Hvordan takler man livet?

[mr.wolf]

Vi vet absolutt ingenting. Vi aner ikke hvor vi kommer fra, hvor vi skal, hvorfor universet er der, hva universet er. Vi aner rett og slett ingenting eller hva meningen med noen ting er. Enda så klarer vi å leve lykkelig i boblen vår på jorda. En boble der ting gir mening. Ting som i det store er helt meningsløst. Vi vet at vi skal dø og at alt vi har opplevd blir borte i det øyeblikket. Ingen minner blir lagret. Da har det plutselig ikke noe å si hva vi fordrev øyeblikket av liv med. Med mindre det skjer noe etter døden, noe som er minst like skremmende. Skjønner ikke hvordan vi mennesker som er så intelligente at vi forstår dette bare klarer å fortrenge denne uhyggelige sannheten.

 

Jeg er en av dem som virkelig begynner å slite med å fortrenge det. Under de fleste hverdagslige gjøremål kommer tanken på hvor meningsløst det jeg gjør egentlig er. Begynner å bli redd for at jeg har ødelagt livet.

[Jedi Jordal]

Brennevin, godt med brennevin

 

Ok litt mer seriøst. Det er vel ikke så ille at vi ikke vet noen ting?

Vi får være lykkelige med det vi vet å gjøre det beste ut av det. Siden vi vet absolutt ingenting er det bare å nyte livet til det fulle, gjøre det man vil men samtidig være god mot andre. Så enkelt og så vanskelig. Vi har et liv det er alt vi vet, jeg velger å gjøre det beste ut av det, og da hører brennevin heldigvis med

[mr.wolf]

Brennevin er et fantastisk middel for å roe tankene Tankene er der, men med en mye større ro over seg. De eneste gangene jeg klarer å tenke sånn som du sier er etter noen glass. Men dessverre kan man ikke drikke hele tiden. Mesteparten av tiden ser jeg bare meningsløshet rundt alt vi gjør.

[aklla]

Om man ser det veldig store bildet, så er alt meningsløst ja, se heller på det som faktisk er rundt deg, familie, venner osv. Selv om du ikke betyr noe som helst for universet, jorda eller norge betyr du MYE for de.

I det store å hele er har ikke engang universet noe mening...

 

Er ingen grunn til å fortrenge de tankene, men tenk også på hvor mye du/de rundt deg faktisk også betyr. Har du f.eks ett dyr er du hele verden til det dyret.

[ChiaroScuro]

Livet er ikke på noen måte meningsløst, med mindre man kaster bort tid på håp om et evig liv.

 

Livet er en gave, som den enkelte er så heldig å få. Livet har en begynnelse og en ende og tilstanden før og etter er den samme.

Vi er også så heldige å oppleve det på et sted og en tid hvor menneskerettigheter begynner å få mening.

Vær takknemlig for det mirakel du har blitt del av. Vær god mot andre, ikke fordi du må, men fordi du vil.

 

Håp at livets ende blir som å sovne.

[kaffebryggare]

Hvorfor må livet ha en mening?

Vi kan leve lykkelig fordi vi har ting som stimulerer følelsene våre. Når jeg er dau er jeg dau, uansett om jeg sitter og griner om det i 90 år eller om jeg velger å finne ting som gjør meg lykkelig.

[ozone]

Alle de store filosofene har vært der du er, og kommet til at i all poengløsheten er det beste vi kan gjøre er å prøve å glemme realitetene og være så lykkelig vi klarer!

 

All religion, meditasjon, nirvana og slikt er nok til av samme grunn som du sliter med.

 

Mitt motto er: Tenk mindre, lev mer! (før det er for sent)

[Gjest Bruker-182691]

Brennevin er et fantastisk middel for å roe tankene Tankene er der, men med en mye større ro over seg. De eneste gangene jeg klarer å tenke sånn som du sier er etter noen glass. Men dessverre kan man ikke drikke hele tiden. Mesteparten av tiden ser jeg bare meningsløshet rundt alt vi gjør.

 

Får du ikke lykke av det du gjør? Kroppen skal sende ut dopamin, serotonin og andre hormoner for å gi oss lykke slik at vi føler oss bra. Å føle seg bra er en grunn nok til å eksistere spør du meg.

[Tabris]

Vi vet absolutt ingenting. Vi aner ikke hvor vi kommer fra, hvor vi skal, hvorfor universet er der, hva universet er. Vi aner rett og slett ingenting eller hva meningen med noen ting er. Enda så klarer vi å leve lykkelig i boblen vår på jorda. En boble der ting gir mening. Ting som i det store er helt meningsløst. Vi vet at vi skal dø og at alt vi har opplevd blir borte i det øyeblikket. Ingen minner blir lagret. Da har det plutselig ikke noe å si hva vi fordrev øyeblikket av liv med. Med mindre det skjer noe etter døden, noe som er minst like skremmende. Skjønner ikke hvordan vi mennesker som er så intelligente at vi forstår dette bare klarer å fortrenge denne uhyggelige sannheten.

 

Jeg er en av dem som virkelig begynner å slite med å fortrenge det. Under de fleste hverdagslige gjøremål kommer tanken på hvor meningsløst det jeg gjør egentlig er. Begynner å bli redd for at jeg har ødelagt livet.

For meg er det veldig enkelt. Du har helt rett i at vi aner ikke hvorfor vi er her, eller om det er en mening med noenting som helst. Ei heller kan vi finne ut av dette med sikkerhet. Dermed er alle de spørsmålene totalt irrelevant i mitt liv. Siden jeg ikke har noen måte å finne ut av dette på, så forholder jeg meg ikke til spørsmålene. Da fokuserer jeg heller på hva som gir MEG et bra liv.

 

Og det som gir meg et bra liv er hverdagslykke og en positiv innstilling. Fordi det er hverdager det er mest av, og klarer man å sette pris på de små ting, se gleden i de hverdagslige ting, da legger man grobunn for å ha et godt liv. Mener jeg.

[Andrull]

Vi vet absolutt ingenting. Vi aner ikke hvor vi kommer fra, hvor vi skal, hvorfor universet er der, hva universet er. Vi aner rett og slett ingenting eller hva meningen med noen ting er. Enda så klarer vi å leve lykkelig i boblen vår på jorda. En boble der ting gir mening. Ting som i det store er helt meningsløst. Vi vet at vi skal dø og at alt vi har opplevd blir borte i det øyeblikket. Ingen minner blir lagret. Da har det plutselig ikke noe å si hva vi fordrev øyeblikket av liv med. Med mindre det skjer noe etter døden, noe som er minst like skremmende. Skjønner ikke hvordan vi mennesker som er så intelligente at vi forstår dette bare klarer å fortrenge denne uhyggelige sannheten.

 

Jeg er en av dem som virkelig begynner å slite med å fortrenge det. Under de fleste hverdagslige gjøremål kommer tanken på hvor meningsløst det jeg gjør egentlig er. Begynner å bli redd for at jeg har ødelagt livet.

Gjør som menneske har gjort i årtusener. Finn ut så mye som mulig om verden og universet. Jo mer du vet, jo mer mening kan det gi deg.

 

Det er så boble som du selv måtte ønske, for bobla du ser, er en du selv har skapt. For jo mer du lærer, observerer, erfarer og utvikler deg, jo mer vil denne bobla utvide seg. Det er ikke verden, vi, som ikke vet noe som helst, det er eventuelt deg selv som ikke vet nok.

 

Jeg vet da i alle fall en hel del, og jo mer jeg vet, jo sikrere og nærmere er man til å se hele bildet. Hvorfor må noen ha svar på "slutt-spørsmålet" (enkelt), når det finnes uendelig mange ting å lære og utforske mellom det og ingenting (vanskelig)? Prøver man å titte, så ser man raskt at det er masse å dypdykke ned i, og kanskje du, som så mange andre blir mer nysgjerrig på dette.

 

Hadde du fått svaret på sølvfat, ja det er DA vi ville vært på grensen til meningsløshet. Prøv heller å finn ut det selv.

Endret 12. mars 2015 av Andrull

[Simen1]

Vi vet absolutt ingenting. Vi aner ikke hvor vi kommer fra, hvor vi skal, hvorfor universet er der, hva universet er. Vi aner rett og slett ingenting eller hva meningen med noen ting er. Enda så klarer vi å leve lykkelig i boblen vår på jorda. En boble der ting gir mening. Ting som i det store er helt meningsløst. Vi vet at vi skal dø og at alt vi har opplevd blir borte i det øyeblikket. Ingen minner blir lagret. Da har det plutselig ikke noe å si hva vi fordrev øyeblikket av liv med. Med mindre det skjer noe etter døden, noe som er minst like skremmende. Skjønner ikke hvordan vi mennesker som er så intelligente at vi forstår dette bare klarer å fortrenge denne uhyggelige sannheten.

 

Jeg er en av dem som virkelig begynner å slite med å fortrenge det. Under de fleste hverdagslige gjøremål kommer tanken på hvor meningsløst det jeg gjør egentlig er. Begynner å bli redd for at jeg har ødelagt livet.

Vi vet en hel masse. Vi aner hvor vi er født, hvor våre forfedre kom fra, hvor eldre avstamninger kom fra, takket være imponerende stykker med vitenskapelig arbeid fra millioner av bidragsytere fra hele verden og alle verdensreligioner, logiske sammenkoblinger og grundige kvalitetskontroller.

 

Vi aner mye om hvor menneskeheten er på vei, hvordan vår og jordas fremtid ser ut. Igjen takket være enorme mengder vitenskapelig arbeid og grundig kvalitetskontroll. Takket være dette vet vi også at vi befinner oss i et univers, ikke en himmelhvelving som er laget av hodeskallen til den avdøde kjempen Yme. Igjen, takket være utallige stykker med vitenskapelig arbeid og grundig kvalitetskontroll vet vi også mye om hva universet består av, hvor lenge det har eksistert og dets fremtid.

 

Menneskehetens iver etter kunnskap og stadige utforsking av omgivelsene må jo bety at vi finner mening i det vi gjør. Siden alle ikke kan alt så finner vi oss hver våre nisjer der vi ønsker å utforske stadig mer. Noen blir teologer, andre blir fysikere, helsearbeidere, lærere eller hva man måtte ønske. Folk finner mening i det de driver med.

 

Meningen må jo være selve livet, underveis, ikke hva som måtte befinne seg langt ute i universet, eller en fjern fremtid. Fremtiden for våre barn betyr noe for dem og det er via de vi ønsker at fremtiden skal være bra. For fremtiden etter vår egen død gir ingen mening for oss. Sånn mener jeg det også må være for livet på jorda som helhet. Om 0,3-1 milliard år vil det mest sannsynlig være slutt. Vi må gjerne ønske noe for våre etterkommere, men dette begynner å bli fjernt langt frem. Husk at menneskerasen har eksistert mye kortere og vi vil neppe ligne på oss selv om 300 millioner år. Det er heller ikke usannsynlig at livet på jorda finner andre steder å bo, eller at livet på jorda hadde andre steder å bo før det kom hit. Livets mening er uansett det vi har her og nå i nær fortid og fremtid. Ikke hvorvidt de indre cellestrukturene måtte stamme fra i universet for flere milliarder år siden, eller hvor det måtte havne om ytterligere milliarder år.

 

PS. Meningen er å nyte livet mens det er. Ikke å kverne rundt på mørke tanker til det er over.

[ozone]

Unn deg selv å være lykkelig uten at det må ha noen evig kosmisk mening!

 

Å sitte i sofan og høre på en Dylan-låt med et glass konjakk, eller å sitte på en fjelltopp med stjernehimmel over og bare være takknemlig over å få lov å være tilstede i universet og observere alt sammen! Sånt gir meg lykke

 

Tenk hvor heldig vi mennesker faktisk er: Vi er den eneste arten på jorden som skjønner litt av hva vi er, hvor vi er, hva som er der ute, hvordan ting henger sammen, men bare ikke HVORFOR.... Det er ikke sikkert det ER et hvorfor!

 

Hodene våre klarer ikke å brette seg rundt alt, og nettopp det er HELT FANTASTISK i mine øyne!

[Gjest Bruker-95147]

Livet er ikke på noen måte meningsløst, med mindre man kaster bort tid på håp om et evig liv.

 

Livet er en gave, som den enkelte er så heldig å få. Livet har en begynnelse og en ende og tilstanden før og etter er den samme.

Vi er også så heldige å oppleve det på et sted og en tid hvor menneskerettigheter begynner å få mening.

Vær takknemlig for det mirakel du har blitt del av. Vær god mot andre, ikke fordi du må, men fordi du vil.

 

Håp at livets ende blir som å sovne.

 

Hvis du plutselig ble fratatt alt dette du henger lykken din på nå, ville du da blitt lei deg, eller ville du bare jublet like bekymringsløst videre?

[Budeia]

Boka "Forkynneren" i Bibelen inneholder interessante betraktninger om at alt er tomhet.

 

"
Alt er tomhet
1Ord av Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 Alt er tomhet, sier Forkynneren,
ja, alt er bare tomhet.
3 Hva har menneskene igjen for sitt strev,
av alt de sliter med under solen?
4 Slekter går, og slekter kommer,
men jorden står alltid ved lag.
5 Solen går opp, og solen går ned,
så skynder den seg tilbake
til stedet der den går opp.
6 Vinden blåser mot sør,
så dreier den mot nord;
stadig snur og skifter den
og tar fatt på samme rundgang igjen.
7 Alle elver renner ut i havet,
men havet blir ikke fullt;
dit elvene før har rent,
fortsetter de å renne.
8 Mannen blir trett av å tale
og får ikke sagt det han vil.
Øyet blir ikke mett av å se,
og øret får aldri nok av å høre.
9 Det som var, skal alltid være,
og det som skjedde, skal atter skje.
Det fins ikke noe nytt under solen.
10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt»,
har det likevel vært der før,
helt fra eldgammel tid.
11 Ingen tenker på slekter som var;
og slekter som en gang kommer,
vil heller ikke leve i minnet
hos dem som siden skal følge.
Forkynneren vil granske livet
12 Jeg, Forkynneren, var konge
over Israel, i Jerusalem.
13 Jeg satte meg fore å granske
og utforske med visdom
alt det som skjer under himmelen.
Det er et plagsomt strev
Gud har gitt menneskene.
14 Jeg så på alt som hender,
det som blir gjort under solen.
Se, alt er tomhet og jag etter vind.
15 Det som er kroket, kan ikke rettes,
og det som mangler, kan ikke telles.
16 Jeg sa i mitt stille sinn:
Se, jeg har fått større og rikere visdom
enn noen annen som har hersket
i Jerusalem før meg.
Mye har jeg lært å kjenne
av visdom og kunnskap.
17 Jeg la vinn på å lære visdom å kjenne,
å få kjennskap til uforstand og dårskap.
Men jeg fant at også det er jag etter vind.
18 For med stor visdom følger mange kvaler.
Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte."

 

Og så videre.. anbefaler å lese hele "Forkynneren".

[Kalevala]

Vi vet absolutt ingenting. Vi aner ikke hvor vi kommer fra, hvor vi skal, hvorfor universet er der, hva universet er. Vi aner rett og slett ingenting eller hva meningen med noen ting er. Enda så klarer vi å leve lykkelig i boblen vår på jorda. En boble der ting gir mening. Ting som i det store er helt meningsløst. Vi vet at vi skal dø og at alt vi har opplevd blir borte i det øyeblikket. Ingen minner blir lagret. Da har det plutselig ikke noe å si hva vi fordrev øyeblikket av liv med. Med mindre det skjer noe etter døden, noe som er minst like skremmende. Skjønner ikke hvordan vi mennesker som er så intelligente at vi forstår dette bare klarer å fortrenge denne uhyggelige sannheten.

 

Jeg er en av dem som virkelig begynner å slite med å fortrenge det. Under de fleste hverdagslige gjøremål kommer tanken på hvor meningsløst det jeg gjør egentlig er. Begynner å bli redd for at jeg har ødelagt livet.

 

For meg høres dette ut som tankene til en som er inne i en depresjon. Ikke selve filosoferingen over hva livet er, men den betydningen det gis, og opplevelsen av meningsløshet.

 

Det finnes det i så fall god behandling for. Har du vært hos legen?

[Gjest Bruker-95147]

Boka "Forkynneren" i Bibelen inneholder interessante betraktninger om at alt er tomhet.

Og så videre.. anbefaler å lese hele "Forkynneren".

 

Takk for tipset, dette så veldig kjent ut for denne buddhisten, og noen sier at disse ordene var lagt i munnen på Kong Salomo, og at tankene kan være flere hundre år tidligere enn hans tid - skal leses!

Endret 13. mars 2015 av Bruker-95147