Hvor er hjelpen til norske gutter i skolen og utdanningssektoren?

[Gjest Slettet-GlDE6z]

 

Virkelig? Du ser kun fordeler med nynorsk? Biased much? Hva med det at elever i fjorten-femten års alderen tvinges til å gå gjennom et pensum som er totalt uinteressant for de fleste på den alderen. Eller hva med det faktum at det suger ut skolelysten og drar folk ned i en gjørme av unødvendig pensum. Hvilken virkelige nytte gir nynorsk som enhver person kan forholde seg til?

 

Du får ikke opp interessen hos folk ved hjelp av tvang, det bringer mer hat enn glede. Nynorsk fortjener klart en plass som valgfag, mer enn det er ikke nødvendig fra min side hvertfall.

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krever-nynorsk-pa-Flesland-2925045.html

 

Flerparten av kommunene rundt bruker nynorsk ja, flerparten av menneskene i fylket derimot? Nei. Igjen er nynorsk en tvangssak som irriterer mer enn det tilfredstiller.

 

Påstår du her at nynorsk er grunnen til at guttene gjør det dårligere i det norske skolesystemet?

Jeg syns du burde prøve å tenke helhetlig om samfunnet og skolen vår hvis du skal diskutere om nynorsk er "nødvendig" eller ikke. Nynorsk har en viktig funksjon i skolen, øker skrivekunnskapene og formuleringsevne i begge målformer og øker styrken på kognitive prosesser ifg forskning.

Det er ikke dette denne debatten handler om, poenget mitt var bare at nynorsk er viktig og jeg tror på ingen måte at denne målformen er grunnen til at gutter dropper ut av videregående skole. Holder heller en knapp på umodenhet og dårlig oppfølging hjemmefra.

 

Hvor har jeg skrevet at nynorsk er grunnen? Nynorsk er hatet av like mange jenter samt gutter, karakterer satt til side (min erfaring). Jeg kjenner også folk som elsker nynorsk, flott for dem. Betyr det at alle andre burde gjennomgå et gørr kjedelig pensum som flertallet misliker? Er det rett?

 

Ja jeg håper virkelig nynorsk er ment til å forbedre noe, ellers hadde det vært et komplett bortkastet fag. Tenk om et så "unyttig" fag som matte kunne fått flere timer, hmm.

[Pernicious Weed]

Det er mange fordeler med å være flerspråklig, hjernen holdes mer i trim og reagerer kjappere på annen stimuli og kan hjelpe i andre fag (http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/2_flerspraklighet.html). Nynorsk er en viktig del av norsk kulturhistorie, og å få opp den generelle interessen for nynorsk har bare fordeler for dagens samfunn slik jeg kan se det.

 

Å være flerspråklig er selvsagt en fordel, men da synes jeg heller det skal være valgfritt. Bare så det er sagt, så valgte jeg tysk foran praktiske fag som valgfag selv, men jeg tror ikke det er det beste for alle.

 

Man kan si at nynorsk er viktig del av kulturhistorien, men jeg synes det faller litt på sin egen urimelighet med det argumentet, noe nynorsken skal telle en hel karakter, mens man på ungdomskolen ikke engang har et eget fag som heter historie.

 

Problemet er her at å lære nynorsk har ingen nytte overhodet, om ser bort ifra de tungvinde reglene det offentlige har rundt dette.

 

"Hvorfor skal vi lære nynorsk?"

 

"For hvis du jobber i det offentlige, og får et brev på nynorsk, så skal du svare på nynorsk".

 

 

Litteraturhistorie er ikke ubrukelig, det inspirerer til lesning og å finne nye perspektiver samt er viktig for å bevare kulturarven vår (mange norske forfattere). Mange får øynene opp for fordelene det har å lese bøker, noe som er bra for befolkningen på sikt.

 

Tror du det? Tror du dagens ungdom blir inspirert til å lese disse bøkene?

 

 

Statistikkene for gutter i utdanningssystemet kan virke skremmende når du ser dem isolert, men de høye tallene gjelder først og fremst gutter som tar påbygg på yrkesfag og dropper ut i løpet av året. Så vidt jeg har fått med meg skal det bli mindre utfordrende i fremtiden å bygge på yrkesfag med studiespesialiserende, ifg utdanningsministeren vår. Ingen grunn til panikk.

 

Det jeg syns er ganske interessant er hvor mye oppmerksomhet disse få guttene som dropper ut får, av både media og andre menn. Når det var jenter som gjorde det mindre godt på skolen så fikk dette relativt lite oppmerksomhet i forhold. Dette er en naturlig utvikling, og vil gå seg til etterhvert tipper jeg. Min teori er at dette er snakk om arbeiderklassegutter som ikke har fått en oppdragelse tilpasset dagens samfunn, og som hjemme fra ikke er interessert i kultur, skole eller å passe inn med verdiene som vi vil bygge dette samfunnet på.

 

Du har sikkert rett angående noe av det, men holdningen jeg personlig har sett er at selv de mest skoleflinke guttene og jentene blir skolelei, og innholdet i planen er svært lite interessant. Hele poenget med skolen er at man skal lære noe, men man vil aldri lære noe man ikke synes er det minste interessant. Det klart, man pugge det foran en prøve, men så blir det borte.

 

Jeg vet navnene på en del av disse forfatterne i litteraturhistorien, men siden interessen ikke er der, så vet jeg ikke noe mer en det. Det er en ganske naiv holdning å tro at så mange faktisk er interessert i å lese disse, rett og slett fordi det er for gammeldags og utdatert. I hvertfall i mengder.

 

Personlig mener jeg vanlig historie er langt mer interessant, så det har jeg valgt å gå videre med. Det er også langt mer nyttig.

[Pernicious Weed]

Så man MÅ ha et tredje språk på ungdomsskolen nå? Jeg valgte det selv bort de to siste årene da jeg hadde null interesse for å lære fransk, og mener å huske at vi brukte tida på bl.a. å lage videoer og enkle spill i Flash. Den muligheten er jeg veldig glad for at jeg hadde, og jeg var såpass motivert for å lære spansk på videregående at jeg fikk toppkarakter der isteden. Å lære flere språk er ganske håpløst uten motivasjon og interesse, men norsk og engelsk bør selvsagt være obligatorisk.

 

Jepp, slik jeg har forstått det. Eller, man kan velge bort fremmedspråket med fordypning i engelsk eller norsk, men kun om mange nok velger det, såvidt jeg har skjønt det i forhold til mine yngre søsken. I tillegg må man ha tre år med fremmedspråk på studiespesialisering, med mindre man går videre fordypning av det fremmedspråket man har hatt på ungdomskolen.

 

Helt enig at det er håpløst uten interesse for det, og det gjelder ikke bare for de svakeste, men det kan jo også bli for mye for de elevene som scorer godt. Jeg angrer den dag i dag på at jeg valgte tysk på ungdomskolen.

 

 

Jepp, litteraturhistorie gjorde meg ekstremt demotivert og fiendtlig innstillt for norskfaget utover det språklige. Selv filmatiserte utgaver av Ibsens verker fikk jeg ikke med meg noen ting av da det rett og slett var altfor fjernt for min del. Jeg leste bøker da jeg var liten, men har ikke lest en eneste en etter å ha vært gjennom litteraturhistorie. Det tok bort all leseglede.

 

Det er rett og slett et så snevert område, som de fleste har så alt for liten interesse av, at det er bare tull å ha så mye av det i skolen. Det er min mening. Kjenner igjen dette med drept leseglede. Tungt, gammelt og utdatert språk, og lite underholdende for de aller fleste av oss.

[Elefantmesteren]

Det er sikkert masse fordeler med ulike fag, men det betyr ikke at de er nødvendige fag for alle sammen. Uansett, en har ikke språkfag for å "holde hjernen i trim" osv. en har det for å lære språket.

 

Sitat fra Scientific American Mind:

"The idea that doing crossword puzzles or sudoku can keep your mind sharp as you age has been mostly debunked. What can improve cognition? First person shooter video games such as Halo and Call of duty. Seminal studies by cognitive neuroscientist Daphne Bavelier of the university og Geneva and her colleagues have found that playing fast-paced action games can improve vision, increase attention, sharpen multitasking abilities and speed decision making."

 

Så, siden skytespill er bra for hjernen, skal vi innføre call of duty som fag i skolen? 4 timers spilling hver uke, karakter settes ut i fra kill/death ratio.

[Seen]

Jeg minnes Pierre Bourdieu sine teorier, spesielt de forskjellige kapitalene som hver og en av oss er fylt med til ulik grad.

 

"Den kulturelle kapitalen består i å ha tilegnet seg og å mestre den dominerende kulturens kulturelle koder, noe som erverves gjennom oppveksten og gjennom utdannelse. Den kulturelle kapitalen er symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi, det vil si akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller. Eksempler på kulturell kapital kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner. Den kan forekomme i objektivert form (bøker, paradigmer og metoder), kroppsliggjort form (habitus og livsstil) og som institusjonalisert form (titler, diplomer, legitimasjon). En undergruppe av den kulturelle kapitalen er utdanningskapital. En lang universitetsutdannelse gir prestisjefylt teoretisk spesialkunnskap som en del av en internasjonal kulturtradisjon, «danningskulturen»."

 

Skal ikke skolen være en plass fylt med blomstrende engasjement, læreglede og "dannende" fag som kan føre til bedre forståelse av egen eksistens og gode vaner senere i livet (ref. litteraturhistorie feks)? Mange skoler har oppnådd dette i stor grad, Oslo-skolen, i Bergen og Sogn og Fjordane er kjent for akkurat dette. Det at gutter tydeligvis ikke har interesse for språk og norsk-faget mener jeg kommer hjemmefra, for det er på ingen måte et forhold mellom det å være gutt, altså kjønn, og språkinteresse? Kutt nynorsken for gutter er noe av det mest tåpelige jeg har hørt noen gang.

 

Den kulturelle kapitalen kommer i hovedgrad fra skolen, men mye hjemmefra også. Om praten rundt middagsbordet handler om samfunnet, teorier og litteratur så er det et enormt bidrag til både gutter og jenters kulturelle kapital. Bitching om naboen og prat om dagens Se&Hør er ikke. Denne tråden skulle handle om hvorfor gutter blir "sviktet" i utdanningssytemet, jeg kan på ingen måte se at fjerning av nynorsk vil gjøre noe som helst for akkurat det.

 

Jeg tenker at det er forskjellige forventninger hjemme og i samfunnet ellers til gutter og jenter som gjør det. Gutter kommer unna med å oppføre seg brutalt og respektløst fordi de er gutter, de kommer unna med å ikke følge med i timen fordi de har det kjønnet de har. Det får tankene inn på strukturelle problemer når en gruppe kommer bedre ut enn den andre men begge har "like forutsetninger" biologisk sett til å klare det.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

 

Den kulturelle kapitalen kommer i hovedgrad fra skolen, men mye hjemmefra også. Om praten rundt middagsbordet handler om samfunnet, teorier og litteratur så er det et enormt bidrag til både gutter og jenters kulturelle kapital. Bitching om naboen og prat om dagens Se&Hør er ikke. Denne tråden skulle handle om hvorfor gutter blir "sviktet" i utdanningssytemet, jeg kan på ingen måte se at fjerning av nynorsk vil gjøre noe som helst for akkurat det.

 

Jeg tenker at det er forskjellige forventninger hjemme og i samfunnet ellers til gutter og jenter som gjør det. Gutter kommer unna med å oppføre seg brutalt og respektløst fordi de er gutter, de kommer unna med å ikke følge med i timen fordi de har det kjønnet de har. Det får tankene inn på strukturelle problemer når en gruppe kommer bedre ut enn den andre men begge har "like forutsetninger" biologisk sett til å klare det.

Du kan ikke forvente at alle familier i Norge skal drive med litteraturhistorie ved middagsbordet etter en hard arbeidsdag, kun for å holde liv i et allerede mislikt språk. Samtaler går på hva som er interessant, og heldigvis har folk forskjellige interesser. Det hadde blitt et trist liv for noen om de skulle komme hjem fra en litteratur fyllt skoledag og hjem til et politisk møte ved middagsbordet.

 

Gjerne kom med noen eksempler på hvilke måter gutter kommer seg unna undervisning på måter jenter ikke gjør. Jeg er faktisk spent.

[Seen]

Jeg forventer ikke dette i det hele tatt! Det er det en del av det som skal til for å gi grobunn for en rik kulturell kapital, og det handlet heller ikke om nynorsk det eksempelet der. Hvis det at det stilles forskjellige forventninger til gutter og jenter har gått deg hus forbi så må du lese deg opp litt, dessuten var det min oppfatting av det og ikke noe jeg kan vise til av forsking akkurat nå. Spesifikt de utsagnene der vel og merke.

 

Det at hele tråden handler om at nynorsk er skyld i gutters frafall er helt krise, dette er nok siste innlegget her for min del. Det er ikke der problemet ligger (!)

[Larzen_91]

Et annet poeng som jeg fikk lyst til å ta opp er dette med såkalt "høyere utdanning". Hva menes egentlig? Er dette utdanning som går forbi videregående trinnet? I så fall, hvorfor skal dette være et mål i seg selv? Som elektriker så er jeg stolt av min fagkompetanse, om enn kanskje ikke så høy som den kunne vært, i hvert fall ikke enda. Som jeg pleier å si til de som spør meg hvorfor jeg ikke utdanner meg videre: det er fint og flott å ha mange ingeniører til å tegne bygg og teknisk installasjon. Men når det kommer til stykket, og beistet skal opp, da må gutta på gølvet til. Så i mitt hode er ikke så høy som mulig utdanning et mål i seg selv. Det er mye viktigere å kunne legge mer til rette for de med andre egenskaper enn tradisjonell "skole-flinkhet". Og da er det viktig for spesielt gutter, men også noen jenter, mer praktisk vinkling i fag.

[Pernicious Weed]

Et annet poeng som jeg fikk lyst til å ta opp er dette med såkalt "høyere utdanning". Hva menes egentlig? Er dette utdanning som går forbi videregående trinnet? I så fall, hvorfor skal dette være et mål i seg selv? Som elektriker så er jeg stolt av min fagkompetanse, om enn kanskje ikke så høy som den kunne vært, i hvert fall ikke enda. Som jeg pleier å si til de som spør meg hvorfor jeg ikke utdanner meg videre: det er fint og flott å ha mange ingeniører til å tegne bygg og teknisk installasjon. Men når det kommer til stykket, og beistet skal opp, da må gutta på gølvet til. Så i mitt hode er ikke så høy som mulig utdanning et mål i seg selv. Det er mye viktigere å kunne legge mer til rette for de med andre egenskaper enn tradisjonell "skole-flinkhet". Og da er det viktig for spesielt gutter, men også noen jenter, mer praktisk vinkling i fag.

 

Absolutt. Høyere utdanning blir jo egentlig bare en betegnelse for utdanning man går på høyskoler og universiteter. Begge retninger må til. Problemet kommer når folk som egentlig har annlegg for mer teoretiske fag ender opp med å gå praktiske fag og når folk som er mer praktisk anlagt går en mer teoretisk utdanning. Kjenner mange eksempler på begge sider, der folk som egentlig er mer skoleflinke mindre praktiske velger å gå for eksempel elektro eller TIP og sier seg fornøyd med et fagbrev, men også andre veien der folk aboslutt skal bli ingieniører, men rett og slett ikke klarer å fullføre den utdanningen.

 

Jeg synes det norske skolesystemet går mer og mer på "mer, mer og mer", istedet for å kanskje la barn være barn og la de heller lære de viktigste tingene. Skoledagene har jo blitt mye lengre på barneskolen for eksempel siden jeg gikk der, og det er lett å se utviklingen det gir. Logikken er jo at jo lenger skoledager man har og mer barna gjør, jo mer lærer de. Tror absolutt ikke det er tilfellet, for de fleste. I tillegg har man en logikk der alle skal være like flinke i alt, og gir man barna muligheten til å velge vanskeligere nivå innebærer det først og fremst å gi de mer arbeid. "Du er så flink at du klarer det her også". Og mest deprimerende jeg har hørt er en lærer som svarte "jeg gir ikke 6'ere" da jeg spurte hvorfor jeg fikk 5 og ikke 6 seks på en prøve jeg fikk alt rett på.

[H1Z]

Skolesystemet er dårlig, det er ikke en mening men heller fakta. Resultater og ikke minst elevenes motivasjon peker mot dette. Dagens frafall i vgs. er skummelt høyt, og det er for det meste gutter som står for frafallet. Vi har grunn til å frykte for fremtiden når de unge ikke takler systemet som gjennom årene har blitt gradvis tyngre og tyngre med mer og mer urelevant stoff som får en til å revurdere hele vitsen i å gå på skolen.

 

Så langt jeg har sett takler jenter dette systemet en del bedre enn gutter. Man har til en større grad gått vekk fra den mer autoritære stilen i skolen og heller gått over til en "lærestil" som baserer seg på selvstendig arbeid igangsatt av late og lite kreative lærere. Selvfølgelig takler de tålmodige jentene dette bedre, ettersom at gutter heller briljerer når man får dem mer engasjert og med i undervisningen.

Dette fungerer dårlig når man ikke er motivert for å lære fremmedspråk, litteraturhistorie, RLE og annet unødvendig tull.

Skolen er preget av for mye unødvendig pensum rett og slett, og jeg tror at gutter takler dette dårligere enn jenter i det lange løpet. I høyere utdanning ser vi at dette jevner seg ut, og at gutter i mange tilfeller presterer bedre enn jenter når de får gjøre som de ønsker i utdanningen sin.

 

Jeg støtter absolutt yrkesfag. Det er ikke like mye tull en må gjennom, og jeg ser absolutt hvorfor skoleflinke gutter heller ønsker å gå dette. Med kvotering og kjønnspoeng i høyere utdanning og arbeidslivet våger jeg nesten å si at dette er en sikrere vei til en brukbar jobb for gutter som er noenlunde oppegående.

[Quote]

Jeg finner det sært at enkelte mener at å fjerne nynorsk er en mirakelkur for grunnskolen, frafall i videregående og karakterer generelt. Det spesielt siden det er godt kjent at skolen i Sogn og Fjordane, nynorskfylket, er en av de beste i landet.

 

Uansett. Kjønnspoeng er en uting som faktisk er kjønnsdiskriminering. Jeg gir blaffen i om f. eks. legen min er mann eller kvinne, så lenge personen er flink. Det at kjønnet skal ha hjulpet personen til å bli lege, er faktisk en skummel tanke.

 

 

 

Man har til en større grad gått vekk fra den mer autoritære stilen i skolen og heller gått over til en "lærestil" som baserer seg på selvstendig arbeid igangsatt av late og lite kreative lærere. Selvfølgelig takler de tålmodige jentene dette bedre, ettersom at gutter heller briljerer når man får dem mer engasjert og med i undervisningen.
Dette fungerer dårlig når man ikke er motivert for å lære fremmedspråk, litteraturhistorie, RLE og annet unødvendig tull.
Skolen er preget av for mye unødvendig pensum rett og slett, og jeg tror at gutter takler dette dårligere enn jenter i det lange løpet. I høyere utdanning ser vi at dette jevner seg ut, og at gutter i mange tilfeller presterer bedre enn jenter når de får gjøre som de ønsker i utdanningen sin.

 

Har du kilde, eller er det bare synsing? Generelt leser jeg veldig mye synsing om hvordan skolen er. Skolen har forandret seg mye siden mange av oss gikk på grunnskolen. Det blir derfor dumt å gå ut i fra at skolen fremdeles er slik den var for 10 år siden.

Endret 8. mars 2015 av Quote

[Elefantmesteren]

Jeg mener i hvertfall ikke det er en mirakelkur, det handler om å fjerne mindre interessante fag til fordel for mer interessante fag, så flere elever klarer å holde interessen oppe.

[Quote]

Hva som er interessant for en elev, er ikke alltid interessant for en annen elev. Utfordringen er å gjøre undervisningen interessant og lærerikt for begge elevgrupper. Det er bedre enn å gi opp faget, som tross alt i mange tilfeller er viktig. Grunnskolen iht. kunnskapsløftet være allmenndannende, noe som er vanskelig å oppnå hvis man begynner å kutte etter hva enkelte mener er "interessante fag". Generelt vil jeg si at det aldri har vært mer fokus på motivasjon for læring i skolen enn i dag.

 

Jeg er naturligvis enig i at skolen mangler flere praktiske fag. Jeg vet om en ungdomsskole som har jegerprøven som valgfag. Nyttig, interessant og kan hjelpe på motivasjon. Men ved å fjerne fag gjør vi oss egentlig bare en bjørnetjeneste.

[Elefantmesteren]

Hva som er interessant for en elev, er ikke alltid interessant for en annen elev. Utfordringen er å gjøre undervisningen interessant og lærerikt for begge elevgrupper. Det er bedre enn å gi opp faget, som tross alt i mange tilfeller er viktig. Grunnskolen iht. kunnskapsløftet være allmenndannende, noe som er vanskelig å oppnå hvis man begynner å kutte etter hva enkelte mener er "interessante fag". Generelt vil jeg si at det aldri har vært mer fokus på motivasjon for læring i skolen enn i dag.

 

Jeg er naturligvis enig i at skolen mangler flere praktiske fag. Jeg vet om en ungdomsskole som har jegerprøven som valgfag. Nyttig, interessant og kan hjelpe på motivasjon. Men ved å fjerne fag gjør vi oss egentlig bare en bjørnetjeneste.

 

Altså som jeg skrev i min første post her i tråden, så mener jeg å fjerne nynorsk som obligatorisk fag, og gjøre det til valgfag. Så kan de som synes det er gøy få ta det, og de som ikke synes det slipper.

 

Nynorsk er kun nyttig å ha hvis du skal jobbe i staten i en posisjon hvor du må svare på brev på nynorsk og lignende jobber, noe de fleste ikke vil gjøre, altså ganske unyttig fag generelt sett.

[Dellers]

Et annet poeng som jeg fikk lyst til å ta opp er dette med såkalt "høyere utdanning". Hva menes egentlig? Er dette utdanning som går forbi videregående trinnet? I så fall, hvorfor skal dette være et mål i seg selv? Som elektriker så er jeg stolt av min fagkompetanse, om enn kanskje ikke så høy som den kunne vært, i hvert fall ikke enda. Som jeg pleier å si til de som spør meg hvorfor jeg ikke utdanner meg videre: det er fint og flott å ha mange ingeniører til å tegne bygg og teknisk installasjon. Men når det kommer til stykket, og beistet skal opp, da må gutta på gølvet til. Så i mitt hode er ikke så høy som mulig utdanning et mål i seg selv. Det er mye viktigere å kunne legge mer til rette for de med andre egenskaper enn tradisjonell "skole-flinkhet". Og da er det viktig for spesielt gutter, men også noen jenter, mer praktisk vinkling i fag.

Jeg tror kanskje folk har blitt litt (=veldig) fine på det. Det har gått litt inflasjon i at man må ha høy utdannelse. Utdannelse er vel og bra det, men det virker som om utrolig mange jobber hvor det tidligere holdt med videregående nå har minst 3-årig høyere utdannelse som krav. Jobbene har ikke nødvendigvis forandra seg, kun terskelen man må over for å få dem. Det fører nødvendigvis til at mange ender opp med å gjøre noe de kunne gjort i blinde, hvor ens evner ikke kommer til sin rett i det hele tatt. Alt maset om de rette papirene har rett og slett gjort samfunnet som helhet mer blindt. Det blir litt som med IQ: Det er vel å bra om poengsummen er høy, men i praksis trenger det ikke å bety noen verdens ting.

[Quote]

 

Nynorsk er kun nyttig å ha hvis du skal jobbe i staten i en posisjon hvor du må svare på brev på nynorsk og lignende jobber, noe de fleste ikke vil gjøre, altså ganske unyttig fag generelt sett.

 

 

Bokmål er kun nyttig å ha hvis du skal jobbe i staten i en posisjon hvor du må svare på brev på bokmål og lignende jobber, noe de fleste ikke vil gjøre, altså ganske unyttig fag generelt sett.

 

Sukk, på tide å slutte å sette likhetstegn ved sidemål = nynorsk. Sidemål er enten nynorsk eller bokmål.

 

Uansett. Jeg går ut i fra at du ønsker å fjerne sidemålsundervisning i skolen. Hva ønsker du å oppnå med dette? Kommer dette til å hindre frafall i videregående skole, mest spesifikt rettet mot gutter? Få bedre karakterer? Vi kan jo også droppe karakter i norsk, slik at personer som er dårlige i norsk generelt ikke skal bli hemmet av det. Som nynorskelev ser jeg bare fordeler med det. Ikke bare jeg, men også språkforskere ved NTNU. Det gjør også professor Gjert Langfeldt. Forskningen er på min side; Nynorsk er ikke bare nyttig å ha hvis du skal jobbe i staten i en posisjon hvor du må svare på brev på nynorsk og lignende jobber.

[Elefantmesteren]

Uansett. Jeg går ut i fra at du ønsker å fjerne sidemålsundervisning i skolen. Hva ønsker du å oppnå med dette? Kommer dette til å hindre frafall i videregående skole, mest spesifikt rettet mot gutter? Få bedre karakterer? Vi kan jo også droppe karakter i norsk, slik at personer som er dårlige i norsk generelt ikke skal bli hemmet av det. Som nynorskelev ser jeg bare fordeler med det. Ikke bare jeg, men også språkforskere ved NTNU. Det gjør også professor Gjert Langfeldt. Forskningen er på min side; Nynorsk er ikke bare nyttig å ha hvis du skal jobbe i staten i en posisjon hvor du må svare på brev på nynorsk og lignende jobber.

 

Jeg har svart på dette allerede i post #24 og #32

[Gjest Slettet-GlDE6z]

 

 

Nynorsk er kun nyttig å ha hvis du skal jobbe i staten i en posisjon hvor du må svare på brev på nynorsk og lignende jobber, noe de fleste ikke vil gjøre, altså ganske unyttig fag generelt sett.

 

 

Bokmål er kun nyttig å ha hvis du skal jobbe i staten i en posisjon hvor du må svare på brev på bokmål og lignende jobber, noe de fleste ikke vil gjøre, altså ganske unyttig fag generelt sett.

 

Sukk, på tide å slutte å sette likhetstegn ved sidemål = nynorsk. Sidemål er enten nynorsk eller bokmål.

 

Uansett. Jeg går ut i fra at du ønsker å fjerne sidemålsundervisning i skolen. Hva ønsker du å oppnå med dette? Kommer dette til å hindre frafall i videregående skole, mest spesifikt rettet mot gutter? Få bedre karakterer? Vi kan jo også droppe karakter i norsk, slik at personer som er dårlige i norsk generelt ikke skal bli hemmet av det. Som nynorskelev ser jeg bare fordeler med det. Ikke bare jeg, men også språkforskere ved NTNU. Det gjør også professor Gjert Langfeldt. Forskningen er på min side; Nynorsk er ikke bare nyttig å ha hvis du skal jobbe i staten i en posisjon hvor du må svare på brev på nynorsk og lignende jobber.

 

Hvorfor tror du folk har frafall i skolen? Kan det være dårlig motivasjon, kjedelige fag og eldgammelt pensum? Tror du noen fag skiller seg mer ut fra andre, der de er mer mislikt? Kan nynorsk være et av disse fagene, og dermed spille en rolle (muligens liten) for alle disse skoleleie elevene? Det er ingen som sier det er hovedårsaken til skolefrafallet, men det kan godt være det har en innvirkning på det.

 

Om du ikke ser noen sammenheng i dette så er skolesystemet flott slik det er nå, sett bortifra resultatene. Hvorfor skal vi ikke gjøre nynorsk om til valgfag, hva er de store negative konsekvensene av dette? Jeg personlig hadde med glede prioritert matte/historie/spansk over nynorsk og det tror jeg endel andre også hadde gjort.

Endret 8. mars 2015 av Slettet-GlDE6z

[del_diablo]

Jeg mener i hvertfall ikke det er en mirakelkur, det handler om å fjerne mindre interessante fag til fordel for mer interessante fag, så flere elever klarer å holde interessen oppe.

Problemet er at det hjelper ikke å fjerne 50% av et større fag, når det kun vil lede til at man finne de neste svikerne:

Tempoet i alle sosialfagene(f.eks har man opp til 3-4 gjennomganger av andre verdenskrig vis man tar studiespesialisering, før man har kommet igjennom det som blir år nr 13. 3-4 elendige gjennomganger)

3 år med språkfag de færreste lærer, fordi modellen man bruker er bortkastet

Ca 2 år med dødtid i mattematikken, i forhold til hva man kunne ha øket læreplanen til

7 år med Engelsk, når man i praksis kun lærer språket fordi vi var harde på å ikke dubbe alt

So no worries, det er ingen mirakelkur, og vil ikke bli det heller. Ønsket å fjerne det er et symptom på et symptom på en sykdom.

[Quote]

Hvorfor tror du folk har frafall i skolen? Kan det være dårlig motivasjon, kjedelige fag og eldgammelt pensum? Tror du noen fag skiller seg mer ut fra andre, der de er mer mislikt? Kan nynorsk være et av disse fagene, og dermed spille en rolle (muligens liten) for alle disse skoleleie elevene? Det er ingen som sier det er hovedårsaken til skolefrafallet, men det kan godt være det har en innvirkning på det.

 

 

 

Om du ikke ser noen sammenheng i dette så er skolesystemet flott slik det er nå, sett bortifra resultatene. Hvorfor skal vi ikke gjøre nynorsk om til valgfag, hva er de store negative konsekvensene av dette? Jeg personlig hadde med glede prioritert matte/historie/spansk over nynorsk og det tror jeg endel andre også hadde gjort.

 

 

Igjen, nynorsk er ikke lik sidemål. Sidemål = bokmål eller nynorsk. Skal vi fjerne bokmål fra undervisningen? Det er slik at vi har to likestilte skriftsspråk i landet. Da må elever lære begge. Om vi skal ha to skriftsspråk eller ikke, er en annen diskusjon.

Hvis argumentet for å fjerne sidemål er at det er kjedelig, kan vi dra det videre. Jeg er helt sikker på at de fleste fag kan være med på å bidra til lavere motivasjon - avhengig av hvilken elev man snakker om. Hva hvis det er matematikk som fører til frafall i skolen? Skal det fjernes? Nei, for det er viktig. På samme måte som naturfag, samfunnsfag, RLE, kroppsøving, norsk osv.

 

Jeg tror det er frafall på grunn av at elever har lav motivasjon. Mange har sikkert lite støtte i hjemmet. Jeg tror også at det ligger noe i kulturen som gjør det enklere for elever å droppe ut i enkelte fylker. Samtidig har en også et visst "studiepress", hvor det forventes av mange at man tar en høyere utdanning. Studering passer ikke for alle, og flere burde ha valgt yrkesfag. Det blir derimot feil å senke det faglige nivået. Da gjør vi oss bare en bjørnetjeneste.