Jeg må sosialisere meg

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Har de siste månedene slitt med å sosialisere meg. Mine nærmeste venner er i militæret, og resten har flytta bort for å studere. Har en kompis som jeg har hatt mye kontakt med på skolen og fritiden, men etter at friåret begynte har jeg ikke hatt kontakt med han. Nå som det har gått 6 måneder uten å i det hele tatt snakke i lag, har jeg nesten gitt opp. Utrolig trist, for vi deler mange interesser, men samtidig føler jeg at det kompisforholdet ikke er like sterkt som det kunne vært...Vanskelig å forklare.

 

Jeg gikk inn i friåret med ønske om å tjene penger slik at jeg var bedre rustet mot studielivet som begynner i august. Har møtt opp på jobben kun for å sosialisere meg, noe som var helt perfekt, og det fungerte bra.

 

And now it comes... På fritiden (som jeg kun går i min egen skygge) starta jeg en bedrift som jeg driver svært godt fra "gutterommet". Så godt at jeg nå har valgt å prioritere den jobben fremfor jobben der jeg var underlagt et regime av sjefer og medkollegaer.

 

Nå går jeg altså inn i en tid der jeg kommer til å bruke dagene for meg selv, med unntak av når jeg stikker på butikken kun for å treffe andre mennesker og for å bruke litt penger. Ja, ønsket mitt om å tjene penger i friåret mitt har gått over all forventning da jeg sitter igjen med en månedslønn på ca 60000 netto i måneden...

 

Når det er sagt trives jeg også godt med å være for meg selv. Jeg er ikke deprimert (men skulle selvfølgelig brukt dagen min på noe verdifullt). Jeg vet at jeg kommer til å synke i graven de kommende månedene om jeg kun skal trakke for meg selv...

 

Døgnet mitt nå er som følger: Sitter oppe til klokken 05:00 før jeg tar natta (selvfølgelig går deler av tiden til jobb, men også dødsurfing på nettet). Står opp rundt klokken 14:00, da jeg spiser frokost, setter meg foran dataen og jobber, surfer på nettet, jobbing, snakker med familien, mat, surfing, kanskje en tur på butikken, jobbing.....og slik går det til klokken er 05:00 igjen, og jeg tar natta.

 

Men da igjen, penger gjør meg ikke lykkelig. Når jeg bestemte meg for å ta et friår fremfor å reise til militæret var jeg også fast bestemt på å begynne å trene. Jeg har ikke vært innom treningssenteret på de siste 9 månedene, og bare den tanken skremmer meg....

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men føler bare for å få det ut. Har du uansett noe du vil kommentere, så go ahead. Det settes pris på!

Anonymous poster hash: 0c791...c04

Anonymous poster hash: 0c791...c04

[Krozmar]

Mange som lever for jobben og sliter med å ha tid til sosialere seg på fritiden, personlig får jeg alt formye sosialisering via jobben at jeg føler skjelden noen trang for å sosialisere meg på fritiden.. Da koser jeg meg med den lille alenetiden jeg har.

 

Nå vet jeg ikke hva som er normalen med sosiale kretser rundt om, men antar det er ekstremt forskjellig.. Jeg har vel 3-4 gode venner personlig + familie som jeg evntuelt sosialiserer meg med til tider.. Men det tar gjerner uker mellom hver gang jeg møter gode kompiser, men kommuniserer som regel daglig med noen hver dag, da som regel gjennom felles mobilaplikasjoner som Snapchat, wordfeud eller andre spill etc.. Bare for å dele litt smålig fjas..

 

Ellers er det vel temmelig normalt at man mister en god del venner og føler seg litt asosial etter flere år på skole med gjevngamle.. Man må jobbe hardt for å opprettholde kontakten selv, og det tar mye krefter og tid.. Så her er det prioriteringen slår inn, hva som er viktigst for deg..