Gå til innhold

Finn språkfeilen!


ærligøs

Anbefalte innlegg

 

Det grublet jeg på i sta, og slo det opp. Sånn jeg forstår det, er gevir en type horn. Skuffende hvis det er feilen.

 

Edit: Det står faktisk som eksempel i bokmålsordboka: reinsbukkene feller h-a i januar#

 

Wikiepedia:

Gevir eller takker er hele hornkronen hos hjortedyr.

 

Endret av Emancipate
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Det grublet jeg på i sta, og slo det opp. Sånn jeg forstår det, er gevir en type horn. Skuffende hvis det er feilen.

 

Edit: Det står faktisk som eksempel i bokmålsordboka: reinsbukkene feller h-a i januar#

 

Wikiepedia:

Gevir eller takker er hele hornkronen hos hjortedyr.

 

 

Gevir er ikke det samme som vanlig horn. Horn som vi finner hos kyr, sitter på hele livet og vokser med dyret.

 

Det står senere i samme artikkel. Muligens er det en forskjell på dette i vanlig språk for folk flest og mer fagspråk. Jeg vet ikke, men blir overrasket hvis dette ikke er feilen.

 

Det kan virke som "horn" er tvetydig. At det kan brukes som en samlebetegnelse på vanlige horn og gevir. I så tilfelle har du kanskje rett.

 

Lenke til kommentar

Løsning i spoiler.

 

 

Du har rett, ærligøs. Horn er hovedsaklig laget av keratin, og dyrene mister det aldri. Det kan sammenlignes med negler. Engelsk wikipedia sier:

"Other hornlike growths

The term "horn" is also popularly applied to other hard and pointed features attached to the head of animals in various other families"

 

Horn er et beskyttende lag for beinet. Gevir er dødt bein som dyret mister hvert år. Når gevir vokser er det dekket av bast / hud. Man sier gjerne populært sett at reinsdyr og andre klovdyr har horn. At man sier det populært sett, betyr ikke at det faktisk er riktig. Jeg foretrekker ihvertfall språkbruk som også er teknisk riktig. :)

 

Endret av Quote
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Reinsdyhorn rotnar ikkje, så vidt eg veit (Her er ikkje rein - derimot på andre sida av fjorden jaktar dei). Tidens tann medfører rett nok ei viss morkning, men oppspikra på hytteveggen held både elg- og rein-geviret seg bra.

Endret av Vox_populi
Lenke til kommentar

Beklager, ikkje einig, Quote. Dette er nok eit døme på at fagfolk ranar ord og forsøker å omdefinere dei. 

Bær - etter mitt syn er både kirsebær og jordbær bær, sjølv om botanikaren påstår at dei er steinfrukt og falsk frukt.

Gras - eit mykje vidare omgrep enn grasa i grasfamilien. Storr, tom. potetgras!

Horn - bein som veks ut av hovudet på nokre dyr. Blir brukt til reiskap, utsmykning o.l.

 

Alle desse ord var det folket som tok i bruk og har retten på å bruke som det vil.

Eg skjønar at fagfolk treng presise ord til sitt fagspråk, men då får dei konstruere det, ikkje rane ord frå folket!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vet det, men semikolon i engelsk og semikolon i norsk brukes helt forskjellig. Prøvde å si at semikolon benyttes svært sjeldent i norsk

Nei, dei blir brukte ganske så likt.

 

Korrekturavdelingen.no:

Semikolon brukes i to tilfeller:
Semikolon mellom to hovedsetninger, der den andre utfyller eller på annen måte henger sammen med den første
Semikolon mellom leddene i en oppramsing
       Følgende spillere stilte: Espen Bjorme, Miklagard Golfklubb; Mark Lykle, Losby Golfklubb; Perry Martinsson, Tyresö Golfklubb.
 
Wikipedia.org:
The semicolon or semi-colon (;) is a punctuation mark that separates major sentence elements. A semicolon can be used between two closely related independent clauses, provided they are not already joined by a coordinating conjunction. Semicolons can also be used in place of commas to separate items in a list, particularly when the elements of that list contain commas.
Endret av Vox_populi
Lenke til kommentar

 

 

Dette er nok eit døme på at fagfolk ranar ord og forsøker å omdefinere dei.
Dette har irritert meg også.

 

 

 

At man sier det populært sett, betyr ikke at det faktisk er riktig. Jeg foretrekker ihvertfall språkbruk som også er teknisk riktig
Bokmålsordboka nevner reinsdyrhorn, så da forholdt jeg meg til det.

 

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=horn&begge=+&ordbok=begge

"reinsbukkene feller h-a i januar"

Lenke til kommentar

Reinsdyhorn rotnar ikkje, så vidt eg veit (Her er ikkje rein - derimot på andre sida av fjorden jaktar dei). Tidens tann medfører rett nok ei viss morkning, men oppspikra på hytteveggen held både elg- og reinsbukk-geviret seg bra.

 

Det ser ut til at også dette stemmer. Bein rotnar ikkje, men løysast opp. Det er som du seier, dei morknar med tida - men held seg overraskande bra.

 

Beklager, ikkje einig, Quote. Dette er nok eit døme på at fagfolk ranar ord og forsøker å omdefinere dei. 

Bær - etter mitt syn er både kirsebær og jordbær bær, sjølv om botanikaren påstår at dei er steinfrukt og falsk frukt.

Gras - eit mykje vidare omgrep enn grasa i grasfamilien. Storr, tom. potetgras!

Horn - bein som veks ut av hovudet på nokre dyr. Blir brukt til reiskap, utsmykning o.l.

 

Alle desse ord var det folket som tok i bruk og har retten på å bruke som det vil.

Eg skjønar at fagfolk treng presise ord til sitt fagspråk, men då får dei konstruere det, ikkje rane ord frå folket!

Det er vel ikkje eit forsøk på å omdefinere noko, når det er ein fysisk og teknisk forskjell mellom horn og gevir som tross alt er veldig synleg og har stor betydning. Det er veldig vanskeleg å plukke horn, når dei aldri feller. Her eg kjem i frå er det naturleg i daglegtalen å skilje mellom horn og gevir. Dersom ein ikkje ser på det som naturleg, er det ei naturleg misforståing - men det blir ikkje meir rett av den grunn. Eg ser på det som utvatning av språk.

 

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=horn&begge=+&ordbok=nynorsk

1 utvokster (av keratin) på hovudet hos visse hovdyr

 

Interessant nok er definisjonen annleis i bokmålsordlista (manglar keratin) enn i nynorskordlista.

 

Dette blir i grunn same problemstilling med bein som "rotnar" eller "løysast opp". Førstnevnte er ikkje mogleg. Sistnemnde er.

 

Kulepenn vs. blyant.

Endret av Quote
Lenke til kommentar

Jeg tenkte raskt over dette med horn og gevir, men syntes ikke det var verdt å skrive noe som helst om (i motsetning til flere andre punkter). Det er hva jeg syns om den saken, og det holder jeg fast ved.

 

Edit: Og for den som liker ordboka: gevir n3 (fra ty.) horn, takker på et hjortedyr

Endret av Imsvale
Lenke til kommentar

 

Dette blir i grunn same problemstilling med bein som "rotnar" eller "løysast opp". Førstnevnte er ikkje mogleg. Sistnemnde er.

Bortsett fra at "å rotne" i nynorskordboka defineres som "gå i oppløysing".

 

... Der beinet går i oppløysing på ein anna måte enn den biologiske definisjonen av "å rotne". Kjøt rotnar gjennom kjemisk nedbrytning av det organiske materialet, som fører til at det narligvis går i oppløysing. Bein kan ikkje råtne eller gå i oppløysing på same måten som kjøt.

 

Jeg tenkte raskt over dette med horn og gevir, men syntes ikke det var verdt å skrive noe som helst om (i motsetning til flere andre punkter). Det er hva jeg syns om den saken, og det holder jeg fast ved.

 

Edit: Og for den som liker ordboka: gevir n3 (fra ty.) horn, takker på et hjortedyr

Det er tydeleg at ordboka ikkje foretrekker tekniske definisjonar, og det er knytt forskjellige meiningar til dette. Eg foretrekker generelt eit presist språk, men skjønner også godt at ein kan mislike "defininisjonstrangen". Eg valde å poste dette utraget fordi dette er eit begrep mange både forvekslar og reagerer på, og det etter mi meining med god grunn. :) Endret av Quote
Lenke til kommentar

Det kjem an på kva ein er vant til - med ord, som med mangt anna.

Ingen på mine kantar kan drøyme om å seie anna enn at elgen har horn. Gevir er eit tysk framandord det knitrar papir av. Me klarar oss bra med bare å spesifiserte dyrearten, om nødvendig.

Lenke til kommentar

Hva dette betyr i praksis? Vel, ifølge AMD selv snakker vi om en prosessor som

mange ganger raskere enn forgjengeren og kan by på dobbelt så god integrert

grafikkytelse som konkurrenten. Men her vil resultatene være så avhengige av

akkurat hva som skal gjøres at vi ikke skal la oss lure til å nevne nøyaktige tall.

 

Så har vi naturligvis dette med batteritid da. Det er ikke til å stikke under en stol at

det er er mulig å få langt bedre batteritid ut av systemer med en Intel-prosessor, og

på mobile enheter er batteritid i mange tilfeller alfa og omega.

Finn 2-3 feil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-tDbelX

 

Hva dette betyr i praksis? Vel, ifølge AMD selv snakker vi om en prosessor som

mange ganger raskere enn forgjengeren og kan by på dobbelt så god integrert

grafikkytelse som konkurrenten. Men her vil resultatene være så avhengige av

akkurat hva som skal gjøres at vi ikke skal la oss lure til å nevne nøyaktige tall.

 

Så har vi naturligvis dette med batteritid da. Det er ikke til å stikke under en stol at

det er er mulig å få langt bedre batteritid ut av systemer med en Intel-prosessor, og

på mobile enheter er batteritid i mange tilfeller alfa og omega.

Finn 2-3 feil.

 

 

Første to setningene er jo flust.

"Hva dette betyr i praksis?" Høres feil ut som enkeltstående setning. Kan godta at det er svar på et hypotetisk spørsmål, men da ville jeg i så fall hatt med det hypotetisk spørsmålet.

"Vel, ifølge AMD selv(,) snakker vi om en prosessor som (er) mange ganger raskere enn forgjengeren og kan by på dobbelt så god integrert grafikkytelse som konkurrenten."

 

"Så har vi naturligvis dette med batteritid(,) da." Igjen, rar setning. Burde vært et komma etter "Batteritid", og jeg synes setninger generelt ser oppramsende ut hvis det begynner med "Så".

 

Er ikke akkurat noe språkgeni, men dette er i hvert fall mitt innspill her :)

Lenke til kommentar
Hva dette betyr i praksis? , ifølge AMD selv snakker vi om en prosessor som

mange ganger raskere enn forgjengeren og som kan by på  integrert

grafikkytelse dobbelt så god høy som konkurrenten. Men her vil resultatene være så avhengige av

akkurat hva som skal gjøres at vi ikke skal la oss lure til å nevne nøyaktige tall.

 

Så har vi naturligvis dette med batteritid KOMMA da. Det er ikke til å stikke under en stol at

det er er mulig å få langt bedre batteritid ut av systemer med en Intel-prosessor, og

på mobile enheter er batteritid i mange tilfeller alfa og omega.

 

(Eg meiner ikkje at vel i setning nr. 2 er feil, men eg likar betre det danske nåh enn det amerikanske well.

Det meste er igrunnen betre enn engelsk-amerikanske ord).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...