Tanker rundt "Industriell kjemi og bioteknologi"

[acopaco]

Heisann!

Jeg er en gutt som kom inn på dette studiet i fjor (industriell kjemi og bioteknologi, siv.ing, NTNU), men som fikk utsatt plassen til i år. Etter å ha vært i militæret i snart ett år, er jeg usikker på om jeg ønsker å ta den plassen eller søke på noe helt annet. Det er fordi studiet varer i fem år, og hvis jeg hopper av midt i studiet, har jeg plutselig ingenting å vise til. Derfor er jeg helt nødt til å fullføre studiet for å bli ferdig utdannet. Er det noen her som tenker å ta eller tar en masterutdanning? Hvordan klarer dere å holde motivasjonen oppe hele tiden, med tanke på mye skole, sene kvelder med lekser og liten fritid?

På videregående skole hadde jeg R1 og R2 (karakter 4 på standpunkt, 5 på muntlig eksamen), Biologi 1 (karakter 6), Fysikk 1 (karakter 5) og Kjemi 1 og 2 (karakter 5). Av disse fagene likte jeg kjemi best og fysikk minst. For å oppnå disse karakterene krevdes det hard jobbing HVER eneste dag, også i helgene. Det ble ofte sene kvelder, noe som førte til at det ble mindre og mindre fotballtreninger. Jeg er ikke noe geni, det var kun øving og pugging som var nøkkelen. På et universitet er det nok enda mer lekser (som til og med er på engelsk), og jeg lurer rett og slett på om jeg vil klare å henge med i fem år... Er det noen som har noe erfaringer knyttet til hvor mye jobbing det kreves for å oppnå gode karakterer på et universitet?

Hvordan er studiet "Industriell kjemi og bioteknologi" bygd opp, og hvordan er sammensetningen av fagene matematikk, kjemi, biologi og fysikk? Har samfunnet bruk for sivilingeniører med slik kompetanse, og er det lett å få jobb etter endt utdanning? Hva kan man jobbe med og hvor kan man jobbe? Hvordan er lønna, og hvor mye studielån er det nødvendig å ta opp?

Det er slike spørsmål (som er uthevet i fet skrift) jeg går og tenker på nå for tiden. Det hadde vært fint hvis noen kunne hjulpet meg litt på vei, kanskje studenter som har hatt dette studiet tidligere kunne skrevet noen ord. Eller kanskje det kan være lurt å ringe direkte til NTNU for å få svar på mine spørsmål (hvis de ikke bare prøver å "lokke" meg til NTNU...)?

-acopaco

[sdfsdfjk]

Er det noen her som tenker å ta eller tar en masterutdanning? Hvordan klarer dere å holde motivasjonen oppe hele tiden, med tanke på mye skole, sene kvelder med lekser og liten fritid?

 

Jeg studerer master i informatikk ved NTNU. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når vi har forelesninger fra 08.15 til 20.00 (i det tidsrommet, men ikke i 12 timer for å si det slik.). Motivasjonen for å holde det gående er at NTNU er et prestisje universitet i Norge, der flere bedrifter utelukkende krever kun NTNU-studenter. Dette gjelder kun tekonologi og realfagsstudier som er 5-årig (masterstudie).

 

Du velger selv hvor mye du vil jobbe utover det som er obligatorisk. Det er ikke enkelt å få gode karakter på NTNU (ettersom det er et prestisje universitet for teknologi og realfagstudier). Jeg kan love deg at det blir enda mer vanskeligere og å få gode karakter på NTNU sammenlignet med videregående.

 

 

Er det noen som har noe erfaringer knyttet til hvor mye jobbing det kreves for å oppnå gode karakterer på et universitet?

 

Svaret på spørsmål er avhengig av studie og universitet. Filmstudenter på NTNU jobber 10-20 timer i uka og får A, mens sivilingeniør-og realfagstudenter jobber 30-40 timer og får C. Gjennomsnittlig blant alle studier er 25-30 timer.

 

Hvordan er studiet "Industriell kjemi og bioteknologi" bygd opp, og hvordan er sammensetningen av fagene matematikk, kjemi, biologi og fysikk?

 

Har du sjekket disse sidene?

Endret 9. mars 2015 av DoitNow

[Sinnsyk asylaspirant]

Hei! Spennede tråd. Jeg prøver meg på et svar her.

Jeg har vært i en situasjon som ligner litt på din: Jeg kom inn på Industriell kjemi og bioteknologi i 2008, men så reiste jeg i militæret. Jeg begynte i 2009, og jeg fullførte sommeren 2014 som sivilingeniør i kjemisk prosessteknologi (det er en av fire hovedfordypninger på studiet). Jeg arbeider nå som utvikler/konsulent mot kjemisk industri.

 

0. På generelt grunnlag kan jeg anbefale studiet. Studiemiljøet og det sosiale er en av hovedgrunnene, faktisk.

 

1. Motivasjonen varierte for meg. Noen fag er definitivt kjipere enn andre, og noen fag virker helt meningsløse. Til gjengjeld kan du risikere å ha fag som er kjempemotiverende i seg selv. Jeg har allerede nevnt det sosiale, og lange dager på skolen føles ikke nødvendigvis så meningsløse når du arbeider i grupper osv. De aller fleste må gå opp i arbeidsmengde når de begynner på universitetet, sammenlignet ved vgs.

 

2. Hvor mye jobbing som kreves for gode resultater finnes det rett og slett ikke noe fasit på. Det finnes fag hvor jeg har lest i 3 dager og fått A på eksamen, mens det finnes fag hvor jeg har lest 10 dager og fått C. Generelt sett kan jeg si at det kreves mye arbeid for å få gode resultater med mindre du har et talent. Er du motivert nok skal det gå fint å henge med i 5 år. Det handler om prioritering av tid, ofte.

 

3. Studiet er bygget opp av masse matematikk og grunnleggende kjemi, pluss en del andre semi-artige ting, de første to årene. Du bør merke deg at det er meget lite (ingenting!) biologi. Det er et obligatorisk emne våren i 2. klasse som handler om bioteknologi, vel å merke, men utenom det er det lite. Fra og med tredje klasse kan du velge spesialiseringen Bioteknologi dersom det er dette du interesserer deg for. De andre spesialiseringene er Kjemisk prosessteknologi, Materialteknologi og energiteknologi og "bare" Kjemi (det vil typisk innebære fordypning i organisk kjemi eller fysikalsk kjemi). Dette kan du lese mer om på NTNU sine nettsider. Spør gjerne hvis du lurer.

 

4. Industriell kjemi og bioteknologi er nok ikke den aller heftigste siv.ing-linja mtp. jobbmuligheter, men ganske mange i min klasse hadde jobb i god tid før jul i 5. klasse. Det er litt vanskelig å svare svart/hvitt på hvorvidt samfunnet trenger den her typen ingeniører, for det er et veldig spenn i ferdigheter avhengig av hvilken spesialisering du har gått, men generelt sett er svaret ja. Jeg vil si det er tålelig gode muligheter for å få seg jobb, og startlønn er rundt 500k (her kan noen godt korrigere meg). Jeg studerte i 5 år, og det har gitt meg studielån på litt over 250k hvis jeg husker riktig.

 

Spør gjerne hvis du lurer på noe spesifikt!

[Nebuchadnezzar]

Kan jo svare litt rundt mine egne tanker. Sikkert mange som har varierende synspunkt. NTNU tar inn de klokeste hodene, eller i hvertfall de med høyest poengsum jevnt over. HC (altså kjemiutdanningen) har et svært høyt inntakskrav, og det er vanlig at alle du går med har vært blant de 2-3 flinkeste på videregående. NTNU og studentkulturen er veldig preget av "Work hard, play harder" Jeg har aldri opplevd en kultur som er mer rettet mot fritidstilbud enn på NTNU. De som fester, fester gjerne flere ganger i uken og leser hardt på dagen. Andre bruker tyvetalls timer i uken som frivillig på samfundet, mens andre engasjererer seg i studentpolitiske verv osv.

 

Det at studentkulturen i trondheim er tuftet på frivillighet er fantastisk, og gir et helt enormt tilbud til studentene uansett hvilke interesser en har. De uskrevne reglene er med andre ord at en skal delta på noe frivillige verv ved siden av studiet. Det er dette som har holdt motivasjonen min oppe, samt det kan se bra ut på en CV om frivilligheten er relevant. De vennene jeg har hatt som har falt fra er de som ikke har engasjert seg i linjeforeningen, eller andre frivillige verv. Det er få som slutter fordi det er for hardt, og de bytter gjerne for eksempel til HIST. Angående å lese i helgene går det helt fint, jeg sitter hvertfall aldri alene og du har alltid noen som er på skolen.

Men det å bruke 20 timer i uken utenom studiet på frivillighet og så legge på 4 ukentlige øvinger, samt rapporter er krevende. De som klarer seg gjennom studiet er de som har ett ekstra gir. De som ikke jobbet så hardt som de kunne på videregående, men likevell gikk ut med svært gode karakterer. Du må spørre deg selv om du har det ekstra giret som kreves for å være blant "eliten".

NTNU er uten tvil det artigste og mest givende jeg har vært med på i livet mitt, men også det hardeste. En kan velge en mindre krevende linje slik at en får mer tid å puste. Men anbefaler deg virkelig NTNU om du tror du klarer det.

Endret 9. mars 2015 av Nebuchadnezzar

[Øyvind23]

Kan jo svare litt rundt mine egne tanker. Sikkert mange som har varierende synspunkt. NTNU tar inn de klokeste hodene, eller i hvertfall de med høyest poengsum jevnt over. HC (altså kjemiutdanningen) har et svært høyt inntakskrav, og det er vanlig at alle du går med har vært blant de 2-3 flinkeste på videregående. NTNU og studentkulturen er veldig preget av "Work hard, play harder" Jeg har aldri opplevd en kultur som er mer rettet mot fritidstilbud enn på NTNU. De som fester, fester gjerne flere ganger i uken og leser hardt på dagen. Andre bruker tyvetalls timer i uken som frivillig på samfundet, mens andre engasjererer seg i studentpolitiske verv osv.

 

Det at studentkulturen i trondheim er tuftet på frivillighet er fantastisk, og gir et helt enormt tilbud til studentene uansett hvilke interesser en har. De uskrevne reglene er med andre ord at en skal delta på noe frivillige verv ved siden av studiet. Det er dette som har holdt motivasjonen min oppe, samt det kan se bra ut på en CV om frivilligheten er relevant. De vennene jeg har hatt som har falt fra er de som ikke har engasjert seg i linjeforeningen, eller andre frivillige verv. Det er få som slutter fordi det er for hardt, og de bytter gjerne for eksempel til HIST. Angående å lese i helgene går det helt fint, jeg sitter hvertfall aldri alene og du har alltid noen som er på skolen.

 

Men det å bruke 20 timer i uken utenom studiet på frivillighet og så legge på 4 ukentlige øvinger, samt rapporter er krevende. De som klarer seg gjennom studiet er de som har ett ekstra gir. De som ikke jobbet så hardt som de kunne på videregående, men likevell gikk ut med svært gode karakterer. Du må spørre deg selv om du har det ekstra giret som kreves for å være blant "eliten".

 

NTNU er uten tvil det artigste og mest givende jeg har vært med på i livet mitt, men også det hardeste. En kan velge en mindre krevende linje slik at en får mer tid å puste. Men anbefaler deg virkelig NTNU om du tror du klarer det.

Hei, fant denne tråden interessant. Hva mener du med at man kan velge en mindre krevende linje? At man studerer en annen linje på NTNU eller et annet universitet? Isåfall, hva anses som de lette linjene blant siving.linjene på NTNU?

 

Mvh. en 3.klassing.

Endret 9. mars 2015 av Øyvind23

[bird and cloud]

Er det noen her som tenker å ta eller tar en masterutdanning? Hvordan klarer dere å holde motivasjonen oppe hele tiden, med tanke på mye skole, sene kvelder med lekser og liten fritid?

 

På videregående skole hadde jeg R1 og R2 (karakter 4 på standpunkt, 5 på muntlig eksamen), Biologi 1 (karakter 6), Fysikk 1 (karakter 5) og Kjemi 1 og 2 (karakter 5). Av disse fagene likte jeg kjemi best og fysikk minst. For å oppnå disse karakterene krevdes det hard jobbing HVER eneste dag, også i helgene. Det ble ofte sene kvelder, noe som førte til at det ble mindre og mindre fotballtreninger. Jeg er ikke noe geni, det var kun øving og pugging som var nøkkelen. På et universitet er det nok enda mer lekser (som til og med er på engelsk), og jeg lurer rett og slett på om jeg vil klare å henge med i fem år... Er det noen som har noe erfaringer knyttet til hvor mye jobbing det kreves for å oppnå gode karakterer på et universitet?

 

Hvordan er studiet "Industriell kjemi og bioteknologi" bygd opp, og hvordan er sammensetningen av fagene matematikk, kjemi, biologi og fysikk? Har samfunnet bruk for sivilingeniører med slik kompetanse, og er det lett å få jobb etter endt utdanning? Hva kan man jobbe med og hvor kan man jobbe? Hvordan er lønna, og hvor mye studielån er det nødvendig å ta opp?

 

 

 

 

 

Jeg kan jo prøve å svare på noe av det.

 

For det første så skal studier være interessant. Selvfølgelig kan man miste motivasjon i perioder, men hvis hele studiet er et ork så har man kanskje valgt feil studie. Når man finner et tema interessant, så er motivasjonen der til stede automatisk. Hvorfor har du lyst til å gå industriell kjemi og bioteknologi? Er dette noe du har personlig interesse for?

 

På NTNU opplever mange at det er vanskelig å få gode karakterer, spesielt i basisfag som matte og fysikk. Matte på vgs er bare barnemat i forhold til det du møter på universitet. Jeg fikk selv 5 i R2 uten å legge inn så stor innsats. Klarte å karre meg til en C i matte på universitetet ved å legge inn sykt mye arbeid. Nivåforskjellen er veldig stor, men det er store forskjeller på hvordan hver enkelt opplever dette.

 

På NTNU sine nettsider kan du se hvordan studiet er bygd opp med fag og hele pakken. Foreslår at du drar til et bibliotek og ser på noen bøker knyttet til de fagene som står der, så får du litt feelingen i hva studiet går ut på. Hvis du søker litt rundt, er det også mulig å finne statistikk på hvor lett det er å få jobb for de ulike linjene på NTNU. Dessverre tror jeg ikke de som har gått kjemi er de mest populære, men det er vanskelig å si hva som skjer om 5 år.

 

De aller fleste tar opp fullt studielån. Hvis du ikke bruker alle pengene, så kan du bare ha de i bakhånd. Hvor mye penger du trenger, avhenger av hvor mye du bruker. Med lån og stipend får man rundt 7500 kr i gjennomsnitt hver måned. Så kan du tenke deg at det går minst 3000-4000 i husleie, 2000 kr til mat og vips så er det borte. Mange jobber gjerne om sommeren for å få det til å fungere.

Endret 10. mars 2015 av bird and cloud

[sdfsdfjk]

 

 

Hei, fant denne tråden interessant. Hva mener du med at man kan velge en mindre krevende linje? At man studerer en annen linje på NTNU eller et annet universitet? Isåfall, hva anses som de lette linjene blant siving.linjene på NTNU?

 

Mvh. en 3.klassing.

 

 

Et annet universitet er (mye) mindre krevende.

[Nebuchadnezzar]

Enig med over. Det kan være lurt å velge et annet universitet eller høyskole som tilbyr en liknende linje. Men velg NTNU om du tror du klarer det for det er fantastisk artig, om dog krevende.