Bør vi endre sykelønnsordningen i Norge?

[Horten Market]

Har noen reflektert over hvorfor alle får den samme støtte av velferdsstaten, enten man er milliardær eller fattigfrans? Tenk hvor mye staten hadde spart om velferdsbidragene var behovsprøvd.

[G]

Kanskje ikke et helt dumt spørsmål det med behovsprøvelse. Men, tenker du da at en som har en formue på 2 millioner hardt tjente penger (eksempelvis, ikke at jeg har noen slike summer selv).

 

- At han/hun skal betale for hjertekirurgi til 500 tusen kroner helt av egen lommebok, på tross av at disse har betalt betydelige penger i skatt i sitt 60 - 70 år lange liv? Da kan man begynne å spørre seg om man har lyst å være med på å betale skatt lengre, eller emigrere til et land med bedre velferd - gitt at Norge endret lovgivning på slike ting.

 

Hvor langt skal strikken strekkes her Horten Market?

Endret 28. mars 2015 av G

[€uropa]

Har noen reflektert over hvorfor alle får den samme støtte av velferdsstaten, enten man er milliardær eller fattigfrans? Tenk hvor mye staten hadde spart om velferdsbidragene var behovsprøvd.

 

Da ville man svekket incentivet til å tjene egne penger. Så hadde staten virkelig spart penger?

[Christian86]

 

Det er sjølvsagt ikkje bra at folk misbruke sjukelønnssystemet, men samtidig er det viktig å ha eit system som sørger for at sjuke folk held seg heime til dei ikkje lenger er smittsomme.

 

Tenk om ein sjukepleiar møter på jobb og smitter ei heil avdeling av pasientar med nedsatt imunsystem fordi han/ho ikkje hadde råd til å tape ein dag med lønn.

Utan at eg har sett særlig med data på det så er eg heilt sikker på at samfunnet er meir tjent med at ein person er borte frå jobb nokre dagar, pluss 48 timar slik at dei er både friske og ikkje lenger smittsomme før dei møter på jobb, enn at dei møter på jobb til tross for at dei er sjuke. Folk som møter på jobb når dei er sjuke har nedsatt produktivitet, og i tillegg vil dei dra produksjonen ytterligare ned dersom dei smitter dei andre ansatte.

 

 

Med dagens system så er det arbeidsgiver som får utgifta i fyrste omgong, men dette er gjort med vilje for at arbeidsgiver skal ha mest mulig å tjene på å legge forholda til rette for å minimere korttidsfråværet.

 

Det er et godt poeng, men det er ikke alle yrkesaktive som trenger å være i kontakt med mennesker i jobben sin. Man kan muligens ta noe høyde for dette ved å gi full sykelønn til for eksempel sykepleieren og mindre sykelønn til postmannen.

 

 

Veel:

Tingen er uansett at de kan smitte:

 

kan smitte kollegaer

kan smitte varer e.l. (hva vet jeg om hvor lenge virus eller bakterie kan overleve)

kan smitte kunder som da smitter videre

 

Jeg er sånn sett glad jeg byttet jobb; hos oss er det slik at er du smittsom eller grunn til å tro det, så blir du hjemme, fordi blir en annen syk så taper selskapet mye mer...jeg vil anta samme logikk uansett ville gjort seg gjeldende i de fleste arbeidssituasjoner..

Forøvrig - litt av et sorteringssamfunn du ønsker, yrke a fortjener full sykelønn, yrke b er ikke så viktig om smitter yrke c som heller ikke fortjener full lønn, så begge to trass i at de ikke kunne endre "skjebnen" eller ungå smitten skal begge tape penger..og arbeidsgiver skal miste dagsverk fordi de evnt er redde for å miste lønn så likevel drar på jobb og smitter flere..

 

 

 

 

 

 

Det er ingen grunn til å være nedlatende.

 

Det er kanskje vanskelig og kostbart å kategorisere ulike yrker, men det er heller ikke nødvendigvis et klart skille mellom de som er syke eller ikke syke. Det er svært få mennesker som er helt friske, enten det er lette fysiske plager eller smittsomme sykdommer. For eksempel er det svært vanskelig å si når sykdommen oppsto eller forsvant når det gjelder kreft. Kreftceller kan oppstå jevnlig uten å spre seg og ta liv. Det er først når kroppen ikke klarer å kvitte seg med disse selv over et visst tidsrom at offeret vil få en diagnose. Det samme gjelder forkjølelse. Hvor trekker du grensen for når du er forkjølet? Selv kan jeg ofte våkne opp med litt tett eller rennende nese eller hoste litt uten at det er et problem gjennom arbeidsdagen. Andre ganger kan jeg ha hodepine som kan være lett og kortvarig eller vond og plagsom i en hel dag. Hvor sår må halsen være og hvor tett må nesa være før man er forkjølet? Hvor kraftig må hodepinen være før man er syk? Det nærmeste man kommer absolutte grenser er vel benbrudd. Men selv i de tilfellene er det vanskelig å anslå akkurat når et ben ikke lenger er brukket.

Dette er det et system for i dag. Det kalles gradert sykemelding, og det største problemet virker å være at fastleger ikke bruker det nok.

 

 

Mener du at legene har for lav terskel for å gi full sykemelding?

 

Man kan også nevne at menneskers atferd, sykdom og økonomisk sårbarhet ikke er uavhengig av sykelønnsordningen. Som bird and cloud er inne på, vil folk tilpasse seg. Det er ingen grunn til at norske arbeidstakere skal sulte eller på noen måte slite med å få endene til å møtes med halvveis god økonomistyring. Hvis folk vet at de ikke får lønn den første dagen de eventuelt blir syke, eller at de får lavere lønn i en periode de er syke (for eksempel 80 %, som i Sverige), vil de tilpasse seg ved å spare mer penger i de periodene de jobber.

 

Som det står i min lenke på forrige side, skyldes mye av sykefraværet fyll. Hvis folk taper penger på å være syke, vil de ha et incentiv til å unngå å bli fulle dagen før de skal på jobb. Det finnes også annet fravær som kan spores tilbake til lite gjennomtenkte valg, som for eksempel skader man får av å vedlikeholde huset uten å sikre stigen godt nok eller sykdom på grunn av røyking. Jeg vet ikke hvor stor del av sykefraværet som skyldes sistnevnte, men de ville hatt et større incentiv til å ta vare på helsa si.

 

 

Jeg vil tro at du tenker for nobelt om folk - slik jeg forstår deg tror du at hva A blir syk så tenker personen at man skal bli hjemme og ta konsekvensen, og heller spare mer for slike uhell neste gang.

Jeg våger vedde imot at flere tenker "oh shit, penger tapt..må på jobb, med 35% skatt og fryseren gikk nettopp så må jeg ha de penga..never mind at jeg smitter 30 andre på vei til jobb!" - sorry, lite tiltro til menneskeheten...og jeg antar vi ville sett en vekst av private forsikringer for den bedre betalte del av befolkningen som sikrer inntekt eller at full sykelønn blir en gode som de som er ettertraktet får.

 

 

 

 

 

Ja, jeg tror sykelønnsordningen misbrukes. Selvfølgelig ikke av majoriteten, men av mange. Jeg syns også at den burde legges om, men jeg har ikke nok kjennskap til systemet til å si konkret hvordan.

 

Man kunne i alle fall prøvd å innføre én karensdag. Det er ingen som går konkurs bare fordi de går en dag uten lønning. Hvis det virkelig står så dårlig til med økonomien, så burde man kanskje begynne å endre livsstil og sette av penger til sparing. Dette mener jeg er et generelt problem Norge står ovenfor; vi mener at staten skal opprettholde en høy levestandard. Vi reiser til syden, kjøper dyre mobiler og ferdigmat. Selv om de fleste av oss egentlig har penger nok, så skal vi likevel tyne staten for de pengene vi kan. Vi hadde klart oss helt fint med enda flere karensdager. Men selvfølgelig; blir du sykemeldt over mer enn 1-2 uker i løpet av et år, så burde man få betalt. Som andre nevnte ovenfor, står Norge  ovenfor store utfordringer. Vi kan ikke drive med noe mer dikke-dakk. Det har vi ikke råd til.

 

 

Vi klarer oss sikkert, akkurat som norge har et sunn menge bedrifter som også klarer seg helt fint, det er ikke det det er snakk om, man må veie fordelene opp imot ulempene, ikke se på om man "klarer seg" eller ikke.

 

AtW

 

Sykepenger handler om få penger uten å jobbe, så det er på plass å se om arbeidstakerne virkelig trenger disse pengene. Dette gjelder ikke bare sykepenger, men ytelser generelt. Vi trygder oss i hjel i dette landet. Vi har ikke råd til infrastruktur og vedlikehold - blant annet fordi 1/3 av statsbudsjettet går til trygd. Ytelsene blir brukt til å opprettholde en veldig høy, og i mange tilfeller, unødvendig levestandard. Som for eksempel at foreldre med fosterbarn får penger av staten til å reise på ferie for. Akkurat som at det å dra til syden er en menneskerett. 

 

Jeg ser ingen umiddelbare ulemper med å innføre en eller to karensdager. Det eneste må være hvis noen ikke kan avse en dag uten betaling, men denne situasjonen kan ikke bunne i så mye annet enn økonomisk idiotskap. Så kan man dra opp eksempelet med alenemoren med fire barn, men dette er unntak. Nordmenn lider av en råte som stikker dypt inn i sjelen. Det er en forventning om at staten skal kompensere for alle dårlige valg vi har tatt. Vi tar ikke lenger ansvar for våre egne liv. Jeg kan ikke se hvordan Norge skal ha råd til slike velferdsgoder fremover, og vi trenger konkurransedyktige bedrifter. 

 

 

Jeg tror det er feil å skylde på trygder osv for manglende forståelse at veier osv hvor snoren kan klippes og en får masse stemmer også må vedlikeholdes....jeg er nok redd vi heller får skylde på prkåte poliktere for infrastrukturen.

MEN - jeg er til en viss grad enig at vi kanskje har for mye hvileputer og deler av meg ønsker at enkelte tok mer ansvar for seg selv. Men jeg forstår samtidig og verdsetter at staten er der om min verden faller sammen for det kan skje "hvem som helst" - heldigvis ikke meg enda.

 

Når det gjelder logikken din om karensdager så syns jeg du ser veldig kynisk på det og snevert. Det blir i hodet mitt veldig feil å si at det er "min feil" at jeg fikk influensa som er virus og jeg selv med antibakteriellen og såpevasken når jeg kommer på jobb ikke kunne forhindret.

 

På en annen side; man kunne kanskje prøvd med at egenmelding gir 80% og egenmelding med legeuttalelse gir 100% dvs det blir en terskel for å få den siste delen e.l. - men der får en byråkrati og merkostnader. For meg blir det hele å koke ned til moral - og jeg er redd at vårt samfunn i altfor stor grad tenker på seg selv og seg selv enda mer, og alt handler om seg selv...(for å smøre hardt på) så fylla er mye viktigere enn den kjipe jobben...(Men så er jeg personen som kler meg praktisk fremfor pent om været er surt fordi jeg vil ungå å bli syk, men noen ganger skjer det likevel)

[G]

 

 

Har noen reflektert over hvorfor alle får den samme støtte av velferdsstaten, enten man er milliardær eller fattigfrans? Tenk hvor mye staten hadde spart om velferdsbidragene var behovsprøvd.

 

Da ville man svekket incentivet til å tjene egne penger. Så hadde staten virkelig spart penger?

 

 

 

Tror ikke det ville vært et problem Zarac. Jeg tror en millionær som har funnet vinnerformelen driter en lang i om han kan karre til seg noen lusne velferdskroner, og at han vil kunne velge å sitte på ræva og snylte som du insinuerer at "må" være eneste alternativet folk kan komme på å finne på... 

Endret 29. mars 2015 av G

[G]

For meg blir det hele å koke ned til moral - og jeg er redd at vårt samfunn i altfor stor grad tenker på seg selv og seg selv enda mer, og alt handler om seg selv...(for å smøre hardt på) så fylla er mye viktigere enn den kjipe jobben...(Men så er jeg personen som kler meg praktisk fremfor pent om været er surt fordi jeg vil ungå å bli syk, men noen ganger skjer det likevel)

 

 

 

Fylla er et sykdomstegn. Den helbreder man ved å hjelpe vedkommende framfor å avstraffe. Fylla er som all annen avhengighetsproblematikk. Det er ikke alkolholen som er problemet, men avhengigheten. Folk drikker seg vel ikke fulle bare for å drikke seg fulle, kanskje med unntak av vill og umoden ungdom, elns. Altså det bør normalt ligge en god grunn bakenfor, som en kan finne fram til. Og sånn hjelpe og helbrede avhengigheten.

Endret 29. mars 2015 av G

[Christian86]

 

For meg blir det hele å koke ned til moral - og jeg er redd at vårt samfunn i altfor stor grad tenker på seg selv og seg selv enda mer, og alt handler om seg selv...(for å smøre hardt på) så fylla er mye viktigere enn den kjipe jobben...(Men så er jeg personen som kler meg praktisk fremfor pent om været er surt fordi jeg vil ungå å bli syk, men noen ganger skjer det likevel)

 

 

 

Fylla er et sykdomstegn. Den helbreder man ved å hjelpe vedkommende framfor å avstraffe. Fylla er som all annen avhengighetsproblematikk. Det er ikke alkolholen som er problemet, men avhengigheten. Folk drikker seg vel ikke fulle bare for å drikke seg fulle, kanskje med unntak av vill og umoden ungdom, elns. Altså det bør normalt ligge en god grunn bakenfor, som en kan finne fram til. Og sånn hjelpe og helbrede avhengigheten.

 

Kan være mange grunner - ikke nødvendigvis individuelle grunner, men like så godt samfunnet vi har skapt...så kanskje greiest å starte i det store så jobbe innover.

[G]

Det kan jo så være. Men individet er jo det som trenger hjelp. Fordi samfunnet får man jo ikke endret på i en fei. Men, et enkelt individ kan få helserelatert hjelp til å komme seg igjennom problemene sine.

[bird and cloud]

 

Jeg tror det er feil å skylde på trygder osv for manglende forståelse at veier osv hvor snoren kan klippes og en får masse stemmer også må vedlikeholdes....jeg er nok redd vi heller får skylde på prkåte poliktere for infrastrukturen.

MEN - jeg er til en viss grad enig at vi kanskje har for mye hvileputer og deler av meg ønsker at enkelte tok mer ansvar for seg selv. Men jeg forstår samtidig og verdsetter at staten er der om min verden faller sammen for det kan skje "hvem som helst" - heldigvis ikke meg enda.

 

Når det gjelder logikken din om karensdager så syns jeg du ser veldig kynisk på det og snevert. Det blir i hodet mitt veldig feil å si at det er "min feil" at jeg fikk influensa som er virus og jeg selv med antibakteriellen og såpevasken når jeg kommer på jobb ikke kunne forhindret.

 

På en annen side; man kunne kanskje prøvd med at egenmelding gir 80% og egenmelding med legeuttalelse gir 100% dvs det blir en terskel for å få den siste delen e.l. - men der får en byråkrati og merkostnader. For meg blir det hele å koke ned til moral - og jeg er redd at vårt samfunn i altfor stor grad tenker på seg selv og seg selv enda mer, og alt handler om seg selv...(for å smøre hardt på) så fylla er mye viktigere enn den kjipe jobben...(Men så er jeg personen som kler meg praktisk fremfor pent om været er surt fordi jeg vil ungå å bli syk, men noen ganger skjer det likevel)

 

Jeg mener ikke at man skal ha karensdager som en slags straff. Man er sjeldent skyld i egen sykdom. Likevel gjør man ikke noe produktivt når man er syk - man får penger fra å være hjemme. Det er kun snakk om en eneste dag, hvor vi ikke får betalt ved sykdom. Jeg skjønner ikke hva som er så kynisk med det. Har nordmenn virkelig så dårlig økonomi at de merker forskjell hvis de ikke får betalt for en arbeidsdag mindre? I så fall, kan man begynne å spekulere i om dette er et alvorlig problem. Er virkelig nordmenn så bortskjemte og korttenkte, at de ikke engang har et buffer

i banken tilsvarende 1000 kr? Hvis én karensdag, kan føre til at man luker ut misbrukerne av systemet, så ser jeg ikke noe negativt med det. Du må gjerne fortelle meg om konsekvensene av denne ene karensdagen. Man kunne i alle fall begynte med en myk start, kanskje 50% av lønna første dagen, etc. 

 

Det er greit nok å tenke på seg selv, så lenge det ikke går utover noe annet. Jeg tror mange nordmenn lever i en egen boble. De tror de er skjermet for dårligere økonomiske tider, og de tror at staten alltid vil ordne opp. Oljepengene har gjort oss virkelighetsfjerne. I dag kan man ta en bachelor i reiseliv, og få en greit betalt jobb i det offentlige eller på kontorjobb hos en oljebedrift. Folk får barn i hytt og gevær - de bryter forhold, og ender om som aleneforsørgere med stor støtte fra staten. 12% av alle fedre som blir pappa, bor ikke sammen med barnet sitt. Antall alenemødre har økt med 50% siden 2001. Ikke noe problem, for staten gir deg penger. Alt dette er mulig fordi Norge har tjent seg rike på oljen - det har generert inntekter og veldig mange arbeidsplasser. Man kan nesten gjøre som man vil, og uansett så kommer enten staten eller olja og redder deg. Det har utviklet seg et urealistisk syn på samfunnet. Man tenker at staten er en slags honningkrukke som aldri blir tom, og det er veldig viktig å "stå på krava" og tyne mest mulig ut av denne honningkrukka. Det er også viktig

å skvise mest ut av arbeidsgiver - helst så gode betingelser som mulig. Om det fører til at bedriften

priser seg ut, og må outsource, så er ikke det mitt problem, fordi jeg skal til syden neste uke

og jeg har lyst på en ny telefon. Dessuten ønsker jeg meg en ny veske til 10 000 kr, så jeg trenger de pengene kan du si. Sosiale ytelser, som egentlig var forbehold personer som virkelig trengte det, har blitt allemannseie. Selv om bankkontoen er full, så krever man penger slik at man kan opprettholde sin høye levestandard. 

[Salvesen.]

Jeg har aldri vært sykemeldt men må Si jeg finner det veldig betryggende at ordningen finnes. Betaler lett noen tusenlapper ekstra i med for å ha ordningen der! Noen utnytter nok den fortalt den er verdt, men fokuset bør ligge på å "ta dem" ikke endre på ordningen!!

[Windoge]

For min del må den gjerne endres, men da forventer jeg å måtte betale mindre skatt. Har benyttet meg av én egenmelding de siste ti årene, og det var på grunn av sykt barn. Jeg er ikke opptatt av helse, kosthold, trener omtrent aldri, og jobber kun nattarbeid. Selvfølgelig er folk forskjellige, men det er ingen tvil om at fordelene vi har utnyttes til de grader.

[Salvesen.]

For min del må den gjerne endres, men da forventer jeg å måtte betale mindre skatt. Har benyttet meg av én egenmelding de siste ti årene, og det var på grunn av sykt barn. Jeg er ikke opptatt av helse, kosthold, trener omtrent aldri, og jobber kun nattarbeid. Selvfølgelig er folk forskjellige, men det er ingen tvil om at fordelene vi har utnyttes til de grader.

Lett å si nå når kroppen er på din side, hva når kreften siger på eller hjertet begynner å slå feil? Da kommer nok angeren for denne posten sigende på( om endringen er endret)

Endret 29. mars 2015 av Salvesen.

[Malvado]

Endringer i sykelønnsordningen vil straffe de svakeste.

 

Jeg er far til premature tvillinger , på grunn av at de har et veldig nedsatt immunforsvar i forhold til andre barn så er de oftere syke , allerede nå er det takket være mormor at vi får ting til å gå rundt fordi vi ikke var "lenge nok" på sykehuset ved siste innleggelse for å få rett til omsorgspenger ( 7 av 8 dager , hadde vi vært der en dag til hadde vi ikke mistet 7 dager fra syke barn dagene ) og her snakker jeg ikke om en liten forkjølelse men full innleggelse på sykehus med assistert pustehjelp døgnkontinuerlig overvåkning.

 

I snitt er barna mine syke omtrent annenhver uke (et av dem i det minste) så dere kan tenke dere hvor ille dette er når man ikke kan ha dem i barnehagen og må ha noen til å passe dem når de tross alt er kun 2 år gamle. Da må enten far eller mor ta seg fri fra jobben (man taper jo selvsagt de pengene om man ikke har syke barn dager / egenmelding igjen ) . Og nei , det lar seg ikke gjøre å la barnet dra i barnehagen med 39 I feber , oppkast , diaré eller andre typiske barnesykdommer som vannkopper , meslinger osv...

Og da har jeg ikke engang nevnt at vi voksne også dessverre kan bli syke av å ha syke barn , omgangssyken smitter fort over på oss om vi er uheldige osv.

 

Personlig har jeg vært operert for en alvorlig hjernesvulst i 2010 og på grunn av dette er jeg ikke helt tilbake i 100% stilling , men jeg jobber så mye jeg kan og trives med det jeg gjør og ønsker å bidra så mye tilbake til samfunnet som er mulig , men uten det velferdssystemet vi har i dag har jeg trolig kun hatt et valg å det er å være 100% ufør som hadde trolig vært langt dyrere for samfunnet enn at jeg faktisk er i jobb og må bruke egenmeldinger og syke barn dager med jevne mellomrom.

I fjor brukte jeg 1 egenmelding (var faktisk 3 ganger borte , til sammen totalt 5 dager)og gikk ikke tom for syke barn dager , kona derimot måtte bruke opp samtlige egenmeldinger og syke barn dager for å få ting til å gå rundt (Jeg jobber stort sett om kveldene og i helgene ) , hun var også borte fra jobb i omtrent 1 måned pga komplikasjoner etter keisersnittet som ble tatt når barna kom til verden i uke 26 i svangerskapet og som gjorde at hun ikke kunne gjøre stort annet enn å ta antibiotika og smertestillende mens det hele grodde på nytt.

 

Dagens system er faktisk relativt fleksibelt og unngår en god del unødvendig belastning på legene som har måttet sykmelde pasienter som har omgangssyke , smittsomme luftveisinfeksjoner osv.

 

I tillegg må man huske at arbeidsgiver faktisk kan kreve at du kommer med en sykmelding fra en lege om det er mistanke om misbruk , men dette er jo noe de som kritiserer dagens system fint tier stille om.

 

Så mitt svar er klinkende klart , dagens system fungerer bra, det kan selvsagt bli bedre og man har kunnet sørget for å være flinkere til å sjekke opp når man tror at noen misbruker systemet (f.eks borte pga fyllehelg ) å innføre karensdager eller andre ordninger der man taper penger fra første dag man er sykmeldt vil ikke være produktivt og vil trolig føre til at langt flere går og hangler på jobben og ikke minst smitter andre personer.

Endret 29. mars 2015 av Malvado

[Horten Market]

Kanskje ikke et helt dumt spørsmål det med behovsprøvelse. Men, tenker du da at en som har en formue på 2 millioner hardt tjente penger (eksempelvis, ikke at jeg har noen slike summer selv).

 

- At han/hun skal betale for hjertekirurgi til 500 tusen kroner helt av egen lommebok, på tross av at disse har betalt betydelige penger i skatt i sitt 60 - 70 år lange liv? Da kan man begynne å spørre seg om man har lyst å være med på å betale skatt lengre, eller emigrere til et land med bedre velferd - gitt at Norge endret lovgivning på slike ting.

 

Hvor langt skal strikken strekkes her Horten Market?

Strikken må i alle fall tøyes så langt at velferdsstaten blir bærekraftig. Men ikke tenk enten eller, vi kan utmerket godt innføre behovsprøving som hovedregel, men beholde allmenne ytelser som i dag i visse tilfeller. La oss for eksempel si at all helsehjelp som har en kostnad på opptil 50 000 kroner blir behovsprøvd, mens staten dekker i sin helhet helsetjenester med høyere kostnad. Med utgangspunkt i medianinntekten til familier i Norge i dag, bør de fleste kunne bære en slik uforutsett utgift selv. Om det betyr at ferien i år må tas hjemme, så er ikke det en for stor byrde.

 

Tilsvarende kan de fleste bære noen uker uten lønn ved sykdom. For ikke å snakke om barnetrygd og kontantstøtte, som også gis til alle familier uavhengig av inntekt.

 

Men husk at de som har behov for støtte, fremdeles vil få det.

 

Da ville man svekket incentivet til å tjene egne penger. Så hadde staten virkelig spart penger?

Grunnen til at vi betaler skatt, er for å finansiere statens utgifter. Når staten får redusert sine utgifter så kraftig som dette forslaget kan innebære, så vil det naturlig medføre lavere behov for skatteinntekter. Tror du det faktum at skattene blir lavere, vil gjøre at folk flest ikke gidder å jobbe så mye som før? Er høy skatt et incitament til å jobbe mer?

Endret 29. mars 2015 av Horten Market

[Windoge]

 

For min del må den gjerne endres, men da forventer jeg å måtte betale mindre skatt. Har benyttet meg av én egenmelding de siste ti årene, og det var på grunn av sykt barn. Jeg er ikke opptatt av helse, kosthold, trener omtrent aldri, og jobber kun nattarbeid. Selvfølgelig er folk forskjellige, men det er ingen tvil om at fordelene vi har utnyttes til de grader.

Lett å si nå når kroppen er på din side, hva når kreften siger på eller hjertet begynner å slå feil? Da kommer nok angeren for denne posten sigende på( om endringen er endret)

 

 

Greit nok. Da burde terskelen for å få lov til å ta ut egenmelding og sykemelding bli høyere. 

[Horten Market]

I velferdsstatens begynnelse var velferdsytelser behovsprøvd. Det het den gang "fattigkassa", og var så stigmatiserende å bruke at mange heller valgte nød og fattigdom enn å bli stemplet av lokalsamfunnet. Det er bakgrunnen for at man i den moderne velferdsstaten har valgt at ytelser som hovedregel gis uavhengig av egen økonomi.

Nå er vi i ferd med å oppdage at prisen for å beskytte de fattige og vanskeligstilte mot stigmatisering, er så høy at vi diskuterer om en del ytelser må reduseres eller fjernes helt. Dette vil selvfølgelig ramme mest de som har størst behov. Det er et paradoks om vi velger å unnlate å hjelpe istedenfor å innføre behovsprøving, av frykt for at den som mottar hjelp blir stigmatisert av hjelpen. Det er akkurat den samme vurderingen de fattige gjorde selv da de valgte nød fremfor stigmatisering.

Det finnes andre måter å hanskes med stigmatisering på enn å behandle hele befolkningen som "fattige og trengende". I dag er samfunnet langt mer modent og folk mer opplyste enn for 100 år siden, slik at nedlatende holdninger mot trengende er et mindre problem enn før. Hva hvis vi i tillegg bruker en brøkdel av besparelsen vi får ved å innføre behovsprøving som hovedregel, til holdningsskapende arbeid? Det må da være mer vel anvendte penger enn å kaste dem etter folk som klarer seg utmerket på egen hånd.
 

Endret 29. mars 2015 av Horten Market

[G]

Er det ikke negative sider med behovsprøving også?

 

Trynefaktor overfor saksbehandler. Saksbehandler med ekstra stor empati også videre. Er det ikke lurt at det er en viss likhet i støtten, slik at "sånne" og "sånne" vilkår utløser utbetaling? For ikke å glemme det ekstra store byråkratiske udyret som følger med slik fingerspisstesting som behovsprøving er, les: ekstra stort behov for saksbehandlere.

Endret 29. mars 2015 av G

[Horten Market]

Paradoksalt nok er det behovsprøving for støtte til de aller svakest stilte, nemlig mennesker som har behov for sosialhjelp. Jeg skal ikke uttale meg om det er trynefaktor med i vurderingen der, som du antyder G, men jeg vet at mange som mener de har behov for dette minimumstilbudet i velferdsstaten, ikke får det. Med dramatisk reduserte utgifter for andre velferdstilbud, kan samfunnet koste på seg en lavere terskel for sosialstøtte.

 

Behovet for byråkrater kan reduseres ved at behovsprøving i hovedsak gjøres sjablonmessig.

Endret 29. mars 2015 av Horten Market

[ATWindsor]

 

 

For min del må den gjerne endres, men da forventer jeg å måtte betale mindre skatt. Har benyttet meg av én egenmelding de siste ti årene, og det var på grunn av sykt barn. Jeg er ikke opptatt av helse, kosthold, trener omtrent aldri, og jobber kun nattarbeid. Selvfølgelig er folk forskjellige, men det er ingen tvil om at fordelene vi har utnyttes til de grader.

Lett å si nå når kroppen er på din side, hva når kreften siger på eller hjertet begynner å slå feil? Da kommer nok angeren for denne posten sigende på( om endringen er endret)

 

 

Greit nok. Da burde terskelen for å få lov til å ta ut egenmelding og sykemelding bli høyere. 

 

 

Hvordan gjør man terskelen for å ta ut egenmelding større, fra et systemstandpunkt? Det ligger litt i navnet at man bestemmer selv. At terskelen er lav for egenmeldinger har positive sider også, man slipper å kaste bort ressurser i helsevesenet på meningsløs papirflytting feks.

 

AtW

[ATWindsor]

Er det ikke negative sider med behovsprøving også?

 

Trynefaktor overfor saksbehandler. Saksbehandler med ekstra stor empati også videre. Er det ikke lurt at det er en viss likhet i støtten, slik at "sånne" og "sånne" vilkår utløser utbetaling? For ikke å glemme det ekstra store byråkratiske udyret som følger med slik fingerspisstesting som behovsprøving er, les: ekstra stort behov for saksbehandlere.

 

Det forhatte byråkratiet er jo forsøkt å være en løsning på nettopp dette problemet, nemlig å ha et regelsett som gjelder alle, uavhengig av trynefaktor, som ivaretas av byråkrater.

 

AtW