Finn språkfeilen!

[Vox_populi]

 Satt elevene på benker før i tiden?

Før i tiden vet eg ingenting om - men ikke lenger siden enn i min barndom satt vi to og to på benken og skrev med penn og blekk. Bøkene var gjemt inni pulten.

[ærligøs]

Komma etter år. Skal det være komma etter benken? Der er jeg alltid i tvil. Tror jeg må tilbake til omtalte treplanke.

 

Jeg får legge ut min fasit. Da er det noe konkret å protestere på, eller kommentere, for andre. 

 

Takk forresten for bildet og det oppklarende svaret! 

 

 

Bakgrunnen er et funn som har vært kjent i forskningslitteraturen i over 100 år og i lærerprofesjonen enda lengre lenger, nemlig «sommertilbakegangen»: Når elevene kommer tilbake på skolebenken, [innsatt komma] kan de mindre enn når de tok ferie.

Jeg strevde med komma etter "år" og kom fram til at det ikke skal være komma der. Ja, det skal være komma etter "benken". 

 

Det som er blått, er jeg litt usikker på. Jeg tror det er riktig som det står, fordi det dreier seg om noe som gjentar seg. Vox, Imsvale, Quote eller andre får kommentere dersom jeg tar feil. 

[Emancipate]

Jeg drøftet også når da jeg leste, og kom da til at når er rett da.

For øvrig er det ikke sikkert det er noe negativt at de kan mindre. Jeg mener selv at jeg husker noe best når jeg har lært det flere ganger. Da er det en forutsetning at jeg glemmer det i mellom.

Endret 23. juli 2015 av Emancipate

[ærligøs]

 

 Satt elevene på benker før i tiden?

Før i tiden vet eg ingenting om - men ikke lenger siden enn i min barndom satt vi to og to på benken og skrev med penn og blekk. Bøkene var gjemt inni pulten.

 

Det var borte da jeg begynte på skolen. Men jeg husker at noen av pultene hadde plass for blekkhus, selv om vi ikke brukte det. Jeg tror også det var slike benker når jeg tenker meg om. Men de var ikke i bruk, bare stablet opp rundtomkring, tror jeg. 

[Emancipate]

Jeg har faktisk et blekkhus, riktignok tomt:

[Imsvale]

 

 

Bakgrunnen er et funn som har vært kjent i forskningslitteraturen i over 100 år og i lærerprofesjonen enda lengre lenger, nemlig «sommertilbakegangen»: Når elevene kommer tilbake på skolebenken, [innsatt komma] kan de mindre enn når de tok ferie.

 

Det som er blått, er jeg litt usikker på. Jeg tror det er riktig som det står, fordi det dreier seg om noe som gjentar seg. Vox, Imsvale, Quote eller andre får kommentere dersom jeg tar feil. 

 

 

Jeg mener at blått skal være da. Det som gjentar seg tas hånd om av første når. Innenfor hver av disse gjentagende hendelsene ligger et singulært fortidselement (ikke alle de andre gangene de tok ferie, for da hadde de lært mye annet som gjør sammenligningen ugyldig og uinteressant). Legg også merke til når+presens kontra da+preteritum. Med presens også i siste del, blir det mer riktig med når. Men da syns jeg det høres rart ut i helheten:

 

Når elevene kommer tilbake, kan de mindre enn når de tar ferie.

 

Dette skurrer. Jeg foretrekker det slik det står originalt (men med da). Hver enkelt gjentagende hendelse (når) viser tilbake til kun én samsvarende gang de tok ferie (da). Sammenlign:

 

Når de kommer hjem fra jobb, er de mye skitnere enn når de drar.

 

Her sammenligner vi hver gang de kommer hjem, med hver gang de drar (flere mot flere). Her går det også an med da de dro, men da får vi samme effekt som problemsitatet: at hver gang de kommer hjem sammenlignes kun med den tilhørende dagens avreise (flere, men hver enkelt mot én).

 

Håper dette ble forståelig.

[Emancipate]

Ok, du har overtalt meg.

[ærligøs]

 

 

Håper dette ble forståelig.

 

Ja, der er forståelig, men litt vanskelig. Har ikke funnet noe om dette i de få grammatikkbøkene jeg har. 

 

Takk for at du tar deg bryet med å lage slike grundige svar!

[Quote]

Her finner jeg bare én feil. Artikkelen anbefales for de som er språkinteresserte, altså de fleste her i tråden.

 

Til hausten startar han på masterstudie i framandspråk ved Universitetet i Bergen, og har samstundes fått i oppdrag å lese korrektur på eit viktig statleg dokument.

 

http://www.firda.no/nyheiter/forde/eirik-23-far-betalt-for-a-ta-sprakvasken/s/5-15-89760

[( )]

Eftersom man ser det:

 

"-studium" eller "-studiet".

"og han har samstundes".

 

(Uthevningen i det siste der, ble gjort for å klargjøre hvilket ord som manglet; i originalteksten trengtes det bare å ta det med i vanlig skrift.)

[ærligøs]

Eftersom man ser det:

 

"-studium" eller "-studiet".

"og han har samstundes".

 

(Uthevningen i det siste der, ble gjort for å klargjøre hvilket ord som manglet; i originalteksten trengtes det bare å ta det med i vanlig skrift.)

Jeg hadde tenkt å bare påpeke dette med masterstudie. Jeg skulle foreslå at masterstudium er riktig, men når jeg leser ditt svar, så tror jeg nok du har rett i at bestemt form også kan brukes. 

 

Jeg la også merke til at kommaet ikke er i tråd med regelen om komma mellom setninger. Men jeg synes det virket ok til tross for dette. Så da  tenkte jeg å la dette være. Komma skal sideordne likeverdige grammatiske elementer. Her strever jeg med å finne ut hva det kan være. Setter en inn et subjekt, som du har gjort, blir vel alt i orden. 

 

Jeg får lese den artikkelen nå. 

[Quote]

Det var masterstudium/-studiet jeg var ute etter. Jeg er enig i at det kan skrives masterstudiet, siden jeg regner med at det bare finnes ett masterstudium i fremmedspråk ved Universitetet i Bergen.

 

"og han har samstundes"

 

Enda en feil, ja. Den som leter, skal finne. Her er jeg enig. Slik jeg ser det, bør også kommet også være der av den grunnen ærligøs forklarte. Ser du en gryende karriere innenfor språkvask, ærligøs?   Lurer på hvordan en slik kompetansetest er utformet.

Endret 24. juli 2015 av Quote

[ærligøs]

Ser du en gryende karriere innenfor språkvask, ærligøs?  

 

Nei, og noen av kommentarene som dere andre kommer med her til språkfeil, viser med all tydelighet at jeg har mye å lære. Dessuten har jeg dårlig syn. Jeg stirrer nok for mye på dataskjermer allerede. 

 

En i slekta mi jobber som korrekturleser i en avis. Hun er temmelig ufyselig, Hun leser også interiørarkitektonisk korrektur når hun er på besøk her. Men fyren i artikkelen din virket jo å være jovial og tolerant nok. 

[( )]

Den dag de lanserte begrepet "det papirløse kontor", var det riktige tidspunktet å investere i en papirfabrikk.

 

Hvis jeg skulle være korrekturleser i noe særlig omfang, ville jeg ha benyttet utskrifter for den aktuelle lesningen, slik at jeg kunne ha friere forhold hva angikk arbeidsstilling og belysning...

[ærligøs]

 

Det er sikkert en god ide!

 

 

Her tenkte jeg det var to feil. Så ble jeg usikker på den ene. Så fant jeg ut at det var riktig ved hjelp av ordbok. Så da mener jeg det er bare en feil her. Kommaet kan ignoreres. 

 

 

De går på strøm, akkurat som de gamle støpejernstoppene og de kjeramiske koketoppene. Men der stopper likheten.

 

http://www.dinside.no/854580/snart-har-halvparten-av-oss-induksjon

[Quote]

Det skal være «keramiske».

[ærligøs]

Det skal være «keramiske».

Riktig!

 

En vanskelig feil å oppdage for dem som ikke leser mye, tror jeg.

 

 

Jeg tenkte først at den s-en i fugen i ordet "støpejernstoppene" var feil. Ordet "jern" danner forledd i sammensetninger uten fuge-s. Men her gjelder ikke den regelen. 

[Quote]

Jeg klarer ikke helt å begrunne på en god måte hvorfor det skal være en fuge der. Det er jo fonetisk mulig å si "støpejerntoppene". Kan det være slik for å lage et klart skille mellom de to substantivene? Med "støpejernstoppene" er det jo klart at toppene er laget av støpejern. Med "støpejerntoppene" er det usikkert om man mener "støpejern_toppene" eller "støpe_jerntoppene".

[Vox_populi]

Det er dei elektriske kokeplatene som er av støypejarn, heile toppane er ikkje det. 

I gamle dagar trur eg slike komfyrar blei kalla platekomfyrar, til skilnad frå magasinkomfyrar.

(Topp er eit mykje nyare omgrep. Men toppluer hadde dei. Med dusk.)

[ærligøs]

Jeg klarer ikke helt å begrunne på en god måte hvorfor det skal være en fuge der. Det er jo fonetisk mulig å si "støpejerntoppene". Kan det være slik for å lage et klart skille mellom de to substantivene? Med "støpejernstoppene" er det jo klart at toppene er laget av støpejern. Med "støpejerntoppene" er det usikkert om man mener "støpejern_toppene" eller "støpe_jerntoppene".

Jeg tror du har rett. Jeg er ikke våken nok til å bla i bøker, men synes å huske at ord som ikke får fugebokstav, kan få det når de selv utgjør etterledd i sammensetninger. 

 

jern + etterledd vil da ikke få fugebokstav: jernverk, jerntablett, jernovn

 

men: smijernsbeslag, støpejernsovn (disse står i ordboka)

 

Da gjetter jeg på at en sammensetning med "skrujern" og et annet ord vil få fuge-s: skrujernsveske, skrujernsbeholder osv. 

 

Fugebokstaven forteller vel, som du skriver, hvordan sammensetningen skal forstås.