Lærer på barneskole/ungdomsskole

[bellina]

Hvordan er det å jobbe som lærer på de forskjellige trinnene ?

 

Hva er det beste/ verste med jobben ?

 

Hva har dere I lønn og hvordan var utdanningen ?

 

Hadde satt veldig pris på svar

[Quote]

Er lærerstudent, GLU 1-7

 

Har vært i praksis i en 4. klasse og en 7. klasse, så det er det jeg har erfaring med. Mellom disse trinnene er det stor forskjell. Hovedforskjellen ligger naturligvis i vanskelighetsgraden i stoffet, men også en del forskjell på elevene naturligvis. Jeg vil generelt si at det er veldig mye innlæring av rutiner de første skoleårene på barnetrinnet. Etterhvert blir dette mye bedre, og man kan ha mer fokus på fag.

 

Det beste med jobben må være at man får mulighet til å hjelpe barn og ungdom. Det er mange som har problem, og som lærer er du en av de viktigste personene som kan hjelpe eleven. Det er også veldig givende å lære bort nyttig kunnskap, og se at mestringsfølelsen til elevene øker. En vanlig hverdag kan være hektisk, og hver dag er forskjellig - noe som kan være både morsomt og litt stressende. Det er også verdt å få med seg at man vil mangle 23 000 lærere i 2020. Det vil altså være særdeles gode muligheter for å få seg jobb egentlig hvor som helst.

 

Det verste må vel være at det er en lite takknemlig jobb man gjør, noe som blir reflektert av lønnen og alle bedreviterne som har den absolutte løsningen på hvordan en skole skal fungere.

 

Se tarifftabell for lønn. Hvis du tar vanlig 4-årig profesjonsutdanning, blir du adjunkt. Etter det tredje året, kan du derimot velge å påbegynne en mastergrad. Da blir du lektor. Jeg hadde personlig valgt 5-10 hvis jeg skulle ha valgt på nytt. Der får du litt flere muligheter til å bygge opp studiet, kontra 1-7 hvor du tar 30. studiepoeng i flere fag. Du velger fag når du søker, og får ikke velge igjen før etter 2. året på 1-7.

 

Utdanningen er så-som-så. Usikker på om jeg er uheldig, men jeg har vært borti alt for mange dårlige forelesere på studiet mitt. Dette vil helt sikkert variere fra skole til skole.

 

Det er bare å spørre hvis det er mer du lurer på, eller om du ønsker noe utfylt.

Endret 14. mars 2015 av Quote

[rublings]

Se tarifftabell for lønn. Hvis du tar vanlig 4-årig profesjonsutdanning, blir du adjunkt. Etter det tredje året, kan du derimot velge å påbegynne en mastergrad. Da blir du lektor. Jeg hadde personlig valgt 5-10 hvis jeg skulle ha valgt på nytt. Der får du litt flere muligheter til å bygge opp studiet, kontra 1-7 hvor du tar 30. studiepoeng i flere fag. Du velger fag når du søker, og får ikke velge igjen før etter 2. året på 1-7.

 

Utdanningen er så-som-så. Usikker på om jeg er uheldig, men jeg har vært borti alt for mange dårlige forelesere på studiet mitt. Dette vil helt sikkert variere fra skole til skole.

 

Det er bare å spørre hvis det er mer du lurer på, eller om du ønsker noe utfylt.

Hei, jeg tenkte meg inn i lærerfaget etter sommeren, men har lurt litt på hva jeg skal velge. Jeg har bestemt meg for å bli lektor og trodde derfor jeg måtte velge UiB da de er de eneste i Bergen med integrert master. Det jeg har funnet ut er jo som du sier at det finnes en mulighet til å velge adjunkt program hos HiB, og så erstatte 4. året med 1. året på en master i undervisningsvitenskap. Tror du da jeg vil ende opp med en lektortittel hvis jeg velger riktige fag de første tre årene? Jeg tenkte å begynne med GLU 5-10, og så ta undervisningsvitenskap.

Hadde vært en stor fordel for meg å kunne velge HiB kontra UiB.

Utrolig vanskelig å få svar fra skolene på denne tiden av året, så hadde satt pris på om du visste dette. Det står ikke nevnt et ord om lektor på infosidene om undervisningsvitenskap hos HiB, men når det er en master er det vel lektor uansett?

http://www.hib.no/studietilbud/studieprogram/ma-und/

 

Kan du dele hvilken skole du får på også, med tanke på dine tanker om foreleserne?

Takker på forhånd for svar

Mvh Ruben

[Quote]

Hei, jeg tenkte meg inn i lærerfaget etter sommeren, men har lurt litt på hva jeg skal velge. Jeg har bestemt meg for å bli lektor og trodde derfor jeg måtte velge UiB da de er de eneste i Bergen med integrert master. Det jeg har funnet ut er jo som du sier at det finnes en mulighet til å velge adjunkt program hos HiB, og så erstatte 4. året med 1. året på en master i undervisningsvitenskap. Tror du da jeg vil ende opp med en lektortittel hvis jeg velger riktige fag de første tre årene? Jeg tenkte å begynne med GLU 5-10, og så ta undervisningsvitenskap.

Hadde vært en stor fordel for meg å kunne velge HiB kontra UiB.

Utrolig vanskelig å få svar fra skolene på denne tiden av året, så hadde satt pris på om du visste dette. Det står ikke nevnt et ord om lektor på infosidene om undervisningsvitenskap hos HiB, men når det er en master er det vel lektor uansett?

http://www.hib.no/studietilbud/studieprogram/ma-und/

 

Kan du dele hvilken skole du får på også, med tanke på dine tanker om foreleserne?

Takker på forhånd for svar

Mvh Ruben

 

Jeg er 90 % sikker på at du blir lektor ved å velge undervisningsvitenskap siden det er en mastergrad. Jeg skal for øvrig velge mastergrad i samfunnsfagdidaktikk, noe man blir lektor av. Opptakskravet til undervisningsvitenskap er minst 60 studiepoeng i fordypningsfaget du velger (matematikk, norsk, engelsk). Du kan også velge å søke deg inn på fordypning i pedagogikk, hvor kravet da er 30 studiepoeng i matematikk, norsk eller engelsk.

Det betyr at du må velge ett av disse fagene. Når du søker, så velger du ett fordypningsfag. Litt usikker på når det andre fordypningsfaget blir valgt - men GLU 5-10 baserer seg ihvertfall på at du skal ha 60 studiepoeng i to fag.

 

Jeg går på HiB. Det skal sies at det finnes mange flinke forelesere der, men matematikk- og pedagogikkavdelingen sliter en del mener jeg. Mange av dem kan faget sitt godt, men sliter utrolig nok med å formidle. Det er godt mulig at du får helt andre lærere enn meg, spesielt siden du velger 5-10. Uansett; Fordelen med Høgskolen er at du har mye klasseromsundervisning. På Universitetet er det, slik jeg har forstått det, hovedsaklig fellesforelesninger hvor mange sitter i en aula. På Høgskolen blir du derfor bedre kjent med medelevene dine i klassen, og det er mye større takhøyde for å stille spørsmål til foreleseren.