Hvor er hjelpen til norske gutter i skolen og utdanningssektoren?

[Gjest medlem-141789]

Lyst å diskutere tema? Hva synes du? Hjelp meg gjerne med korektur og hvordan jeg skal forbedre teksten

Hvor er hjelpen til norske gutter i skolen og utdanningssektoren?

 

I følge likestillingsloven, paragraf en og to, skal staten arbeide for likestilling mellom kjønnene og skal gjelde i alle deler av samfunnet. Likestilling er ikke resultatlikhet, men at en skal ha like god tilrettlegging og samme muligheter.

 

Forskjeller

Det har vert kjent lenge gutter har det vanskeligst i skolesektoren. De får i gjennomsnitt dårligere karakterer, dropper oftere ut av videregående og tar i mindre grad høyere utdanning. I dag utgjør unge menn førti prosent av studentene i høyere utdanning, og en enda mindre prosent ved mange linjer som krever gode karakterer.

 

Det er lite som tyder på at gutter har dårligere egenskaper for å lykkes i utdanningssektoren. Så det må enten være at de ikke arbeider hardt nok eller at det ikke er tilrettelagt for dem og deres forskjeller. En ting vi uansett ikke kan gjøre, er å skylde på barn. De er ikke utviklet nok til å forstå sitt eget beste, og det er oppgaven til foreldre og skolene å gjøre noe med problemet.

 

Folk har arbeidet for å finne årsaken, og mange ulike forklaringer er lagt frem og mange av de forskjellige forklaringene er nok riktige. Det som ikke er riktig er at lite blir gjort for å bøte på problemene. Hvor er holdningskampanjene som kan gi foreldre informasjon om viktigheten av en høyere utdanning for gutter? Eksempelvis blir færre menn med lav utdanning og inntekt fedre i dag, mens det samme ikke gjelder den kvinnelige andelen av befolkningen. Hvor er initiativene? Slik det var når det ble arbeidet for kvinnesak.

 

Skylden har kun likegyldigheten

Noen vil skylde på feministene for at det ikke blir gjort noe, men det handler nok om at det er få som arbeider for gutter særskilt. Menn i de øvrige samfunnslag gjør lite, middelklassen gjør lite og landets kvinner gjør lite. Problemet ligger i at folk ikke bryr seg. Om livene disse barnene vokser opp til skal forbedres må folk først bry seg.

 

Stemmer for partier og profitt for nasjoner

Dersom politiske partier hadde forsøkt å gjøre noe med problemene som rammer unge menn og gutter, kunne kanskje vi fått flere av dem til å stemme. I de senere årene har valgdeltakelsen blant unge menn vert lav, å tre i kraft likestillingsloven også for dem kunne kanskje hjulpet.

 

Det er liten tvil om at evner går til spille når gutter i så stor grad faller i fra. En mer utdannet befolkning kunne kastet mye av seg økonomisk. Det økte utenforskapet er også skadelig.

 

Guttene er ikke de eneste som vinner på at noe blir gjort. Dersom flere gutter blir formet til gode menn, som gjør det godt økonomisk og sosialt, vil det igjen føre til at flere menn er attraktive for landets kvinnelige befolkning. Noe som igjen gjør at flere kan bli gift og flere opplever familielivet.

 

Det er med andre ord godt for alle..

Endret 6. mars 2015 av medlem-141789

[Gjest medlem-141789]

Har alt komt på en bedre tittel: Likegyldighetens offer - Hvordan gutter og unge menn faller fra i utdanningsektoren

 

Eller hva sier dere? Litt for angripende?

Endret 6. mars 2015 av medlem-141789

[Obiwan]

Gutter som utdanner seg i yrkesfaglig kvinnesektor fra videregående har mindre sjanse for å få jobb en kvinner.

[TheNarsissist]

Har det ikke vært snakk om å innføre ekstrapoeng på noen studier? Vet det allerede er på vetrinær, men blir jo bare mindre og mindre menn på tannlege, medisin og juss også.

[Gjest medlem-141789]

Har det ikke vært snakk om å innføre ekstrapoeng på noen studier? Vet det allerede er på vetrinær, men blir jo bare mindre og mindre menn på tannlege, medisin og juss også.

 

Guttene i den norske skolen har blitt forsømt rett og slett. Noe må bli gjort og kjønnspoeng kan de gjerne få for å bøte på foreldre og skolers manglende egenskaper til å oppdra dem. 68 erene har ødelagt en nasjon. Nå kommer oppvasken.

[Elefantmesteren]

Har det ikke vært snakk om å innføre ekstrapoeng på noen studier? Vet det allerede er på vetrinær, men blir jo bare mindre og mindre menn på tannlege, medisin og juss også.

 

Til helvete med de kjønnspoengene.

 

Bli kvitt unødvendige fag sånn som nynorsk og 2. fremmedspråk, mindre norsktimer. Erstatt med valgfag, så blir skoledagen mer interessant.

[Pernicious Weed]

Kjønnspoeng har ikke noe for seg, akkurat som kjønnskvotering. Bare tull.

 

Det sagt, så er den norske skolen helt klart best tilpasset jenter. Første man kan gjøre er jo for eksempel gjøre er jo å fjerne nynorsk/bokmål (alt ettersom hva du velger selv å skrive), og gjøre det mulig for folk å velge praktiske valgfag igjen istedet for å måtte velge språk på ungdomskolen. Veit ikke helt hvordan det er der nå, men mener å huske at de endret det slik rett etter jeg gikk ut derfra selv.

 

Mer gym er også en fin ting, i hvertfall for de som er glad i det.

 

At man har seks karakterer som går på språk og kun ett poeng som går på matte og gym for eksempel, kan føles veldig urettferdig også. Hvorfor skal man ha to karakterer i engelsk og tre i norsk på undomskoletrinnet?

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Det hjelper lite at jenter blir tilbydd jobb kun pga kjønnsfordeling i alle yrkesfaglige linjer bortsett fra helsesektoren. Et eksempel på dette finner dere her: http://www.shell.no/aboutshell/careers-new/laerlinger.html

 

* Å bidra til en jevnere fordeling mellom kjønnene blant fagarbeidere

Dette er en gjenganger på hvert eneste mannsdominerte yrke, er det riktig? Ikke vet jeg. TIP og elektro består av 70-80-90% gutter, likevel vil bedriftene ta inn 50/50 i kjønnsfordeling.

Kvinner får kjønnspoeng ved 139 studier, mens menn kun får kjønnspoeng ved to. Dette hjelper ikke heller akkurat.

Relevant artikkel: http://e24.no/jobb/kvinner-faar-oftere-kjoennspoeng-enn-menn/23409349

Endret 6. mars 2015 av Slettet-GlDE6z

[H1Z]

Dette er nok et godt eksempel på at man har tatt for mye hensyn til jentene i utdanningsystemet. Det var bare tilstrekkelig med tid som måtte til før man ser at dette er grovt feilfordelt i jentenes favør.

 

Uansett blir det konsekvenser av dette i fremtiden. Nærmere 9 av 10 medisinstudenter er kvinner, så si farvel til mannlige leger og forskere innenfor medisin i fremtiden. Det hjelper neppe å lokke med poeng, for i motsetning til jenter blir bare studiet upopulært for gutter når det ikke lenger er oppnåelig.

Når man gir jenter inngang til teknologifagene selv om mange av disse er dårligere egnet enn gutter med tilsvarende poeng, betyr det også at man presser ut gutter. F.eks er NTNU mindre attraktivt nå for flere mannlige søkere ettersom at man ikke konkurrerer på samme grunnlag noe som er en demotiverende faktor.

 

Så ja, menn har sterk motvind i utdanningssystemet. Det representeres i skoleresultater og det representeres i høyere utdanning. Men det er ingen som bryr seg, og hvertfall jeg ser ingen tegn til at noen kommer til å gjøre noe med det.

Endret 6. mars 2015 av -Ingen kommentar-

[Dragen]

Er da ganske godt bevist at jenter gjør det bedre enn gutter på skolen, fordi de får bedre oppfølging.

[Pernicious Weed]

Er da ganske godt bevist at jenter gjør det bedre enn gutter på skolen, fordi de får bedre oppfølging.

 

Det er også mer skreddersydd for jenter enn gutter, det er en grunn til at gutta ofte blir dritlei til slutt.

 

Jeg anseer meg selv som et slags offer for dårlig oppfølging. Jeg har alltid ligget foran alle i mine klasser i spesielt matte, men det var det ingen som brydde seg om, bortsett fra læreren min i fjerde klasse, som gav meg muligheten til å hoppe over pensumet i fjerdeklasse, og går videre i matte. Jeg kunne jo alt de lærte uansett, og hadde gått tre år og kjeda meg uten utfordringer. Det var fint helt til jeg kom til sjuende klasse så var det stopp, det var ikke snakk om at jeg kunne få gå opp på et høyere nivå og låne boka fra 8. klasse. Neida, jeg måtte gjøre 7. klasseboka på nytt. Selv om jeg allerede hadde gjort det som var oppgaver, så fikk jeg ikke lov til å bruke det jeg allerede hadde i boka mi fra året før. Neida, jeg måtte skrive ned alt på nytt, som at det hadde så mye for seg.

 

Så kommer vi på ungdomskolen, og man kan velge litt vanskelighetsgrader. Eller rettere sagt, vi kunne velge arbeidsmengde.. Det var ikke snakk om å gjøre det vanskeligste oppgavene alene, men alt annet + de vanskeligste. Noe som resulterte i utallige timer med skriving istedet for å fokusere på de oppgavene som var vanskelig, så måtte jeg bruke halve tida på å regne ut, kladde og ofte føre inn de oppgavene som jeg synes var alt for lette. Tre år med dette på ungdomskolen, og 6 i resultat hadde lite å si. Jeg var dritlei matte da jeg begynte på videregående, valgte p-matte (letteste) og droppa realfag for samfunnsfag. Siden har jeg ikke brydd meg om matte overhodet, jeg ble rett og slett lei av alt som hadde med faget å gjøre. Om jeg har forstått det riktig så var det ungdomskolen som nektet å godta at jeg skulle begynne på deres pensum før jeg begynte der.

 

Det er et stort fokus med å ta vare på de dårligste i skolen, spesielt der det virkelig gjelder, på barne- og ungdomskolen. Er det så viktig at alle sammen ligger på samme nivå? Og når man klarer å tilpasse ting for de som ligger bak, burde det ikke være så vanskelig å gjøre det for de som ligger litt foran også. Hvorfor ikke bryne de beste elevene med litt mer utfordrene oppgaver, istedet for å straffe de med å gi de mer lekser? Det er i alle fall ikke mentaliteten som skaper vinnere. Å sitte å skrive +/- 20 sider er ikke gøy, når man enkelt kunne droppet minst 10 av dem, og hatt fokuset på å knekke de vanskeligste oppgavene.

 

Det norske skolen bærer også preg av mange fag som appellerer til jenter foran gutter. Det er også et veldig stort fokus på norsk i skolen, men hvor mange av disse norsktimene brukes til å gjøre folk flinkere til å skrive for eksempel. På videregående har man vel minst seks timer norsk i uka, og hvor mye sitter man igjen med? Man leverer kanskje en til to oppgaver i halvåret som man får tilbakemelding på, resten går til litteraturhistorie, dialekter og gud veit hva. Til gjengjeld så dropper man historie i første klasse, og etter første klasse så er det slutt på samfunnsfag. Man har to timer historie de siste årene, mens man har seks timer norsk. Et fag man har hatt hver uke i så mange år allerede. Vi hadde heller sjeldent noe om gramatikk eller rettskrivning, annet enn at læreren gjerne stod foran hele klassen etter tentamen og hånlo av nivået på nettopp det, uten å gjøre noe med det selv.

 

Sikkert veldig farget av jeg hadde elendige norsklærere både på ungdomskolen, og videregående, men likevel.

[Baconlightning]

Gjør kunst og håndverk, Musikk og sidemål til valgfalg og i tillegg øk mengden undervisning innenfor Matte og naturfag, fjern vektleggingen på muntlig aktivitet i samf. og RLE (jenter er som regel mer pratsomme en gutter) og fjern engelsk og norsk muntlig.

 

Mulighet til å studere fyiskk og kjemi som eget fag på ungdomsskolen hadde vært ønskelig.

[Dellers]

Bli kvitt unødvendige fag sånn som nynorsk og 2. fremmedspråk, mindre norsktimer. Erstatt med valgfag, så blir skoledagen mer interessant.

 

Jeg var ihvertfall veldig glad for å ha både nynorsk og fremmedspråk nummer to da begge trakk mine høyst middelmådige karakterer på videregående oppover, men på generelt grunnlag mener jeg to språk bør holde for de som har et dårlig språkøre. Jeg er uenig i at man burde ha færre norsktimer, men istedenfor å lære om Ibsen og andre mer eller mindre uinteressante forfattere burde det bli forkusert mye mer på rettskriving. Det finnes knapt en nordmann som kan så enkle ting som forskjellen på og/å og de/dem. Det irriterer vettet av meg at folk flest er så utrolig dårlige i norsk, men hvorvidt de kan litteraturhistorie eller ikke er revnende likegyldig. Rettskriving har man i det minste bruk for i det daglige, og jeg kommer i farta ikke på en eneste mann jeg kjenner som har forståelse for gammel litteratur. Språk er vanskelig for noen, men Ibsen og det som verre er er håpløst for det jeg vil påstå er de aller fleste.

[Elefantmesteren]

Jeg mente at disse språkfagene burde gjøres til valgfag, ikke fjernes helt

[Pernicious Weed]

Ser ingen grunn til at folk som allerede sliter med norsk og engelsk skal måtte ha nynorsk og et 3. fremmedspråk i tillegg. Det er vel noen som allerede slipper unna dette med nynorsk, men det skal egentlig ikke være nødvendig. Nynorsk er egentlig rimelig ubrukelig, og det er kun gamle tungvinde regler som holder det igjen. I alle fall ubrukelig for oss som er vokst opp østlandet for eksempel. Man ser jo også her på forumet hvor lite det egentlig blir brukt.

 

Tysk/fransk/spansk er egentlig fullstendig unødvendig å måtte lære. Det er klart, det er gøy å kunne litt, men for å få et skikkelig utbytte av det må man ha mye mer av det. Det er i alle fall ikke nødvendig å sitte fire timer hver uke i tre år for å sitte igjen med kunnskapen; Ich bin, du bist... som er mitt tilfelle noen år etter jeg har hatt det.

 

Da jeg gikk på ungdomskolen var vel tysk valgfritt, og man kunne velge for eksempel ballspill istenfor. Som er bra bytte for mange av skoleleie gutter. Nå er ikke det mulig lenger så vidt jeg har forstått. Vil tro det fortsatt er systemer som gjør at de som sliter mest, slipper unna, men her er det også snakk om å gi en mulighet til folk som også er flinke på skolen å koble av med mer praktiske og for dem morsomme fag.

 

Litteraturhistorie er for eksempel bra ubrukelig og lite interessant for de fleste. Går an og for eksempel implentere noe om Ibsen for eksempel i historiefaget, og heller droppe hele greia i norsken. Litteraturhistorie går jo også under norsk muntlig-karakteren, noe som er ganske teit, når man først har delt opp faget. Norskfaget burde holde seg til å kunne lese og skrive skikkelig. Den muntlige norsken får man innplenta i så mange andre fag uansett.

[Seen]

Ser ingen grunn til at folk som allerede sliter med norsk og engelsk skal måtte ha nynorsk og et 3. fremmedspråk i tillegg. Det er vel noen som allerede slipper unna dette med nynorsk, men det skal egentlig ikke være nødvendig. Nynorsk er egentlig rimelig ubrukelig, og det er kun gamle tungvinde regler som holder det igjen. I alle fall ubrukelig for oss som er vokst opp østlandet for eksempel. Man ser jo også her på forumet hvor lite det egentlig blir brukt.

 

Tysk/fransk/spansk er egentlig fullstendig unødvendig å måtte lære. Det er klart, det er gøy å kunne litt, men for å få et skikkelig utbytte av det må man ha mye mer av det. Det er i alle fall ikke nødvendig å sitte fire timer hver uke i tre år for å sitte igjen med kunnskapen; Ich bin, du bist... som er mitt tilfelle noen år etter jeg har hatt det.

 

Da jeg gikk på ungdomskolen var vel tysk valgfritt, og man kunne velge for eksempel ballspill istenfor. Som er bra bytte for mange av skoleleie gutter. Nå er ikke det mulig lenger så vidt jeg har forstått. Vil tro det fortsatt er systemer som gjør at de som sliter mest, slipper unna, men her er det også snakk om å gi en mulighet til folk som også er flinke på skolen å koble av med mer praktiske og for dem morsomme fag.

 

Litteraturhistorie er for eksempel bra ubrukelig og lite interessant for de fleste. Går an og for eksempel implentere noe om Ibsen for eksempel i historiefaget, og heller droppe hele greia i norsken. Litteraturhistorie går jo også under norsk muntlig-karakteren, noe som er ganske teit, når man først har delt opp faget. Norskfaget burde holde seg til å kunne lese og skrive skikkelig. Den muntlige norsken får man innplenta i så mange andre fag uansett.

 

Det er mange fordeler med å være flerspråklig, hjernen holdes mer i trim og reagerer kjappere på annen stimuli og kan hjelpe i andre fag (http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/2_flerspraklighet.html). Nynorsk er en viktig del av norsk kulturhistorie, og å få opp den generelle interessen for nynorsk har bare fordeler for dagens samfunn slik jeg kan se det.

 

Litteraturhistorie er ikke ubrukelig, det inspirerer til lesning og å finne nye perspektiver samt er viktig for å bevare kulturarven vår (mange norske forfattere). Mange får øynene opp for fordelene det har å lese bøker, noe som er bra for befolkningen på sikt.

 

Statistikkene for gutter i utdanningssystemet kan virke skremmende når du ser dem isolert, men de høye tallene gjelder først og fremst gutter som tar påbygg på yrkesfag og dropper ut i løpet av året. Så vidt jeg har fått med meg skal det bli mindre utfordrende i fremtiden å bygge på yrkesfag med studiespesialiserende, ifg utdanningsministeren vår. Ingen grunn til panikk.

 

Det jeg syns er ganske interessant er hvor mye oppmerksomhet disse få guttene som dropper ut får, av både media og andre menn. Når det var jenter som gjorde det mindre godt på skolen så fikk dette relativt lite oppmerksomhet i forhold. Dette er en naturlig utvikling, og vil gå seg til etterhvert tipper jeg. Min teori er at dette er snakk om arbeiderklassegutter som ikke har fått en oppdragelse tilpasset dagens samfunn, og som hjemme fra ikke er interessert i kultur, skole eller å passe inn med verdiene som vi vil bygge dette samfunnet på.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

 

Ser ingen grunn til at folk som allerede sliter med norsk og engelsk skal måtte ha nynorsk og et 3. fremmedspråk i tillegg. Det er vel noen som allerede slipper unna dette med nynorsk, men det skal egentlig ikke være nødvendig. Nynorsk er egentlig rimelig ubrukelig, og det er kun gamle tungvinde regler som holder det igjen. I alle fall ubrukelig for oss som er vokst opp østlandet for eksempel. Man ser jo også her på forumet hvor lite det egentlig blir brukt.

 

Tysk/fransk/spansk er egentlig fullstendig unødvendig å måtte lære. Det er klart, det er gøy å kunne litt, men for å få et skikkelig utbytte av det må man ha mye mer av det. Det er i alle fall ikke nødvendig å sitte fire timer hver uke i tre år for å sitte igjen med kunnskapen; Ich bin, du bist... som er mitt tilfelle noen år etter jeg har hatt det.

 

Da jeg gikk på ungdomskolen var vel tysk valgfritt, og man kunne velge for eksempel ballspill istenfor. Som er bra bytte for mange av skoleleie gutter. Nå er ikke det mulig lenger så vidt jeg har forstått. Vil tro det fortsatt er systemer som gjør at de som sliter mest, slipper unna, men her er det også snakk om å gi en mulighet til folk som også er flinke på skolen å koble av med mer praktiske og for dem morsomme fag.

 

Litteraturhistorie er for eksempel bra ubrukelig og lite interessant for de fleste. Går an og for eksempel implentere noe om Ibsen for eksempel i historiefaget, og heller droppe hele greia i norsken. Litteraturhistorie går jo også under norsk muntlig-karakteren, noe som er ganske teit, når man først har delt opp faget. Norskfaget burde holde seg til å kunne lese og skrive skikkelig. Den muntlige norsken får man innplenta i så mange andre fag uansett.

 

Det er mange fordeler med å være flerspråklig, hjernen holdes mer i trim og reagerer kjappere på annen stimuli og kan hjelpe i andre fag (http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/2_flerspraklighet.html). Nynorsk er en viktig del av norsk kulturhistorie, og å få opp den generelle interessen for nynorsk har bare fordeler for dagens samfunn slik jeg kan se det.

Virkelig? Du ser kun fordeler med nynorsk? Biased much? Hva med det at elever i fjorten-femten års alderen tvinges til å gå gjennom et pensum som er totalt uinteressant for de fleste på den alderen. Eller hva med det faktum at det suger ut skolelysten og drar folk ned i en gjørme av unødvendig pensum. Hvilken virkelige nytte gir nynorsk som enhver person kan forholde seg til?

 

Du får ikke opp interessen hos folk ved hjelp av tvang, det bringer mer hat enn glede. Nynorsk fortjener klart en plass som valgfag, mer enn det er ikke nødvendig fra min side hvertfall.

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krever-nynorsk-pa-Flesland-2925045.html

 

Flerparten av kommunene rundt bruker nynorsk ja, flerparten av menneskene i fylket derimot? Nei. Igjen er nynorsk en tvangssak som irriterer mer enn det tilfredstiller.

Endret 7. mars 2015 av Slettet-GlDE6z

[Seen]

Virkelig? Du ser kun fordeler med nynorsk? Biased much? Hva med det at elever i fjorten-femten års alderen tvinges til å gå gjennom et pensum som er totalt uinteressant for de fleste på den alderen. Eller hva med det faktum at det suger ut skolelysten og drar folk ned i en gjørme av unødvendig pensum. Hvilken virkelige nytte gir nynorsk som enhver person kan forholde seg til?

 

Du får ikke opp interessen hos folk ved hjelp av tvang, det bringer mer hat enn glede. Nynorsk fortjener klart en plass som valgfag, mer enn det er ikke nødvendig fra min side hvertfall.

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krever-nynorsk-pa-Flesland-2925045.html

 

Flerparten av kommunene rundt bruker nynorsk ja, flerparten av menneskene i fylket derimot? Nei. Igjen er nynorsk en tvangssak som irriterer mer enn det tilfredstiller.

 

Påstår du her at nynorsk er grunnen til at guttene gjør det dårligere i det norske skolesystemet?

Jeg syns du burde prøve å tenke helhetlig om samfunnet og skolen vår hvis du skal diskutere om nynorsk er "nødvendig" eller ikke. Nynorsk har en viktig funksjon i skolen, øker skrivekunnskapene og formuleringsevne i begge målformer og øker styrken på kognitive prosesser ifg forskning.

Det er ikke dette denne debatten handler om, poenget mitt var bare at nynorsk er viktig og jeg tror på ingen måte at denne målformen er grunnen til at gutter dropper ut av videregående skole. Holder heller en knapp på umodenhet og dårlig oppfølging hjemmefra.

Endret 7. mars 2015 av Seen

[sch0n]

 

Virkelig? Du ser kun fordeler med nynorsk? Biased much? Hva med det at elever i fjorten-femten års alderen tvinges til å gå gjennom et pensum som er totalt uinteressant for de fleste på den alderen. Eller hva med det faktum at det suger ut skolelysten og drar folk ned i en gjørme av unødvendig pensum. Hvilken virkelige nytte gir nynorsk som enhver person kan forholde seg til?

 

Du får ikke opp interessen hos folk ved hjelp av tvang, det bringer mer hat enn glede. Nynorsk fortjener klart en plass som valgfag, mer enn det er ikke nødvendig fra min side hvertfall.

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krever-nynorsk-pa-Flesland-2925045.html

 

Flerparten av kommunene rundt bruker nynorsk ja, flerparten av menneskene i fylket derimot? Nei. Igjen er nynorsk en tvangssak som irriterer mer enn det tilfredstiller.

 

Påstår du her at nynorsk er grunnen til at guttene gjør det dårligere i det norske skolesystemet?

Jeg syns du burde prøve å tenke helhetlig om samfunnet og skolen vår hvis du skal diskutere om nynorsk er "nødvendig" eller ikke. Nynorsk har en viktig funksjon i skolen, øker skrivekunnskapene og formuleringsevne i begge målformer og øker styrken på kognitive prosesser ifg forskning.

Det er ikke dette denne debatten handler om, poenget mitt var bare at nynorsk er viktig og jeg tror på ingen måte at denne målformen er grunnen til at gutter dropper ut av videregående skole. Holder heller en knapp på umodenhet og dårlig oppfølging hjemmefra.

 

 

Nei vi unge kan nok ikke belage oss på forskning når vi uttaler oss om dette, men vi har da for svarte vært midt oppi dette, i ~10 år i vårt liv. I både meg og hos alle fra mitt oppvekststed var nynorsk et så fantastisk demotiverende fag at jeg kan ikke begripe hva det faget gjør i dagens bokmålsskole.

 

Så undervisning i norsk, engelsk og fransk/tysk/spansk er ikke nok for å stimulere skrivekunnskaper eller formidlingsevne i tilstrekkelig grad? Mener du at nynorsk er nødvendig for å tippe oss over i akseptabelt nivå for å utvikle nevnte ferdigheter?

 

Har du en grunn til å tro at dårlig oppfølging rammer gutter mer enn jenter i hjemmet? Er svaret på det store spørsmålet med tråden rett og slett umodenhet og dårlig oppfølging? Hva gjør vi med det da? Kan skolen i det hele tatt gjøre noe?

 

Dette sier du uten å backe det opp med forskning, mens du avkrefter at nynorsk er en gnistkveler for barna i dag, nettopp på grunn av at det er godt for dem ifølge forskning? Vær så snill, vi kan ikke verne fagplanen når det er snakk om gutter og skolefrafall.

 

I mine øyne, og dette er helt uten forskning og basert på mine egne erfaringer; få vekk nynorsk. Fjern det bare for gutter kanskje? Begynn der, og se ting an. Faget har lært meg at hvorfor kan skrives kvifor, whoop-de-fucking-doo. Fikk 5 i engelsk, men 2 i nynorsk. En fin dal i vitnemålet mitt, den karakteren der.

Endret 7. mars 2015 av sch0n

[Dellers]

Da jeg gikk på ungdomskolen var vel tysk valgfritt, og man kunne velge for eksempel ballspill istenfor. Som er bra bytte for mange av skoleleie gutter. Nå er ikke det mulig lenger så vidt jeg har forstått. Vil tro det fortsatt er systemer som gjør at de som sliter mest, slipper unna, men her er det også snakk om å gi en mulighet til folk som også er flinke på skolen å koble av med mer praktiske og for dem morsomme fag.

 

Litteraturhistorie er for eksempel bra ubrukelig og lite interessant for de fleste. Går an og for eksempel implentere noe om Ibsen for eksempel i historiefaget, og heller droppe hele greia i norsken. Litteraturhistorie går jo også under norsk muntlig-karakteren, noe som er ganske teit, når man først har delt opp faget. Norskfaget burde holde seg til å kunne lese og skrive skikkelig. Den muntlige norsken får man innplenta i så mange andre fag uansett.

Så man MÅ ha et tredje språk på ungdomsskolen nå? Jeg valgte det selv bort de to siste årene da jeg hadde null interesse for å lære fransk, og mener å huske at vi brukte tida på bl.a. å lage videoer og enkle spill i Flash. Den muligheten er jeg veldig glad for at jeg hadde, og jeg var såpass motivert for å lære spansk på videregående at jeg fikk toppkarakter der isteden. Å lære flere språk er ganske håpløst uten motivasjon og interesse, men norsk og engelsk bør selvsagt være obligatorisk.

 

Jepp, litteraturhistorie gjorde meg ekstremt demotivert og fiendtlig innstillt for norskfaget utover det språklige. Selv filmatiserte utgaver av Ibsens verker fikk jeg ikke med meg noen ting av da det rett og slett var altfor fjernt for min del. Jeg leste bøker da jeg var liten, men har ikke lest en eneste en etter å ha vært gjennom litteraturhistorie. Det tok bort all leseglede.

 

I mine øyne, og dette er helt uten forskning og basert på mine egne erfaringer; få vekk nynorsk. Fjern det bare for gutter kanskje? Begynn der, og se ting an. Faget har lært meg at hvorfor kan skrives kvifor, whoop-de-fucking-doo. Fikk 5 i engelsk, men 2 i nynorsk. En fin dal i vitnemålet mitt, den karakteren der.

 

Jeg fikk 3 i engelsk og 5 i nynorsk, så folk er forskjellige. Nynorsk er rimelig likt bokmål når alt kommer til alt, så jeg må ærlig talt si at jeg har null forståelse for at så mange sliter med akkurat det. Det er kanskje ikke et nødvendig fag, men vanskelig er det ikke. Jeg synes for så vidt bare det er hyggelig med noe som veier opp for vestkantbokmålen de fleste bruker til tross for at bokmål faktisk har tre kjønn som kan benyttes.

Endret 7. mars 2015 av Dellers