Avtale

[AnonymAB]

Jeg jobber med en oppgave i avtalerett og lurer på følgende:

 

Oppgaven dreier seg om en avtale mellom to skiløpere, hvor den ene skiløperen (Peder) har tilbytt den andre (Tore Per) 5 000 kroner om Tore Per lot han vinne løpet. Tore per sa nei til tilbudet på 5 000 kroner, og sa det var greit dersom han fikk 15 000 kroner for å la peder vinne. Dette sa Peder ok til, og det var et vitne som fikk med seg dette.

 

Men, etter løpet påsto Peder at det ikke var ingått en avtale, og han nektet å gi Tore Per mer enn 5 000 kroner. Han påsto at han ikke kunne være bundet av noen avtale, siden den ikke var inngått skriftlig og at Tore Per dessuten var for ung til å inngå avtaler (Tore Per var 17 år gammel). Han påsto også at han ikke kunne tvinges til å betale mer til Tore Per på grunn av avtalens innhold. I tillegg påsto han at han mente å bare betale 5 000 kroner til Tore Per og at enhver annen løsning ville være å utnytte hans egen nødtilstand.

 

Med utgangspunkt i dette lurer jeg på hvilken betydning det har at avtalen ikke er inngått skriftlig og om Tore Pers alder får noen betydning for om det foreligger en bindende avtale?

 

Jeg lurer også på om avtalen kan anses ugyldig på grunn av sitt innhold og om det har noe å si at Peder ikke mente å tilby Tore Per mer enn 5 000 kroner.

 

Og til slutt lurer jeg på om avtalen er ugyldig på grunn av illojalitet eller Peders nødtilstand?

 

 

Vet dette ble litt mye, men henger etter med en innlevering, og prøver derfor å få det til å gå litt raskere enn hvis jeg skulle lest meg til alt i avtaleboka

 

 

[Hola123214]

Til det med skriftlighet e jo utgangspunktet at kong Christian Den 5. lov : n-l-l 5-1-1 at det ikke treng å vær skriftlig for å være bindende. 1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl¹ lovet og indgaaet haver.

 

Tore Pers alder: "myndige og komne til deris Lavalder" - men så har du vergemålsloven som gjør at man kan inngå visse avtala selv om man ikke e myndig.

 

2 Art.Alle Contracter som frivilligen¹ giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder,² være sig Kiøb,³ Sal, Gave, Mageskifte, Pant,⁴ Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven,⁵ eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

 

Med tanke på at Peder ikke hadde ment å gi mere enn de 5000 så blir spørsmålet om utsagnet til Peder ga Tore Per en berettiget forventing om at de hadde en avtale på 15000 - altså at Tore Per hadde rimelig grunn til å tro at Peder hadde til hensikt å bind sæ til avtalen om 15 000. Dette er utledet av rettspraksis, den setninga med "rimelig grunn" og "berettiget forventing" - det betyr det samme og det har ikke betydning kordan du velg å bruk.

 

Har ikke tenkt noe lengre på denne oppgaven, så har enda ikke sjekket ut hvilken ugyldighetsregler man må brukes.

[Star Fox]

Du har bedt om hjelp til alle oppgavene og har holdt på siden 27. februar med det som er en 6-timers skoleeksamen? O_o

 

Jeg ser ikke poenget med å levere inn en øvingsoppgave som du ikke har arbeidet ett gram med selv. Dette med avtale er i tillegg så grunnleggende at jeg lurer på hva du har å gjøre på jussen uansett.

 

Svaret på om skriftlighet har betydning trenger du ikke lese gjennom boka for å finne ut.

JUR-1003 skoleeksamen våren 2014 (4).pdf

Endret 15. mars 2015 av Star Fox

[krikkert]

Tja, man kan jo skrive litt av hvert om det er mot "ærbarhed" å akseptere penger for å tape i kappestrid...

[nicho_meg]

Tja, man kan jo skrive litt av hvert om det er mot "ærbarhed" å akseptere penger for å tape i kappestrid...

Så det kan gjøres gjeldene av begge parter? Jeg har alltid tenkt at det bare var den "krenkede" parts "ærbarhed" som kunne brukes av den krenkede som grunn til å gå fra avtalen.

[AnonymAB]

Du har bedt om hjelp til alle oppgavene og har holdt på siden 27. februar med det som er en 6-timers skoleeksamen? O_o

 

Jeg ser ikke poenget med å levere inn en øvingsoppgave som du ikke har arbeidet ett gram med selv. Dette med avtale er i tillegg så grunnleggende at jeg lurer på hva du har å gjøre på jussen uansett.

 

Svaret på om skriftlighet har betydning trenger du ikke lese gjennom boka for å finne ut.

 

 

Jeg ber ikke om hjelp fordi jeg er for inkompetent til å kunne besvare oppgavene selv, men for å ha noen å diskutere oppgavene med. Er ikke det litt av poenget med dette forumet? For meg er det fint å få høre hva andre også har kommet frem til. Jeg liker også å jobbe litt på tvers av flere oppgaver, og siden jeg har opptak ved flere universiteter hender det at det blir litt mye på en gang. Jeg liker også å begynne med oppgaver i god tid, og skrive litt nå og litt da. Og jeg skriver naturligvis ikke oppgavene mine bare med utgangspunkt i det som skrives på forumet, jeg har naturligvis gitt meg opp en mening om hva besvarelsene bør inneholde og i hvilken retning jeg ønsker å drøfte på forhånd. Forumet er ment som et hjelpemiddel og en diskusjonskanal, derav "diskusjon.no"

[Herr Brun]

Hvis du har gjort deg opp noen meninger selv, hvorfor ikke dele dem her? For så langt virker det som du bare vil at andre skal gjøre leksene dine.

Endret 16. mars 2015 av Herr Brun

[Krh]

Om vedkommende ber om hjelp til leksene eller at noen gjør leksene for vedkommende er det egentlig bare vedkommende sitt problem ikke noen andre sitt. Vedkommende står fritt frem til å be om det ene og det andre, med mindre forums reglene sier noe annet.

 

Når det er sagt, syns jeg det har vært nyttig å lese svarene som vedkommende har fått. Det er et øvingsoppgave til første år i rettsvitenskap. Det er for å lære at vi har disse oppgavene, ikke blir det satt noen karakter som teller eller lignende.

 

Jeg ble ikke født jurist og er heller ikke en racer i juridisk metode eller eller i juridisk tenke måte. Jeg er klar at det er mange som studerer rettsvitenskap er meget flink andre som tror at det er flink. Fakta er at vi går der for å lære og studiemiljøet kan være noe kald og brutal når faglig spørsmål blir stilt.

 

Personlig ble den tipset om den heften fra Juridisk Studentforlag veldig nyttig. De svarene som gis her er offentlig og det er ikke bare behjelpelig til vedkommende som stilte dem, men til andre som lurer på det samme.

[krikkert]

Så det kan gjøres gjeldene av begge parter? Jeg har alltid tenkt at det bare var den "krenkede" parts "ærbarhed" som kunne brukes av den krenkede som grunn til å gå fra avtalen.

 

 

Når det er snakk om en relativ ugyldighetsgrunn (som svik) kan den forulempede part fastholde avtalen ved å "godkjenne" den når han er klar over ugyldighetsgrunnen. Ved relative ugyldighetsgrunner kan derfor ikke den "forulempende part" hevde ugyldighet, fordi den annen part alltid har alternativet å fastholde avtalen. NL 5-1-2 regnes som en absolutt ugyldighetsgrunn, og kan derfor brukes av begge parter. Bestemmelsen tar ikke egentlig sikte på å regulere avtalens innhold så mye som den tar sikte på å regulere hva du kan få bistand av samfunnets maktapparat til å håndheve.