Finn språkfeilen!

[Imsvale]

Hvordan vet man om noe er ingress eller overskrift?

 

Ingressen står under overskriften. Skriften er gjerne også mindre (enn i overskriften), eller skiller seg ut på annet vis.

[ærligøs]

Egentlig har jeg mest lyst til å spørre om noe her. Men siden det også er en slags feil her, så legger jeg inn sitatet som en oppgave. 

 

 

I Nord-Norge blir det stort sett oppholdsvær og perioder med litt sol torsdag og fredag. Det blir snøbyger utover søndag, og litt spredt snø enkelte steder i Nord.

[ærligøs]

"Fasit":

 

Kommaet etter "søndag" skal nok bort fordi konjunksjonen ikke sideordner setninger. 

 

Det jeg lurte på, var "spredt snø enkelte steder i Nord". Nå ser jeg at "Nord" antagelig også er feil. Der bør vel forbokstaven være liten?

 

Uansett: Får enkelte steder virkelig "spredt" snø? Hva er det? Jeg tenkte det burde ha vært "og litt snø enkelte steder i nord" eller "og litt spredt snø i nord". 

[Imsvale]

"Fasit":

 

Kommaet etter "søndag" skal nok bort fordi konjunksjonen ikke sideordner setninger. 

 

Det jeg lurte på, var "spredt snø enkelte steder i Nord". Nå ser jeg at "Nord" antagelig også er feil. Der bør vel forbokstaven være liten?

 

Uansett: Får enkelte steder virkelig "spredt" snø? Hva er det? Jeg tenkte det burde ha vært "og litt snø enkelte steder i nord" eller "og litt spredt snø i nord". 

 

Spredte snøbyger antakelig; nord med liten bokstav, ja. Komma er en smakssak; du har rett slik kommareglene er, men man kan jo sette komma akkurat der man vil hvis man syns det passer med en liten pause. Når det er sagt: Det blir «snøbyger utover søndag» og så ytterligere «litt spredt snø» enkelte steder i nord (formodentlig nord i Nord-Norge)? Er det av lavere grad enn snøbyger kanskje? Jeg ser ikke helt hva som fortelles her, som ikke allerede er fortalt.

[ærligøs]

 Når det er sagt: Det blir «snøbyger utover søndag» og så ytterligere «litt spredt snø» enkelte steder i nord (formodentlig nord i Nord-Norge)? Er det av lavere grad enn snøbyger kanskje? Jeg ser ikke helt hva som fortelles her, som ikke allerede er fortalt.

 

Det tenkte jeg ikke over. Det virker jo som en unødvendig gjentakelse. Muligens er det, som du nevner, mindre snø når det er snø enn når det er snøbyger. 

 

Norsk ordbok: byge = kraftig, kortvarig regn- eller haglskur

Bokmålsordboka: byge = hard, kortvarig skur stormb-, haglb-, regnb-

 

Muligens er en snøbyge kraftigere. Kanskje de stedene som ikke får snøbyger, får snø i stedet?

 

Jeg burde ha kunnet mer om meteorologi og vanlige ord for vær. Jeg har et elendig ordforråd når det gjelder slikt. 

[Horrorbyte]

Det er fort gjort … 

 

[ærligøs]

Det var litt mye der. Jeg velger å bare påpeke at det skal være mellomrom før prosenttegnet. 

 

Dessuten bør garantien være på 24 måneder! 

[Horrorbyte]

Det var litt mye der. Jeg velger å bare påpeke at det skal være mellomrom før prosenttegnet. 

 

Dessuten bør garantien være på 24 måneder! 

 

Det er korrekt. Og ja, det er flere ting der. Noe er tullefeil, noe er veldig typisk – og så kreves det kanskje at man er litt oppdatert på utviklingen av språket de siste 2-3 årene.

[ærligøs]

 

Det var litt mye der. Jeg velger å bare påpeke at det skal være mellomrom før prosenttegnet. 

 

Dessuten bør garantien være på 24 måneder! 

 

Det er korrekt. Og ja, det er flere ting der. Noe er tullefeil, noe er veldig typisk – og så kreves det kanskje at man er litt oppdatert på utviklingen av språket de siste 2-3 årene.

 

Ok, jeg får prøve å nevne alt jeg klarer å se. Det blir bare litt slitsomt når det er så mange feil. 

 

1. Punktumet etter "reparasjoner" må flyttes bak parentesen. 

2. Et batteribytte er da selvfølgelig ingen reparasjon, og opplysningen om at rabatten ikke gjelder batteribytte, er muligens noe overflødig.

3. "men" skal være "mens"

 

Muligens er det problematisk med en stor bokstav inne i et navn på norsk, men det regnes neppe som en feil. Jeg tror at kolonet i klokkeslettet skal ha mellomrom foran og bak seg. Jeg ser at det har det på korrekturavdelingen.no. 

 

Har en følelse av at jeg ikke har funnet det du tenkte på, men jeg har gjort mitt beste. 

[Horrorbyte]

 

 

Det var litt mye der. Jeg velger å bare påpeke at det skal være mellomrom før prosenttegnet. 

 

Dessuten bør garantien være på 24 måneder! 

 

Det er korrekt. Og ja, det er flere ting der. Noe er tullefeil, noe er veldig typisk – og så kreves det kanskje at man er litt oppdatert på utviklingen av språket de siste 2-3 årene.

 

Ok, jeg får prøve å nevne alt jeg klarer å se. Det blir bare litt slitsomt når det er så mange feil. 

 

1. Punktumet etter "reparasjoner" må flyttes bak parentesen. 

2. Et batteribytte er da selvfølgelig ingen reparasjon, og opplysningen om at rabatten ikke gjelder batteribytte, er muligens noe overflødig.

3. "men" skal være "mens"

 

Muligens er det problematisk med en stor bokstav inne i et navn på norsk, men det regnes neppe som en feil. Jeg tror at kolonet i klokkeslettet skal ha mellomrom foran og bak seg. Jeg ser at det har det på korrekturavdelingen.no. 

 

Har en følelse av at jeg ikke har funnet det du tenkte på, men jeg har gjort mitt beste. 

 

 

Enig i nr. 1 og 3, men uenig i at bytte av batteri ikke er en type reparasjon.

 

Jeg vil legge til at det i «-fort gjort» bør være et mellomrom mellom bindestreken – som for øvrig bør byttes ut med en tankestrek – og «fort». Bruk av kolon i klokkeslett er noe jeg ikke kan fordra, men Språkrådet har dessverre valgt å tillate det.

[ærligøs]

 

Jeg har aldri tenkt på det å skifte batteri i noe som en reparasjon. For meg blir det nesten like rart som å kalle det å fylle bensin på bilen for en reparasjon. Er det vanlig språkbruk å få klokka reparert hos en urmaker når batteriet er tomt? Jeg bruker ikke klokke og har omtrent aldri vært hos en urmaker. 

[Emancipate]

Å fylle bensin tilsvarer å lade batteriet. Det er noe annet enn at selve batteriet må byttes. Jeg regner med at det er snakk om mobiltelefoner (ja, det er det iflg google).

[Vox_populi]

Eg har aldri høyrt at nokon reparerer lommelykta eller radioen når dei byter batteri. Nokre trehendte menneske finn ut at dei ikkje vil skifte batteri i armbandsuret sjølv, men det kan vel samanliknast med hjulskift på bilen, det er ikkje reparasjon. Heller ikkje å leggje om dekk er reparasjon, det blir kalla vedlikehald. Eit dekk kan i visse tilfelle reparerast, men det er ei anna sak.

Endret 25. februar 2016 av Vox_populi

[Emancipate]

Eg har aldri høyrt at nokon reparerer lommelykta eller radioen når dei byter batteri.

Men det er jo fordi de bytter batteriet fordi det er tomt, ikke fordi det er oppladbart og nekter å lade seg opp (= ødelagt = reparasjon). Disse enhetene er dessuten lagd for å byttes batteri på.

 

På min telefon tror jeg det bare er å ta av dekslet og bytte batteriet. Men på noen vanlige telefoner (iphone) er det å bytte batteri så innmari intrikat at det er umulig for hvermansen, ettersom det krever spesialverktøy og ditt og datt. Jeg tror faktisk at det er loddet fast på noen modeller, fordi det er ment å vare hele mobilens levetid. Da kan man forstå at noen kunder tenker på det som en reparasjon, slik at RepLab ser seg nødt til å presisere at det ikke går under reparasjon.

[Imsvale]

Det var tydeligvis noen hos dette firmaet som mente at batteribytte kunne falle under reparasjoner, og da er det trolig flere som kan tenke den tanken og eventuelt misforstå.

[ærligøs]

Jeg kommer med en ny oppgave.

 

Her er det feil:

 

Statistikken viser forøvrig at nordmenn er betydelig dårligere i nynorsk enn i engelsk. I 2015 fikk norske elever et karaktergjennomsnitt 3,6 i sidemål, mens de fikk 3,9 i engelsk.

http://www.side3.no/tiden-er-kommet-for-a-ta-livet-av-nynorsk/3423192201.html

[Quote]

En rådende misforståelse. Her sammenligner man nynorsk med sidemål. Sidemål viser til enten bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilket hovedmål man har. Hvis journalisten klarer å hevde at nordmenn er betydelig dårligere i nynorsk enn i engelsk ut fra argumentasjonen sin, må man da også kunne hevde at nordmenn også er betydelig dårligere i bokmål enn i engelsk.

 

Videre:

"[...] karaktergjennomsnitt på 3,6"

Endret 26. februar 2016 av Quote

[Imsvale]

Må nesten anta at det er snakk om fagene, ikke språkene, og at det er kompetanse i førstnevnte journalisten ønsker å belyse. Dette er en uheldig tvetydighet som, hvis man tolker det den andre veien, leder til det absurde – via Quotes argumentasjon, til at nordmenn er dårligere i morsmålet sitt enn i fremmedspråk. Karakterer må ses i sammenheng med kravene som stilles i det aktuelle faget, og det er langt mer enn bare kompetanse i selve språket, men også ulike krav til rent språklig kompetanse. Tar man dette i betraktning er statistikken plutselig ikke så oppsiktsvekkende allikevel.

Mellomrom i for øvrig. Får man gjennomsnittskarakter i sidemål? Jeg skjønner hva som menes, men dog ... Skal det pirkes noe sted, så er det i denne tråden.

[ærligøs]

Dere har funnet feilene jeg tenkte på.

 

Det manglende på og for øvrig var språkfeilene.

Endret 26. februar 2016 av ærligøs

[Vox_populi]

Får man gjennomsnittskarakter i sidemål? 

Ordet som blei brukt var karaktergjennomsnitt.