Trasig situasjon med dame, trenger litt fornuft...

[AnonymDiskusjon]

Skal prøve å summere opp hele greia raskt:

 

29 år gammel mann, aldri vært i et forhold. Anser meg selv som normalt rasjonell og oppegående sådan, men har ikke klart å gjøre noe for å finne dame så langt.

Møtte en dame over Internett fra Amerika, som har hatt et turbulent liv, en unge fra før, bor i lag med familie og er binge drinker (på godt norsk) som vil slutte.

Tilbrakt mye tid i lag over Skype siden desember og begge er glad i hverandre. Tross noen mindre heldige sider er hun en type som jeg har ønsket. Interesser, personlighet, verdier osv.

Hun hadde en fylle-ONS noen uker etter at vi møttes, ble gravid og vil beholde ungen. Hun angrer veldig, og ville helst ikke vært i denne situasjonen, men samtidig vil hun ikke ta et liv. Først sa hun at hun ville ta abort, men ombestemte seg. Basert på alt jeg vet om henne, så regnet jeg med hun kom til å beholde det.

 

Jeg må velge om jeg vil fortsette forholdet eller avslutte det.

 

Om jeg prøver å se på situasjonen utenfra, så virker det fornuftig avslutte det. Samtidig er jeg redd for å gi slipp på henne. Det hadde kanskje vært lettere om jeg var av den sosiale typen og hadde hatt forhold tidligere. Sliter litt med å få vekk tanken på å aldri finne en annen, selv om jeg vet det høres rart ut. Det var hun som tok intiativ og det hadde aldri blitt noe om hun ikke gjorde det.

 

Avstanden har hele tiden vært et uromoment, men aldri noe jeg så på som en deal breaker. Ungen derimot, det er noe annet. De sier kjærlighet gjør blind, og det er kanskje hvorfor jeg vurderer å fortsette å være sammen med hun.

 

Mest er jeg kanskje redd for at livet faller tilbake på det det har vært, der jeg ikke kommer noen vei, men tilbringer tiden med jobb og Internett. Jeg trives godt i eget selskap og har aldri hatt behov for noe omgangskrets, men vil gjerne ha en dame. Har i senere tid prøvd å fortelle meg selv at jeg kan leve alene, men etter denne erfaringen vil jeg ikke det.

 

Min første reaksjon når hun sa hun var gravid var at vi ikke kunne fortsette om hun beholdt det. Så har vi pratet i lag og jeg tenkt på hvor mye jeg vil savne henne. Det føles som et limbo, en mellomtilstand eller lammelse, between a rock and a hard place. Det blir tøft uansett hva jeg gjør. Vi er begge i en sånn tilstand, men det virker ganske klart for meg at det er jeg som må ta en avgjørelse.

Anonymous poster hash: 332c3...2f2

[Feh]

normalt rasjonell

 

Og hvilke rasjonelle tanker har du eventuelt rundt fortsettelsen av dette "forholdet"?

[Leo_]

Hello sugar daddy...

[Hvitetennposer]

Hvordan ser du for deg at fremtiden kommer til å bli dersom dere skal fortsette forholdet deres...?

[AnonymDiskusjon]

 

normalt rasjonell

Og hvilke rasjonelle tanker har du eventuelt rundt fortsettelsen av dette "forholdet"?

 

 

Som sagt, "normalt".

Det er umulig å fremstille hele historien og alle følelser det involverer. Hadde jeg lest denne tråden som utenforstående, så hadde jeg svart på samme måte som dere.

 

Fikk vite at hun ville beholde det i dag, og har for så vidt aldri sett for meg at det skal fungere når hun tok det valget. Vi fikk ikke pratet stort etter at hun sa det, men jeg har så langt brukt dagen på å forberede meg på å avslutte forholdet.

 

Det er mye følelser involvert og de kan fort overstyre rasjonalitet.

 

Hello sugar daddy...

 

Hehe, så galt er det ikke. Det er en person jeg hadde sett for meg et forhold med på lang sikt.

 

Hvordan ser du for deg at fremtiden kommer til å bli dersom dere skal fortsette forholdet deres...?

 

Uten barn hadde jeg vært positiv, men jeg ser lite håp med dagens situasjon.

 

Anonymous poster hash: 332c3...2f2

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Du er helt på tuppa etter henne, etter å ha tilbragt tiden siden desember med henne på SKYPE?

[AnonymDiskusjon]

Vil bare råde deg til å avslutte hele greia, hvordan skal i såfall dette forholdet utvikle seg når dere bor såpass langt fra hverandre+ hun venter barn med en mann hun trolig ikke har noe kontakt med? Skal du få en slags farsrolle, skal dere flytte sammen? Dere har bare snakket sammen over skype, kjemien kan være en helt annen om dere møtes for real.

Anonymous poster hash: fd1b9...180

[ragge_jz]

bare for å ha det avklart, det er deg hun ble gravid med i fylla ? Eller en annen?

Høres helt forferdelig ut, uansett

[stigfjel]

Hva du bør gjøre: fjern henne fra Skype og slå deg selv med litt fornuft.

[anon12234]

kis, det er så utrolig enkelt å finne seg ei norsk jente uten alt det trøbbelet der. Alkoholiker alenemamma i usa? wtf

Du liker henne bare fordi du er desperat.

[:utakt]

Her er litt fornuft: abort mission.

[Olsenhower]

Var i en lignende situasjon for 11-12 år siden. Nå, etter flere forhold med normale, norske jenter, er jeg veldig glad jeg brøt all kontakt med gærningen fra England.

Endret 9. mars 2015 av Olsenhower

[toth]

Det høres ut som du aldri har truffet henne IRL, dette er altså en internettromanse og du aner ikke hvilken kjemi dere ville hatt fysisk? Ta meg på ordet, nett-kjemi kan ikke alltid overføres til fysikken, selv om du tror du er 100% sikker på det - har flere erfaringer som sier motsatt.

Nei, dette er ikke noe du skal fortsette av logiske og rasjonelle grunner - skal du mot formodning fortsette det så får du innse at du er blindet av følelser, det er intet rasjonelt med å holde på henne.

 

Har du sendt henne penger ennå? Du kan uansett banne på at det ender med det etterhvert.

Du nevner null planer om å flytte eller flytte henne, så du kan ikke ha de store fremtidsplanene med henne uansett?

Endret 9. mars 2015 av toth

[IntelAmdAti]

Dess fortere du kommer deg vekk dess mindre vil du angre på hele greien..

[AnonymDiskusjon]

Du er helt på tuppa etter henne, etter å ha tilbragt tiden siden desember med henne på SKYPE?

 

Korrekt.

 

bare for å ha det avklart, det er deg hun ble gravid med i fylla ? Eller en annen?

Høres helt forferdelig ut, uansett

 

Nei, en annen.

 

Hva du bør gjøre: fjern henne fra Skype og slå deg selv med litt fornuft.

 

Vet ikke om jeg fjerner henne, men fornuften synker inn. Vi har visst om hverandre og pratet med andre i et nettsamfunn i lengre tid. Siden vi er så langt unna kan det gå greit å ha litt kontakt etter hvert. Jeg tror ikke det er noen stor fare for at jeg ombestemmer meg senere av den grunn, men vil være på vakt.

 

kis, det er så utrolig enkelt å finne seg ei norsk jente uten alt det trøbbelet der. Alkoholiker alenemamma i usa? wtf

Du liker henne bare fordi du er desperat.

 

Det er blitt for mye, jeg innser det. Litt desperat er jeg kanskje, men det er ikke grunnen til at jeg liker henne.

 

Her er litt fornuft: abort mission.

 

Det var mitt forslag, men det er ikke mitt valg.

 

Var i en lignende situasjon for 11-12 år siden. Nå, etter flere forhold med normale, norske jenter, er jeg veldig glad jeg brøt all kontakt med gærningen fra England.

 

Gærning vil jeg ikke kalle henne, men forhold innenfor landets grenser er nok å foretrekke, selv om jeg alltid har hatt lyst på en jeg kan prate engelsk med.

 

Det høres ut som du aldri har truffet henne IRL, dette er altså en internettromanse og du aner ikke hvilken kjemi dere ville hatt fysisk? Ta meg på ordet, nett-kjemi kan ikke alltid overføres til fysikken, selv om du tror du er 100% sikker på det - har flere erfaringer som sier motsatt.

Nei, dette er ikke noe du skal fortsette av logiske og rasjonelle grunner - skal du mot formodning fortsette det så får du innse at du er blindet av følelser, det er intet rasjonelt med å holde på henne.

 

Har du sendt henne penger ennå? Du kan uansett banne på at det ender med det etterhvert.

Du nevner null planer om å flytte eller flytte henne, så du kan ikke ha de store fremtidsplanene med henne uansett?

 

Takk for det. Det er kun Internett-basert så langt ja, og har alltid vært klar over at det ikke er noen garanti for at det fungerer IRL, men samtidig aldri noen garanti for at det ikke kan fungere, selv om statistikken kanskje taler for det.

 

Interessant diskusjon det der for øvrig. Skal en la følelser eller rasjonalitet styre våre valg? Spesielt når det kommer til forhold og kjærlighet. Jeg kommer til å avslutte det, så dette er ikke et forsøk på å argumentere meg selv tilbake, men det er nok mange som har latt rasjonalitet vike for følelser og endt opp lykkelig. Dette scenarioet er nok gått for langt til at det er stor sannsynlighet for at det kunne gått bra.

 

Ikke sendt en krone og heller ikke hatt tanker om det. Hun har jobb, tak over hodet og mat på bordet. Har absolutt hatt langtidsplaner, ja, det er noe vi har diskutert og jeg har vært klar for.

 

Langdistanseforhold har alltid vært en utfordring, men jeg var i alle fall klar til å prøve. Om ikke annet kunne jeg blitt en erfaring rikere og fått en tur til det store utland. Det har egentlig vært innstillingen hele veien. Hadde ikke så mye å tape på å prøve, men det var før hun ville beholde barnet.

 

Jeg har hele veien tenkt på hvordan utfallet kan bli, så jeg vil ikke si jeg er blindet, men det har vært utrolig morro og jeg ville se hvordan det gikk. Vi har snakket underveis om utfordringene i forholdet, så det er noe begge har vært klar over.

 

Dess fortere du kommer deg vekk dess mindre vil du angre på hele greien..

 

Med dagens situasjon tror jeg ikke jeg kommer til å angre så veldig. En sorgprosess blir det nok, men jeg er samtidig litt lettet. Erfaringen har og gitt meg motivasjon til å gjøre en innsats for å finne noen i Norge. I regret nothing!

 

Får vel installere Tinder eller noe sånt.

 

Anonymous poster hash: 332c3...2f2

[ragge_jz]

haha, hun ble gravid med en annen ja, du er verdens heldigste!!! Dropp henne og gå videre. case closed. Nå ble jeg glad på dine vegne, og kjenner jeg ble glad selv også. En knøttliten opptur i ett kjedelig øyeblikk på jobb

[:utakt]

 

 

 

Her er litt fornuft: abort mission.

Det var mitt forslag, men det er ikke mitt valg.

 

 

 

 

 

Nå mente jeg ikke ungen, men forholdet. Dette kommer det ikke noe godt ut av, og det tror jeg du veit innerst inne du også.

[bird and cloud]

 

Interessant diskusjon det der for øvrig. Skal en la følelser eller rasjonalitet styre våre valg?

En blanding! Du må ha både hjerte og hjerne med deg i valg av partner.

 

Jeg syns du skal droppe denne dama. Selv om du har snakket med henne på skype og mener at hun virker grei, så kan hun faktisk være en helt annen person å være sammen med i virkeligheten. At hun hadde en fylle-ons rett etter at dere møttes, viser jo også at hun ikke kan ha noen genuin interesse av deg. Greit nok at folk er utro, og at de etterkant angrer, men det er rart å gjøre en sånn ting på dette tidspunktet.

 

Du er bare 29 år, og kommer garantert til å finne noen andre. Du kan jo prøve noen norske datingsider. Bare hold deg unna kvinner som virker overfladiske, og som smiler pent på bildet, for de kommer mest sannsynlig ikke til å svare deg uansett.

[Budeia]

Er det mulig å beholde denne dama som en slags brevvenn, selv om du avskriver håpet om å flytte sammen med henne i USA en dag?

[AnonymDiskusjon]

Jeg avsluttet hele greien, det hadde ikke fungert. Er fremdeles glad i henne, men sånn gikk det.

 

Håper å kunne beholde henne som en venn. Hun virker å forstå meg veldig godt og jeg liker å prate med henne. Vi har hatt litt kontakt siden bruddet. Det er trist for oss begge to akkurat nå siden vi savner hverandre, men jeg håper vi kan holde kontakten i årene fremover. Akkurat nå er det kanskje like greit om vi ikke har for mye kontakt, for at sorgen ikke skal bli dratt for langt ut i tid.

 

Kanskje hun kan gi meg noen tips til hvordan jeg kan finne en ny. Jeg har en plan om å starte med å kontakte jenter på datingsider og Tinder. Det vil bli litt på sikt, jeg er ikke emosjonelt i stand til å gjøre det akkurat nå. Med bruddet dukket samtidig opp mange tanker om hva som gjør at jeg aldri har hatt noe forhold, og jeg fant fort mange grunner. Ting som gjør at jeg vil ha vanskeligere for å finne noen.

 

Men det skjer jo ingenting om jeg ikke prøver, det er jeg veldig klar over. Jeg tror jeg må finne en annen, for at jeg ikke skal gå og angre på dette resten av livet.

Anonymous poster hash: 332c3...2f2