Til min tidligere kjæreste

[AnonymDiskusjon]

Til min største kjærlighet, Jeg har vel egentlig alt å tape og ingenting å vinne på å skrive det her, jeg har såret nok folk i mitt liv.. men jeg må gjøre det for min egen del.. Det er snart 10 år siden vi møttes , husker vi møttes på et bygdehus og fant tonen ganske raskt .. Vi satt i trappen og kysset , pratet og koset oss, Det er gode minner for meg. Vi forsatte å møtes, vi hadde ikke noen steder å være så det ble ofte at vi satt i bilen min på forskjellige steder , flotte steder med ei nydelig jente . Vi hørte endel på musikk , cascada og lignende .. var vel ikke akuratt din type musikk , men du hørte på det sammen med meg og jeg har bare gode minner fra den tiden. Etterhvert så var vi mye hos hverandre , mest hos meg kanskje, jeg syns det var fantastisk å sitte i sofaen sammen med deg , da slappet jeg så godt av, jeg skjønner at det var kjedlig i lengden og vi burde prøvd å funnet på endel annet også, jeg husker du var skikkelig tøff en gang , du ble med på høyt og lavt.. du var så redd at beina dine skalv, men du ble med og gjorde det til et godt minne for meg. Litt ferier ble det også på oss , dovre rundt , hellas der du kom på at du ble sjøsyk , london der vi stilte klokken feil vel og vi skulle til trodheim men bilen stoppet i hønefoss slik at faren din måtte hente oss, gode minner.. Grunnen til at jeg må skrive dette ned er at jeg tenker på deg hver dag , og det har jeg gjort i snart 10 år . Det er mange år siden det ble slutt , ikke brått og uventet men over lang tid , det gikk vel 1 år der vi bare møttes innimellom uten noen form for fysisk kontakt .. Jeg ventet tolmodig og prøvde så godt jeg kunne å rette opp i mine feil , jeg flyttet til trondheim for å ikke miste kontakten med deg , men så brøyt vi kontakt , kanskje brått men ikke uventet.. Problemet mitt var vel at jeg ikke var voksen nok i hodet, Jeg ville helst på fest og drikke med kompiser.. kanskje ikke unormalt i 20 årene det , men jeg burde inkludert deg.. Jeg ville så gjerne ha deg med , men jeg husker du sa til meg etter vi hadde vært på fest med kompisene mine at du sa at de vil jeg ikke treffe mer, jeg kan jo tenke meg at de ikke var veldig hyggelig med deg side du sa det.. men jeg spurte deg aldri om hvorfor.. det burde jeg selvfølgelig gjort, men istede ble det slik at jeg dro på fester uten deg og lot deg leve i uvissheten om hva jeg drev med. Unnskyld..

Men tilbake til at jeg ikke var voksen i hodet.. Jeg husker du sa til meg at det var synd vi ikke møttes senere i livet, det har jeg tenkt mye over.. Det var så mye følelser mellom oss , sinnsykt sterke følelser, Jeg har vel aldri gråtet så mye sammen med deg , både gode og dårlige tårer.. men alle de tårene syns jeg viser hvor mye følelser det var i bildet. Jeg husker du alltid hadde en følelse av at jeg ikke likte deg godt nok , at jeg jaktet på noe annet.. Det var så feil så feil, det var bare deg jeg hadde i tankene.. hele tiden og jeg elsket deg så utrolig høyt. Du var en så fantastisk kjæreste for meg , du gjorde alt for meg og mere til, stilte alltid opp og viste forståelse og masse kjærlighet når jeg trengte det.. uten deg som pushet meg litt så trur jeg ikke at jeg hadde hatt noen særlig utdannelse nå, takk for det.

Du kommer alltid til å være den kjærligheten som glapp , og det plager meg utrolig. Jeg vet at det er forsent, du har kommet deg videre i livet sikkert med ny jobb og kjæreste.. det har forsovit jeg også , men jeg sliter med at jeg fortsatt har deg i tankene. Jeg prøver å ikke tenke på deg , men det jeg klarer det ikke.. Jeg trur det har noe med at bruddet ble så brått.. Jeg fikk aldri sakt alt jeg ville til deg , jeg fikk det bare ikke ut.

Det var så mye jeg skulle sakt , jeg sa vel endel også.. men det var forsent, du var helt ødelagt av alt jeg hadde styret med. Jeg hadde ødelagt selvtilliten din og du stolte ikke på meg , det skjønner jeg godt. Det var vel en mangel på selvtillit på begge sider av dette forholdet , Det gjør ting vansklig .. ihvertfall når den ene parten , altså meg .. ikke viste noe særlig form for forståelse. Jeg ville gjerne vise det, men igjen jeg var ikke voksen nok og tenkte helst på meg selv . Det er vel det som plager meg mest , at jeg ikke viste forståelse tidlig nok , jeg brydde meg jo utrolig mye om deg , men jeg viste det ikke til deg. Og når jeg først gjorde det , var det forsent.. jeg hadde ødelagt all tillitt og mest av alt kjærligheten jeg håper du hadde til meg. Jeg må som sakt skrive dette her for å komme meg videre , jeg har ny kjæreste som også er fantastisk , hun vet ikke om mine tanker om deg.. og jeg plages med dårlig samvittighet hver dag, jeg må komme meg videre slik som du også har gjort , det nytter ikke å krangles med tapt fortid, det var en fantastisk fin tid på mange måter, jeg elsket deg så uendelig høyt og min kjærlighet til deg kan jeg aldri gjennskape med noen andre, desverre kanskje , men sant.

 

Hilsen fortvilet

Anonymous poster hash: b0f97...157

[kjekset]

For din egen del, vil ikke det være bedre å ta personlig kontakt med denne kvinnen? Det er jo tydelig at dere ikke har kontakt, men det kan jo fikses på ? Du var ung og dum, og har lært av dine feil, og i dag utsetter du din nåværende kjæreste for en slags "sorg" som du kan være foruten.

 

Få fingern ut av lomma nå, søk opp jenta på Facebook og spør om dere skal treffes for å mimre tilbake ?

[SweetDollarTee]

da fuk

[#Kroenkeout]

https://www.youtube.com/embed/moSFlvxnbgk

Endret 12. mars 2015 av #Wengerout

[anon12234]

jeje den første kjærligheten er alltid den sterkeste, get over it.... er du virkelig i 30-årene og sitter og synes slik synd på deg selv? høres ut som du trenger å gjøre noe du er stolt av i livet ditt. begynn med en høy utdannelse ingenting er som en høy utdannelse og en saftig jobb for å få deg til å føle deg som supermann

[Glowman]

jeje den første kjærligheten er alltid den sterkeste, get over it.... er du virkelig i 30-årene og sitter og synes slik synd på deg selv? høres ut som du trenger å gjøre noe du er stolt av i livet ditt. begynn med en høy utdannelse ingenting er som en høy utdannelse og en saftig jobb for å få deg til å føle deg som supermann

 

Hva vet du om det ? utdyp!

[anon12234]

 

jeje den første kjærligheten er alltid den sterkeste, get over it.... er du virkelig i 30-årene og sitter og synes slik synd på deg selv? høres ut som du trenger å gjøre noe du er stolt av i livet ditt. begynn med en høy utdannelse ingenting er som en høy utdannelse og en saftig jobb for å få deg til å føle deg som supermann

 

Hva vet du om det ? utdyp!

 

utdyp hva da?

[Glowman]

 

 

jeje den første kjærligheten er alltid den sterkeste, get over it.... er du virkelig i 30-årene og sitter og synes slik synd på deg selv? høres ut som du trenger å gjøre noe du er stolt av i livet ditt. begynn med en høy utdannelse ingenting er som en høy utdannelse og en saftig jobb for å få deg til å føle deg som supermann

 

Hva vet du om det ? utdyp!

 

utdyp hva da?

 

 

Du har svart godt nok....

[Raceface]

En god og gammeldags /offmychest/? Er vel ikke ute etter tips antar jeg, bare å få fri litt en skulle ha sagt til noen utenforstående...

[€uropa]

Kjipt å lese.

 

[Suspendert]

Kjipt å lese.

-Youtub-

 

Jaså du tar en "übermenschballade" som plaster på såret. Jeg spilte av den samtidig som jeg leste førstepost, tårene trillet.

 

Til TS: Du er tjent med å komme deg videre. Å elte den overgjærede deigen der, blir det ingen boller av. Du trenger å møte nye mennesker. Med en ulvetatovering på den ene armen og "Ski-doo forever" på den andre, vil du få smake mer høne i dåsefoss enn du orker.

[Zeph]

Dersom du har gått og tenkt på dette i 10 år bør du kanskje gjere noko med det. Enten for å prøve igjen med denne dama, eller for å prøve å gje deg sjølv fred. Å ta skrive det på eit forum og få litt kommentarar kan kanskje hjelpe.

 

Kanskje det vil hjelpe å prate med kjærasten du har i dag om det, sjølv om det moglegvis kan bli dårleg stemning om du nemner at du framleis tenker på ho.

[ragge_jz]

tror det er bedre å være rusa på livet enn å være rusa på den lykkefølelsen en forelskelse gir... For det går nesten uten unntak rett i kjelleren.

 

TS; du er IKKE alene. Du kan prøve å "omprogrammere" hodet ditt. Kan være det hjelper =) Gjøre nye ting, tenke nye tanker, og du vil finne ut at du kan leve livet som faen uten at faen lever livet med deg.