Bruksrett til vei gått ut på dato?

[Sotka]

Hytta ble bygd i 1983 og solgt i 2003. Ny eier hevder at tidligere eier hadde en muntlig avtale om bruksrett til en vei i området med nå avdød grunneier.

Denne veien ble stengt med bom i 2005 i forbindelse med opprettelse av veilag.

Ny eier har ikke krevd tilgang før nå.

Det ser ikke ut til at tidligere eier har benyttet veien fra 1983-2002. Har da ny eier krev på hevd?

En eventuell muntlig avtale mellom tidligere eier og grunneier må vel ha vært benyttet for at ny eier skal kunne kreve hevd?

 

Er det ikke slik at en må ha brukt veien jevnlig over en viss tid før en kan kreve hevd?

Er ikke også litt pussig at ny eier stilltiende har akseptert at adkomsten hans har vært stengt med bom i 10 år og først nå kreve hevd?

 

Takknemlig for oppklaring...

Endret 16. mars 2015 av Sotka

[Herr Brun]

Jo, begge deler er pussig. Men slik jeg ser det er det ikke behov for hevd i denne situasjonen, dersom man har en muntlig avtale så holder det i massevis, så lenge ikke hytta som veiretten ligger på (her altså hytta tilhørende "nå avdød grunneier") har blitt solgt til noen i god tro. Men dette gjelder altså ikke overgang ved arv.

 

Hvis arvingene har solgt denne på det åpne marked er veiretten ekstingvert om ikke veiretten er hevdet. Hvis hytta fortsatt bare er arvet fra den som først påheftet veiretten så gjelder den muntlige avtalen fortsatt.

 

Men en slik avtalt rettighet kan være bortfalt ved passivitet. Det vil være ganske nærliggende her. Det samme kan gjelde dersom den var opparbeidet ved hevd.

 

For å hevde (og dermed sperre for ekstinksjon ved salg) må han ha brukt den i tro om at han hadde rett til det (men uten at han faktisk hadde rett til det!) i 20 år sammenhengende. Hvis tidligere eier faktisk hadde avtale med grunneier har han ikke hevdet noen rett, og heller ikke oppnådd rettsvern.

[Mr.M]

solgt i 2003. Ny eier hevder at tidligere eier hadde en muntlig avtale om bruksrett til en vei i området med nå avdød grunneier.

Denne veien ble stengt med bom i 2005 i forbindelse med opprettelse av veilag.

Ny eier har ikke krevd tilgang før nå.

 

Er det ikke slik at en må ha brukt veien jevnlig over en viss tid før en kan kreve hevd?

Er ikke også litt pussig at ny eier stilltiende har akseptert at adkomsten hans har vært stengt med bom i 10 år og først nå kreve hevd?

 

 

Adkomsten til hytta på vei har jo ikke vært forhindret, bortsett fra bruk av bil innenfor bommen.. Virker da som vedkommende som kjøpte hytta i 2003 valgte (av ukjent grunn) å stå utenfor spleiselaget i 2005 (til veiutbedring, vedlikehold, parkeringsplasser og bom) som opprettelsen av slike veilag i hytteområder gjerne innbefatter.

 

Hvis vedkommende nå, ønsker å betale aktuell andel til veilaget for å ta veien i bruk med bil, kan jeg vanskelig skjønne at man kan nekte vedkommende siden hytta ble bygd i 1983. (hvis det er scenario?)

 

Eller mener du med "krever hevd" at vedkommende krever fri tilgang med bil uten å betale den andelen andre i området har betalt?

[Sotka]

 

solgt i 2003. Ny eier hevder at tidligere eier hadde en muntlig avtale om bruksrett til en vei i området med nå avdød grunneier.

Denne veien ble stengt med bom i 2005 i forbindelse med opprettelse av veilag.

Ny eier har ikke krevd tilgang før nå.

 

Er det ikke slik at en må ha brukt veien jevnlig over en viss tid før en kan kreve hevd?

Er ikke også litt pussig at ny eier stilltiende har akseptert at adkomsten hans har vært stengt med bom i 10 år og først nå kreve hevd?

 

 

Adkomsten til hytta på vei har jo ikke vært forhindret, bortsett fra bruk av bil innenfor bommen.. Virker da som vedkommende som kjøpte hytta i 2003 valgte (av ukjent grunn) å stå utenfor spleiselaget i 2005 (til veiutbedring, vedlikehold, parkeringsplasser og bom) som opprettelsen av slike veilag i hytteområder gjerne innbefatter.

 

Hvis vedkommende nå, ønsker å betale aktuell andel til veilaget for å ta veien i bruk med bil, kan jeg vanskelig skjønne at man kan nekte vedkommende siden hytta ble bygd i 1983. (hvis det er scenario?)

 

Eller mener du med "krever hevd" at vedkommende krever fri tilgang med bil uten å betale den andelen andre i området har betalt?

 

Det viser seg nå at tidligere eier aldri har brukt veien. Det trekkes i tvil om tidligere eier har hatt avtale med avdøde grunneier i det hele tatt, og at dette er noe ny eier bruker for å tilegne seg en rett han ikke har.

[Mr.M]

 

Det viser seg nå at tidligere eier aldri har brukt veien. Det trekkes i tvil om tidligere eier har hatt avtale med avdøde grunneier i det hele tatt, og at dette er noe ny eier bruker for å tilegne seg en rett han ikke har.

 

 

For at grunneieren i sin tid i hele tatt fikk skille ut hyttetomter og at aktuell kommune ga byggetillatelse, må det nødvendigvis ha blitt tinglyst rett til adkomst over grunneiers eiendom. Jeg kan ikke lovverket bokstavelig, men det ligger jo i sakens natur at dette sikres. Det er slik jeg kjenner omstendighetene fra egen familiekrets som bygde seg hytter på 1970-80 tallet.

 

Du sier at vedkommende ikke har brukt veien (altså den som senere ble oppgradert til veilaget), men det kan f.eks. ha den enkle forklaring som at de har en snarvei, eller har brukt egen båt ut dit, og fra sjøen en sti frem til hytta. Men ikke noe av det medfører tap av opprinnelig rett til adkomst når det er tinglyst adkomst, og den gamle veien var det primære. (slik den fortsatt er)

 

Hvorfor er det uvilje mot at denne hytteeieren får bruke bil innenfor bommen hvis han evt. er villig til å betale sin andel (justert for prisindeksen) til veilaget?

 

Er det

 

a) "du ville ikke være med den gangen (2005) nå kan du ha det så godt" ?

 

eller

 

b) det er evt. begrenset med parkeringsplasser, og noen hytteeiere har vendt seg til å ha ekstra plasser til egne besøkende, som de nødig vil miste til vedkommende vi snakker om?

[Sotka]

 

 

Det viser seg nå at tidligere eier aldri har brukt veien. Det trekkes i tvil om tidligere eier har hatt avtale med avdøde grunneier i det hele tatt, og at dette er noe ny eier bruker for å tilegne seg en rett han ikke har.

 

 

For at grunneieren i sin tid i hele tatt fikk skille ut hyttetomter og at aktuell kommune ga byggetillatelse, må det nødvendigvis ha blitt tinglyst rett til adkomst over grunneiers eiendom. Jeg kan ikke lovverket bokstavelig, men det ligger jo i sakens natur at dette sikres. Det er slik jeg kjenner omstendighetene fra egen familiekrets som bygde seg hytter på 1970-80 tallet.

 

Du sier at vedkommende ikke har brukt veien (altså den som senere ble oppgradert til veilaget), men det kan f.eks. ha den enkle forklaring som at de har en snarvei, eller har brukt egen båt ut dit, og fra sjøen en sti frem til hytta. Men ikke noe av det medfører tap av opprinnelig rett til adkomst når det er tinglyst adkomst, og den gamle veien var det primære. (slik den fortsatt er)

 

Hvorfor er det uvilje mot at denne hytteeieren får bruke bil innenfor bommen hvis han evt. er villig til å betale sin andel (justert for prisindeksen) til veilaget?

 

Er det

 

a) "du ville ikke være med den gangen (2005) nå kan du ha det så godt" ?

 

eller

 

b) det er evt. begrenset med parkeringsplasser, og noen hytteeiere har vendt seg til å ha ekstra plasser til egne besøkende, som de nødig vil miste til vedkommende vi snakker om?

 

Det er hovedsaklig grunnet manglende parkeringsplass, vannkilde rett ved veien, og et krav fra ekstisterende medlemmer som idag benytter den aktuelle parkeringsplassen om å ikke tillate flere brukere av plassen.

Det er idag ca 50 medlemmer i veilaget, og 6 ubebygde tomter som også sogner til veien. Det har ikke noe med uvilje å gjøre, men vi misliker at noen forsøker å hevde en rett de ikke har for å skaffe seg tilgang. Vi er også litt redd for at hvis vi tillater 1 som ikke har hevd eller avtale, så kommer de øvrige 26 hyttene i det samme området og forlanger tilgang.

[Mr.M]

Vel, er det ikke mer kapasitet så er det ikke mer kapasitet, det er i så fall "rene fysiske lover" og vanskelig å argumentere mot.

 

Men når du f.eks. nevner 6 ubebygde tomter, er det fort gjort å mistenke at grunneieren vil tilby kjørevei & parkering til potensielle kjøpere av disse tomtene? Og da greide veilaget å trylle frem ledig plass allikevel? (dog bare spekulasjon fra min side, jeg/vi kjenner ikke alle detaljer)

 

Et moment kan være hvorvidt evt. ledig plasser (eller frigjort plass) fortrinnsvis bør tildeles interesserte etter bygge-år, utfra et rettferdighets syn.

 

Hva jussen evt. sier om slike scenario generelt aner jeg ikke. Eller om uenighet har endt i rettsvesenet.

[Rune_says]

"Too little data to compute"

Her trengs det mer detaljerte og konkrete opplysninger.

 

http://www.hytteavisen.no/veirett-til-hytte.4527005-125879.html

 

- er veien eneste mulige vei til aktuell hytte?

- 1983-2005 er mer enn 20 år. Man har en avtalemessig hevd hvis veien i denne perioden har vært åpen for alle hytteeiere. Man stiller sterkere dersom man har brukt veien og vedlikeholdt den - men hytter har jo ikke akkurat noe krav om hvor mye de skal brukes, snarere det motsatte (at de ikke må brukes for mye). Er de 26 andre hyttene i samme situasjon?

- medfører bommen en uforholdsmessig lang vandring?

- er det gitt noen offentlige tilskudd utifra forutsetninger om vei til fritidseiendommer?

- er noen veirett tinglyst?

- er det slik at hytteeiere har mulighet til å kjøre helt fram til sin egen hytte?

- "vannkilde rett ved veien," Hva har dette med saken å gjøre? Forurensningsloven trer i kraft om det er en veteranbil som kan tenkes å lekke diesel/olje ned i grunnen, men moderne biler er generelt ikke risikomoment her...

- har hytteeier fått tilbud om å bli med i veilaget (inkl individuelle utgifter til opparbeidelse av p-plass) ?

[Sotka]

"Too little data to compute"

Her trengs det mer detaljerte og konkrete opplysninger.

 

http://www.hytteavisen.no/veirett-til-hytte.4527005-125879.html

 

- er veien eneste mulige vei til aktuell hytte?

- 1983-2005 er mer enn 20 år.  Man har en avtalemessig hevd hvis veien i denne perioden har vært åpen for alle hytteeiere.  Man stiller sterkere dersom man har brukt veien og vedlikeholdt den - men hytter har jo ikke akkurat noe krav om hvor mye de skal brukes, snarere det motsatte  (at de ikke må brukes for mye).  Er de 26 andre hyttene i samme situasjon?

- medfører bommen en uforholdsmessig lang vandring?

- er det gitt noen offentlige tilskudd utifra forutsetninger om vei til fritidseiendommer?

- er noen veirett tinglyst?

- er det slik at hytteeiere har mulighet til å kjøre helt fram til sin egen hytte?

- "vannkilde rett ved veien,"  Hva har dette med saken å gjøre?  Forurensningsloven trer i kraft om det er en veteranbil som kan tenkes å lekke diesel/olje ned i grunnen, men moderne biler er generelt ikke risikomoment her...

- har hytteeier fått tilbud om å bli med i veilaget (inkl individuelle utgifter til opparbeidelse av p-plass) ?

- Den aktuelle hytten har regulert adkomst en annen vei. Det er kortere vei den veien, men den blir ikke brøytet, og da blir det lengre vei.

- Veien har vært åpen til 2005, men ikke brukt av tidligere eier, (bekreftet av tidligere eier nå) Verken tidligere eller nåværende eier har brukt, vedlikeholdt eller deltatt i kostnadene med å holde veien istand.

- Det blir jo lengre å gå fra bommen, ca 1 km

- Ingen tilskudd er gitt, veien ble bekostet av avdøde grunneier alene

- Tomter utskilt av avdød grunneier har beskrevet veirett

- Noen hytteeiere har vei helt fram til hytta, 12 hytteeiere parkerer på felles p-plass med plass til ca 16 biler

- Ok. Vannkilde er ikke noe argument, (tok dette fra sist årsmøte hvor det ble gjort et stort nummer av det)

- Hytteeier har ikke fått tilbud, han har forlangt tilgang, men det gjøres altså nå etter at veien har vært stengt med bom i 10 år.