Descartes og Hume, erkjennelse

[kaaasen]

Hei!

Jeg sitter og skriver semesteroppgave i ExPhil, og det jeg skal gjøre er:

- redegjøre for Humes erkjennelsesteori (føler at dette er ganske greit)

- diskutere om Humes' empirisme er et avgjørende angrep på Descartes' erkjennelse.

 

Jeg er jo klar over at Hume var en empirist som stolte på sansene sine, imens Descartes var en rasjonalist som la mer tiltro til fornuften. Jeg har valgt å bruke mye plass på å redegjøre for både Descartes' og Humes erkjennelsesteorier (jeg mener det er viktig å presentere begge...).

 

Selv er jeg vel mer empirist enn rasjonalist, men finnes det noen aspekter av Descartes' erkjennelse som Humes syn ikke tok knekken på? Jeg mener, det er vel empirisk forskning som er tingen nå, men samtidig bruker man vel kanskje fornuften litt også? Eller?