perioden hadde jeg et par vikariater på tilsammen 1/2 år. Jeg søkte på de få stillingen som var relevante, andre ting jeg mente jeg kunne gjøre og stillinger som hvem som helst kunne gjøre. Bortsett fra 2 vikariater fikk jeg ingen jobbtilbud før jeg fikk jobben jeg nå har. Og bare ca 10% av søknadene fikk jeg noe som helst svar på, og det var avslag. Gjennom tiden som jobbsøker var jeg i forskjellige sammenheng i kontakt med litt forskjellige mennesker i liknende situasjon, og mange av dem er enige med meg i at det er vanskelig å få seg jobb. Både utdannelse, bakgrunn, erfaring og alder spiller inn. Har du passert 40 uten god eller etterspurt utdannelse, vil du slite...

Da kan du bare skylde deg selv. Det er din egen mangel på innsats som gjorde at du gikk så lenge uten jobb. Man får seg så utrolig lett jobb her i landet. Jeg har ingen utdannelse og bare bakgrunn som lastebilsjåfør og lagerarbeid. Og jeg har aldri hatt noen problemer med å få meg jobb. mange av disse jobbene har vært elendige. Men det er likevel lett å få seg jobb.

 

Det at du gikk 2.5 år arbeidsledig vitner bare om at du ikke hadde ork til å gjøre den innsatsen som trengtes eller at du var for "stolt" til å ta en dårlig jobb.

Det er ganske provoserende at en tilfeldig person skal dømme meg uten å kjenne meg og bare vet noen ørsmå detaljer. Kanskje det var du som snappet jobbene jeg søkte på. Så kan jeg beskylde deg for at jeg ikke fikk jobben? Jeg søkte på mange lagerjobber, men det beste som kom ut av det var avslag på en brøkdel av søknadene. De fleste gadd ikke svare.

 

Det er også irriterende at du ikke klarer å lese hva jeg skriver. Det var 2,5 år fra jeg mistet jobben til jeg fikk en ny fast jobb. Men jeg hadde 2 vikariater i denne tiden. Jeg sa ja til begge uten å mukke selv om det var prosjekter hvor det ikke var mulighet for videre jobb og den ene var også dårlig betalt. Begge disse 2 vikariatene var på sommeren, noe som innebar at jeg jobbet to sommere på rad. Det gjorde at jeg ikke kunne ha sommerferie eller ekstra tid to sommere på rad med mine 2 tenåringsbarn som jeg er 100% aleneforeldre til. Jeg ofret barn/familie for å ta de jobbene jeg kunne få, og får å få litt meningsfult å gjøre i tillegg til å tette hull i CV. Det er ikke snakk om å ikke gidde eller være for stolt.

 

Hvis jeg skal ta litt mer av min fortid, så mistet jeg også jobb 10 år tidligere pga en konkurs. Den gangen rakk jeg ikke å gå ledig. Jeg ble oppringt og tilbudt jobb av kjente i bransjen 2 ganger på under en mnd og fikk jobber uten å skrive en eneste søknad. Jeg har opplevd hvordan "min" bransje og arbeidmarkedet har endret seg på 10 år, og har egen og kjentes erfaring på hvordan mulighetene endres seg nå alderen øker.

 

Det er mulig at det går greit i din rosenrøde verden, men slutt å rakke ned på de som har opplevd motgang. Du må kunne respektere at andre har andre erfaringer enn deg. Kanskje du bare har flaks? Arbeidmarkedet er tøft om dagen.

[Nstin]

 

Da er du heldig som har den erfaringen. Jeg ha nå vært ganske nøyaktig 1 år i fast jobb etter 2,5 år som jobbsøker etter at jeg mistet jobben pga avvikling av firma etter mange år i arbeidslivet. I perioden hadde jeg et par vikariater på tilsammen 1/2 år. Jeg søkte på de få stillingen som var relevante, andre ting jeg mente jeg kunne gjøre og stillinger som hvem som helst kunne gjøre. Bortsett fra 2 vikariater fikk jeg ingen jobbtilbud før jeg fikk jobben jeg nå har. Og bare ca 10% av søknadene fikk jeg noe som helst svar på, og det var avslag. Gjennom tiden som jobbsøker var jeg i forskjellige sammenheng i kontakt med litt forskjellige mennesker i liknende situasjon, og mange av dem er enige med meg i at det er vanskelig å få seg jobb. Både utdannelse, bakgrunn, erfaring og alder spiller inn. Har du passert 40 uten god eller etterspurt utdannelse, vil du slite...

Da kan du bare skylde deg selv. Det er din egen mangel på innsats som gjorde at du gikk så lenge uten jobb. Man får seg så utrolig lett jobb her i landet. Jeg har ingen utdannelse og bare bakgrunn som lastebilsjåfør og lagerarbeid. Og jeg har aldri hatt noen problemer med å få meg jobb. mange av disse jobbene har vært elendige. Men det er likevel lett å få seg jobb.

 

Det at du gikk 2.5 år arbeidsledig vitner bare om at du ikke hadde ork til å gjøre den innsatsen som trengtes eller at du var for "stolt" til å ta en dårlig jobb.

Det er ganske provoserende at en tilfeldig person skal dømme meg uten å kjenne meg og bare vet noen ørsmå detaljer. Kanskje det var du som snappet jobbene jeg søkte på. Så kan jeg beskylde deg for at jeg ikke fikk jobben? Jeg søkte på mange lagerjobber, men det beste som kom ut av det var avslag på en brøkdel av søknadene. De fleste gadd ikke svare.

 

Det er også irriterende at du ikke klarer å lese hva jeg skriver. Det var 2,5 år fra jeg mistet jobben til jeg fikk en ny fast jobb. Men jeg hadde 2 vikariater i denne tiden. Jeg sa ja til begge uten å mukke selv om det var prosjekter hvor det ikke var mulighet for videre jobb og den ene var også dårlig betalt. Begge disse 2 vikariatene var på sommeren, noe som innebar at jeg jobbet to sommere på rad. Det gjorde at jeg ikke kunne ha sommerferie eller ekstra tid to sommere på rad med mine 2 tenåringsbarn som jeg er 100% aleneforeldre til. Jeg ofret barn/familie for å ta de jobbene jeg kunne få, og får å få litt meningsfult å gjøre i tillegg til å tette hull i CV. Det er ikke snakk om å ikke gidde eller være for stolt.

 

Hvis jeg skal ta litt mer av min fortid, så mistet jeg også jobb 10 år tidligere pga en konkurs. Den gangen rakk jeg ikke å gå ledig. Jeg ble oppringt og tilbudt jobb av kjente i bransjen 2 ganger på under en mnd og fikk jobber uten å skrive en eneste søknad. Jeg har opplevd hvordan "min" bransje og arbeidmarkedet har endret seg på 10 år, og har egen og kjentes erfaring på hvordan mulighetene endres seg nå alderen øker.

 

Det er mulig at det går greit i din rosenrøde verden, men slutt å rakke ned på de som har opplevd motgang. Du må kunne respektere at andre har andre erfaringer enn deg. Kanskje du bare har flaks? Arbeidmarkedet er tøft om dagen.

 

 

Det var ikke min intensjon å provosere deg personlig eller gå til angrep på deg som person, selv om det kan se sånn ut. Om du følte det sånn så beklager jeg oppriktig. Jeg kjenner ikke deg, din situasjon eller hvordan arbeidsmarkedet er der du bor, ei heller dine forutsetninger for å kunne ta en hvilken som helst jobb. Så ikke ta det personlig.

 

Jeg vet bare ved egen erfaring over 10 år at jeg aldri har hatt noen problemer med å skaffe meg jobb. Og jeg har ingen spesielle fordeler over andre, eller bedre forutsetninger enn andre til å få meg jobb. Alt jeg har gjort for å få meg jobb er å være oppsøkende og ivrig. Og jeg nekter å tro at det flaks at jeg aldri har gått mer enn 1 uke uten jobb de siste 10 årene (minus tid jeg har vært alvorlig syk og i militæret naturligvis).

 

For noen år siden mistet jeg jobben min rett og slett fordi jeg ikke orket å gjøre en god innsats, av personlige grunner. Kontrakten gikk ut og jeg fikk ikke en ny en. Jeg skjønte fort at jeg måtte slutte å synes synd på meg selv og søkte på 50 jobber på to dager. Over de neste 2 ukene dro jeg innom samtlige steder og pratet med diverse folk der og fikk napp til slutt. Den siste arbeidsdagen jeg hadde der jeg fikk fyken fikk jeg en telefon fra et av stedene med tilbud om jobb. (ja jeg "skulket" jobben de 2 siste ukene for å finne meg en ny)

 

Det at du sier at du har gjort alt du kan for å få deg jobb de tilsammen 2 årene du gikk uten, tror jeg ikke noe på. Du virker oppegående, derfor trur jeg at du lett kunne fått deg jobb om du ga det 100%. Noe jeg trur du ikke gjorde. Det jeg trur er at du gjorde en liten innsats først, men så dabbet det fort av grunnet en følelse av at det virker litt håpløst og at man kan forholdsvis leve komfortabelt på NAV en god stund. Jeg trur du hadde all hensikt til å gjøre alt du kunne for å få deg jobb. men aldri helt kom i gang med det og dermed ble det ingen jobb.

 

Det er min erfaring med folk som sier akkurat det du har sagt.

 

Igjen, jeg mener ingenting personlig og har ikke til intensjon å rakke ned på deg. Og uansett, så er jeg bare en tilfeldig på nettet. 

[Mato]

 

Da er du heldig som har den erfaringen. Jeg ha nå vært ganske nøyaktig 1 år i fast jobb etter 2,5 år som jobbsøker etter at jeg mistet jobben pga avvikling av firma etter mange år i arbeidslivet. I perioden hadde jeg et par vikariater på tilsammen 1/2 år. Jeg søkte på de få stillingen som var relevante, andre ting jeg mente jeg kunne gjøre og stillinger som hvem som helst kunne gjøre. Bortsett fra 2 vikariater fikk jeg ingen jobbtilbud før jeg fikk jobben jeg nå har. Og bare ca 10% av søknadene fikk jeg noe som helst svar på, og det var avslag. Gjennom tiden som jobbsøker var jeg i forskjellige sammenheng i kontakt med litt forskjellige mennesker i liknende situasjon, og mange av dem er enige med meg i at det er vanskelig å få seg jobb. Både utdannelse, bakgrunn, erfaring og alder spiller inn. Har du passert 40 uten god eller etterspurt utdannelse, vil du slite...

 

Da kan du bare skylde deg selv. Det er din egen mangel på innsats som gjorde at du gikk så lenge uten jobb. Man får seg så utrolig lett jobb her i landet. Jeg har ingen utdannelse og bare bakgrunn som lastebilsjåfør og lagerarbeid. Og jeg har aldri hatt noen problemer med å få meg jobb. mange av disse jobbene har vært elendige. Men det er likevel lett å få seg jobb.

 

Det at du gikk 2.5 år arbeidsledig vitner bare om at du ikke hadde ork til å gjøre den innsatsen som trengtes eller at du var for "stolt" til å ta en dårlig jobb.

 

 

hvilken bransje og hvor i norge ? 

 

 

jeg er ikke så veldig kresen på jobb , men den må betale mere enn hva jeg får i dagpenger , for min del utelukker den ca alt av butikkjobber og mye av jobbene som ufaglert i bygg og anleg rent lønnsmessig og rent praktisk kan jeg ikke ha mindre i måneden jeg har nå 

 

 

Nåværende eller den jeg nevnte jeg fikk?

 

Nåværende: Selger (ikke i butikk eller noe sånt, ordentlig selger)

Den jeg fikk: Kjøre terminaltraktor på havna.

 

Begge på Østlandet.

 

Med den holdningen der så burde du ikke få utbetalt dagpenger.

 

 

 

Da er du heldig som har den erfaringen. Jeg ha nå vært ganske nøyaktig 1 år i fast jobb etter 2,5 år som jobbsøker etter at jeg mistet jobben pga avvikling av firma etter mange år i arbeidslivet. I perioden hadde jeg et par vikariater på tilsammen 1/2 år. Jeg søkte på de få stillingen som var relevante, andre ting jeg mente jeg kunne gjøre og stillinger som hvem som helst kunne gjøre. Bortsett fra 2 vikariater fikk jeg ingen jobbtilbud før jeg fikk jobben jeg nå har. Og bare ca 10% av søknadene fikk jeg noe som helst svar på, og det var avslag. Gjennom tiden som jobbsøker var jeg i forskjellige sammenheng i kontakt med litt forskjellige mennesker i liknende situasjon, og mange av dem er enige med meg i at det er vanskelig å få seg jobb. Både utdannelse, bakgrunn, erfaring og alder spiller inn. Har du passert 40 uten god eller etterspurt utdannelse, vil du slite...

 

Da kan du bare skylde deg selv. Det er din egen mangel på innsats som gjorde at du gikk så lenge uten jobb. Man får seg så utrolig lett jobb her i landet. Jeg har ingen utdannelse og bare bakgrunn som lastebilsjåfør og lagerarbeid. Og jeg har aldri hatt noen problemer med å få meg jobb. mange av disse jobbene har vært elendige. Men det er likevel lett å få seg jobb.

 

Det at du gikk 2.5 år arbeidsledig vitner bare om at du ikke hadde ork til å gjøre den innsatsen som trengtes eller at du var for "stolt" til å ta en dårlig jobb.

 

 

hvilken bransje og hvor i norge ? 

 

 

jeg er ikke så veldig kresen på jobb , men den må betale mere enn hva jeg får i dagpenger , for min del utelukker den ca alt av butikkjobber og mye av jobbene som ufaglert i bygg og anleg rent lønnsmessig og rent praktisk kan jeg ikke ha mindre i måneden jeg har nå 

 

 

Nåværende eller den jeg nevnte jeg fikk?

 

Nåværende: Selger (ikke i butikk eller noe sånt, ordentlig selger)

Den jeg fikk: Kjøre terminaltraktor på havna.

 

Begge på Østlandet.

 

Med den holdningen der så burde du ikke få utbetalt dagpenger.

 

om jeg får mindre utbetalt en det jeg får på dagpenger per i dag så kan jeg ikke betale faste utgifter , og dagpengene er allerede en ca 50% lønnsreduksjon for meg så lavere en dette er ikke akutelt etter bare vært på markedet i snart 2 måneder.

 

nå befinner jeg meg i rogaland hvor ca 25000 har mistet jobben i år og det er lite stillinger som lyses ut per i dag da alle sitter og lurer på hva framtiden skal bringe , nav lister 800 ledige stilinger i rogaland i dag , men i realiteten er det langt mindre da det er mange dobelt listinger da 4-5 rekruteringseskap har samme stillingene ute , og når det kommer til type silinger er det deltid butikk , helsetjenest , ingenør stillinger som finnes per i dag , alle andre stilinger har jeg søkt på og av de jeg har vært på interjuv på har endt opp med at de bestemmer seg for og avente med ansettelse eller behvovet for personell forsvant. selve interjuvprossesene er og extremt lange for tiden , jeg har en stilling jeg søkte på i mai som snart skal starte på andregangs interjuv .

 

nå ser jeg ikke for meg at jeg skal sitte på nav og kose meg , men jeg jobber innen et fag som gjør at jeg må kontinuerlig jobbe med faget for og beholde sertificeringene mine , om jeg da går og finner meg en jobb utenfor faget så har ender jeg opp med et fast karierebytte og tap av ca 10 år med kompetansebygging og kursing , så jeg tar ikke lett på og bytte retning , men kan heller ikke sitte hjemme for lenge før kompetansen min er verdiløs heller .

 

jeg har heller ikke dårlig samvitighet over at jeg får dagpenger heller , jeg har bidratt med og betale skatt for at dette systemet skal finnes .

[deluna]

 

Da er du heldig som har den erfaringen. Jeg ha nå vært ganske nøyaktig 1 år i fast jobb etter 2,5 år som jobbsøker etter at jeg mistet jobben pga avvikling av firma etter mange år i arbeidslivet. I perioden hadde jeg et par vikariater på tilsammen 1/2 år. Jeg søkte på de få stillingen som var relevante, andre ting jeg mente jeg kunne gjøre og stillinger som hvem som helst kunne gjøre. Bortsett fra 2 vikariater fikk jeg ingen jobbtilbud før jeg fikk jobben jeg nå har. Og bare ca 10% av søknadene fikk jeg noe som helst svar på, og det var avslag. Gjennom tiden som jobbsøker var jeg i forskjellige sammenheng i kontakt med litt forskjellige mennesker i liknende situasjon, og mange av dem er enige med meg i at det er vanskelig å få seg jobb. Både utdannelse, bakgrunn, erfaring og alder spiller inn. Har du passert 40 uten god eller etterspurt utdannelse, vil du slite...

 

Da kan du bare skylde deg selv. Det er din egen mangel på innsats som gjorde at du gikk så lenge uten jobb. Man får seg så utrolig lett jobb her i landet. Jeg har ingen utdannelse og bare bakgrunn som lastebilsjåfør og lagerarbeid. Og jeg har aldri hatt noen problemer med å få meg jobb. mange av disse jobbene har vært elendige. Men det er likevel lett å få seg jobb.

 

Det at du gikk 2.5 år arbeidsledig vitner bare om at du ikke hadde ork til å gjøre den innsatsen som trengtes eller at du var for "stolt" til å ta en dårlig jobb.

 

 

hvilken bransje og hvor i norge ? 

 

 

jeg er ikke så veldig kresen på jobb , men den må betale mere enn hva jeg får i dagpenger , for min del utelukker den ca alt av butikkjobber og mye av jobbene som ufaglert i bygg og anleg rent lønnsmessig og rent praktisk kan jeg ikke ha mindre i måneden jeg har nå 

 

 

Nåværende eller den jeg nevnte jeg fikk?

 

Nåværende: Selger (ikke i butikk eller noe sånt, ordentlig selger)

Den jeg fikk: Kjøre terminaltraktor på havna.

 

Begge på Østlandet.

 

Med den holdningen der så burde du ikke få utbetalt dagpenger.

 

 jeg vil oppfordre deg å prøve å søke på jobb i Porsgrunn, skien og Bamble for der er der umulig å få seg jobb

[Mammon]

Hei, noen andre som har vært / er arbeidsledige? Hvordan får dere tiden til å gå og få dagene mindre kjedelige?

[Mammon]

Hei

Er selv arbeidsledig.Er ute og småjogger hver dag.

Får ikke mye jobb av det ,men blir litt bedre opplagt av det. ?

[AllFather]

Strengt tatt så spiller det ingen trille hvor du bor.

Når du er arbeidsledig så skal du egentlig ta jobber uansett hvor i Norge de er. Sier man nei skal man egentlig miste støtten.

[Mato]

Strengt tatt så spiller det ingen trille hvor du bor.

Når du er arbeidsledig så skal du egentlig ta jobber uansett hvor i Norge de er. Sier man nei skal man egentlig miste støtten.

akkurat den delen er jeg klar over , men for at den biten skal bli gjeldene så må nav faktisk tilby jobber noe de ikke gjør , når jeg kontaktet de angående kurs så de helst at jeg ikke kontaktet de igjen før jeg hadde vært ledig i minst et år .

[( )]

Fire vinkler på dette, til perspirasjon:

 

1. Trening. Fysisk, mental - og spesielt på temaet selvdisiplin.

 

2. Let efter jobber, kontakt potensielle arbeidsgivere (eller folk som kan ha relevant info), og legg gjerne inn noen søknader pr. uke...

 

3. Sørg for å ha system og orden i sysakene, både de fysiske og i overført betydning - i det øyeblikk noen ringer om en jobb, må man nemlig være klar, og i mellomtiden hjelper dette med å ha kontroll med økonomi og drift.

 

4. Hvis man går på arbeidsledighetstrygd, har man forbud mot formelle studier. Altså studerer man på egenhånd, uten registrering, uten å gå på skole - og når man så har lært det man ønsker, eller vil vite hvor man er, tar man en sertifisering som er arrangert av en seriøs instans (f.eks Alliance Francaise, Institut Francais, Red Hat (for Linux system administrasjon, ...).