Gå til innhold

Finn språkfeilen!


ærligøs

Anbefalte innlegg

Jeg fikk svar om frosne brød fra Språkrådet i dag:

 

Spørsmål:

 

 

Jeg lurte på om det er noen språkfeil i en bestemt setning. Den er ikke funnet i noen språklig sammenheng, men alene.

 

Noen av emigrantene fra Hongkong måtte avfinne seg med å spise frosne kneippbrød.

 

Jeg lurer spesielt på om "frosne kneippbrød" nødvendigvis er galt? Noen mener at det her må være "frossent kneippbrød".

 

Svar:

 

Brød heter «brød» både i entall og flertall (ubestemt form), så her kommer det an på sammenhengen; om emigrantene ble tilbudt ett eller flere brød.

 

 

Uinteressant svar som ikke tar stilling til det faktiske spørsmålet vi hadde.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Uinteressant svar som ikke tar stilling til det faktiske spørsmålet vi hadde.

 

Var det spørsmålet noe annet enn det jeg formulerte i e-posten til Språkrådet? 

 

Jeg mener at hun tar stilling til spørsmålet om det nødvendigvis er galt med flertallsform, og hun svarer indirekte at det ikke er det.

 

Hun heter forresten Gunnhild Wiggen. Det er vel ingen grunn til å anonymisere her. 

Lenke til kommentar

Var det spørsmålet noe annet enn det jeg formulerte i e-posten til Språkrådet? 

 

Jeg mener at hun tar stilling til spørsmålet om det nødvendigvis er galt med flertallsform, og hun svarer indirekte at det ikke er det.

 

Hun heter forresten Gunnhild Wiggen. Det er vel ingen grunn til å anonymisere her. 

 

Selvsagt er det ikke noe direkte galt med flertallsform som sådan. Problemstillingen var jo dette med massesubstantiv, og hvordan det er mest naturlig å omtale brød i sammenhengen. Selv om vi ender om med å skrive frossent kneppbrød, er det ikke dermed sagt at de spiste bare ett (derav forskjellen på entall (med artikkel) og massesubstantiv). Svaret hennes heller mot det banale, som om vi ikke er kjent med ordets en- og flertallsformer samt betydningen av disse.

Lenke til kommentar
Utarte seg er feil. Riktig er arte seg eller eventuelt utarte. Jeg vil tro det er det første som passer best, men beskrivelsene som følger etter sitatet, vil vel avgjøre.

Det er helt klart "arte seg" som er riktig her.

 

Men jeg kom over det jeg mener er enda en feil, i første setning:

 

Mange er nervøse i denne situasjonen, uten at det er noe unaturlig med det.
Endret av Emancipate
Lenke til kommentar

 

Men jeg kom over det jeg mener er enda en feil, i første setning:

 

Mange er nervøse i denne situasjonen, uten at det er noe unaturlig med det.

 

Det eneste jeg klarer å se som kan problematiseres, er ordet "nervøse". Jeg kjenner såvidt til dette med at bøyningsendelsen kan droppes ved noen adjektiver i predikativ når det kommer flere ord etter, men aner ikke om "nervøs" er ett av disse. Slik det står, følger det vel hovedregelen. Jeg tør ikke regne det som feil. 

 

Hvis det skulle være noe annet, må jeg nok melde pass. Da er det noe jeg ikke klarer å se.

Lenke til kommentar

Mulig jeg tar feil, men:

Jeg mener det skal være ved, ikke med.

 

Det hadde vært interessant å høre hva andre mener om dette. Dette er noe jeg selv sliter med når jeg skriver. Jeg tipper på at det ikke er feil, men at det du foreslår, er mer formelt riktig. Men jeg har ikke peiling på dette. 

Lenke til kommentar

Pergament er vel alltid laget av dyrehud? Det er derfor unødvendig å si at det er laget av dyrehud. Gullkjede laget av gull...

Her tenker vi likt (og forhåpentligvis riktig). Dersom opplysningen om hva pergament er, skulle inn i teksten, så tror jeg det bør gjøres på en annen måte. 

Lenke til kommentar

Det hjelper ikke med bare et komma.

 

Teksten er skrevet med blekk i en eldre form for arabisk på pergament, som er laget av dyrehud.

 

Men personlig ville jeg omstrukturert det helt:

Teksten er skrevet med blekk på pergament, på en eldre form for arabisk.

 

Og heter det i en form for arabisk eller en form for arabisk? Jeg ville skrevet på, ettersom det heter på arabisk.

 

 

håv, komma før Klokkerhagen

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

To eller tre feil her? Jeg får være forsiktig å hevde at det er minst to feil her. 

 

 

Bakgrunnen er et funn som har vært kjent i forskningslitteraturen i over 100 år og i lærerprofesjonen enda lengre, nemlig «sommertilbakegangen»: Når elevene kommer tilbake på skolebenken kan de mindre enn når de tok ferie.

http://www.dagbladet.no/2015/07/19/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/agenda/40202242/

Er det noen som vet hvorfor vi snakker om "skolebenk"? Satt elevene på benker før i tiden?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...