Flere bedrifter velger kun NTNU-studenter

[delfin]

Hvis NTNU skiftet fra HP 30S siste året ditt var det nok Citizen-kalkulatoren du brukte, og ikke Casio. De er rimelig like, men Casio-kalkulatoren har bedre taster.

 

De må ha brukt Citizen kort, for jeg gikk rett fra HP -> Casio. Jeg lånte en Citizen på en eksamen, men den var fortsatt ikke i nærheten av HPs. Nå skal det sies at jeg måtte ta noen nye fag, siden jeg byttet linje (samme samme område, men noen nye fag). Å gå fra HP30s til Casio var en helt utrolig forbedring, siden den ikke fungerte som en ren sabotør. Da vi brukte HP30s brukte jeg halve tiden på å taste inn stykkene, og hvis svaret ble åpenbart feil og jeg skulle bla meg tilbake for å rette var det nesten uungåelig at alt ble slettet. Den som kom på at HP30s skulle brukes burde fått seg en smekk. Det er helt greit å ikke bruke grafiske kalkulatorer, men det får være grenser.. En brukervennlig multiline-kalkulator der piltasten(e) ikke var konstruert for å sabotere ville hjulpet veldig

 

 

Hvis NTNU skiftet fra HP 30S siste året ditt var det nok Citizen-kalkulatoren du brukte, og ikke Casio. De er rimelig like, men Casio-kalkulatoren har bedre taster.

Skjønner ikke at det er mulig å lage en så dårlig kalkulator som Citizen. Skulle tro den var designet for å få elever til å oppnå feil svar. Man må konstant sitte å følge med at de tallene du taster inn registreres av kalkulatoren. Prøv det på en eksamen fra NTNU på 4-timer der man har dårlig tid før man har startet. Er så glad jeg fant ut at man kunne bruke Casioen, den er evig mye bedre.

Det er ikke så lett for en ny student å vite at man kan bruke noen annen kalkulator, når bokbutikken kun selger Citizen og alle kjøper den kalkulatoren. Måtte pine meg gjennom 4 eksamen med Citizen uten å vite bedre dessverre.

 

 

 

Jeg er enig, men HP30s er uansett den soleklart verste. Uansett er det helt idiotisk at de ikke kan ha en skikkelig multiline kalkulator, uten mulighet til graf++. Jeg skjønner at de ikke tillater avanserte datamaskiner som man får bruke på høyskoler, men det finnes multiline-kalkulatorer som er brukervennlige.

 

Display på HP30s:

 

 

Det finnes haugevis av kalkulatorer som ikke har noe mer funksjonalitet, men som faktisk er brukervennlige, og som ikke har en "doom-button" som ødelegger alt om man trykker bittelitt feil på den (godt kamuflert i en 4-veis tast, men det er umulig å vite hvilken av de fire knappene som trykkes om man prøver å bruke denne tasten).

 

Det finnes en mellomting mellom denne avanserte kulerammen, og kalkulatorer/datamaskiner som er godkjent på f.eks. UIO:

 

[OlavEH]

Det mest prestisjefylte universitetet i Norge, og på 246. plass i verden.. Flauvt.

(Hilsen siv.ing-student på NTNU)

 

 

 

UiO ligger jo langt høyere på ulike rankinger enn NTNU. Det til tross for at NTNU tiltrekker seg en større andel av de virkelig dyktige elevene fra videregående, og sannsynligvis har flere tøffe studier.

 

Tror dette i stor grad skyldes at NTNU er nært knyttet mot Sintef og driver med anvendt forskning og oppdragsforskning. Dette publiseres i langt mindre i tidsskrifter enn de som driver med grunnforskning. Og akkurat det er svært viktig for slike rankinger.

 

Tror forøvrig det blir et hopp oppover på NTNU i år etter at Moser-ekteparet fikk Nobelprisen i medisin.

Endret 20. mars 2015 av OlavEH

[V_B]

Når jeg leser artikkelen så står det "NTNU knuser konkurrentene i NHO-rangering av norske ingeniørutdanninger", men av interesse så fant jeg frem undersøkelsen. Jeg siterer, "Bare 5 prosent av bedriftene sier at lærestedet i stor grad har betydning. Tar vi også med de bedriftene som legger en viss vekt på lærestedet, er det 37 prosent av bedriftene som er opptatt av hvor kandidaten er utdannet" [. Blant de 800 som sier at lærestedet er viktig, eller har en viss betydning, så foretrekker 4/10 NTNU som utdanningsinstutisjon. Det betyr vel at 320 av 2190 bedrifter foretrekker studenter fra NTNU. Er det bare meg eller virker overskriften vel dramatisk? Korriger meg gjerne dersom jeg tar feil i det jeg skriver.

[Kubjelle]

Når jeg leser artikkelen så står det "NTNU knuser konkurrentene i NHO-rangering av norske ingeniørutdanninger", men av interesse så fant jeg frem undersøkelsen. Jeg siterer, "Bare 5 prosent av bedriftene sier at lærestedet i stor grad har betydning. Tar vi også med de bedriftene som legger en viss vekt på lærestedet, er det 37 prosent av bedriftene som er opptatt av hvor kandidaten er utdannet" [. Blant de 800 som sier at lærestedet er viktig, eller har en viss betydning, så foretrekker 4/10 NTNU som utdanningsinstutisjon. Det betyr vel at 320 av 2190 bedrifter foretrekker studenter fra NTNU. Er det bare meg eller virker overskriften vel dramatisk? Korriger meg gjerne dersom jeg tar feil i det jeg skriver.

Helt enig! Skulle til å ta det opp selv.

 

Syns faktisk tittelen og det originale innlegget er direkte misvisende. Det står ingenting i målingen om at flere bedrifter kun ansetter fra NTNU. Spørsmålet som ble stilt var hva bedriften foretrekker. Det er ikke noe å stikke under stol at NTNU er mer prestisjefylt og har den beste teknologiske utdannelsen i Norge, men jeg syns det får være grenser på arroganse. Uansett etter noen år i arbeidslivet så kan du se at det er portoføljen/kompetansen som har noe så si, ikke at du ble utdannet fra universitet X.

[Øyvind23]

Tror deler av den artikkelen er ganske misvisende. Tror ikke noen bedrifter tjener på å ha kun ingeniører fra ett utdanningssted, da det kanskje noen ganger er gunstigere med mer variasjon. 

 

Men nå som det finnes en tråd som tar for seg dette med viktigheten av utdanningsinstitusjon. Tror dere at en siving-kandidat fra NTNU som får C og D har større sjanse for å få en jobb en en kandidat med A og B fra et annet universitet? 

[sdfsdfjk]

Tror deler av den artikkelen er ganske misvisende. Tror ikke noen bedrifter tjener på å ha kun ingeniører fra ett utdanningssted, da det kanskje noen ganger er gunstigere med mer variasjon. 

 

Men nå som det finnes en tråd som tar for seg dette med viktigheten av utdanningsinstitusjon. Tror dere at en siving-kandidat fra NTNU som får C og D har større sjanse for å få en jobb en en kandidat med A og B fra et annet universitet? 

 

Ja, avhengig av fagområde.

[ispep]

 

Tror deler av den artikkelen er ganske misvisende. Tror ikke noen bedrifter tjener på å ha kun ingeniører fra ett utdanningssted, da det kanskje noen ganger er gunstigere med mer variasjon. 

 

Men nå som det finnes en tråd som tar for seg dette med viktigheten av utdanningsinstitusjon. Tror dere at en siving-kandidat fra NTNU som får C og D har større sjanse for å få en jobb en en kandidat med A og B fra et annet universitet? 

 

Ja, avhengig av fagområde.

 

 

 

Dette må være fagområder jeg ikke har hatt kontakt med, eller hørt om for den saks skyld. Hvilke referer du til? 

[sdfsdfjk]

 

 

Tror deler av den artikkelen er ganske misvisende. Tror ikke noen bedrifter tjener på å ha kun ingeniører fra ett utdanningssted, da det kanskje noen ganger er gunstigere med mer variasjon. 

 

Men nå som det finnes en tråd som tar for seg dette med viktigheten av utdanningsinstitusjon. Tror dere at en siving-kandidat fra NTNU som får C og D har større sjanse for å få en jobb en en kandidat med A og B fra et annet universitet? 

 

Ja, avhengig av fagområde.

 

 

 

Dette må være fagområder jeg ikke har hatt kontakt med, eller hørt om for den saks skyld. Hvilke referer du til? 

 

 

Nanoteknologi er et godt eksempel. Data eller informatikk er ikke ett eksempel på det, da det finnes gode studier i to andre utdanningsinstitusjoner. 

[ispep]

OK.. Kan du komme med bevis, eller i det minste en begrunnelse for det du sier?

[Øyvind23]

Eksempler på fagområder som jeg har hørt er gode på flere universiteter er petroleumsteknologi, mekatronikk, IT osv. 

[operg]

Det er godt mulig at andre universiteter er vel så gode som NTNU på "IT", men jeg vet ikke om det faktisk påvirker jobbutsiktene. Har du gått datateknikk siv.ing. ved NTNU er det ingenting som stopper deg fra å få en god jobb i et kurant konsulentselskap med D i snitt. Gjelder det andre steder?

[V_B]

Det er godt mulig at andre universiteter er vel så gode som NTNU på "IT", men jeg vet ikke om det faktisk påvirker jobbutsiktene. Har du gått datateknikk siv.ing. ved NTNU er det ingenting som stopper deg fra å få en god jobb i et kurant konsulentselskap med D i snitt. Gjelder det andre steder?

 

Fra undersøkelsen som det blir referert til så skrives det at "Karakterene ser ikke ut til å bli vektlagt veldig mye. Det kan tyde på at mange opererer med en form for minimumskrav til karakterer". Sammen med at "Kandidatens lærested er den faktoren som vektlegges minst", så ser det i mine øyne ut som det vil gjelde de fleste steder. 

[bjotta]

Nå er det for øvrig Casio fx-82ES PLUS som er den gjeldende eksamenskalkulatoren på NTNU (selv om de gamle fortsatt er tillatt).

 

Jeg synes egentlig det at avanserte grafkalkulatorer er tillatt på høgskoler sier mer om høgskolene enn om NTNU.

 

jeg gikk på hist og går nå ntnu. Det var ikke lov på data ved hist mef grafisk kalkulator. jeg kan dog ikke svare for de andre avdelingene

[Orstajenta223]

 

Nå er det for øvrig Casio fx-82ES PLUS som er den gjeldende eksamenskalkulatoren på NTNU (selv om de gamle fortsatt er tillatt).

 

Jeg synes egentlig det at avanserte grafkalkulatorer er tillatt på høgskoler sier mer om høgskolene enn om NTNU.

 

jeg gikk på hist og går nå ntnu. Det var ikke lov på data ved hist mef grafisk kalkulator. jeg kan dog ikke svare for de andre avdelingene

 

Jeg skjønner ikke hvordan folk som kommer inn på mastergrader på teknologiske fag kan si at de går på NTNU. Ofte er det slik at disse folkene går på høyskolene for å komme seg unna matematikk-kravet og for å enkelt gode karakterer. Når de først er ferdige med sine tre år, søker de seg inn på mastergrader på NTNU. Så drar de på utveksling i fjerde året til USA og koker seg gjennom et helt år med minst B i snitt og studerer som en hobby ved siden av festingen de gjør der. 

 

Universitetene i USA er som kjent baserte på små innleveringer gjennom et helt semester som er enkle å koke seg gjennom.

 

Så kommer de hjem og gjennomfører en masteroppgave.

 

Dette er egentlig å snike seg til en mastergrad fra et ganske vanskelig universitetet, uten å gå i gjennom alt det harde arbeidet som skal til.

[bjotta]

 

 

Nå er det for øvrig Casio fx-82ES PLUS som er den gjeldende eksamenskalkulatoren på NTNU (selv om de gamle fortsatt er tillatt).

 

Jeg synes egentlig det at avanserte grafkalkulatorer er tillatt på høgskoler sier mer om høgskolene enn om NTNU.

 

jeg gikk på hist og går nå ntnu. Det var ikke lov på data ved hist mef grafisk kalkulator. jeg kan dog ikke svare for de andre avdelingene

 

Jeg skjønner ikke hvordan folk som kommer inn på mastergrader på teknologiske fag kan si at de går på NTNU. Ofte er det slik at disse folkene går på høyskolene for å komme seg unna matematikk-kravet og for å enkelt gode karakterer. Når de først er ferdige med sine tre år, søker de seg inn på mastergrader på NTNU. Så drar de på utveksling i fjerde året til USA og koker seg gjennom et helt år med minst B i snitt og studerer som en hobby ved siden av festingen de gjør der. 

 

Universitetene i USA er som kjent baserte på små innleveringer gjennom et helt semester som er enkle å koke seg gjennom.

 

Så kommer de hjem og gjennomfører en masteroppgave.

 

Dette er egentlig å snike seg til en mastergrad fra et ganske vanskelig universitetet, uten å gå i gjennom alt det harde arbeidet som skal til.

 

Jeg vet ikke helt hvordan du kan si dette. Har du statistikk på at de fra høgskolen oftere gjennomfører utveksling på universitet? Gjør de det dårligere på universitetet enn andre? Karakterer du får fra utveksling teller uansett ikke på snittet og blir heller ikke ført opp på vitnemålet.

 

Det er forresten slik at matte telles dobbelt i mange av utdanningene på NTNU for å komme inn fra høgskole. Det er også slik at flere av de samme foreleserne har gjort eller foreleser også på NTNU. 

 

Det jeg har inntrykk er at de flinkeste fra høgskolene er de som også kommer inn på NTNU fra høgskolene. Det er også mitt inntrykk at de som gjennomfører ekstra matte for å komme inn også er de som har et godt snitt ellers. Det ser heller ikke ut til at de gjør det noe dårligere enn andre.

 

[Orstajenta223]

Jeg har ingen statistikk på noe av den ovenfor og kan kun referere til personlige opplevelser.

 

Derimot er det ganske åpenbart at de forsøker å snike seg til en NTNU-grad fordi matematikken på høyskolene er betraktelig lettere enn på NTNU. Samme hvordan du ser på det. I tillegg er det et enormt press på NTNU med mange emner, livet på en skole som HIST er langt mer avslappet. 

[Twinflower]

Jeg gikk tre år elkraft på HiST før jeg startet på master på NTNU.

Det er riktig at matematikken var enklere på høgskolen, men matematikken vi måtta ta for å komme inn på NTNU (tilsvarende matte 2) ble forevist av en NTNU-professor på "ntnu-måten", så sånn sett har vi vært gjennom mye av det samme på samme måten som dere.

 

Men når jeg er ferdig etter fem år så har jeg samme elkraft-kompetansen som de som gikk fem år på NTNU siden vi tar nøyaktig de samme emnene.

I tillegg har vi flere elektro-emner de tre årene på HiST enn hva NTNU har i sine første tre år.

 

De elektrofagene NTNU har de første tre årene er grunnleggende elektriske kretser og kretsanalyse samt elektromagnetisme.

Dette er stort sett likt for høgskolen og NTNU, men jeg skulle ønske vi hadde litt mer matematikk i vår versjon av elektromagnetisme slik at vi slapp en skikkelig motbakke første semesteret på ntnu.

[bird and cloud]

Jeg har ingen statistikk på noe av den ovenfor og kan kun referere til personlige opplevelser.

 

Derimot er det ganske åpenbart at de forsøker å snike seg til en NTNU-grad fordi matematikken på høyskolene er betraktelig lettere enn på NTNU. Samme hvordan du ser på det. I tillegg er det et enormt press på NTNU med mange emner, livet på en skole som HIST er langt mer avslappet. 

 

Jeg tok selv bachelor på høyskole og master ved NTNU, og jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Det er flere grunner for at man kanskje ender opp med å ta en bachelor først, fremfor å gå direkte på master ved NTNU:

 - Man ønsker ikke binde seg opp til et 5-årig løp (man har en grad etter 3 år)

 - Man ønsker å gå på en høyskole som er nærmere hjemstedet (av personlige eller praktiske årsaker)

 - Man kom ikke inn på NTNU

 

Hvis man allerede fra vgs har bestemt seg for at man skal ta master ved NTNU, så begynner man ikke på høyskole for å ta en "lettere vei". På flere masterutdanninger ved NTNU, så er snittet høyt for å komme inn. På noen programmer må man ha B i utregnet snitt. I tillegg så teller karakteren i matte og statistikk ekstra. Faren for at snittet øker er også tilstede. Det å gå veien om høyskolen kan derfor by på utfordringer med å komme inn. Selv om det er lavere nivå på høyskolene, så er det ikke nødvendigvis sånn at A og B kommer lett. Jeg har heller ikke inntrykk av at ingeniører ved høyskolene er kjent med nivået ved NTNU. Alle jeg gikk i klasse med fikk bakoversveis av hvor stor forskjell det var mellom høyskole og NTNU. Det var ikke sånn: "ja, det var dette vi visste. Bra vi fikk lurt oss inn bakveien".

 

Så: Jeg tror at de som ønsker å ta master ved NTNU, begynner ved NTNU hvis det føles riktig og er praktisk gjennomførbart. De som er litt usikre, kanskje ikke har gode nok karakterer, osv, begynner på høyskole. Men det kan godt hende at dette har forandret seg siden jeg gikk der. Det er 5-6 år siden jeg søkte meg til masterprogrammet. Man ser at enkelte bevisst benytter seg av bakveier, ved at man f.eks. tar bachelor i psykologi i Norge, for så å gå videre med klinisk master i utlandet (pga høye krav ved psykologi profesjon).

[The Avatar]

I enkelte kretsar og blant enkelte arbeidsgivere så vil nok NTNU ha høg status fordi dei sjølv har gått på NTNU og har gode assosiasjoner til det. Men sidan dei også kjenner systemet godt så vil dei lett sjå forskjell på dei som har gått på NTNU heile tida, og dei som har gått på andre høgskular i tillegg.

 

Det er heilt klart at nåværande og tidlegare NTNU-studentar og ansatte har ein eigeninteresse av at det kun skal være reindyrka NTNU-mastergrader som skal være av verdi. Og bedrifter som ledes av NTNU-folk vil nok også ha lettare for å ansette personar med lik utdanningsbakgrunn.

 

Men for det store fleirtallet av norske bedrifter så ansetter dei på ein av to måtar; Enten setter dei berre krav om at søkaren må være kvalifisert, altså at ein kan dokumentere bestått mastergrad og det er det. Eller så ser dei på karaktersnittet og karakterane på dei viktigaste enkeltfaga.

Det vil ikkje være mange plassar der nokon med ein såvidt bestått mastergrad frå NTNU blir ansatt over ein arbeidssøkar med mastergrad frå eit anna universitet som har gode karakterar.

[trakten]

 

Tror deler av den artikkelen er ganske misvisende. Tror ikke noen bedrifter tjener på å ha kun ingeniører fra ett utdanningssted, da det kanskje noen ganger er gunstigere med mer variasjon. 

 

Men nå som det finnes en tråd som tar for seg dette med viktigheten av utdanningsinstitusjon. Tror dere at en siving-kandidat fra NTNU som får C og D har større sjanse for å få en jobb en en kandidat med A og B fra et annet universitet? 

 

Ja, avhengig av fagområde.

 

Jeg lurer også på det samme. Er for eksempel en maskiningeniør fra HiOA med A eller B i snitt mindre ettertraktet enn en maskiningeniør fra NTNU med C eller D i snitt? Dersom begge har mastergrad altså.