Hva er galt med meg eller hva jeg gjør jeg galt egentlig? Noe må det jo være

[AnonymDiskusjon]

Ok – så hvor begynner man.

 

Jeg sitter litt med følelsen at enten er noe galt med meg (kan tolkes vidt), eller så er det bare uflaks foreløpig.

Jeg hadde samboer en periode, men det skar seg av forskjellige årsaker – i følge hun kunne ikke jeg gjort noe annerledes på slutten da hun mente problemet lås hos henne, og godt kunne det være mulig. Hun var jo en god person mye av tiden - annet enn gangene hun kanskje uvitende tråkket på hjerte mitt og leverte det tilbake i en to go bag. Som etter hvert ble mange av..

Jeg skulle ønsket historien egentlig stoppet der – men på en måte gjør den ikke det. Forholdet tok slutt, og kanskje like godt var det selv om følelsen av å savne noen stadig plager meg – jeg savner bare ikke henne fordi hun gjorde meg vondt. Likevel var jeg den som ved jul fant noe hun hadde glemt, og satte «closure» ved å sende et brev der jeg beklaget at jeg fikk henne til gråte – selv om jeg også gråt noen ganger under forholdet fordi jeg følte meg så hardt presset at det knakk og fingeren fint kunne gått tilbake.

Dere skjønner vel allerede nå at jeg kanskje har noe bagasje, men jeg har en diagnose med relasjonstraumer selv om jeg jobber med meg selv for å styrke meg og min vilje, så er det noen ganger når du er så glad i et menneske at muren ikke står like sterkt, og knekker den så knekker noe inni deg samtidig.

 

Så skulle jeg få hund – å gode gud som jeg gledet meg til det…ønsket meg hund i evigheter (15 år), men kommer fra en familie der utenlandsturer osv var viktigere, dvs de så kanskje ikke hvor mye mer jeg ønsket meg en hund og en stabil venn mer enn de fordømte utenlandsturene…men jeg er kanskje egoistisk når jeg skriver det, etter alt; en familie er mer enn hva barnet ønsker seg.

Jeg var veldig klar på min situasjon, jeg måtte ha en hund som taklet å være hjemme en hel dag. Dessverre ble denne hunden for mye for meg å takle for fort, og den greide i hvert fall ikke å være hjemme alene. Dvs den greide det kanskje før, men da hadde den en gammel hund også, så flokken var så mye større og trygg i eneboligen…i hvert fall sammenliknet med leilighetskompleks hvor mange går og lydene er skumle..

 

Det var bakgrunnen – nå har jeg de siste månedene prøvd å date, og syns det latterlig miserabelt:

 

1.person

personligheten likte jeg, dessverre stemte ikke inntrykket av utseende med hva jeg møtte og jeg mistet interessen, jeg følte meg veldig overfladisk pga den. Men den kom også noen uker etter bruddet og tiden var kanskje ikke inne. Hun slet selv med samme og vi parkerte.

2. person:

Vi ender opp med å gå ut sammen en 2-3 ganger, begge er enig om å ta det sakte og etter 3. date knakk det for henne hvor hun innså at hun hadde for mye på plata, og ikke tydeligvis var så godt over eksen som hun trodde eller gav inntrykk av…kan vel skje når en kommer nære noen andre, eller?

 

3.person:

Vi snakker enda men hun kansellerte før første date pga følte seg ikke bra – fair enough. Men følelsen ble litt at hun ikke akkurat så dette som særlig viktig, og hun kom vel med beskjeden en 2 timer før vi skulle møtes. I ettertid greide hun å si at «hadde det vært noe jobb eller viktig hadde jeg da kommet, men ble så vanskelig å komme seg inna pga tiden med buss (tønsberg – oslo) osv» - gav ikke akkurat følelsen av at dette betydde noe særlig. I ettertid virker hun heller ikke spesielt frempå interessert, men er der og snakker og er med på å prøve igjen, men akkurat nå står jeg midt oppi nok hodepine at legen sykemeldte meg.

4.person:

Ble kjent med, snakket sammen en gang og vurderte møtes…alt var fint etter samtalen og neste dag..så ble det tyst. Jeg sendte en melding dagen før vi skulle møtes og får svar at jeg tydeligvis var mer seriøs, ønsket mer seriøst forhold enn henne, noen som hadde stell på sakene osv og at hun ikke ville kaste bort tiden min. Det hadde ingenting med meg å gjøre, og siste sms før det handlet om hvor vi skulle møtes så begrenset med skade jeg kunne gjort der.

 

 

Og ja – jeg er sykemeldt nå for en stressreaksjon, alt dette har skjedd på 5 måneder, kombinert med mye overtid (ulovlig mye i forhold til aml – jeg er over grensen som gjelder per år, og da etter bare 5 måneder), jeg ble svindlet for et beløp på xx tusen og har måttet jobbe alene uten særlig hjelp og en del mostand hos en av partene for å få tilbake også med utsagn fra kolleger at hvis jeg sa noe feil e.l. i forhold til den ene parten kunne jobben ryke, så vært kanskje altfor mye på plata mi mildt sagt.

 

 

Men jeg føler jo stadig noe må være galt med meg siden det simpelthen bare går til helvete dette her? Eller innbiller jeg meg at andre har det så mye bedre egentlig?

Anonymous poster hash: 10d60...ada

[Gjest Bruker-182691]

Velkommen til virkeligheten, a struggle to survive.

[AnonymDiskusjon]

Hm...tror jeg får meg hund

 

*kan ikke komme på daten jeg*...problem løst; Fido...vi trener lydighet noen timer ekstra i dag eller løper en tur i skogen!

Anonymous poster hash: 10d60...ada

[Feh]

Dropp hund. Det løser ingenting.

 

Og ja, det er noe galt med deg. Du fortsetter å fore deg selv med enda mer stress, enda du er sykemeldt nettop på grunn av det. Bruk heller tiden du har fri på å komme deg på beina. Kom deg ut av døra, gå turer, vær med venner osv. og få tilbake overskuddet. Og for guds skyld drit i kvinnfolk inntil du føler deg bedre.

 

Forresten finnes det så mange useriøse kvinnfolk at halve hadde holdt. Det trenger ikke nødvendigvis være noe i veien med deg for det. Ikke dvel over kvinnfolk som ikke vil møtes, eller som du ikke kommer noen vei med. Kutt kontakten umiddelbart når du føler det stangnerer og ikke kast bort et sekund mer enn du må. Kan ikke få understreket nok hvor sinnsykt viktig det er for deg selv og din psykiske helse å ikke bruke tid på sånne.

 

Ellers har du jo fire ganske klassiske date-eksempler der ting ikke utvikler seg i positiv retning. #1, #2 og #4 er rett og slett bare shit happens. #3 burde du prøvd å avtale et nytt møte med umiddelbart. Hvis dere nå er i en sånn "vente" status, bare kutt det med en gang og fjern enda et stressmoment du ikke har behov for akkurat nå.

[TheMartine]

Høres ut som et dårlig tidspunkt å leite etter kjæreste.

 

Først bør du rydde opp i ditt eget liv, sånn at du kan trives med deg selv og i ditt eget selskap. Ikke få deg kjæreste for å fylle et hull i hverdagen, da får dere et skjevt utgangspunkt fra første dag.

 

Dessuten, alle må gjennom en god del skuffelser før de finner den rette. Fire dater er faktisk bare småtteri.

[Christian86]

Dropp hund. Det løser ingenting.

 

Og ja, det er noe galt med deg. Du fortsetter å fore deg selv med enda mer stress, enda du er sykemeldt nettop på grunn av det. Bruk heller tiden du har fri på å komme deg på beina. Kom deg ut av døra, gå turer, vær med venner osv. og få tilbake overskuddet. Og for guds skyld drit i kvinnfolk inntil du føler deg bedre.

 

Forresten finnes det så mange useriøse kvinnfolk at halve hadde holdt. Det trenger ikke nødvendigvis være noe i veien med deg for det. Ikke dvel over kvinnfolk som ikke vil møtes, eller som du ikke kommer noen vei med. Kutt kontakten umiddelbart når du føler det stangnerer og ikke kast bort et sekund mer enn du må. Kan ikke få understreket nok hvor sinnsykt viktig det er for deg selv og din psykiske helse å ikke bruke tid på sånne.

 

Ellers har du jo fire ganske klassiske date-eksempler der ting ikke utvikler seg i positiv retning. #1, #2 og #4 er rett og slett bare shit happens. #3 burde du prøvd å avtale et nytt møte med umiddelbart. Hvis dere nå er i en sånn "vente" status, bare kutt det med en gang og fjern enda et stressmoment du ikke har behov for akkurat nå.

 

Hund har jeg nå ønsket 15 år, så den kaster jeg ut person av livet mitt for heller å få for å si det slik. At jeg brukte hund i svaret ovenfor var nok mer galgenhumor over situasjonen.

 

Person nummer 3 droppet meg i går for jeg var ikke tøff nok (om jeg forstod korrekt) - jeg skulle taklet alt stresset ovenfor osv bedre, så var ikke tøff nok om jeg forstod korrekt. Det ble vel supplert med setningen ; jeg har ikke behov/nødvendighet av kjæreste så kan velge og vrake, må ikke ta første og beste..

 

Høres ut som et dårlig tidspunkt å leite etter kjæreste.

 

Først bør du rydde opp i ditt eget liv, sånn at du kan trives med deg selv og i ditt eget selskap. Ikke få deg kjæreste for å fylle et hull i hverdagen, da får dere et skjevt utgangspunkt fra første dag.

 

Dessuten, alle må gjennom en god del skuffelser før de finner den rette. Fire dater er faktisk bare småtteri.

 

Tja - kan synes å stemme, eller; stemmer vel, og synes å være konsensus blant venner også...så sletter vel tinderprofilen og sukker.no profilen i løpet av dagen og setter fokus på tingene som må løses og så gir meg fred noen måneder fra alt maset til ting er mer i vater...høres i hvert fall fornuftig ut i hodet mitt

 

edit: og ja, startet tråden, følte vel da jeg skulle være anonym, men etter noen runder med meg selv innså jeg vel kanskje at det fra eller til ikke betød noe

Endret 9. mars 2015 av Christian86

[TheMartine]

Høres lurt ut.