Han vrir seg unna følelser. Noen mannfolk som kan svare meg på mulig grunner?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har møtt en mann siden i fjor sommer. I starten så ville han leie meg i hånden, kysse meg overalt, og han fortalte om hvor fin jeg var, og hvor forelsket han var. Etter at vi hadde hatt sex noen ganger, så forandret det seg. Han begynte å vri seg unna dette med å leie hånden, men samtidig så vil han at vi skal kun forholde oss til hveandre.

Snakker jeg om noe følelsesmessige ting, så virker han ut til å få panikk, og vrir seg unna.

Det virker ikke ut til at han dater andre, så jeg synes at dette er merkelig. Har en følelse om at han ikke har kommet over en tidligere forelskelse. Han sier at han er over henne. Så jeg tenker at det kan være grunnen.

 

Han vil ikke gjøre det slutt med meg heller.

 

Noen som har råd og tips i en sånn situasjon. Og noen som selv har oppført seg slik mot en dame, og kan fortelle hvorfor?

 

 

Anonymous poster hash: 5536f...b8e

[ozone]

Ikke tvihold på en som ikke gir deg det du trenger, og som virker mindre interessert allerede!

Han er typisk umoden guttunge i hodet: 'renner over' av føleleser i 2 måneder når alt er nytt, og så ute av stand til å ta det til et seriøst forhold. Jeg har sett sånne mange ganger. Det kryr av dem.

Men forbered deg på at når du forteller ham at dette ikke lenger er det varme nære forholdet du trenger, og at du vil 'move on', så blir det grining og hyling om hvor mye han trenger deg!

Hvis du så gir etter, så skjerper han seg i sånn ca. 3 uker, før hans normale personlighet kommer tilbake.

Kutt tvert, han har allerede bevist hvordan forholdet med deg kommer til å utvikle seg fremover.

 

EDIT: PS, jeg er mann

Endret 10. mars 2015 av ozone

[Zash]

Enten det som ozone skriver, eller saa synes han bare at sexen var saa daarlig at han prøver aa sno seg unna!

[Gjest Slettet-376f9]

ALLE kan gjøre de fjollete tingene som nyforelskede gjør. Vi lærer av det kamerater gjør, og det vi ser i romantiske komedier. Etter en stund går han lei av det, eller han går tom for ideer. Da møter du hans sanne jeg.

[Zeph]

Om du vil prøve å halde forholdet så synest eg du bør prate med han om det. Dersom dette er noko som plagar deg, så vil det heile tida ligge der, med mindre han endrar seg igjen.

 

Mykje kan skje i starten av eit forhold, kanskje han har noko han slit med og ikkje får sagt. Ein god og open dialog meiner eg er ein føresetnad for eit godt forhold.

 

Kanskje det er eksen han tenker på, kanskje han er i ferd med å bli lei deg, kanskje han blir verande fordi det er lettare enn å slå opp, kanskje han blir verande på grunn av sex.

[AnonymDiskusjon]

Om du vil prøve å halde forholdet så synest eg du bør prate med han om det. Dersom dette er noko som plagar deg, så vil det heile tida ligge der, med mindre han endrar seg igjen.

 

Mykje kan skje i starten av eit forhold, kanskje han har noko han slit med og ikkje får sagt. Ein god og open dialog meiner eg er ein føresetnad for eit godt forhold.

 

Kanskje det er eksen han tenker på, kanskje han er i ferd med å bli lei deg, kanskje han blir verande fordi det er lettare enn å slå opp, kanskje han blir verande på grunn av sex.

Ja, jeg har blitt veldig såret før, og er redd for at han blir værende fordi at han ikke vil såre meg. Men er vel få som blir værende på grunn av redsel for å såre også. Så egentlig så skulle man tro at hvis han ville gå så hadde han gjort det.

 

Har spurt han om dette, men han sier at han er ferdig med eksen, og at han liker meg. Men at han ikke vil ha flere diskusjoner om det. Så jeg er redd å ta opp en diskusjon med han på grunn av det han har sagt. Og jeg er jo selvfølgelig redd for å bli såret også.

 

Vond situasjon. Men vurderer å bare gå videre, og å samtidig "bruke" han tilbake. Altså "bruke" han som venn og til sex, mens jeg leter etter en mann som viser meg ekte følelser. Høres uryddig ut, men han opptrer jo uryddig som driver på som han gjør. Eller så kan det være andre grunner han sliter med som jeg ikke vet om. Jeg har ingen anelse.

 

Er enig med dere i at det ikke er liv laga i et slikt forhold som jeg har nå. Det som er vanskelig må fikses for at det skal være noe der.

 

Anonymous poster hash: 5536f...b8e

[AnonymDiskusjon]

ALLE kan gjøre de fjollete tingene som nyforelskede gjør. Vi lærer av det kamerater gjør, og det vi ser i romantiske komedier. Etter en stund går han lei av det, eller han går tom for ideer. Da møter du hans sanne jeg.

Ja, er mulig at han ikke er en romantisk type. Det kan jo også være en grunn. Men nei jeg forstår ikke mye av det

 

Anonymous poster hash: 5536f...b8e

[Zeph]

Ja, jeg har blitt veldig såret før, og er redd for at han blir værende fordi at han ikke vil såre meg. Men er vel få som blir værende på grunn av redsel for å såre også. Så egentlig så skulle man tro at hvis han ville gå så hadde han gjort det.

 

Har spurt han om dette, men han sier at han er ferdig med eksen, og at han liker meg. Men at han ikke vil ha flere diskusjoner om det. Så jeg er redd å ta opp en diskusjon med han på grunn av det han har sagt. Og jeg er jo selvfølgelig redd for å bli såret også.

 

Vond situasjon. Men vurderer å bare gå videre, og å samtidig "bruke" han tilbake. Altså "bruke" han som venn og til sex, mens jeg leter etter en mann som viser meg ekte følelser. Høres uryddig ut, men han opptrer jo uryddig som driver på som han gjør. Eller så kan det være andre grunner han sliter med som jeg ikke vet om. Jeg har ingen anelse.

 

Er enig med dere i at det ikke er liv laga i et slikt forhold som jeg har nå. Det som er vanskelig må fikses for at det skal være noe der.

 

Eg trur det er fleire som blir verande i forhold som ikkje fungerer fordi det er lettvint og komfortabelt. Kanskje berre for å unngå ein konflikt og endring i livet. Han kan godt like ditt samvær sjølv om han har mista dei sterke kjenslene. Problemet er at det ikkje er det du vil.

 

Dersom han ikkje vil prate om forholdet og det du slit med, så er han neppe veldig interessert uansett. Du kan td. seie det rett ut at dersom han ikkje vil prate om dette og jobbe for forholdet, så vil du slå opp. Eventuelt gjere som du skriv, hald saman, sjå om noko endrar seg og eventuelt vere i lag ein periode framover for samværet sin del. Pass på at situasjonen ikkje snur seg, at han har sterke kjensler for deg og vil fortsetje forholdet, og så blir du den som held saman for moro skuld. Eit tredje alternativ er å forklare situasjonen og seie at du kan vere interessert i å halde saman ein periode som ven og sexpartner.

 

Du er allereie såra av måten han har endra seg på og måten han unngår viktige emne. Du må kanskje hoppe i det og risikere å bli endå meir såra for å koma deg vidare.

Endret 10. mars 2015 av Zeph

[ozone]

Det store spørsmålet er jo om noen av oss virkelig vil ha et menneske som "må jobbe med forholdet" for å klare å være sammen med en!

 

Skal ikke slikt falle naturlig??? Gjør det ikke det så er man sammen med feil person!

 

Jeg vil tilbringe det ene livet jeg har med et menneske som er så glad for å være sammen med akkurat meg, at det ikke trengs å jobbes med.

Alle har mange sånne gående der ute et sted! Så hvorfor kaste bort dyrebare år i et kjølig småkranglete forhold???

Jeg vil iallefall ikke sitte på gamlehjemmet å tenke på hva jeg kunne hatt...

[Gjest Slettet-t8fn5F]

The similarities between love and a fart?
If you have to force it, it's probably shit.

[Zeph]

Det store spørsmålet er jo om noen av oss virkelig vil ha et menneske som "må jobbe med forholdet" for å klare å være sammen med en!

 

Skal ikke slikt falle naturlig??? Gjør det ikke det så er man sammen med feil person!

 

Jeg vil tilbringe det ene livet jeg har med et menneske som er så glad for å være sammen med akkurat meg, at det ikke trengs å jobbes med.

Alle har mange sånne gående der ute et sted! Så hvorfor kaste bort dyrebare år i et kjølig småkranglete forhold???

Jeg vil iallefall ikke sitte på gamlehjemmet å tenke på hva jeg kunne hatt...

 

Det er ikkje sånn at "if it's difficult it's not meant to be, if it's meant to be it's easy". Mange forhold har periodar eller tilfelle der alt ikkje er roseraudt. Det er mange kjensler involvert og ein er ikkje alltid i stand til å fungere heilt 100%.

 

I ei ideell verd skulle alle forhold vore perfekte, men sånn er det ikkje. Spørsmålet er kor lenge og kor hardt ein er villig til å jobbe for eit forhold for å få det til å fungere. Der finnes det heller ingen fasit. Du veit aldri om eit forhold i ein tøff periode kan løyse seg og bli det du vil det skal vere, eller om du kan kjempe i årevis utan at det løyser seg.

 

Ikkje er det sånn at alle kan avfeie forhold som ikkje går på skinner heile tida og berre plukke opp neste beiler frå gata.

 

Det er lett for oss utanforståande å skrive "kast han ut og finn ein ny", men situasjonen er ein heilt anna for dei som er midt oppi det.

Endret 10. mars 2015 av Zeph

[Dracoknight]

Virker litt umoden han der ja, kan være tilfelle at det kommer til et punkt der han tar deg for gitt og forsetter å ta uten å gi, er ikke et lett svar å gi er jeg redd.

 

Det du kan gjøre er nok å finne noen som er litt mer moden til et forhold om det er det du er ute etter, beklagelig så forandrer ikke en mann seg før det går utover han selv og så lenge du blir jo mindre grunn har han til å forandre seg til det bedre.

[AnonymDiskusjon]

 

Det store spørsmålet er jo om noen av oss virkelig vil ha et menneske som "må jobbe med forholdet" for å klare å være sammen med en!

 

Skal ikke slikt falle naturlig??? Gjør det ikke det så er man sammen med feil person!

 

Jeg vil tilbringe det ene livet jeg har med et menneske som er så glad for å være sammen med akkurat meg, at det ikke trengs å jobbes med.

Alle har mange sånne gående der ute et sted! Så hvorfor kaste bort dyrebare år i et kjølig småkranglete forhold???

Jeg vil iallefall ikke sitte på gamlehjemmet å tenke på hva jeg kunne hatt...

 

Det er ikkje sånn at "if it's difficult it's not meant to be, if it's meant to be it's easy". Mange forhold har periodar eller tilfelle der alt ikkje er roseraudt. Det er mange kjensler involvert og ein er ikkje alltid i stand til å fungere heilt 100%.

 

I ei ideell verd skulle alle forhold vore perfekte, men sånn er det ikkje. Spørsmålet er kor lenge og kor hardt ein er villig til å jobbe for eit forhold for å få det til å fungere. Der finnes det heller ingen fasit. Du veit aldri om eit forhold i ein tøff periode kan løyse seg og bli det du vil det skal vere, eller om du kan kjempe i årevis utan at det løyser seg.

 

Ikkje er det sånn at alle kan avfeie forhold som ikkje går på skinner heile tida og berre plukke opp neste beiler frå gata.

 

Det er lett for oss utanforståande å skrive "kast han ut og finn ein ny", men situasjonen er ein heilt anna for dei som er midt oppi det.

 

Jeg kan fortsatt møte han, men jeg må ikke tro at han ønsker å bli gift med meg, eller samboer for å si det sånn. Han er fantastisk hyggelig, og koselig å være rundt, men det virker som om han har en klar sperre: og det er at det skal gå så langt at vi blir samboere/ gifte/ eller for offentlig erklærte kjærester.Det er akkurat som om han er redd for forpliktelse.

 

Anonymous poster hash: 5536f...b8e

[AnonymDiskusjon]

Samboeren min oppførte seg faktisk slik. Nå var det litt spesielle omstendigheter rundt oss, men han virket superinteressert, for så å plutselig bli veldig kald. Jeg har vel fremdeles ikke helt fått svar på hvorfor det ble sånn, men det endte med at vi avsluttet hele datingen og var tilnærmet uvenner i et par måneder, før vi fant tilbake til hverandre. Da bestemte han seg for at han ville satse, og nå har vi flyttet sammen. Hadde aldri i verden trodd at det skulle ordne seg da det stormet som verst.

Anonymous poster hash: 432ab...728

[AnonymDiskusjon]

 

Samboeren min oppførte seg faktisk slik. Nå var det litt spesielle omstendigheter rundt oss, men han virket superinteressert, for så å plutselig bli veldig kald. Jeg har vel fremdeles ikke helt fått svar på hvorfor det ble sånn, men det endte med at vi avsluttet hele datingen og var tilnærmet uvenner i et par måneder, før vi fant tilbake til hverandre. Da bestemte han seg for at han ville satse, og nå har vi flyttet sammen. Hadde aldri i verden trodd at det skulle ordne seg da det stormet som verst.

 

Anonymous poster hash: 432ab...728

 

Det er det som jeg håper skal skje..

 

Jeg håper at det plutselig kommer frem til at han har sterke følelser for, men jeg tror ikke det vil skje.

 

Han og jeg har ingen kranglende tone. Vi er alltid vennlig i tonen med hveandre. Men jeg føler at han ikke har samme interessen for meg enn det jeg har for han.

 

Tror nok aldri at han og jeg kommer til å bli samboere, men vi møtes regelmessig. Jeg har tenkt tanken på å se meg videre, men jeg klarer ikke å møte andre nå for jeg har bare han i tankene, og hadde også følt at det var galt å møte andre uten at jeg vet at det er over mellom oss.

 

Men samtidig så tenker jeg: tenk om min historie kan bli som din. Det hadde vært fantastisk

 

Anonymous poster hash: 5536f...b8e

[AnonymDiskusjon]

https://www.youtube.com/watch?v=G9zeVj2gJHI

Anonymous poster hash: c8984...18d

Anonymous poster hash: c8984...18d