Forskerutdanning i naturvitenskap - hardt?

[ZerothLaw]

Er nå omsider straks ferdig med bachelorutdanningen min i ingeniørfag, og prøver å planlegge årene framover. Siden jeg er utdannet ganske spesifikt innen olje/gass, så er ikke jobbmulighetene nå spesielt store. Jeg tenker derfor å utnytte denne lille depresjonen i industrien til å ta to år til med utdanning, og tenker da en litt mer akademisk retning innen energiteknologi.

 

Når jeg er ferdig med masteren, så ser jeg to valg: direkte i arbeid, eller stipendiat for å ta doktorgrad. Jeg har stor interesse for forskning, og tenker derfor at en stipendiatstilling ved et universitet/forskningsinstitusjon kunne vært bra for meg. Det jeg derimot lurer på er hvilke erfaringer folk har med dette, og spesielt innen naturvitenskapelige fag. Er det harde år å gå mot doktorgrad, og er det verdt tiden og innsatsen? Er det vanskelig å bli tatt opp til forskerutdanning?

[ATWindsor]

Om det er harde år å "gå mot doktorgraden", dvs, å ta masteren? Ikke noe sånn ekstremt basert på min erfaring, men jeg hadde ikke et delt studieløp på den måten. Selve doktorgraden er mer stress, og man får en usikker framtid i møte mtp jobber etterpå.

 

AtW

[ZerothLaw]

Om det er harde år å "gå mot doktorgraden", dvs, å ta masteren? Ikke noe sånn ekstremt basert på min erfaring, men jeg hadde ikke et delt studieløp på den måten. Selve doktorgraden er mer stress, og man får en usikker framtid i møte mtp jobber etterpå.

 

AtW

Nei, å ta doktorgraden (siden du ikke har graden før du er ferdig med utdanningen). Hva tenker du på når du sier usikker framtid med tanke på jobber? At du blir overkvalifisert for mange jobber? Og hva ligger du i "mer stress"?

[ATWindsor]

Doktorgraden er vesentlig mer stress enn å ta en master, og å være forsker er definisjonsmessig usikkert mtp jobber.

 

AtW