Hvilken lønn i denne stillingen?

[Studenten!]

Hei!

 

Jeg trenger hjelp til å forstå hvilken lønn man kommer til å havne på i denne stillingen:

http://www.jucan.no/ledige-stillinger/Oslo-politidistrikt/Ledelse/2528834662?asidx=2&asid=1

 

Utdanningsbakgrunn: Jurist (Mastergrad i rettsvitenskap)

 

Bør jo egentlig kunne lese lønningstabellene selv, men synes de er så forvirrende. Og så er det visst noe som heter akademikerbakgrunn i staten eller lignende? Stemmer det?

 

Hvilken lønn kommer man ti lå havne på med min bakgrunn?

 

Takk for hjelpen!

 

 

[Llandari]

Det er oppgitt lønnsramme 21, alternativ 8, som gir lønnstrinn 44 om man ikke har tjenesteansiennitet.

Lønnstrinn 44 gir en brutto årslønn på kr. 391 600,- (ut fra lønnstabell pr. 1. mai 2014)

[democomputer]

Utlysningen skriver:

 

• Førstekonsulent i SKO 1408, LR/alt 21/8

 

Som betyr stillingskode 1408 lønnsramme 21 alternativ 8, som igjen betyr lønnstrinn 44 med 0 års ansiennitet, deretter en stige som ender opp på LTR 53 etter ti år. I tillegg slår §5 godskrivingsregler, B. Spesielle regler, pkt 1 eller 2 til her. Der står det at du skal gis fiktiv ansiennitet for å komme op på ltr 47 hvis du har høyere akademisk utdanning, eller at du skal få godskrevet tre år fra en bachelor som ansiennitet.

 

Det betyr antageligvis at du får fem års fiktiv ansiennitet. Dette er jo ingen vidunderlønn for en nyutdannet jurist, men jeg mener det største problemet er at du havner svært nær toppen av det som er mulig å gi i den stillingskoden du havner i.

 

Meld deg inn i en fagforening og benytt dem når du får en kontrakt. Det er lov å forhandle lønn i staten også.

[Studenten!]

Tusen takk til dere som har svart! Setter pris på det

 

Når det gjelder tillegget for høyere akademisk utdanning; i denne stillingen innebærer dette altså at jeg får en brutto på litt over 400 000?

Visste ikke at dette var dårlig for en nyutdannet jurist...? Synes det høres temmelig bra ut hvis jeg har kommet frem til riktig tall?

 

Takk igjen!

[democomputer]

Ltr 47 er 409.700 ja.

 

Jeg vet vel egentlig ikke hva en nyutdannet jurist bør tjene, det vet nok fagforeningen din bedre. Jeg syntes bare ikke det var så mye mtp femårig utdanning. Til sammenligning har stipendiater rett på ltr 50.

[Studenten!]

Tusen takk for svar!!! Det var snilt av deg

[Studenten!]

Forresten; er dette noe man skal kreve når man blir ansatt i staten, eventuelt påpeke dette overfor lønningsansvarlig, eller får man automatisk denne lønnen?

[The Avatar]

Forresten; er dette noe man skal kreve når man blir ansatt i staten, eventuelt påpeke dette overfor lønningsansvarlig, eller får man automatisk denne lønnen?

 

I teorien så skal det være slik at du får eit jobbtilbud, deretter forhandler om lønna og til slutt aksepterer eller avslår jobbtilbudet.

I akkurat denne stillinga så er det lønnstrinn 21 (47 med mastergrad) som er det du får og at forhandlingsrommet er lite eller heilt fråværande.

I staten så er det forholdsvis automatisk at du får det som du har rett på, så det skal ikkje være nødvendig å jobbe mykje for å lønnstrinn 47. Det kan være at du må dokumentere din kompetanse før du blir plassert i rett lønnstrinn, men dette skal stort sett gå automatisk. Det er sjølvsagt fornuftig å passe på at du blir plassert i rett lønnstrinn då feil kan skje, men det skal normalt sett ikkje være nødvendig.

[BareGjest]

Dersom du skulle få tilbud om stillingen med tilhørende lønnstilbud hadde jeg uansett gjort et forsøk på å forhandle lønn. Meld deg inn i en fagforening, og be de om hjelp underveis. Det finnes myke og harde forhandlinger, men å mykt be om å få et bedre lønnstilbud etter mottatt tilbud synes jeg er helt greit. Be en gang, og se hva de svarer, send så svaret videre til eventuell fagforening for vurdering. Dersom dette er din første faste stilling så har du egentlig ikke så mye å forhandle på, og det er liten vits å presse de veldig langt - men jeg synes det er helt greit å spørre en gang før man aksepterer tilbudet.

 

Min erfaring er at nyutdannede svært sjeldent forhandler om lønn, samtidig som mange som gjør det i både offentlig og privat sektor gjerne går opp litt etter å bare ha spurt pent en gang.

[The Avatar]

Fagforeiningane kan ikkje hjelpe så veldig mykje akkurat i slike lønnsforhandlinger då lønnstrinna som ein blir tilbudt er den lønna som fagforeiningane og arbeidsgiver har forhåndsforhandla seg fram til.

 

I stillingar der det står at du blir tilbudt lønn etter lønnstrinn X til lønnstrinn Y, eller det ikkje står ei spesifik lønn så har du litt meir forhandlingsrom då du kan forhandle deg fram mot dei høgaste lønnstrinna, men akkurat i dette tilfellet så er det nok lite forhandlingsrom då dette er ei statlig stilling med forhåndsbestemt lønnsnivå.

[Studenten!]

Da vil jeg igjen takk til alle dere som har svart, det var veldig snilt!

For å si det slik: jeg takker fint JA til stilling som gir meg 409 000 i året. Etter å ha vært "fattig" student i så mange år, høres dette faktisk veldig bra ut Dette er mer enn det jeg forventet meg også - som nyutdannet!

Og så kan man jo vurdere å bytte jobb etter hvert også, men høyere lønn etter å ha fått litt erfaring fra første jobben.

 

Tusen takk igjen alle sammen som har svart!

[The Avatar]

Vanligvis er det lurt å presse opp startlønna då framtidig lønnsauke ofte blir gitt i form av prosenter, så starter du lavt så vil det ta lang tid å få opp lønna til eit godt nivå.

[krikkert]

Som tidligere beskrevet er førstekonsulent en lønnsrammestilling. Det betyr at du blir innplassert i en lønnsramme og et alternativ, og videre avansement skjer som hovedregel via ansiennitet. Du finner lønnsrammene i statens lønnsplanhefte, tatt inn som kapittel 7.10 i Statens Personalhåndbok.

 

Alle førstekonsulentstillinger hører til lønnsramme 21 (se lønnsplanheftet 3.1 Gjennomgående stillinger). Alternativ 8 er det høyeste alternativet innen lønnsrammen man kan få, noe som vil si at man har et spenn på 44-53 som i utgangspunktet er ansiennitetsbundet. Selve lønnsrammen strekker seg imidlertid til lønnstrinn 58.

 

En nyansatt som ikke kan påberope seg noen regler for tilleggsansiennitet begynner derfor på lønnstrinn 44. Som det er beskrevet tidligere vil en jurist kunne kreve garantilønn for akademikere på lønnstrinn 47, det vil si 5 års fiktiv tjenesteansiennitet.

 

Når det gjelder hvilket forhandlingsrom du har er det bare å helle kaldt vann i blodet med en gang. I det offentlige er forhandlingsrommet for lønn ved nyansettelser bundet av det som står i utlysningen. Når stillingen er utlyst med LR21 alt. 8 så innplasseres du på LR21 alt. 8, med den ansiennitet mv. du har. Det er ikke forhandlingsrom.

 

Men det finnes muligheter!

 

I staten har man systematisert lønnsforhandlinger. De kommer i flere varianter, som bl.a. kalles "2.3.3", "2.3.4", og "2.3.8" og en rekke avarter av disse igjen. Dette er referanser til punktene i Hovedtariffavtalen i staten.

 

2.3.3 er de såkalte lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger er når din tillitsvalgte (og tillitsvalgte for andre fagforeninger i virksomheten) setter seg ned og forhandler om hvem som skal få lønnsøkning ut over de sentrale tillegg. Sentrale forhandlinger skjer mellom de fire store (LO, YS, Unio, og Akademikerne) og staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og disse ivaretar vanligvis økning som kompenserer for prisvekst. Her sier man gjerne at nyansatte ikke blir prioritert det første året.

 

2.3.4 er forhandlinger på særskilt grunnlag. Sjelden aktuell med nyansatte, men kan skje. Særskilt grunnlag kan f.eks. være vesentlig endring i de underliggende forhold som ble tatt hensyn til da lønnen ble fastsatt, eller at det er gjennomført effektiviseringstiltak, eller at det har skjedd en omorganisering i virksomheten. Det kan også være aktuelt hvis det gjelder arbeidskraft som er vanskelig å erstatte.

 

2.3.8 er en spesiell regel for nyansatte. Her heter det at innen 12 måneder etter ansettelse (og ved overgang fra midlertidig til fast stilling) kan arbeidsgiver revurdere lønnsplassering innenfor stillingens lønnsalternativer. Her kan det også gis opprykk over det ansiennitet åpner for.

 

Felles for 2.3.3 og 2.3.4 er at man også kan få endret stillingskoden sin under disse forhandlingene (dette følger av 2.3.6). Det er imidlertid ikke et alternativ for 2.3.8.

 

---

 

Lønnstrinn 47 vil være lavt, fordi det er minstelønnen du har krav på som nyutdannet. Jeg har full forståelse for at det virker ganske "awesome" etter å ha vært student en del år, men min erfaring fra flere av de statlige sektorene (både som ansatt og tillitsvalgt) er at sektorer som tilsetter jurister i 1408 Førstekonsulent og i lønnstrinn 47 ikke er de sektorene som verdsetter juridisk kompetanse høyest.

 

Fra et tillitsvalgtperspektiv, søk på stillinger som lyses ut med kombinert kode. Det vanligste er 1408 Førstekonsulent/1434 Rådgiver (vanligvis BA som utdanningskrav) eller 1434 Rådgiver/1364 Seniorrådgiver. Rådgiver har ikke ansiennitet, men direkteinnplassering i lønnsspenn mellom lønnstrinn 45 og 76, seniorrådgiver direkteplasseres mellom 60 og 97. Arbeidsgiver trenger ikke, og vil vanligvis ikke, lyse ut en stilling i hele lønnsspennet, slik at hva slags stilling de vil ha vil reflekteres i hva de lyser ut av lønn. Førstekonsulent/Rådgiver i lønnsspenn 45-55, da vil de ha en erfaren BA eller en nyutdannet/lite erfaren MA. Rådgiver/Seniorrådgiver, lønnsspenn 65-80, da vil de ha en med spesialisering på feltet eller god erfaring derfra.

 

Gjør en god jobb de første 12 månedene, og be om revurdering etter 2.3.8. (Du slutter selvfølgelig ikke å gjøre en god jobb etter dette.)

 

Litt over 400k er ikke dårlig lønn. Men du kan få bedre. Nøkkelen ligger da i å komme seg ut av ansiennitetsstillinger og inn på direkteinnplasserte stillinger, for så å gjøre en så god jobb som mulig.

 

Litt om forhandlingssystemet i staten. Alle krav etter 2.3.3 og 2.3.4 forhandles om mellom arbeidsgiver og fagforeningene. Det er altså ikke slik at arbeidsgiver bare kan gi deg høyere lønn, bortsett fra etter 2.3.8. Arbeidsgiver ivaretar de uorganiserte i forhandlingene, men har et ansvar for å prioritere og fremme krav om endringer for alle arbeidsgiver mener det er grunnlag for å kreve endringer på.

 

Forskjellige fagforeninger prioriterer forskjellig. Juristforbundet, og Akademikerne mer generelt, prioriterer individuelle vurderinger, som f.eks. hvem som har bidratt, og hvem som har jobbet for det. Noen fagforeninger prioriterer jevn lønnsøkning for sine medlemmer ("du fikk i fjor, i år er det Pias tur"), andre prioriterer lønnsutjevning ("Per har høyere lønn enn Pia, så Pia må få").

 

 

EDIT: Når det gjelder stillingen du linket til synes jeg den er merkelig plassert som førstekonsulent, med tanke på at det ligger fag- og opplæringsansvar til stillingen. Disse oppgavene pleier å ligge til stillinger med rådgiverkoder.

Endret 11. mars 2015 av krikkert

[Studenten!]

Du er god, du, Krikkert! Tusen takk for dine alltid lange og utfyllende svar som gir god informasjon! Setter virkelig pris på det!

 

Virker som om du har god erfaring som jurist, så en som er nyutdannet som meg føler seg riktig god etter en "prat" med deg som har mer erfaring! Takk for det

 

Vedrørende det du sier om at denne typen stillinger "ikke er de sektorene som verdsetter juridisk kompetanse høyest": Jeg tror jeg har lyst til å jobbe offentlig - i hvert fall de første årene som "ny" jurist. Men det er veldig lite stillinger - synes jeg - som blir lyst ut i statsforvaltningen hvor de krever at man har juridisk kompetanse. Titter jevnlig innom Jucan, Webcruiter, NAV, Finn og JobbNorge, og mye av stillingene der krever ikke at man har juristbakgrunn - selv om jeg synes disse stillingene høres veldig spennende ut likevel...

 

Ser at dette temaet er halvveis tatt opp på forumet før, altså hva man skal tenke om jurister som tar stillinger som ikke krever jurist-kompetanse... Jeg er redd for at hvis jeg tar en slik stilling så kommer det til å "ødelegge" for meg på den måten at jeg tar en jobb jeg er "overkvalifisert" til; og at "alle" vet det, og det går utover min egen selvfølelse også - og verst av alt at det skal kunne telle negativt i fremtiden, hvis jeg søker en jobb som advokatfullmektig f. eks, og de ser at jeg egentlig ikke har hatt noen jobb hvor det er påkrevd at man er jurist... Hva tenker du om dette? Siden det virker som om du har en del erfaring fra rekruttering og jobbprosess selv...?

 

Jeg forstår ikke helt hva jeg skal søke på av jobber egentlig; jeg vil jo ikke føle at jeg har brukt så mange år av livet på en veldig hard utdannelse - og så får jeg samme jobb som en med mindre utdannelse (og "lettere" utdannelse) enn meg like gjerne kan få. Da føler jeg at jeg har kastet bort mye av min tid på jussen...

 

 

Tusen takk for svar igjen!

[krikkert]

Poenget er hva du har gjort, ikke hva stillingen krever.

 

Utlendingsdirektoratet lyser praktisk talt utelukkende ut 1408 Førstekonsulent for saksbehandlerstillinger, der kravet bare er generell masterutdanning eller tilsvarende. De ansetter da også (selvsagt) antropologer, sosiologer, statsvitere, mv - fordi de trenger variert kompetanse. Men det betyr ikke at man fordeler de utpreget juridiske spørsmålene som kommer inn til litteraturviteren, like lite som det betyr at man foretrekker juristen over sosiologen når det kommer til spørsmål om interne konflikter i somaliske minoritetsklanstrukturer.

 

Her er cluet: Stillingskode er i det offentlige hovedsakelig en lønnskode. Den sier relativt lite om hva du gjør. Greit nok, det generelle lønnsnivået blant jurister tilsier at det blir vanskeligere og vanskeligere å få en jurist til å søke hvis man lyser ut en 1408-stilling (og at en 1434-stilling nok derfor har flere juridiske oppgaver fordi det er dit man må for å få jurister), men det betyr ikke at man ikke har juridiske arbeidsoppgaver i 1408.

 

Du er heller ikke forpliktet til å oppgi stillingskoden din i CVen. Du kan skrive førstekonsulent, selvfølgelig, men du kan også skrive juridisk saksbehandler hvis det er like så eller mer dekkende. Det er ikke stillingsutlysningen din fremtidige arbeidsgiver leser, men attesten din.

 

Klart, det ser bedre ut om du som nyutdannet ble direkte tilsatt i en rådgiverstilling i et departement enn om du ble ansatt i en førstekonsulentstilling nederst og borterst i ytre etat. Men det kan ha så mange årsaker - du kan ha slitt med å synliggjøre egen kompetanse, eller kanskje ikke ha passet inn i arbeidsmiljøet andre steder. Det er perfectly OK grunner til ikke å få en stilling.

 

I 2010 var det cirka 17000 jurister i Norge, og cirka 5500 advokater. Å bli advokat handler om å få skaffet seg kompetanse (enten via utdanning eller erfaring) innen et område advokater praktiserer innen.

[Studenten!]

Krikkert; tusen takk igjen for ditt svar!

Jeg synes denne typen stillinger som er lyst ut over høres veldig spennende ut, og synes også UDI, UNE og lignende kan høres spennende ut. Så skal jeg gi opp skepsisen til å søke slike stillinger bare fordi jeg har trodd at "fortjener bedre" stilling ettersom jeg er jurist og ikke sosiolog, statsviter og lignende? Som sagt; Politiet høres ut som en spennende arbeidsgiver, og de oppgavene som er listet opp i annonsen høres jo veldig både politifaglige og juridiske ut... Virker jo ikke som om dette er bare kontoroppgaver som enhver kan gjøre; slik at jeg som har hatt straffeprosess, strafferett ol. på jussen kanskje kan ha en "fordel"?

Jeg vurderer nemlig virkelig å søke på denne stillingen...

 

Takk igjen, for at du deler dine kunnskaper med andre

[Nstin]

Synes 400k høred lite ut for en med 5års utdanning. Jeg hadde 410k brutto når jeg jobbet på lager, 8-16 jobb.

[krikkert]

Jeg synes denne typen stillinger som er lyst ut over høres veldig spennende ut, og synes også UDI, UNE og lignende kan høres spennende ut. Så skal jeg gi opp skepsisen til å søke slike stillinger bare fordi jeg har trodd at "fortjener bedre" stilling ettersom jeg er jurist og ikke sosiolog, statsviter og lignende? Som sagt; Politiet høres ut som en spennende arbeidsgiver, og de oppgavene som er listet opp i annonsen høres jo veldig både politifaglige og juridiske ut... Virker jo ikke som om dette er bare kontoroppgaver som enhver kan gjøre; slik at jeg som har hatt straffeprosess, strafferett ol. på jussen kanskje kan ha en "fordel"?

 

Må nok skuffe deg der, tror jeg. Mitt inntrykk av denne stillingen er at det er en sekretærstilling med lav grad av selvstendighet og lite utpreget juridisk arbeid. Det eneste som redder den er "bistå med oppgaver etter behov", men det vil ikke være en særlig stor del av stillingen. Når du søker stilling i politiet må du ha i mente at politiet har en relativt tung juridisk ressurs i retts- og påtaleenhetene, slik at jeg ikke vil tro det er særlig høy grad av spredning av juridisk saksbehandling.

 

Jeg vil ikke si at du bør være skeptisk til å søke stillinger bare fordi de ikke ber direkte om jurister. Det offentlige er blitt mer tverrfaglig, og man anerkjenner i stadig større grad at også ikke-jurister har viktige roller i saksbehandling. Det gjør til gjengjeld at man som jurist kan med litt flaks og litt dyktighet få organisert sin arbeidshverdag med mer utpreget "juristarbeid" (tyngre lovforståelsesspørsmål f.eks.).

 

UDI og UNE er for det meste gode arbeidsplasser. Jeg har vært ansatt i UDI (og har verv i UNE), og mitt inntrykk er at den rette juristen vil kunne trives der. Men den rette juristen bør ikke være for original, og heller ikke veldig opptatt av rett løsning i den enkelte sak, for både UDI og UNE er svært opptatt av sin egen praksis og å være konsekvente.

[Studenten!]

Tusen takk, Krikkert igjen, for svar. Det var veldig skuffende å høre at det ikke så mye juridisk i denne typen stillinger.

Har ikke tenkt så veeldig mye på å jobbe i politiet tidligere, men er en mulighet jeg har åpnet litt for nå i det siste. Vet du om det er andre muligheter for jurister i politiet utenom påtalejuristene (for disse krever vel at man har noen års erfaring i arbeidslivet før man begynner som politifullmektig?)

[krikkert]

Vet du om det er andre muligheter for jurister i politiet utenom påtalejuristene (for disse krever vel at man har noen års erfaring i arbeidslivet før man begynner som politifullmektig?)

 

Det er ikke helt uvanlig å prøve å jobbe seg inn via en sivil saksbehandlerstilling, men hvis du har et greit snitt og har gjort det bra på strafferett og -prosess er ikke politifullmektig som førstejobb et veldig trangt nåløye.

 

Problemet her er, som alltid, populariteten i stillingen. Politifullmektiger går mye i retten, og stillingene er derfor ettertraktet hos mange som vil gjøre nettopp det. Motivasjonen kan være straffesaksarbeid, men den største motivasjonen kan nok være en lite kjent bestemmelse i advokatforskriften § 8-1 annet ledd som fastsetter at jurister som har vært dommerfullmektig eller politifullmektig i minst ett år ikke trenger å tilfredsstille prosedyrekravet i første ledd for å få advokatbevilling.